Barn på uanmeldt lekebesøk i helger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, det er ikke så veldig mange år siden det var greit å gå på døra til hverandre uanmeldt. Vokste opp på 90 tallet. Kan ikke huske vi avtalte på forhånd. Stakkars dagens barn som er prisgitt engasjerte foreldre som tar initiativ til å invitere til besøk og avtale besøk hos andre. Og ikke kan besøke venner uanmeldt? Hos oss er det selvsagt helt greit at barnas venner kommer på døra. Ikke bare er det greit men jeg er også takknemlig for at barna har venner som vil besøke dem, uanmeldt eller ikke. Passer det ikke er det ikke verre enn å si det til dem og ønske dem velkommen tilbake en annen dag isteden

Anonymkode: f72ea...34c

Du er takknemlig for å g lov å være gratis  barnevakt til 4-åringene i nabolaget? Så fint for deg da. Men hvor i ts står det at disse småbarna er gode venner av ts sitt barn?

Anonymkode: 97c05...4e0

[siesta]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er det ok å la to barn på hhv 6 og 4 år gå ut i gata alene å banke på dører i nabolaget for å finne noen å leke med i helgene? 
 

Anonymkode: e23f6...a3f

Nå sier du ikke noe om hvor dette er , byggefelt ect .. men ja selvsagt om det er en plass der en kjenner hverandre. 

[Iso1]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja , etter 10 ! 

Anonymkode: 9a9c5...fb3

Hvorfor etter 10? Her ble jeg spurt ut på morgenen uten stress. Var ute å lekte fra morgen til kveld og det var vanlig og burde være vanlig for barn? Herregud for noen regler folk dikter opp.. 

[AnonymBruker]

Iso1 skrev (1 time siden):

Hvorfor etter 10? Her ble jeg spurt ut på morgenen uten stress. Var ute å lekte fra morgen til kveld og det var vanlig og burde være vanlig for barn? Herregud for noen regler folk dikter opp.. 

Det var sikkert ikke ment som universell regel  

Vi står opp til samme tid hver dag. Men sjelden det kommer barn før utpå formiddagen. Vet ikke om det er fordi de tar sen frukost og har god til i helgene, eller om de ikke vil plage noen ved å gå og vekke de.

Anonymkode: 292e1...04a

[AnonymBruker]

Iso1 skrev (2 timer siden):

Hvorfor etter 10? Her ble jeg spurt ut på morgenen uten stress. Var ute å lekte fra morgen til kveld og det var vanlig og burde være vanlig for barn? Herregud for noen regler folk dikter opp.. 

Fordi vi liker å ha en rolig morgen med felles frokost FØR vi får masse barn på døra.

Anonymkode: 99dc5...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Er det ok å la to barn på hhv 6 og 4 år gå ut i gata alene å banke på dører i nabolaget for å finne noen å leke med i helgene? 
 

Anonymkode: e23f6...a3f

Sier man til barn gå ut og lek, eller sier man gå ut og ring på hos Per og Kari? 
Det er forskjellen her. Går barn på dørene og ringer på fordi de har funnet på det selv, så er dette utenfor foreldrenes kontroll. Tviler på at foreldre ber ungene gå og ringe på hos andre barn for å spørre om de vil ut og leke. 
Og hva er så farlig med at barn ringer på hos dere? 
Barn på 4 og 6 år bør vel heller ha tilsyn ute i helger enn sendes ut alene?

Anonymkode: a6dc9...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg tenker litt det samme, men ser at mange er uenige. En lørdag disse to kom på døren og de lekte med mitt barn. Sendte samtidig melding til mor om at de var her. Etter en stund ville de dra videre og jeg sendte ny sms om at de var gått. Da fikk jeg foreldrene «på nakken» senere, fordi ingen visste hvor de var gått. De sa de skulle til lekeplassen men var ikke der da foreldrene sjekket, Føler på en måte at man blir litt utnyttet som gratis barnevakt? 
 

ts

Anonymkode: e23f6...a3f

Jeg tenker at det du presenterer her er litt andre premisser. 

Mine barn fikk gå til venner i samme boliggrend og banke på fra de var ganske små. Men de gikk sjelden sammen, siden de ikke hadde samme venner.
Her er det så godt som bilfritt innenfor boliggrenda, så det er ikke farlig på den måten. Og vi hadde fulgt dem frem til de var trygge på hvilke hus vennene bodde i, og hva de skulle gjøre hvis det ikke var noen som åpnet, eller om de fikk som svar at det ikke passet. 

