Pårørende til en i destruktivt forhold

[AnonymBruker]

En mann i familien min er i et forhold som er veldig destruktivt og jeg mistenker at samboeren hans har borderline. Da de møttes gikk alt veldig fort, mye følelser og de ble raskt kjærester og flyttet sammen. Begge har et barn fra tidligere forhold. Det gikk ikke lang tid før forholdet deres begynte å bli konfliktfylt, men det er først den siste tiden har jeg begynt å forstå hvor ille han har det og hvor ustabil hun er.

Hun kan bli rasende i flere dager pga små filleting (så små ting at man ikke kan fatte at det er mulig å bli sint). Han må alltid ta all skyld og legge seg flat og selv da kan hun fortsette å være sint. Han må veie sine ord og går alltid på eggeskall. Hvis han prøver å overbevise henne om at han ikke mente noe på den måten blir han beskyldt for gaslighting. 

Hun gjør det også ofte slutt, bare for å ta han tilbake igjen etter et par dager. Dette skjer gjerne hvis han har prøvd å stå opp for seg selv eller valgt å gå inn i diskusjon. Hun har også vært fysisk voldelig mot han mange ganger.

Det er trist å se en man er glad i bli behandlet så dårlig. Vil gå så langt som å beskrive det som psykisk vold. Virker som han begynner å tvile på seg selv og er ganske blind på et mønster som alle andre ser veldig tydelig. Syns også synd på barna. 

Noen tips til hva jeg kan gjøre som pårørende? Ser at dette kommer til å ødelgge han på sikt. Tror han innser dette selv, men han klarer ikke gi slipp. Han går alltid tilbake igjen når hun ombestemmer seg etter å ha gjort det slutt. 

Anonymkode: ccf11...ca8

[Blod]

Det viktigste du kan gjøre er å vise at du er der for vedkommende, og at du ikke kommer til å forsvinne ut av bildet uansett hva han velger å gjøre eller ikke. Man kan dessverre ikke gjøre så mye for å få en som er i et voldelig forhold til å ville komme seg vekk, dette må personen selv innse og bestemme seg for. Du kan selvfølgelig prøve å prate med personen, det kan være veldig viktig for han å få bekreftelse på at han ikke er "gal" eller overdriver etc. Men hvis du pusher dette for hardt kan det ha feil virkning. Prøv å vise at han trygt kan dele ting med deg, og at du ikke dømmer han for noe, at han bare fritt kan dele tanker og følelser med deg.

Situasjoner som dette er alltid vonde og vanskelige. Men han er heldig som har deg  Håper det ordner seg for han snart.

[Teoretisk sett]

Det er vanskelig å ikke blande seg inn men han bør helst finne ut av dette selv. Som pårørende kan du lytte hvis han har lyst til å prate om noe, og være der for han hvis han trenger det. Men vær forsiktig med å gi råd hvis han ikke ber om det.  Det åpenbare unntaket er hvis barn lider, da må du ta dette opp med han, hans barn er hans ansvar, dersom han ikke beskytter barna sine er det selvsagt nødvendig å påpeke dette. En slags mellomvei er å fortelle om dine observasjoner, men det kan gjøre at du skyver han fra deg, å det han han lite glede av.