Helsesøster anbefalte foreldreveiledning

[AnonymBruker]

hvis gutten din har adhd, vil liklevel Pmto-veiledning være til hjelp. da trenger han mer enn de fleste bar, og du kommer til å lære metoder som fungerer. kanskje er du en flink forelder. likevel vil det være nyttig for deg, ikke bare for de som ikke er så flinke i utgangspunktet. jeg ville tatt imot med glede.

Anonymkode: 2e237...f01

[AnonymBruker]

Hva er problemet? Er jo kjempebra for barnet at du får hjelp når du ikke tydeligvis ikke klarer det alene.

Anonymkode: 0dc7a...02c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg jobber selv med foreldreveiledning, og selv om jeg da har mastergrad innen dette så er det utrolig mye jeg kan jobbe med og bli bedre på selv, og det er en kontinuerlig prosess. Jeg synes derfor foreldreveiledningskursene er supernyttige for meg selv, og skulle ønske at det er noe alle foreldre skulle fått tilbud om uansett! 

BUP her jeg bor gir også foreldreveiledningskurs til foreldre av barn som får ADHD-diagnose. Så selv om barnet får en diagnose, er det ikke slik at man da tenker at foreldrene ikke har utbytte av veiledning. 

Anonymkode: 732d2...144

Jeg er enig i det du skriver her, men unntak at «alle foreldre skulle fått tilbud om». Jeg er så lei av at det offentlige skal oppdra barna våre. Overvåke oss og belære oss. Ethvert møte med det offentlige (eks helsesykepleier) er egentlig bare en sjekk av foreldrene. Makten må tilbake til foreldrene som om det var den største selvfølge at det er foreldrene som bestemmer. 
Deretter kan man søke råd om man ikke føler seg kapabel. 
Når man tenker at ALLE skal få tilbud om dette, gjelder det jo også alle som jobber med dette og veileder i dette, lærere, vernepleiere og helsesykepleier som selv har barn. Ikke det at vi ikke alle kan trenge å søke råd, og vi alle mister tålmodigheten og vi alle har svart barna på en upedagogisk måte. Det er helhetsbildet som gjelder. Men man skal ikke føle seg tvunget til å fly rundt på intetsigende møter med en person som ofte er mindre kapabel enn deg selv, og sitte der for syns skyld og liksom bli veiledet når du føler du har kontroll på det. 

Anonymkode: 66fcc...080

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Sønnen min går i 3.klasse. Han er impulsiv, snakker mye og  er intens i vennskap. Men aldri slem mot noen. Vi mistenker adhd. Kontaktlærer har flere ganger hintet om at oppførselen skyldes mangel på grensesetting hjemme, og for noen dager siden ble vi innkalt til samtale hos helsesøster som anbefalte pmto veiledning. Jeg vet selv at utfordringene ikke kommer av mangel på grensesetting, men av barnets egne utfordringer som vi har tatt tak i selv og sendt inn oppmelding utenom skolen. 
 

Jeg vet ikke hva jeg vil med innlegget, men er så fortvilet over at de har mer fokus på oss enn gutten. Dette har gitt selvtilliten min som mor en knekk. Det er krevende å være mor til et barn som ikke er helt a4, så kanskje dette er min bønn til alle om å ikke være så raske til å dømme verken foreldre eller barn.

Anonymkode: 9e151...926

Helsesøstre finnes ikke lengre. De heter nå helsesykepleier. 
 

Det er helt vanlig at foreldre ikke ser sine egne begrensninger, og dermed ikke vil ta i mot hjelp. 
Gjerne og at foreldre som trenger hjelp bortforklarer med at de har kontroll, eller at utfordringene er noen andre enn de fagpersoner påpeker. Så her har du gått rett i fella. 

Anonymkode: c2508...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Helsesøstre finnes ikke lengre. De heter nå helsesykepleier. 
 

Det er helt vanlig at foreldre ikke ser sine egne begrensninger, og dermed ikke vil ta i mot hjelp. 
Gjerne og at foreldre som trenger hjelp bortforklarer med at de har kontroll, eller at utfordringene er noen andre enn de fagpersoner påpeker. Så her har du gått rett i fella. 

Anonymkode: c2508...b14

Ja, men samtidig så er det jo ikke bra å innrømme at man gjør noe feil/er utilstrekkelig heller.. Vanskelig. Vet ikke hva jeg ville ha gjort.

Anonymkode: f1d07...a28

[AnonymBruker]

Nå er vel ikke poenget her om det heter helsesøster eller helsesykepleier, eller om vi tar i mot hjelpen eller ikke. Poenget er at skolen har ikke henvist ham, det har vi gjort selv. De beskriver bare problemer og tiltakene som skal utføres ligger tydeligvis kun hos oss foreldre. Om skolen hadde vært støttet oss i utredning, ville tilbudet om veiledning sett veldig annerledes ut for min del.

