Mannen ser på mine interesser og hobbyer som jobb, jeg skulle ønske han kunne lære seg å like det jeg interesserer meg for også. Urimelig?

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei av hensyn til han gjør jeg ikke det, det klør i fingrene, men han liker det jo ikke. 
Så jeg prøver å skifte gardiner, se etter brukt nattbord, dynetrekk osv. For å se om jeg kan få ro å trives før det "drastiske" valget med å male. 

Det står ikke et konstant malingspann hjemme, skulle ønske jeg kunne malt mer, men som jeg skrev i hi det er hans hjem også. 
Jeg har malt stua for 2 år siden, trives ikke med fargen, men skal prøve å leve med den i minst et år til for at han ikke skal føle på at det skjer for ofte. Ts

Anonymkode: 73083...fd2

Det som har hjulpet meg veldig til å ikke klø etter å pusse opp rom på bytt er at jeg har funnet min fargepalett jeg vet jeg kan trives med over tid, og som enkelt kan være bakgrunn for fornyelse uten å male om. For min del er dette en del litt varme jordfarger. Fargen Marrakech (som jeg ikke synes har noe med Marrakech, den røde byen, å gjøre.) er min desiderte favoritt, fordi den kan trekkes mot både brunt og grått alt etter interiør og lys, og den passer egentlig til alt nesten. 

Jeg kan ikke leve i skarpe farger over tid, og heller ikke ha helt hvitt i oppholdsrom, men ved å ha funnet fargene jeg kan leve med over tid, som også kan gi rom for store endringer uten å pusse opp, trenger jeg ikke plage mann og barn med unødvendig oppussing. 

Min mann hadde ikke blandet seg inn i at jeg malte et rom hvert 3-5 år. Jeg gjør jo jobben selv. Gjerne når han helt faktisk er bortreist, for at han skal slippe å bo i oppussing. (Han stresser også meg ved å rydde rundt bena mine mens jeg holder på.) Om han synes noe trenger å males gjør han det også. Han er litt besatt angående gang og yttergang, fordi bruken fort lager merker der. Slikt blander ikke jeg meg i heller. 

En gang malte jeg en hel etasje hvit, fordi det var så fint hos andre, men jeg ble helt faktisk dårlig av å leve i dette, så måtte male om etter et par måneder. Bommer ikke slik nå som jeg har funnet den paletten jeg helt fint kan leve med år etter år. 

Endret torsdag kl 15:42 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Dette blir for dumt. Ja, man kan gjenbruke noe maleutstyr hvis man har kjøpt kvalitet og er flink å rengjøre, men det er ikke slik at maleutstyr generelt er en «engangsutstyr». Tar du oss for å være idioter, eller er du bare norgesmester i selvbedrag?

Anonymkode: 4e9ba...cc4

Jeg er ikke TS, men føler for å snakke hennes sak igjen.

Når jeg viser til at jeg "har" utstyr er mye av det nytt. Jeg har kjøpt med meg fra utland til en helt annen pris, og slår til på salg.

Jeg har sirkelsag, slaggdrill, og mye annet. Noe som sparer oss for mye når det kommer til arbeid andre trenger snekker til. 

Det er virkelig ikke en dyr hobby. 

Anonymkode: e5c26...659

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (Akkurat nå):

Det som har hjulpet meg veldig til å ikke klø etter å pusse opp rom på bytt er at jeg har funnet min fargepalett jeg vet jeg kan trives med over tid, og som enkelt kan være bakgrunn for fornyelse uten å male om. For min del er dette en del litt varme jordfarger. Fargen Marrakech (som jeg ikke synes har noe med Marrakech, dem tydelig byen, å gjøre.) er min desiderte favoritt, fordi den kan trekkes mot både brunt og grått alt etter interiør og lys, og den passer egentlig til alt nesten. 

