Gå til innhold

Har du medlidenhet med de psykisk syke, eller syns du de er bare irriterende


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det spørs, de som er helt sprø har jeg ikke kontakt med, orker ikke. Folk som sutrer over sykdommen sin, psykisk eller fysisk er og folk jeg unngår. Har venner som er oppegående og alvorlig syke, psykisk og fysisk og de gjør ikke sykdommen til hele personligheten sin og de beholder jeg selvsagt som mine venner.

 

Anonymkode: 598b0...1ef

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har null sympati og synes de er late, sutrete og stjeler skattepengene våres! Vi bor i verdens beste land likevel er det ingen som tåler å bli stilt krav til. 

Anonymkode: 22648...833

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som skylder alt på angst og ADHD(ikke akkurat en lidelse, men likevel😅) er irriterende. Og det kommer fra en med begge deler selv, men skylder ikke noe på det, eller lat det styre livet mitt.

Anonymkode: b5e71...d0e

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har null sympati og synes de er late, sutrete og stjeler skattepengene våres! Vi bor i verdens beste land likevel er det ingen som tåler å bli stilt krav til. 

Anonymkode: 22648...833

Det er vel kun noe en som ikke har peiling på hva psykisk sykdom er som sier. 

Anonymkode: d1b89...3d8

  • Liker 5
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Samme her. 

For meg så handler det nok mye om "hvis jeg kan, så kan du også" og "ta deg sammen" er min mantra ovenfor meg selv, og den har funket så hvorfor faen kan ikke andre også bare ta seg sammen. Også er det den selvmedlidenheten, offermentaliteten, dyrking av egen lidelse i offentlig rom som provoserer meg. For jeg føler de drar med seg meg ned i søla. Når de oppfører seg slik, så blir jeg også oppfattet sånn av fremmede. Når jeg er helt motsatt. Jeg blir dømt og sett ned på, på grunn av andre og det provoserer og har skapt et indre forakt og hat mot andre med psykiske problemer. 

Anonymkode: c0716...39f

Er ikke dette bare smørje for deg?

Hvorfor er det andre som sliter som skal ta ansvar for at fordomsfulle mennesker bare antar at andre psykisk syke er like? For et ekstremt strengt regimet pålegge PSYKISK syke å oppføre seg sånn og sånn så ikke andre mennesker skal stigmatisere.

Og i tillegg. Det er forskjell på hvor enkelt det er å ta seg sammen. Det er forskjell på hvor løsningsorienterte vi er. Jeg skjønner deg jo, fordi jeg har følt det samme selv, men vi er ikke like. Kanskje du har bedre resistens, kanskje du har fått fighter-instinkt fra oppvekst, etc etc.. noen mennesker totalt demotiverte, men det er ikke sikkert de noensinne ble motivert hvis ingen rundt dem motiverte dem eller selv hadde drive. Jeg tror alle kan "ta seg sammen", men jeg tror utgangspunktet er ekstremt ulikt.

Anonymkode: 70054...1cc

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

skreppamedleppa skrev (1 time siden):

Min mening om de som lider av psykisk uhelse er at de er hverdagshelter!

De klistrer ofte på seg et falskt smil og forteller alle hvor godt det går enda de har lyst til å henge opp hengeløkken i taket. De klatrer seg ut av sengen hver dag enda det føles som å gå på toppen av Mount Everest. De prøver hver dag å tilpasse seg de "normalen hverdag" enda det bare betyr å være falsk. Men de gjør det. De overlever i dag for å kanskje leve i morgen. De har overlevd slagmarker ingen av oss vet noe om og bekjempet monstre vanlige mennesker ville blitt slaktet av. Og sannheten er at psykisk lidelse som det monsteret det er, tok 693 menneskeliv i 2023 pga selvmord. Sannheten er at så mange lider med selvskading, rus, psykiatri at hos mange sjebner vinner monsteret. Falskheten bak "det går bra" vinner ikke i kampen.

Irriterende og pingler og annet rusk og rask? Nei de er de menneskene vi har å lære mest av hvis vi er villig til å lytte og lære.

De er syke, jeg har empati med de på lik linje som mennesker med kreft diagnoser eller annen sykdom.