De ble gjerne sendt ut for å be vennene komme ut og leke. Eller for å invitere venner inn til oss. 
Ofte ble de jo invitert inn. Da var avtalen at de ga oss beskjed om at de var inne. (Men vi foreldre visste jo at barna ofte glemte sånt, så vi sendte melding, slik som du gjorde.) 
Vi foreldre sendte også melding når barna gikk hjem eller ut, slik at vi "sjekket ut" barna fra vårt hus. 
Men det var jo for å informere foreldrene om at de da igjen hadde ansvar for sine barn. 

Nå skal det sies at jeg nok ikke ville latt barn som hadde vært inne hos oss gå "til lekeplassen" når de dro fra oss. De hadde nok fått beskjed om å gå hjem. Med mindre lekeplassen var godt synlig fra vinduet i foreldrenes hus, så de kunne se når de hadde kommet frem dit. 

Men så lenge foreldrene velger å la barna gå alene til dere, så har ikke dere noe ansvar når dere har gitt beskjed om at barna har gått fra dere igjen. Foreldrene har jo da akseptert at barna er i stand til å gå mellom husene selv. Og de har jo også tatt risikoen for at barna kan gå til andre steder enn de hadde avtalt. I og med at de ikke hadde noen avtale med dere om at de skulle til dere.

Anonymkode: 81045...524

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 15.25):

Jeg tenker litt det samme, men ser at mange er uenige. En lørdag disse to kom på døren og de lekte med mitt barn. Sendte samtidig melding til mor om at de var her. Etter en stund ville de dra videre og jeg sendte ny sms om at de var gått. Da fikk jeg foreldrene «på nakken» senere, fordi ingen visste hvor de var gått. De sa de skulle til lekeplassen men var ikke der da foreldrene sjekket, Føler på en måte at man blir litt utnyttet som gratis barnevakt? 
 

ts

Anonymkode: e23f6...a3f

Men jeg skjønner at de ble engstelige. Ville snakket med dem og avklart forventninger og felles forståelse. 
 

Legg det frem på en positiv måte. Det er supert at de går på besøk til hverandre. Det er bra sosial trening for barna og avlastende for foreldre. 
 

Du merker det fort om det bli ensidig. Komme de til dere raskere enn du får tenkt så kan du instruere dem om å ta med ditt barn hjem til dem. 
 

Mitt råd (selv om du ikke har bedt om råd 😄)  er å se på dette som litt trening i å være forelder. Se mulighetene. Ha det er travelt med besøk, men også avlastende. 

Mobilklokke er supert. 

Anonymkode: 2f578...62d

[AnonymBruker]

Syns 6 år er ok. 4 er litt tidlig. Er i følge med 6åring, men ansvaret kan ikke legges på hen. Ville gitt beskjed om at foreldrene sender en melding om at de er der hvis det er ok. Sånn i tilfelle. Spørs også om nabolaget er trygt å ferdes i..kort avstand mellom boligene og bilfri.

Anonymkode: cb36a...4b2

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 15.25):

Jeg tenker litt det samme, men ser at mange er uenige. En lørdag disse to kom på døren og de lekte med mitt barn. Sendte samtidig melding til mor om at de var her. Etter en stund ville de dra videre og jeg sendte ny sms om at de var gått. Da fikk jeg foreldrene «på nakken» senere, fordi ingen visste hvor de var gått. De sa de skulle til lekeplassen men var ikke der da foreldrene sjekket, Føler på en måte at man blir litt utnyttet som gratis barnevakt? 
 

ts

Anonymkode: e23f6...a3f

Herlighet. Om de sender ungene ut så får de feste på en slags sporingstag om de må vite hvor de er hele tiden. De kan også ha kontakt med ungene på telefon og ikke pålegge andre voksne å berette hvor ungene deres har gått. Og å bli sur på andre voksne for at de ikke har kontroll på ungene. Makan!!! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 17.45):

Enig. 
Har barn i barnehagealder og småskolen selv og her i nabolaget er det ikke vanlig. Syns det er veldig bra. Så små barn har ikke antenner til å skjønne dersom det ikke passer og når de er så små så har de godt av å få litt tid med familien den lille tiden de har hjemme fra skole og bhg, er da heller ikke noe stress å avtale besøk med andre

Anonymkode: d6311...431

Bare lurer: hvor godt overvåket blir de på skole/sfo? Ytrer aldri barna ønske om å leke med venner utenom skole/bhg? Og hvis de gjør det skal det alltid være styrt av foreldrene? 

