Du som i voksen alder elsker foreldrene dine, og trives i deres selskap

[AnonymBruker]

Hvordan var de mot deg som barn?

Hva tar du med deg videre i oppdragelsen av egne barn?

Anonymkode: 72cdc...728

[AnonymBruker]

Mor var og er vår trygghet. Hun var den stabile, rasjonelle og jordnære personen som alltid stod støtt, noen jeg kunne lene meg på uansett hva. Hun var aldri redd for å stå opp for det hun trodde på, og jeg beundret henne dypt for det. Som voksen ser jeg nå hvordan hun beskyttet oss barn fra "voksenproblemer" og sørget for at hennes egne bekymringer aldri skulle påvirke oss.

Hun sa sjeldent at hun elsket oss med ord, noe jeg fortsatt synes er litt rart. Likevel kunne man alltid føle det – i alt hun gjorde for oss. Hennes kjærlighet lå i handlingene, i måten hun var til stede og tok vare på oss. 

Jeg bringer alt hun gjorde videre. I tillegg kommer jeg til å både vise og fortelle barna mine hvor mye jeg elsker dem. Jeg kommer nok også til å ha litt strengere grenser enn hva hun hadde.

Anonymkode: 24d10...93c

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt et godt forhold til foreldrene mine. De var grunnmuren min i oppveksten som gjorde at jeg var trygg i meg selv. Pappa viste kjærlighet i handlinger, mens mamma kunne jeg prate med om alt. 

Anonymkode: e8a2b...d6f

[AnonymBruker]

Mine foreldre var ikke perfekte, men de elsket sine barn. 

Anonymkode: 929c9...5d4

[AnonymBruker]

Mamma og jeg hadde dårlig forhold men jeg tror jeg hadde adhd og litt diverse. Jeg undersøker mitt barn for det nå, så jeg forstår henne på hvorfor forholdet var dårlig. Med pappa var forholdet alltid bra. Han var mye borte på jobb og det passet meg perfekt. Vi har veldig godt og nært forhold nå. Sees fler ganger i mnd. Chatter daglig. Alle ferier vi drar på er de med (de er skilt så drar ikke samtidig med de)

Anonymkode: 827cd...511

[AnonymBruker]

Elsker mamma, vi både prates og omgåes ofte. Hun har alltid stilt opp og vært både mamma og pappa for meg. Men ingen er feilfri, så noe tar jeg med meg og noe endrer jeg i oppdragelsen av egne barn. Mamma har nok vært litt for følelsesmenneske og ikke skjermet meg og lillebror for f.eks familiekonflikter, ting vi ikke burde vært vitne til eller hørt så mye om. Barn bør få være barn og voksnes konflikter bør være mellom voksne. Fortsatt ventiler min mor en del til meg, men nå er jeg voksen og sier fra når jeg ikke ønsker høre på mer. 

 

Anonymkode: 9ad60...379

[AnonymBruker]

Er snart i 30 årene og elsker å være sammen med foreldrene mine. De bor et stykke unna, men jeg reiser ofte hjem i helgene sammen med mitt barn.

Mamma har alltid vært støttende, trygg og åpen. Pappa har alltid ordnet opp og vært stabil og svært sjeldent sur/sint. Begge har fortalt oss ungene at de var glad i oss, og vist oss masse kjærlighet og trygghet. Kan aldri huske å ha opplevd eller vært vitne til en konflikt mellom de to eller de og andre i mitt liv. De har engasjert seg, stilt opp på ting vi har deltatt på osv, vært trygge voksne med klare rammer for hva som er greit og ikke.

Anonymkode: 93f43...db9

[Anonym6789]

Mamma hadde ikke et godt forhold til sin mor, og har vært veldig obs på å behandle oss slik hun ikke ble behandlet selv. Hun har vært streng og stilt krav, men det har vært ubetinget kjærlighet og godhet. Vært opptatt av å finne på kjekke ting sammen, både som barn og voksen. Nå også med barnebarn

[AnonymBruker]

De var veldig involverte og brukte mye tid på oss. Stilte opp veldig mye, også når vi flyttet hjemmefra. Det ønsker jeg å ta videre De var også ganske strenge men brukte aldri noe form for straff og slikt. Økonomisk rause.

Av negative ting så var det dårlig på anerkjennelse og godkjenne å ha følelser, snakke om følelser genrelt og typisk kos og verbal kjærlighet når vi ble større barn. Så det forsøker jeg å være bedre på. Følte og til tider på litt vel høye forventninger til hva vi skulle få til med tanke på skoleprestasjoner for eksempel.

Anonymkode: 8116a...c8e

[AnonymBruker]

Selv om mamma drakk en del, så er hun likevel et fantastisk menneske jeg setter stor pris på være sammen med. Men det er mer for min egen del, for en god bestemor er hun ikke. 

Anonymkode: 33b28...5af

[Perfume]

Jeg elsker foreldrene mine! Dvs bare mamma lever da.. Og med alderen har jfg innsett min store kjærlighet for henne, selv om barndommen kanskje ikke var helt.. Pedagogisk riktig. 😂 

Jeg velger å legge fortiden bak meg og se fremover.  Og jeg gruer meg til hun ikke er mer. Pappa var min største kjærlighet, ikke alt var helt fantastisk med han heller, men jeg elsket han enormt og savner han enda mer.