Igjen: takk til de som skriver saklig og reflektert. 

ts

Anonymkode: 9e151...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tusen takk for så mange fine og empatiske svar. Det gjorde meg rørt og glad. ❤️

Etter årevis med negative tilbakemeldinger fra skole og barnehage, er jeg nok veldig sår på dette. Spesielt kontaktlærer som nærmest belærer og himler med øynene når hun snakker om han. Jeg har respekt for jobben skoleansatte gjør, men før en har et barn som krever noe ekstra blir det for lett å skylde på hjemmet ved uønsket adferd. Det er også alltid en usikkerhet i meg når jeg møter de andre foreldrene, og opplever at de trekker mot hverandre og ikke er like inkluderende ovenfor mitt barn.

Jeg ser nå at tilbudet fra helsesøster kan ha vært med beste intensjoner, men i mitt hode var det bare enda en «barnet ditt er umulig, du er en elendig mor».

Vår tilnærming hjemme er som om barnet hadde hatt adhd. Vi har klare forventninger til hva han skal gjøre, og bilder av alt som inngår i morgen- og kveldsrutine. Det er samme leggetid hver dag, og vi reagerer likt begge to ved dårlig oppførsel. Tenker vi først får se hvordan utredningen går, før vi evt endrer metode.

ts

Anonymkode: 9e151...926

Vi mistenker adhd hos vår, men er for liten til utredning. Vi ba selv om veiledning på helsestasjonen fordi det er anbefalt på adhd Norge sine hjemmesider. Det hjelper litt på atferden.

Anonymkode: 4d32f...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er enig i det du skriver her, men unntak at «alle foreldre skulle fått tilbud om». Jeg er så lei av at det offentlige skal oppdra barna våre. Overvåke oss og belære oss. Ethvert møte med det offentlige (eks helsesykepleier) er egentlig bare en sjekk av foreldrene. Makten må tilbake til foreldrene som om det var den største selvfølge at det er foreldrene som bestemmer. 
Deretter kan man søke råd om man ikke føler seg kapabel. 
Når man tenker at ALLE skal få tilbud om dette, gjelder det jo også alle som jobber med dette og veileder i dette, lærere, vernepleiere og helsesykepleier som selv har barn. Ikke det at vi ikke alle kan trenge å søke råd, og vi alle mister tålmodigheten og vi alle har svart barna på en upedagogisk måte. Det er helhetsbildet som gjelder. Men man skal ikke føle seg tvunget til å fly rundt på intetsigende møter med en person som ofte er mindre kapabel enn deg selv, og sitte der for syns skyld og liksom bli veiledet når du føler du har kontroll på det. 

Anonymkode: 66fcc...080

Ordet "tilbud" innebærer "frivillig" og ikke "obligatorisk". Jeg må få lov til å mene at jeg skulle ønske det var mulig for alle foreldre å få tilbud om det, og så får du lov til å ønske noe annet selvsagt

Det kan virke som du har dårlig erfaring med det offentlige helsevesenet og det forebyggende tilbudet med helsestasjon- og skolehelsetjeneste, og det er selvfølgelig veldig synd at det bok er grunnen til at du tenker det handler om overvåking og belæring. 

Anonymkode: 732d2...144

[AnonymBruker]

Viss et barn ikke er a4, så mener lærere automatisk at det er foreldre sin feil. Ikke hør på læreren, de kan ingenting om dette. 
Ta kontakt med ppt. Er det noe, blir det videre til bup. 
Slik at lærerne kan holde kjeft. 

Anonymkode: 9133e...22b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå er vel ikke poenget her om det heter helsesøster eller helsesykepleier, eller om vi tar i mot hjelpen eller ikke. Poenget er at skolen har ikke henvist ham, det har vi gjort selv. De beskriver bare problemer og tiltakene som skal utføres ligger tydeligvis kun hos oss foreldre. Om skolen hadde vært støttet oss i utredning, ville tilbudet om veiledning sett veldig annerledes ut for min del.

Igjen: takk til de som skriver saklig og reflektert. 

ts

Anonymkode: 9e151...926

Man kan ikke henvise seg selv. 
Finn på noe annet å lage tulletråder om, da, noe som er litt mer realistisk, hva? 

Anonymkode: c2508...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Man kan ikke henvise seg selv. 
Finn på noe annet å lage tulletråder om, da, noe som er litt mer realistisk, hva? 

Anonymkode: c2508...b14

Foreldre kan fint selv henvise barn til PPT. 

Anonymkode: 2ba71...67d

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Foreldre kan fint selv henvise barn til PPT. 

Anonymkode: 2ba71...67d

Foreldre kan kontakte ppt. Her sier ts de har selv henvist barnet til utredning slik jeg forstår det? Kan være hun mener de har selv kontaktet fastlege som har henvist bup eller noe

[AnonymBruker]

Jeg har unge med barneautisme. Jeg krevde inn hjelp fra han var 1 1/2 år. Det er så utrolig viktig at atferden mht selvregulering og regulering av følelser starter så tidlig som mulig.