Anonymkode: 5dfc2...5fc

[AnonymBruker]

6-åringen ja, 4-åringene nei.

Mine er vokst opp med at de kan gå ut etter kl 10 på Lørdagene og 12 på Søndagene. Alt før kl 12 på Søndagene skal avtales på forhånd. Ikke fordi vi skal sitte på kirkebenken, men fordi jeg selv liker å svirre rundt i morgenkåpen, stelt og uten av hau av unger rundt meg. 

Anonymkode: b78ea...770

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er helt greit, så lenge ditt barn og disse barna leker sammen OG at besøkene går begge veier.
 

At barn banker på døra til andre barn er god sosial trening og jeg applauderer all lek og aktivitet som er på barns premisser. Nå er det veldig mange barn som ikke tør å kontakte andre barn uten at det går gjennom melding/sosiale medier eller foreldrene. En av grunnene til dette er frykten for avvisning. Fordi de ikke banker på dører lengre, får de ingen trening i å ta kontakt og heller ikke trening i avvisning. Da jeg sa: «du kan vel bare ringe på døren og spørre» til klassen min (12-åringer), så de på meg med vantro i øynene. Det var som om jeg foreslo å rane en bank. Det var kun 2 av 29 elever som kunne ringt på en dør uten at noe annet var avtalt, og grunnen var at de var redd for å få beskjed om at det ikke passet🤷🏼‍♀️ 

Anonymkode: ee7d6...716

[AnonymBruker]

Innimellom er det hyggelig, men problemet er at ofte så er det de samme som kommer HELE tiden og da blir det slitsomt. Var en periode her vi hadde naboen på døren i tide og utide. Og hun tok ikke hintet om at det ikke passet, og ringte på bare en time etter vi sa det ikke passet. 

Så ja, innimellom er greit. 

Anonymkode: de9ab...08c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 23.09):

Det er jo nettopp når de er små at antennene skal utvikles. De utvikles ikke via ipad og youtube. De utvikles i samspill med andre fysiske mennesker. Det er mye uvurderlig lærdom i å lære å vurdere hvilken dag det er og hvilket klokkeslett det passer å gå ut, hvordan tar vi kontakt, ringer på, buser ikke inn, spørre om det passer på en fin måte, tåle en eventuell avvisning,  eller beskjed om at det passer bedre om to timer, eller kjenne på gleden av å få komme inn og leke. 

Ikke rart det er økende grad av alvorlig psykisk uhelse blant norske barn og ungdom når foreldre frarøver barna livsviktig utvikling og mestring.

Trist hele greien.

Anonymkode: 45d40...5a9

Ja, det er kjempetrist! Bor i rekkehus i et trygt byggefelt der det for mitt eldste barn bodde venner i annethvert hus og lekeplass og lignende var i trygg radius utenfor hjemmet. Barnet fikk gå ut alene innenfor synlig og hørbar radius fra det var 2-3 år, og vi naboer så da etter hverandres unger om vi foreldre måtte inn i eget hus et ærend. Ungene ble kjent med hverandre ute fra de var ganske så små, så da var det også naturlig å kunne banke på døra når de ble litt eldre (som for eksempel 4 år) for å spørre om de ville bli med ut for å leke. Jeg var veldig på for å lære barnet at det skulle spørre om å bli med ut for å leke, og om det ble invitert inn måtte det alltid løpe hjem for å si fra/sjekke om det var greit. Jeg følte aldri at det skulle være frekt å spørre om noen ble med ut for å leke. 

Anonymkode: 52a36...927

[Ingvild mamma]

Jeg har barn på hhv 5 og 7 år, ikke lenge siden de var 4 og 6 år. Bor i rimelig bilfritt nabolag. Fra minste var rundt 4 har han i økende grad fått gå til venner alene, men har ikke alltid vært å stole på og har enda opp helt andre plasser enn der han sa. Kontinuerlig opplæring for å si det sånn. 
 