Jeg kan ikke leve i skarpe farger over tid, og heller ikke ha helt hvitt i oppholdsrom, men ved å ha funnet fargene jeg kan leve med over tid, som også kan gi rom for store endringer uten å pusse opp, trenger jeg ikke plage mann og barn med unødvendig oppussing. 

Min mann hadde ikke blandet seg inn i at jeg malte et rom hvert 3-5 år. Jeg gjør jo jobben selv. Gjerne når han helt faktisk er bortreist, for at han skal slippe å bo i oppussing. (Han stresser også meg ved å rydde rundt bena mine mens jeg holder på.) Om han synes noe trenger å males gjør han det også. Han er litt besatt angående gang og yttergang, fordi bruken fort lager merker der. Slikt blander ikke jeg meg i heller. 

En gang malte jeg en hel etasje hvit, fordi det var så fint hos andre, men jeg ble helt faktisk dårlig av å leve i dette, så måtte male om etter et par måneder. Bommer ikke slik nå som jeg har funnet den paletten jeg helt fint kan leve med år etter år. 

Der er jeg, mulig i likhet med TS, litt ulik. 

Jeg har et palett på kjøkkenet som jeg har elsket i 5-6 år. Men nå er jeg lei, samt at et kjøkken trenger litt maling innimellom. Da skal jeg til den andre enden av skalaen, nå skal det bli mer lys og luftig igjen, jeg har sett ut lampetter som vil gjøre seg fint over åpen benk. 

Samtidig selger jeg nok et marmorfat og en skål, og ser om jeg finner noe nytt. 

Storkoser meg med planlegging. Storkoser meg med gjennomføring. Og vet jeg vil kjenne lykkefølelsen i lang tid når jeg kommer inn på kjøkkenet. Til det en dag slår meg, "Hm, det kunne vært fint med..." 

Anonymkode: e5c26...659

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er veldig glad for at jeg er trygg på hva jeg liker og ikke og at jeg ikke har dette behovet for å endre på alt mulig hele tiden, jeg føler med mannen til TS som indirekte blir påtvunget noe som ikke er hans greie og som når han reagerer på det får høre at han er negativ og vanskelig for TS har omfavnet hans hobby så hun forventer at han omfavner hennes.. Jeg skjønner delvis TS sine argumenter om å vise interesse, men det ER slitsomt når man skal bo i en konstant endring fordi noen interesserer seg for "interiør" 

Anonymkode: ba81c...79f

[AnonymBruker]

Jeg har pusset opp stue + andre rom minst annenhvert år, begynner å bli mange lag maling på veggene i vårt 15 år gamle hus. Har gått på interiørstudie og vært 100% inne i interiørbobla i mange år. Kan legge parkett og fliser, henge opp tapet, montere lamper og alt annet som hører til innenfor oppussing - det har tross alt vært livsstilen min. Mannen min, som forøvrig er fargeblind, har absolutt ingen lyst eller behov for å involvere seg. Har det til tider frustrert meg? JA. 

Helt til den vakre dagen da alt stengte ned i mars 2020. Vi satt der med helt fersk malingslukt i stua, og plutselig ble skog og mark en greie. I løpet av kort tid var jeg stolt eier av tursekk, liggeunderlag og telt, og jaggu har ikke det vært livsstilen min siden. Malingen i stua har nå forblitt slik den var i mars 2020, og jeg har ikke kjøpt én eneste interiørting siden da. Nå er det dyre fjellsko og gode dunjakker som gjelder. 

Jeg sier ikke at det ene er mer rett enn det andre, jeg har tross alt stått på begge sider. Forstår nå hvorfor mannen velger fjelltur foran oppussing, for en fjelltur gir en helt annen tilfredsstillelse enn å sitte i en nymalt stue. Har selv gått 20 km i skogen i dag, og har hatt en MYE bedre dag i dag enn om jeg skulle stått med malekosten. Kall meg gjerne nyfrelst på friluftslivet, men jeg er utrolig takknemlig for å slippe det oppussingssuget jeg selv har hatt i åresvis. Det var en hobby som var dyr, men jeg ble aldri helt tilfredsstilt.