Takk❤️

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ærlig? Jeg føler, dessverre, en del forakt for mange grupper med psykiske problemer. Dette til tross for egne erfaringer med slikt.

Anonymkode: f8b72...7c7

Forakt faktisk, men du er kanskje en av de som trenger å sparke nedover for å ha det bra med seg selv

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samme her. 

For meg så handler det nok mye om "hvis jeg kan, så kan du også" og "ta deg sammen" er min mantra ovenfor meg selv, og den har funket så hvorfor faen kan ikke andre også bare ta seg sammen. Også er det den selvmedlidenheten, offermentaliteten, dyrking av egen lidelse i offentlig rom som provoserer meg. For jeg føler de drar med seg meg ned i søla. Når de oppfører seg slik, så blir jeg også oppfattet sånn av fremmede. Når jeg er helt motsatt. Jeg blir dømt og sett ned på, på grunn av andre og det provoserer og har skapt et indre forakt og hat mot andre med psykiske problemer. 

Anonymkode: c0716...39f

Det er nok heller din vinnende personlighet og mangel på fordømmelse som gjør at folk dømmer og ser på deg…

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har null sympati og synes de er late, sutrete og stjeler skattepengene våres! Vi bor i verdens beste land likevel er det ingen som tåler å bli stilt krav til. 

Anonymkode: 22648...833

Vi er der ja😂

Anonymkode: 6342e...bbe

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Signerer denne. Regjeringens siste perspektivmelding viser at vanvittige 17 % av alle unge voksne mellom 17-28 år hverken er i jobb eller studerer, og at andelen ung ufør pga psykiske lidelser har eksplodert. Nå skal alt diagnostiseres og sykeliggjøres. Er du introvert og sjenert? Da har du sosial angst! Er du energisk, vimsete og impulsiv? Garantert ADHD! Er du dritsliten etter jobb hver eneste dag og orker ikke å feste hver eneste helg? Sikkert ME! Norges innbyggere er i det hele tatt forferdelig syke, og jo yngre jo sykere. Og veldedig arbeid overlates til pensjonistene med kunstige hofter, hjerteklaff og gjennomgått kreftsykdom, for INGEN i verden er så syke som uføre under 50!

Anonymkode: d32db...5bc

 

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Statistikk viser at nesten 1 av 5 nordmenn mellom 18-28 år enten er uføre eller søker uføretrygd, så du er i godt selskap.

Anonymkode: d32db...5bc

 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det er helt sykt. Og de fleste av disse fungerer så å si helt normalt på alle andre områder i livet, bortsett fra i en jobb. F. Eks de får seg barn, partner, trener og holder på mer enn noen annen. Men å jobbe vil de ikke. 

Jeg er for at de som er reelt psykisk syke kan bli ufør, men det burde granskes mer hvor dårlig funksjon har personen faktisk? Er det bare mer behagelig å gå til psykolog og motta aap? Eller kan dps legge litt mer innsats på å å få folk i jobb? 

Anonymkode: 6d8dc...abd

Jeg lurer på når dere som er så opptatt av å henge ut uføre, slenge dritt om syke mennesker og så videre egentlig har lært dere å lese noe annet enn overskrifter?

 

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/nyheter/flere-uforetrygdede-i-2022

«Økningen skyldes en kombinasjon av endringer i regelverk, i helse og demografi siden 1990-tallet. Blant annet har det vært fremskritt i den medisinske behandlingen som gjør at mange med alvorlige medfødte lidelser lever lenger og blir uføre i ung alder. I alderen 18-24 har de uføre diagnoser innen psykisk utviklingshemning og nevroser og atferdsforstyrrelser. Men i aldersgruppen 25-29 år er bildet et litt annet; her dominerer sykdommer i kategorien alvorlige psykiske lidelser, som dype utviklingsforstyrrelser, adferds- og personlighetsforstyrrelser, og angst- og depresjonslidelser»

Anonymkode: 6342e...bbe

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såklart har jeg medlidenhet med psykisk syke. Har selv blitt frisk etter over 15 år med depresjon og vet hvor grusomt det er. Har heldigvis heller ikke utviklet noe "jeg er bedre enn deg" holdning, da jeg vet at det som fungerte for meg ikke nødvendigvis vil fungere for andre. Tror vi hadde sluppet mye psykdom om vi var mer åpne for de som er annerledes og flinkere å inkludere. Dessverre er vi på vei i motsatt retning og flere og flere vil falle ut av samfunnet.