Men all den tid jeg har hatt mine barn på frifot i gata, har jeg aldri tenkt at det er andre foreldre sitt ansvar å passe på mine barn. Har satt stor pris på melding ved ankomst og avreise, så jeg noenlunde lett klarer å spore dem opp igjen. Og når vi har fått besøk, har vi gjort tilsvarende.  Så du har ditt på det tørre, her er det de andre som kanskje har vært litt for bekymringsløse. 
 

Ville ved neste anledning du kommer i prat med dem, spurt litt løst og ledig om hvor de fant dem, anerkjent følelsen de garantert hadde (total panikkangst/svært ubehagelig), og si at om de kommer igjen og vil gå, så skal de først gå hjem og fortelle mamma/pappa hvor de går…. Og se om foreldrene er enig i den hovedregelen. 

[Lonelily]

Husker det var en venn av eldste som drasset rundt på lillebroren sin, de var 4 og 6 år. Jeg var vitne til at de holdt på å bli påkjørt TO ganger. Ga beskjed til moren, men de fortsatte å reke rundt i nabolaget. Det funket også dårlig å ha lillebror med på besøk. 6 åringene ville jo ikke leke med 4 åringen. Følte jeg at jeg måtte passe på den minste, mens de store lekte helt fint selv. 

Jeg tenker at det er foreldres ansvar å passe på at barna besøker jevngamle og ikke blir til belastning for andre. En 4 åring er ikke "bare" å sende bort, de må faktisk passes på. At 6 åringer besøker hverandre er hyggelig, så lenge det går begge veier 😉

Vi har hatt mye besøk hos oss og stort sett åpent hus. Det er koselig å bli kjent med vennene til barna, men utrolig irriterende med foreldre som aldri lar barna være hos de. Det er faktisk helt greit for oss voksne å ha litt ro i heimen av og til. Ei vennine av eldste fikk aldri lov å ha besøk, fordi moren ikke ville at det skulle bli rotete hjemme. Fader så provoserende! Ikke greit! Og det finnes dessverre alt for mange slike... 

[AnonymBruker]

Syns det er koselig, vi er heldig som bor sånn at barna kan bare løpe til hverandre. 

Anonymkode: 00bb4...df3

[AnonymBruker]

Ingvild mamma skrev (9 timer siden):

Jeg har barn på hhv 5 og 7 år, ikke lenge siden de var 4 og 6 år. Bor i rimelig bilfritt nabolag. Fra minste var rundt 4 har han i økende grad fått gå til venner alene, men har ikke alltid vært å stole på og har enda opp helt andre plasser enn der han sa. Kontinuerlig opplæring for å si det sånn. 
 

Men all den tid jeg har hatt mine barn på frifot i gata, har jeg aldri tenkt at det er andre foreldre sitt ansvar å passe på mine barn. Har satt stor pris på melding ved ankomst og avreise, så jeg noenlunde lett klarer å spore dem opp igjen. Og når vi har fått besøk, har vi gjort tilsvarende.  Så du har ditt på det tørre, her er det de andre som kanskje har vært litt for bekymringsløse. 
 

Ville ved neste anledning du kommer i prat med dem, spurt litt løst og ledig om hvor de fant dem, anerkjent følelsen de garantert hadde (total panikkangst/svært ubehagelig), og si at om de kommer igjen og vil gå, så skal de først gå hjem og fortelle mamma/pappa hvor de går…. Og se om foreldrene er enig i den hovedregelen. 

Det blir jo plutselig andre foreldre sitt ansvar når du sender så små barn bort til andre. Jeg vil ikke la små barn hoppe på trampolinen uten tilsyn feks. Ansvarsfulle foreldre følger med og passer på. Konflikter/uenigheter kan oppstå, noen blir plutselig sultne/tørste, noen maser om is eller må på do og trenger fortsatt hjelp til å tørke seg. Det krever som regel mer å ha en 4-åring på besøk enn en 7-åring og derfor bør det avtales på forhånd.

Anonymkode: 23c97...424

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 21.11.2024 den 14.02):

Er det ok å la to barn på hhv 6 og 4 år gå ut i gata alene å banke på dører i nabolaget for å finne noen å leke med i helgene? 
 

Anonymkode: e23f6...a3f

Serbikke problemet