Anonymkode: 9bca9...adf

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Der er jeg, mulig i likhet med TS, litt ulik. 

Jeg har et palett på kjøkkenet som jeg har elsket i 5-6 år. Men nå er jeg lei, samt at et kjøkken trenger litt maling innimellom. Da skal jeg til den andre enden av skalaen, nå skal det bli mer lys og luftig igjen, jeg har sett ut lampetter som vil gjøre seg fint over åpen benk. 

Samtidig selger jeg nok et marmorfat og en skål, og ser om jeg finner noe nytt. 

Storkoser meg med planlegging. Storkoser meg med gjennomføring. Og vet jeg vil kjenne lykkefølelsen i lang tid når jeg kommer inn på kjøkkenet. Til det en dag slår meg, "Hm, det kunne vært fint med..." 

Anonymkode: e5c26...659

Nå var dette råd for hvordan man best kan ta hensyn til en partner som går lei. Jeg synes jo etter det ts etterhvert skrev at hun ikke pusser opp urimelig ofte, men det kunne jeg fint ha gjort dersom jeg ikke tok hensyn til mann og barn, og isåfall hadde jeg også lekt meg med veldig ulike stiler og stemning. Så rådene mine er for å best mulig ta hensyn til partner, slik ts (og jeg) må. 

Jeg malte kjøkkenet for 3 år siden, og der er det som du skriver såpass slitasje at det ikke er fint i årevis. Min mann hadde ikke protestert dersom jeg malte det igjen nå, men han er såpass lei oppussing at jeg hadde tatt hensyn ved å gjøre det når han bar borte. 

Stua og soverommet er de rommene jeg mest må begrense oppussing av, fordi det setter så mye på hodet der man liksom skal slappe av, men jeg synes på ingen måte at ts er urimelig som ønsker å male soverommet etter 8 år. 

Endret torsdag kl 15:41 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Soverommet er ikke mer enn et spann  

Alt av ruller, pensler osv har jeg fra før. Ts

Anonymkode: 73083...fd2

Fikk du dem gratis?

Anonymkode: 0cd86...04b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her er det han som dro meg med i førsten, det var viktig for han å ha en som likte friluftsliv. Kjøpte sko til meg den første julen sammen, så var det ut på tur. Og jeg elsker det så mange år senere, men jeg ble med for han. 
Føler ikke han har gått inn med samme innsats, men mange tenker vel at det er to forskjellige ting. Ts

Anonymkode: 73083...fd2

Det er jo det. Ene er avslappende og utenfor hjemmet. Blir man lei kan man gå hjem å slappe av. Mens din hobby gjør det bare stressende å være hjemme.

 

Anonymkode: 54a09...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er jo det. Ene er avslappende og utenfor hjemmet. Blir man lei kan man gå hjem å slappe av. Mens din hobby gjør det bare stressende å være hjemme.

 

Anonymkode: 54a09...f63

Det er vel litt øyet som ser? Jeg får ro og stresset mitt går ned når jeg får lov til å gjøre dette i hjemmet, det er min meditasjon .  Ts

Anonymkode: 73083...fd2

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (47 minutter siden):

Det som har hjulpet meg veldig til å ikke klø etter å pusse opp rom på bytt er at jeg har funnet min fargepalett jeg vet jeg kan trives med over tid, og som enkelt kan være bakgrunn for fornyelse uten å male om. For min del er dette en del litt varme jordfarger. Fargen Marrakech (som jeg ikke synes har noe med Marrakech, den røde byen, å gjøre.) er min desiderte favoritt, fordi den kan trekkes mot både brunt og grått alt etter interiør og lys, og den passer egentlig til alt nesten. 