Anonymkode: 6b367...256

  • Liker 4
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Samme her. 

For meg så handler det nok mye om "hvis jeg kan, så kan du også" og "ta deg sammen" er min mantra ovenfor meg selv, og den har funket så hvorfor faen kan ikke andre også bare ta seg sammen. Også er det den selvmedlidenheten, offermentaliteten, dyrking av egen lidelse i offentlig rom som provoserer meg. For jeg føler de drar med seg meg ned i søla. Når de oppfører seg slik, så blir jeg også oppfattet sånn av fremmede. Når jeg er helt motsatt. Jeg blir dømt og sett ned på, på grunn av andre og det provoserer og har skapt et indre forakt og hat mot andre med psykiske problemer. 

Anonymkode: c0716...39f

Så heldig du er som klarte å bare ta deg sammen. Vet du, det holdt jeg på med i mange år også, men for min del så endte det med uføretrygd. Den der "bare ta deg sammen" er en utrolig kjip og forferdelig ting å si til dem som faktisk ikke bare kan ta seg sammen. Og selv om du tydeligvis tror at siden du klarte det, så kan alle klare det, så stemmer faktisk ikke det, utrolig nok. 

Hvor mye treffer du på selvmedlidenheten, offermentalitet og dyrking av egen lidelse i det offentlige rom? Sånn egentlig? For svært mange som er psykisk syk skammer seg, de maskerer og skjuler, de til og med lyver fordi de ikke vil si at de er ufør.

Jeg har sjelden opplevd det du tydeligvis opplever hele tiden, men det jeg leser og hører alle veier og hele tiden, er at friske shamer, tråkker på, latterliggjør, snakker ned, og viser en hel haug med fordommer mot uføre, og da spesielt dem som er ufør pga psykisk sykdom. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Signerer denne. Regjeringens siste perspektivmelding viser at vanvittige 17 % av alle unge voksne mellom 17-28 år hverken er i jobb eller studerer, og at andelen ung ufør pga psykiske lidelser har eksplodert. Nå skal alt diagnostiseres og sykeliggjøres. Er du introvert og sjenert? Da har du sosial angst! Er du energisk, vimsete og impulsiv? Garantert ADHD! Er du dritsliten etter jobb hver eneste dag og orker ikke å feste hver eneste helg? Sikkert ME! Norges innbyggere er i det hele tatt forferdelig syke, og jo yngre jo sykere. Og veldedig arbeid overlates til pensjonistene med kunstige hofter, hjerteklaff og gjennomgått kreftsykdom, for INGEN i verden er så syke som uføre under 50!

Anonymkode: d32db...5bc

Snakker du om dem som selvdiagnoserer, eller snakker du om dem som er blitt utredet og fått en diagnose?

Jeg er enig i at man må gjøre mer for de unge, slik at de ikke ender opp med uføretrygd, men det handler ikke om dem, det handler om at her i landet får man ikke den hjelpen man trenger. Det er utrolig trist! Ja, det koster penger å utrede og behandle, men det koster mer å ha dem på uføretrygd. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For mange av dem, ja. Å gå i terapi og å ta medisiner i visse situasjoner er en selvfølge mange velger bort. Det handler om å ta ansvar for seg selv og sitt eget liv. 

Ingen regler uten unntak. Det er så klart en liten promille som ikke gjelds. Men jeg snakker i en mer generell mannen-på-gaten måte. 

Anonymkode: c0716...39f

Så, har du kilder på denne påstanden? Det er ganske spesielt å uttale seg om ting man ikke har peiling på, og ganske flaut er det også.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har null sympati og synes de er late, sutrete og stjeler skattepengene våres! Vi bor i verdens beste land likevel er det ingen som tåler å bli stilt krav til. 

Anonymkode: 22648...833

Wow, om du prøver så klarer du sikkert å bli enda mer usympatisk. Men jeg foreslår at du heller skaffer deg litt kunnskap, forståelse, og empati. Og du får krysse alt du har for at ikke du eller dine nære utvikler en form for psykisk sykdom. 

Hva mener du med at de/vi stjeler skattepengene, som ikke bare er de friske sine, men også alle de som er syk.