Jeg slukte alt av informasjon og tok imot alt av råd og veiledning tross at jeg håndterte situasjonen som en spesialpedagog selv(da han ble utredet som 2 åring hadde jeg jobbet helt likt som dem, noe begge parter ble overrasket over)

Jeg har aldri vært redd eller skammet meg for hva folk måtte tenke de gangene alt gikk til helvete ute og ungen fikk full meltdown. JEG vet jeg gjør en god jobb og i dag har jeg en unge som tross utfordringer med språk og kommunikasjon er utrolig rolig og tolerant. Selv kjærestens to barn har mer utagering og raserianfall, men som nå har blitt mye bedre etter jeg begynte å jobbe med dem.

All hjelp og informasjon er til BARNETS beste og er nyttige verktøy for deg som forelder. Med ADHD er det mye likt som autisme mht struktur, forutsigbarhet, klare, korte konsiste beskjeder og gode rutiner. 

 

Anonymkode: 8a238...ae7

[Dojakitty]

Helsesøster anbefalte deg veiledning i å hanskes med barnet ditt? For en krise!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har unge med barneautisme. Jeg krevde inn hjelp fra han var 1 1/2 år. Det er så utrolig viktig at atferden mht selvregulering og regulering av følelser starter så tidlig som mulig.

Jeg slukte alt av informasjon og tok imot alt av råd og veiledning tross at jeg håndterte situasjonen som en spesialpedagog selv(da han ble utredet som 2 åring hadde jeg jobbet helt likt som dem, noe begge parter ble overrasket over)

Jeg har aldri vært redd eller skammet meg for hva folk måtte tenke de gangene alt gikk til helvete ute og ungen fikk full meltdown. JEG vet jeg gjør en god jobb og i dag har jeg en unge som tross utfordringer med språk og kommunikasjon er utrolig rolig og tolerant. Selv kjærestens to barn har mer utagering og raserianfall, men som nå har blitt mye bedre etter jeg begynte å jobbe med dem.

All hjelp og informasjon er til BARNETS beste og er nyttige verktøy for deg som forelder. Med ADHD er det mye likt som autisme mht struktur, forutsigbarhet, klare, korte konsiste beskjeder og gode rutiner. 

 

Anonymkode: 8a238...ae7

Det et litt viktig at du ikke jobber med hverken egne barn eller kjærestens

Anonymkode: 9f0d2...3d1

[AnonymBruker]

Hva om du drar på familieveiledning og får høre at du gjør alt rett? Det er også veiledning. Det kan heller styrke din selvtillit som mor, og de kan gi deg tips til hvordan få det best mulig. Det er ikke et angrep, og det er mange som blir henvist ❤️

Anonymkode: 81869...fa2

[AnonymBruker]

Har en barn med ADHD  så er rutiner og struktur hjemme livsviktig. 
Forberede barnet på morgendagen og bruke tid på å forklare . 

Anonymkode: cd2ee...1dd

[AnonymBruker]

venninnen min som jobbet i ppt fikk også tilbud om veiledning., Ikke ta dette personlig, dette er noe mange får tilbud om. Har selv fått det., og jeg har et barn med adhd. Det er helt frivillig å gå på. 

Anonymkode: 94c08...45c

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, min sønn er i dag ung voksen- jeg fikk høre om manglende grensesetting, de omtalte han som ett problembarn, en klovn og meg som en ressursvak alenemor, de skrek til meg på møter og jeg er vel meldt 5 ganger til bv i løpet av barnehage/tidlige barneår.

Jeg ble meldt til politet og mistenkt for omsorgssvikt ( selv om de også kalte meg ressursterk og at jeg skulle gå med hevet hode )

Mange år etter og jeg har en ressursterk, reflektert og skikkelig sønn som bor alene, fått lappen og er veldig glad i sin mor;)

Jeg fikk ikke tilbud om veiledning en gang etter han ble utredet og er høytfungerende autist.

Jeg fikk en "spak" unnskyldning fra skolen, det var det- jeg ble traumatisert fra det de utsatte meg for.

Anonymkode: 65ad1...a9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er enig i det du skriver her, men unntak at «alle foreldre skulle fått tilbud om». Jeg er så lei av at det offentlige skal oppdra barna våre. Overvåke oss og belære oss. Ethvert møte med det offentlige (eks helsesykepleier) er egentlig bare en sjekk av foreldrene. Makten må tilbake til foreldrene som om det var den største selvfølge at det er foreldrene som bestemmer. 
Deretter kan man søke råd om man ikke føler seg kapabel. 
Når man tenker at ALLE skal få tilbud om dette, gjelder det jo også alle som jobber med dette og veileder i dette, lærere, vernepleiere og helsesykepleier som selv har barn. Ikke det at vi ikke alle kan trenge å søke råd, og vi alle mister tålmodigheten og vi alle har svart barna på en upedagogisk måte. Det er helhetsbildet som gjelder. Men man skal ikke føle seg tvunget til å fly rundt på intetsigende møter med en person som ofte er mindre kapabel enn deg selv, og sitte der for syns skyld og liksom bli veiledet når du føler du har kontroll på det. 

Anonymkode: 66fcc...080

Tror dette er det beste jeg noen gang har lest her inne etter mange år.

Anonymkode: c20dd...09b