Jeg kan ikke leve i skarpe farger over tid, og heller ikke ha helt hvitt i oppholdsrom, men ved å ha funnet fargene jeg kan leve med over tid, som også kan gi rom for store endringer uten å pusse opp, trenger jeg ikke plage mann og barn med unødvendig oppussing. 

Min mann hadde ikke blandet seg inn i at jeg malte et rom hvert 3-5 år. Jeg gjør jo jobben selv. Gjerne når han helt faktisk er bortreist, for at han skal slippe å bo i oppussing. (Han stresser også meg ved å rydde rundt bena mine mens jeg holder på.) Om han synes noe trenger å males gjør han det også. Han er litt besatt angående gang og yttergang, fordi bruken fort lager merker der. Slikt blander ikke jeg meg i heller. 

En gang malte jeg en hel etasje hvit, fordi det var så fint hos andre, men jeg ble helt faktisk dårlig av å leve i dette, så måtte male om etter et par måneder. Bommer ikke slik nå som jeg har funnet den paletten jeg helt fint kan leve med år etter år. 

Takk 🥰Det blir noen jordtoner her også, ønsker å få komme inn i en liten hule. Så det er litt det jeg jobber med, få inn en farge jeg ikke går lei med engang. 
I dag er det hvitt, jeg blir gal for da jeg malte dette var det hvitt jeg likte. Ts

Anonymkode: 73083...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har pusset opp stue + andre rom minst annenhvert år, begynner å bli mange lag maling på veggene i vårt 15 år gamle hus. Har gått på interiørstudie og vært 100% inne i interiørbobla i mange år. Kan legge parkett og fliser, henge opp tapet, montere lamper og alt annet som hører til innenfor oppussing - det har tross alt vært livsstilen min. Mannen min, som forøvrig er fargeblind, har absolutt ingen lyst eller behov for å involvere seg. Har det til tider frustrert meg? JA. 

Helt til den vakre dagen da alt stengte ned i mars 2020. Vi satt der med helt fersk malingslukt i stua, og plutselig ble skog og mark en greie. I løpet av kort tid var jeg stolt eier av tursekk, liggeunderlag og telt, og jaggu har ikke det vært livsstilen min siden. Malingen i stua har nå forblitt slik den var i mars 2020, og jeg har ikke kjøpt én eneste interiørting siden da. Nå er det dyre fjellsko og gode dunjakker som gjelder. 

Jeg sier ikke at det ene er mer rett enn det andre, jeg har tross alt stått på begge sider. Forstår nå hvorfor mannen velger fjelltur foran oppussing, for en fjelltur gir en helt annen tilfredsstillelse enn å sitte i en nymalt stue. Har selv gått 20 km i skogen i dag, og har hatt en MYE bedre dag i dag enn om jeg skulle stått med malekosten. Kall meg gjerne nyfrelst på friluftslivet, men jeg er utrolig takknemlig for å slippe det oppussingssuget jeg selv har hatt i åresvis. Det var en hobby som var dyr, men jeg ble aldri helt tilfredsstilt.

Anonymkode: 9bca9...adf

Så frelst ble jeg ikke, skulle nesten ønske for det hadde vært lettere  Ts

Anonymkode: 73083...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er like vanskelig for han at jeg bytter gardiner og pynteputer. 
Så spiller ingen rolle om de er store eller små, det er nå 9 år siden jeg malte soverommet vårt, når jeg nå snakker om å få malt det så det kan bli lunt blir han sur. Ts

Anonymkode: 73083...fd2

Dette må da passe som hånd i hanske?

Han drar på tur mens du maler soverommet. Det er selvfølgelig helt ferdig til han kommer hjem. Så kan han pakke pent bort tursakene sine og dusje før han legger seg i nyoppredd seng. 

Anonymkode: b6ced...1bf

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå han. Du skriver at du får ro av holde på med det, men sånn er det ikke sikkert at det er for han.

I et tidligere forhold jeg var i så skulle han ofte pusse opp og ommøblere. Det var slitsomt for min del. Jeg får ikke ro av at det ofte skal skje endringer og forandringer hjemme. I tillegg så er det litt irriterende med noen som aldri blir fornøyd med hvordan det ser ut hjemme.

Om man pusser opp og maler så er det vel for at det skal være sånn i mange år og ikke er det nødvendig å kjøpe nye og bytte ut pynteting eller annet stæsj hver eneste sesong heller. Dette er noe som fremstår for meg som sløseri, men så hater jeg oppussing. Jeg tenker at om det ikke er nødvendig å pusse opp, så ser jeg ikke hensikten med alt styret som følger med.

For det er ikke sånn at det ikke er til plage for andre. Gjerne må man gå og trakke oppi rotet i flere dager, lukte på kjip malingslukt, bråk og styr. Skjer det ofte så er det kanskje ikke så rart at noen blir lei.

Anonymkode: 8fb49...008

[AnonymBruker]

Skjønner deg ts. Har selv en mann som er veldig interessert i jakt og friluftsliv og spør meg hele tiden om å bli med han ut på jakt, og snakker om å kjøpe jaktklær til meg og spandere jegerprøve. Selv om han vet at jeg ikke har noen interesse for dette. Har vært med han ut på jakt noen få ganger, men har vært tydelig på at jeg orker ikke å være med hver gang og vil ikke ha noe jegerprøve fordi det er bortkastede penger og tid for en person som ikke har tenkt å bruke det noen gang. Men hver gang han skal ut på jakt spør han allikevel om jeg vil bli med. Hvis jeg sier nei blir han negativ og sier at jeg aldri vil være med, og noen ganger drar han ikke hvis jeg ikke blir med.

Det er irriterende, fordi han har aldri noen gang prøvd å vise noe interesse for mine hobbyer, og jeg er en person som trives godt i mitt eget selskap og gjerne kan gjøre ting alene mens min mann er en person som føler at det "ikke er noe vits" i å gjøre ting hvis ikke man har med seg noen andre folk. Det er vanskelig av og til, fordi jeg sliter med å forstå hvorfor han "ikke klarer" å gjøre ting alene.. 

Anonymkode: 9ce0d...20f

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er like vanskelig for han at jeg bytter gardiner og pynteputer. 
Så spiller ingen rolle om de er store eller små, det er nå 9 år siden jeg malte soverommet vårt, når jeg nå snakker om å få malt det så det kan bli lunt blir han sur. Ts

Anonymkode: 73083...fd2

Dette er ærlig talt ikke hva du presenterer i hi, og du vil jo i hovedsak få svar fra folk i forhold til hi. I hi fremstår du som kvinne som stadig vil pusse opp, mens du helt ærlig videre i tråden fremstår som en altfor tålmodig og tolerant kvinne som lar seg styre av at mannen blir negativ innstilt. Virker regelrett som han kan manipulere deg til å gi opp bare ved å bli litt negativ/gretten. 

Det er ikke noe urimelig av deg å ville male soverommet etter 9 år. Ikke engang dersom dette ikke var en hobby. 

Endret torsdag kl 16:37 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (5 minutter siden):

Dette er ærlig talt ikke hva du presenterer i hi, og du vil jo i hovedsak få svar fra folk i forhold til hi. I hi fremstår du som kvinne som stadig vil pusse opp, mens du helt ærlig videre i tråden fremstår som en altfor tålmodig og tolerant kvinne som lar seg styre av at mannen blir negativ innstilt. Virker regelrett som han kan manipulere deg til å gi opp bare ved å bli litt negativ/gretten. 

Det er ikke noe urimelig av deg å ville male soverommet etter 9 år. Ikke engang dersom dette ikke var en hobby. 

Jeg er jo en som ønsker å gjøre ting oftere, og jeg bytter om og ommøblerer oftere enn han liker, men jeg maler ikke ofte pga han er negativ. Jeg skulle gjerne gjort om oftere. 
Skriver i hi at det er hans hjem også, jeg må respektere det.

 
Det er 2 år siden jeg malte stua (hater fargen, mannen liker den) 

Det er 8/10 år (husker ikke eksakt) siden jeg tok soverommet.

Det er 6 år siden jeg tok gangen (om ikke mer)

Det er 5 år siden jeg tok tenårings rommet.

Det er 4 år siden jeg tok vaskerommet

Jeg skulle gjerne malt oftere, jeg elsker å male og prosessen til å male velge farge, fargeprøver, hvordan det blir osv
Jeg respekterer mannen min, synes det er trist at han ikke ser gleden jeg får av dette. 
Jeg var sikkert utydelig i hi, men jeg skrev ikke i hi at jeg maler hver eneste dag og trodde ikke at det var slik det ble lest. Så det var dumt av meg, samtidig mener mange rundt meg at jeg maler ofte for det har kanskje gått 15 år med fargen de har. Og ikke minst mine svigers som malte når de flyttet inn og gjør ikke noe før de selger 30 år etterpå. De ler litt av meg som trenger endring. Så tenker at de fleste synes det er ofte...Selv om jeg ikke maler ofte så har jeg det både i planer og drømmer  Ts

Anonymkode: 73083...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg kan forstå han. Du skriver at du får ro av holde på med det, men sånn er det ikke sikkert at det er for han.

I et tidligere forhold jeg var i så skulle han ofte pusse opp og ommøblere. Det var slitsomt for min del. Jeg får ikke ro av at det ofte skal skje endringer og forandringer hjemme. I tillegg så er det litt irriterende med noen som aldri blir fornøyd med hvordan det ser ut hjemme.

Om man pusser opp og maler så er det vel for at det skal være sånn i mange år og ikke er det nødvendig å kjøpe nye og bytte ut pynteting eller annet stæsj hver eneste sesong heller. Dette er noe som fremstår for meg som sløseri, men så hater jeg oppussing. Jeg tenker at om det ikke er nødvendig å pusse opp, så ser jeg ikke hensikten med alt styret som følger med.

For det er ikke sånn at det ikke er til plage for andre. Gjerne må man gå og trakke oppi rotet i flere dager, lukte på kjip malingslukt, bråk og styr. Skjer det ofte så er det kanskje ikke så rart at noen blir lei.

Anonymkode: 8fb49...008

Det er nok der vi er forskjellige ja. Jeg blir faktisk veldig fornøyd som regel om jeg treffer riktig. Fargen i stua synes jeg er vanskelig. Det er bare det at jeg går lei, er litt som å spise salami på skiva hver dag. Den er kjempe god i førsten, etter hvert blir man lei smaken  

Elsker forandring  Ts

Anonymkode: 73083...fd2

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er jo en som ønsker å gjøre ting oftere, og jeg bytter om og ommøblerer oftere enn han liker, men jeg maler ikke ofte pga han er negativ. Jeg skulle gjerne gjort om oftere. 
Skriver i hi at det er hans hjem også, jeg må respektere det.

 
Det er 2 år siden jeg malte stua (hater fargen, mannen liker den) 

Det er 8/10 år (husker ikke eksakt) siden jeg tok soverommet.

Det er 6 år siden jeg tok gangen (om ikke mer)

Det er 5 år siden jeg tok tenårings rommet.