Hvor ofte hører du folk som er syk sutrer? Det er heller slik at de fleste maskerer og sier at det går bra, mye pga holdninger som du viser.

Og hva vet du om hva slags krav de syke blir stilt? Du skulle bare visst!

Beklager, men dette var bare pinlig å lese, og jeg blir flau på dine vegne. 

Anonymkode: cb42d...379

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som mener uføre stjeler skattepengene deres.... Dere betaler ikke inn nok skatt til å kunne dekke deres egen pensjon en gang. Vil det da være greit å si at alderspensjonister også stjeler? Og hvis dere er friske og lever lenge, noe syke og uføre ikke nødvendigvis får gjort, vil dere kanskje være trygdet  i like mange år som dem. 

Ja, jeg har empati med psykisk syke og andre som av en eller annen grunn ikke har fått det livet de har drømt om. Ingen* ønsker å være syk, ingen ønsker å stå utenfor, ingen ønsker å føle seg som en belastning. Jeg er verken lege, psykolog eller trollmann, men jeg kan bidra med samhold og gode holdninger. Det er i hvert fall to av de tre ønskene. 

(*hypokondere og systemutnyttere regner jeg ikke med her)

 

Anonymkode: 77bbc...018

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du, som overskriften sier medlidenhet med de psykisk syke, eller syntes du de er vare irriterende? 

 

Anonymkode: d1b89...3d8

Jeg har medlidenhet med de. 

Anonymkode: 5c60e...62d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge deler. Jeg har selvfølgelig medlidenhet med dem og forstår at de har det vanskelig.

Men noen av dem kan ha en oppførsel som kan være irriterende - og i noen tilfeller direkte skadelig. Jeg vet om ei med psykose og vrangforestilinger som har ødelagt mye for mange av de rundt seg med sin oppførsel. Jeg har skikkelig vondt av henne, for hun har det tydeligvis helt forferdelig, men samtidig har hun en oppførsel som er destruktiv og dytter folk fra seg.

Anonymkode: 4680c...557

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så heldig du er som klarte å bare ta deg sammen. Vet du, det holdt jeg på med i mange år også, men for min del så endte det med uføretrygd. Den der "bare ta deg sammen" er en utrolig kjip og forferdelig ting å si til dem som faktisk ikke bare kan ta seg sammen. Og selv om du tydeligvis tror at siden du klarte det, så kan alle klare det, så stemmer faktisk ikke det, utrolig nok. 

Hvor mye treffer du på selvmedlidenheten, offermentalitet og dyrking av egen lidelse i det offentlige rom? Sånn egentlig? For svært mange som er psykisk syk skammer seg, de maskerer og skjuler, de til og med lyver fordi de ikke vil si at de er ufør.

Anonymkode: cb42d...379

Jeg er ufør, på grunn av KPTSD (og en fysisk sykdom, men psyken var grunnlaget for søknaden men med den fysiske så måtte jeg ha gått over til uføretrygd senere allikevel). Går i terapi og nekter å bare sitte hjemme og å være psykisk syk. 

Tror ikke du helt forstår konseptet å ta seg sammen. Det handler ikke om å bli frisk av absolutt alle alvorlige psykiske lidelser. For det er mange man aldri kan "bli frisk av". Å ta seg sammen handler om å være noe annet enn en diagnose. Gjøre det man kan for å bli så frisk som man kan. Stå i vanskelige situasjoner uten å være feig og å bruke "Jeg er for syk" som unnskyldning. M.m. Det er enkelt og behagelig å ikke bli frisk. De som har lidd i mange, mange år forstår hva jeg mener. Du kommer til et punkt hvor man lærer seg å leve rundt sykdommen og begrensningene, man gir opp og tillater seg selv å være syk fordi det er trygt og behagelig. Gud hvor deilig de årene før terapi var for meg, da jeg var totalt isolert grunnet agorafobi. Jeg vil ofte tilbake dit, fordi mennesker er noe dritt, livet er noe dritt. Et liv hvor det som er farlig holder man seg langt unna, er trygt og enkelt. Etter et par tiår i isolasjon og med begrensninger så blir man en ekspert på å drukne savn, håp og ønsker for livet. Det er trygt og enkelt å sitte hjemme på trygd og å bare være syk. Ensomt, trist, tomt og meningsløst, absolutt. Men trygt og enkelt. Det som er skummelt og vanskelig er å ta meg sammen for å komme meg tilbake til livet. Et liv jeg har lite håp for, for livet er det som kan for at jeg er der jeg nå. 

