AnonymBruker Skrevet 21. november #1 Del Skrevet 21. november Eg har (hadde?) verdas beste persom som venninne. Lat oss kalle henne Anne. Ho er ein av dei varmaste, klokaste, morsomste menneska eg nokonsinne har møtt. Ei av dei som gir god stemning berre med sitt nærvær. Vi møttest i Stavanger og vart etterkvart gode venninner. Vi betrudde kvarandre stort og smått, lo masse, fann på ulike magiske opplevingar i kvardagen. Etter cirka 10 år flytta ho til ein by på Østlandet, fordi ho møtte drømmemannen (han kunne ikkje flytte til henne pga meget spesiell jobb). Mi venninne hadde eigentleg slått seg til ro med å ikkje bli mor, pga alderen. Ho fekk raskt eit barn og så eit til. To nydelege barn! O lukke! Vi som var i "Stavanger-gjengen", vår utvida felles vennegjeng på 5 stk, har flytta litt hit og dit i verda. Nokon har barn, andre ikkje. Dei fleste er i langvarige forhold. Men vi set veldig pris på venskapen vår, og har derfor eit årleg treff, som regel i Oslo sidan flest bur her. Vi som er tilreisande bur på hotell frå fredag til søndag og finn på ting på dagane. Det som er så trist er at Anne aldri blir med på desse treffa våre. Alltid blir barna sjuke i siste liten, eller mannen må plutseleg på jobb. Ho har sjølv fortalt at ho ikkje har fått vener i den nye byen sin og brukar all tida på barna sine. Ho er heilt oppslukt i dei. Barna er 6 og 7 år. Eg synst berre det er så rart og litt sårande at ho ikkje kan ta toget inn og møte oss på dagtid eit par timar. Eg har også foreslått at eg kan ta bussen og møte ho på søndagen når eg er på veg heim. Eller at ho kan ta toget og komme på besøk til meg ei helg. Det synst ho er ein stråande ide, med aldri passar det. Eg er nesten litt redd på hennar vegne. Skal eg berre droppe å ta kontak vidare? Har ho egentelg dumpa meg utan at eg heilt har fått det med meg? Anonymkode: 63a62...802 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #2 Del Skrevet 21. november Jeg tror dette mest sannsynlig er livsfase-relatert, og at det fortsatt er velkomment at du prøver. Eventuelt ta en prat med henne, på telefon?, og ta opp det du tenker. PS, du skriver veldig godt! Anonymkode: da828...2ad 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Macro Skrevet 21. november #3 Del Skrevet 21. november Jeg tror dette er pga livssituasjon rett og slett. Lett å bli sittende i småbarnsbobla, så tviler på at dette har noe med deg/dere å gjøre egentlig. Man bør selvsagt finne tid til å pleie vennskap men når man først har ledig tid er det nok lette å sette seg tungt i sofaen. 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #4 Del Skrevet 21. november Gi det litt tid. Når ungene nå etterhvert begynner å bli store så får man ofte mer rom til seg selv og kan møte gamle venner igjen Anonymkode: 6520f...f5e 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #5 Del Skrevet 21. november AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg tror dette mest sannsynlig er livsfase-relatert, og at det fortsatt er velkomment at du prøver. Eventuelt ta en prat med henne, på telefon?, og ta opp det du tenker. PS, du skriver veldig godt! Anonymkode: da828...2ad Får bare korte samtaler med henne dessverre, når hun kjører for å hente barna etter skolen (kveld/ettermiddag går med til å hauke over barna, som hun sier), og har da prøvd å ta det opp. Da sier hun at hun savner meg SÅ masse, og sier "hva med at du kommer til meg nov 16", men når det nærmer seg så passer det ikke allikveel eller så har hun glemt det 😕 Anonymkode: 63a62...802 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #6 Del Skrevet 21. november AnonymBruker skrev (4 timer siden): PS, du skriver veldig godt! Anonymkode: da828...2ad Og tusen takk for det komplimentet; jeg øver meg på nynorsk før ny jobb over jul 😃 Anonymkode: 63a62...802 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november #7 Del Skrevet 21. november AnonymBruker skrev (3 timer siden): Gi det litt tid. Når ungene nå etterhvert begynner å bli store så får man ofte mer rom til seg selv og kan møte gamle venner igjen Anonymkode: 6520f...f5e Men er det greit? At venner skal vente 15 år? Før mamsen tar seg tid til å være sosial igjen? At hun kjeder seg såpass at hun finner tid til venner? TS her altså (og de 2 innleggene over) Anonymkode: 63a62...802 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. november #8 Del Skrevet 22. november AnonymBruker skrev (13 timer siden): Men er det greit? At venner skal vente 15 år? Før mamsen tar seg tid til å være sosial igjen? At hun kjeder seg såpass at hun finner tid til venner? TS her altså (og de 2 innleggene over) Anonymkode: 63a62...802 Jeg ville tenkt at mannen kanskje ikke var så grei. Ellers - hva mener du med at det ikke er greit? Du kan jo ikke tvinge henne til å være sammen med deg. Finn en måte som funker vel. Dere snakker jo i telefonen, det er høynivå kontakt i min bok. Anonymkode: 49970...f52 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå