Samlivsbrudd og turnusordning

[AnonymBruker]

Hei. Jeg står i en veldig sår og vanskelig situasjon, og trenger noen råd. Jeg og barnefar tenker å gå fra hverandre (vi har egentlig gjort det), men vi har en time til familievern kontoret for å snakke med en par terapeut.
 

Vi har kranglet masse over lengre tid, og mannen har meldt seg fullstendig ut av forholdet som har vart i flere mnd. Kort fortalt gjorde han et svik mot meg som ikke har vært enkelt å bygge opp igjen. Vært myye krangling, og vi har kommet i en ond spiral. Han føler ingenting av det han gjør er godt nok for meg (ift til å bygge opp tillit). Det tok laaaang tid før han klarte det, men har forsatt utfordringer. Tror han har blitt depressiv av all kranglingen og livsomveltningen. Han taklet dårlig å bli far selvom det var planlagt. Har blitt bedre med tiden. Kan familievern kontor hjelpe oss som ett par? Gi oss råd ift hvordan man kan møte hverandre bedre? Føler han ikke ser min side. Det er kun han, han og han. Skjønner han har det vanskelig, men han skyver meg vekk, har vært tolmodig i 1 år nå. 

Jeg har gjort min del føler jeg, og nå er det så vanskelig for meg at jeg må gi slipp. Gitt han mye space, tar mye ansvar ift barnet vårt (har alltid gjort det), tar det meste med hus arbeid, kjører barnet og henter i barnehagen hver eneste gang,  er ikke påtrengende. Han gir meg sjeldent av egen vilje kos, klem, kyss og har avvist meg seksuelt i laaaang tid. Har blant annet hatt samleie 1 gang på 2 mnd, og dette har pågått i flere mnd.  Han vil heller være alene når barnet har lagt seg, og bryr seg mer om tv og telefon en meg. Kan ignorere meg opp til 2-5 dager om jeg tar opp noe som plager meg (som feks at jeg trenger meg kjærlighet i hverdagen) men han gjør ikke noe med det. Føler han driter i meg. 

jeg jobber turnus 3 hver helg, hvordan blir det med fordeling? Hva er lurt og hvordan gjør dere det? Han vil nok ha 50-50. Baby er snart 1,5 år. 
 

mvh frustrert sliten mamma

Anonymkode: ef295...e6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg har gjort min del føler jeg,

Jeg er mest nyskjerrig på denne, jeg. Hva har du gjort til å forbedre forholdet deres, annet enn å minne han på det sviket han utsatte deg for?

Anonymkode: 99195...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er mest nyskjerrig på denne, jeg. Hva har du gjort til å forbedre forholdet deres, annet enn å minne han på det sviket han utsatte deg for?

Anonymkode: 99195...9be

Jeg skriver litt om det i innlegget. Har gitt han mye space (fordi han har sagt han trenger det), tar nesten alt av husarbeid, lever og henter barnet og er generelt mye med barnet for å avlaste han. Jeg har gitt han mye space ift at han skal ha tid for seg selv, ikke insjiert for klem, kyss, sex på lenge da det ikke virker ut som han vil. Jeg har sagt flere ganger at han må ut å være med venner, latt han jobbe mye overtid dersom han trenger det. Føler meg som en alene mamma og ensom i forholdet i tillegg til min jobb som jeg har. 

Anonymkode: ef295...e6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg står i en veldig sår og vanskelig situasjon, og trenger noen råd. Jeg og barnefar tenker å gå fra hverandre (vi har egentlig gjort det), men vi har en time til familievern kontoret for å snakke med en par terapeut.

Vi har kranglet masse over lengre tid, og mannen har meldt seg fullstendig ut av forholdet som har vart i flere mnd. Kort fortalt gjorde han et svik mot meg som ikke har vært enkelt å bygge opp igjen. Vært myye krangling, og vi har kommet i en ond spiral. Han føler ingenting av det han gjør er godt nok for meg (ift til å bygge opp tillit). Det tok laaaang tid før han klarte det, men har forsatt utfordringer. Tror han har blitt depressiv av all kranglingen og livsomveltningen. Han taklet dårlig å bli far selvom det var planlagt. Har blitt bedre med tiden. Kan familievern kontor hjelpe oss som ett par? Gi oss råd ift hvordan man kan møte hverandre bedre? 

Anonymkode: ef295...e6a

Ja, det kan de. Men da må begge ville jobbe for det. 

Anonymkode: 6e85c...2cb

[AnonymBruker]

Mye kan hjelpe men forutsetningen er jo at begge vil. Om han ikke vil mer så får ikke noen terapaut i hele verden snudd han.

 

Jeg har løst min turnus slik at barnet var/er med bestemor en helg i mnd(det er behovet ved hver 3.  helg jobb og 50/50), og så har jeg kun dagvakter de ukene jeg har barnet. Tar min del av senvakter i barnefrie uker.

Anonymkode: 4f0dc...c41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skriver litt om det i innlegget. Har gitt han mye space (fordi han har sagt han trenger det), tar nesten alt av husarbeid, lever og henter barnet og er generelt mye med barnet for å avlaste han. Jeg har gitt han mye space ift at han skal ha tid for seg selv, ikke insjiert for klem, kyss, sex på lenge da det ikke virker ut som han vil. Jeg har sagt flere ganger at han må ut å være med venner, latt han jobbe mye overtid dersom han trenger det. Føler meg som en alene mamma og ensom i forholdet i tillegg til min jobb som jeg har. 

Anonymkode: ef295...e6a

Han har sveket deg? Brutt tilliten din?  Også forventer han så mye fra deg??  At du skal ta nesten alt av husarbeid, ta mest ansvar for barnet osv er urimelig. Er han glad i deg,burde han gjøre alt for å vise det. Det virker ikke som han er noe særlig glad i deg. Denne mannen hadde jeg kasta ut, eller flytta fra. 

Anonymkode: 44e8c...4c5