Det er ingen unnskyldning for å ikke ta ansvar for eget liv og å ta seg sammen. 


Jeg snakker ikke om offentlig som på gaten, jeg snakker om sosiale medier og i sosiale settinger. Om du leser det jeg skrev, så forstår du at jeg snakker ikke om alle med psykiske lidelser, men de som oppfører seg negativt med selvmedlidenhet, offermentalitet og dyrking av egen lidelse. Ikke de som skjuler det. Applaus til de som har vett nok til å holde det privat og nært. De som er noe mer enn en diagnose, som evner å se lengre enn sin egen nesetipp. Det er de som gjør nettopp det jeg sier, skjerper seg. De er ikke friske, de lider, men de lever ikke av diagnosen sin.

Å skjule er ikke det samme som å holde noe privat og nært (nært som i å kun dele med relevante folk rundt seg) 

Skam hører ikke til noen steder. Unntaket er snyltere og de med vondt i viljen. Jeg er naiv nok til å tro at de fleste blir tatt og nektet uføretrygd, men antall unge uføre grunnet diffuse angstlidelser som lever det glade livet på trygd sier noe annet dessverre. 
Litt off topic, men jeg mener at når det kommer til uføretrygd og psykiske lidelser så burde vi ha flere over på AAP. AAP er som en tidsbegrenset uføretrygd. Vi trenger frister og tidskrav slik som AAP er i dag, men det er absolutt mange på uføretrygd som trenger flere år i terapi og ikke trygd. Slik som AAP er i dag så får de ikke nok tid i terapi, og helsevesenet er for svakt og har for lite kapasitet. Uføretrygd er for oss med varig nedsatt arbeidsevne, ikke midlertidig nedsatt arbeidsevne. 
Arbeidsmarkedets mangler for mangfold og diskriminering er et kapittel for seg selv. 

Anonymkode: c0716...39f

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har du, som overskriften sier medlidenhet med de psykisk syke, eller syntes du de er vare irriterende? 

 

Anonymkode: d1b89...3d8

Har medlidenhet med både fysisk og psykisk syke . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jøss, men jeg tror ikke medlidenhet er det syke trenger (om det ikke er at man er litt nedfor eller har influensa)  Det som er viktig er jo at alle sykdommer som kan behandles blir behandlet, slik at så få mennesker som mulig er uføre og at de som er alvorlig syke slik at de er uføre får helsehjelp som øker deres livskvalitet. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Statistikk viser at nesten 1 av 5 nordmenn mellom 18-28 år enten er uføre eller søker uføretrygd, så du er i godt selskap.

Anonymkode: d32db...5bc

Hvor har du de tallene fra?

 

I følge SSB er det nok under 4% som er uføre i det aldersspennet (1,8% for gruppen 18-24, 4,5% 25-34)

Det var 3.5% på AAP av de mellom 18 og 24, og 5,2% på AAP av de mellom 25 og 34.

 

Jeg er ikke uenig i at det er mange, men det er langt fra 20%.

Anonymkode: 9c1bc...c46

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Samme her. 

For meg så handler det nok mye om "hvis jeg kan, så kan du også" og "ta deg sammen" er min mantra ovenfor meg selv, og den har funket så hvorfor faen kan ikke andre også bare ta seg sammen. Også er det den selvmedlidenheten, offermentaliteten, dyrking av egen lidelse i offentlig rom som provoserer meg. For jeg føler de drar med seg meg ned i søla. Når de oppfører seg slik, så blir jeg også oppfattet sånn av fremmede. Når jeg er helt motsatt. Jeg blir dømt og sett ned på, på grunn av andre og det provoserer og har skapt et indre forakt og hat mot andre med psykiske problemer. 

Anonymkode: c0716...39f

Faktisk litt enig! Irriterer meg noe enormt over alle disse unge uføre med angst som visstnok ikke innehar evnen til p stå i noen form for lønnet arbeid.

Jeg har tatt meg grundig sammen. Fikk diagnosen sosial angst som 18-åring. Var selv på AAP som 21-åring, den brøt jeg selv ut av fordi jeg fant et studie jeg hadde tro på.

Rundt 22 ble det galt igjen. Innleggelse. Lange behandlinger. Angsten fikk selskap av ocd, depresjon og suicidalitet på papiret.

Som 23-åring var det opp på hesten igjen. Ny utdannelse. Ny jobb.

Holdt ut lenge parallelt med behandling.

3 selvmordsforsøk og et par innleggelser senere var jeg fremdeles i samme yrke (dog avbrutt av sykefravær av lengre og kortere tids varighet) kjente jeg selv at yrket ble for tøft. Da ble det ny omskolering. Nytt yrke og ny jobb.

Ny knekk midt i 30-årene. Ny diagnose - Asperger med anbefaling om varig ufør. Nå er jeg på AAP. Har klort meg tilbake i 50% arbeid og har stor tro på at jeg vil klare å komme opp i 80% innen 2026.

Hvis jeg klarer på ren vilje og urholdenhet, så begriper jeg ikke hvorfor alle disse ungjentene bare legger seg på sofaen og gir opp? Nekter å tro at alle disse er så mye sykere enn meg. De de tafatte.

Systemet må ta kraftig tak, det er fullt mulig å stå i lønnet arbeid og trosse angst. Er det tøft? Ja! Krever det selvdisiplin? Ja! Krever det offer av sosialt liv for å gi rom til nok hvile? Ja? Men er det 100% mulig? JA!! 

Anonymkode: 18d8e...96d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Faktisk litt enig! Irriterer meg noe enormt over alle disse unge uføre med angst som visstnok ikke innehar evnen til p stå i noen form for lønnet arbeid.

Jeg har tatt meg grundig sammen. Fikk diagnosen sosial angst som 18-åring. Var selv på AAP som 21-åring, den brøt jeg selv ut av fordi jeg fant et studie jeg hadde tro på.

Rundt 22 ble det galt igjen. Innleggelse. Lange behandlinger. Angsten fikk selskap av ocd, depresjon og suicidalitet på papiret.

Som 23-åring var det opp på hesten igjen. Ny utdannelse. Ny jobb.

Holdt ut lenge parallelt med behandling.

3 selvmordsforsøk og et par innleggelser senere var jeg fremdeles i samme yrke (dog avbrutt av sykefravær av lengre og kortere tids varighet) kjente jeg selv at yrket ble for tøft. Da ble det ny omskolering. Nytt yrke og ny jobb.

Ny knekk midt i 30-årene. Ny diagnose - Asperger med anbefaling om varig ufør. Nå er jeg på AAP. Har klort meg tilbake i 50% arbeid og har stor tro på at jeg vil klare å komme opp i 80% innen 2026.

Hvis jeg klarer på ren vilje og urholdenhet, så begriper jeg ikke hvorfor alle disse ungjentene bare legger seg på sofaen og gir opp? Nekter å tro at alle disse er så mye sykere enn meg. De de tafatte.

Systemet må ta kraftig tak, det er fullt mulig å stå i lønnet arbeid og trosse angst. Er det tøft? Ja! Krever det selvdisiplin? Ja! Krever det offer av sosialt liv for å gi rom til nok hvile? Ja? Men er det 100% mulig? JA!! 

Anonymkode: 18d8e...96d

Jeg hadde en tante som røyka hele livet og ble 98 år og fikk aldri lungekreft, klarte hun det så er det jo bare tull å mene at det å røyke gir lungekreft. Det er fullt mulig så hvorfor krisemaksimere røyken lizom? 

Anonymkode: 83f06...7f0

  • Liker 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har null sympati og synes de er late, sutrete og stjeler skattepengene våres! Vi bor i verdens beste land likevel er det ingen som tåler å bli stilt krav til. 

Anonymkode: 22648...833

Håper inderlig ikke du får en psykisk sykdom da. Du fremstår med holdingene dine som et rævva menneske😡

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både og, for å være ærlig. 
om de sliter,men tar tak for å komme seg ut, all honnør! Men synes noen ganger mennesker stamper i elendigheten sin år etter år, uten at noe endres, og de relasjonene klarer jeg ikke. 

Anonymkode: 83ab5...3b9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...