Det er 4 år siden jeg tok vaskerommet

Jeg skulle gjerne malt oftere, jeg elsker å male og prosessen til å male velge farge, fargeprøver, hvordan det blir osv
Jeg respekterer mannen min, synes det er trist at han ikke ser gleden jeg får av dette. 
Jeg var sikkert utydelig i hi, men jeg skrev ikke i hi at jeg maler hver eneste dag og trodde ikke at det var slik det ble lest. Så det var dumt av meg, samtidig mener mange rundt meg at jeg maler ofte for det har kanskje gått 15 år med fargen de har. Og ikke minst mine svigers som malte når de flyttet inn og gjør ikke noe før de selger 30 år etterpå. De ler litt av meg som trenger endring. Så tenker at de fleste synes det er ofte...Selv om jeg ikke maler ofte så har jeg det både i planer og drømmer  Ts

Anonymkode: 73083...fd2

Men dette skal jo gå to veier også. Du skal respektere at det er hans hjem ja, men han skal også respektere at det er ditt hjem, og at du har denne interessen. Så lenge du er såpass tålmodig som du er og ikke bruker mye av felles økonomi til dette, så det blir en økonomisk belastning, så må han også gi deg og dine interesser respekt og plass i deres samliv.

Du presenterer det slik i hi at det ikke er rart du får veldig mange negative svar, men det synes ikke jeg du fortjener når man leser hvordan du begrenser dette til å la det gå mange år mellom hvert gang du pusser opp et rom. Så får nå svigers og andre bare le, for du er virkelig ikke ille angående å pusse opp. Mannen får også rulle inn. 8- 9 år angående å male rommet, når du også hadde gjort ham oppmerksom på at slik er du, det et ikke noe å klage på. Jeg kjenner folk som pusser opp kontinuerlig. Hadde gjort det selv også om jeg ikke måtte ta hensyn. Du er tålmodig du! 

Endret torsdag kl 17:18 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo det. Ene er avslappende og utenfor hjemmet. Blir man lei kan man gå hjem å slappe av. Mens din hobby gjør det bare stressende å være hjemme.

 

Anonymkode: 54a09...f63

Tja, det kommer vel an på? Mannen her trives best utendørs, jeg liker meg best innendørs. Og om jeg først "må" ut, så kan turen eller det å være ute i seg selv være mål nok for meg. Mannen må ha et produktivt/synlig mål(å vise til omverdenen, vet du,) der turen er bare en måte å nå målet på. Så mens jeg kan være fornøyd med å sitte ute i hagen og lese en bok, gå en tur eller ta en båttur og bare være ute, trenger mannen hagearbeid, plukke bær eller sopp hvis vi skal gå tur i skogen, eller fiske hvis vi skal på båttur, og så videre. Alltid noe som ofte medfører flere gjøremål etter at turen er ferdig. Det gjør meg stressa, spesielt hvis turen selges inn til meg som bare for å komme seg ut og få frisk luft. Etterpå er jeg ferdig mentalt, målet oppnådd og oppdrag utført, liksom. Men neida, da er det bær som skal renses og gjøres noe med, sopp som skal renses og så må vi velge hvilken middag soppen skal være tilbehøret til den dagen, eller fisk som må sløyes og tilberedes evt fryses. Han får avkobling og moro, jeg blir bare stressa og lei. Mens hvis vi skulle gjort det på min måte, hadde han kjedet vettet av seg og surmulet over bortkastet et-eller-annet.

 

Så hva som gir ro og avslapning er forskjellig, er nå min erfaring.

Anonymkode: c5b0a...dd0

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg og mannen har hatt en diskusjon, jeg elsker interiør og liker å male, møblere om osv 

Jeg er ikke en som har malt stua en gang så er det greit for 10 år. Dette visste han når vi ble et par, og jeg har stadige drømmer og planer.
Jeg gjør det meste selv, men det er hans hus også så jeg involverer han så klart. Han blir da ofte sur, er negativ og skjønner ikke hvorfor jeg må like å gjøre om.

Han liker at ting er som det er. Jeg har prøvd da å leve slik som han, jeg blir stressa av det, finner ikke ro og trives ikke. 
Jeg mener at han kan være mer positiv, prøve å se det fra min side, ikke blir sur hver gang jeg deler et ønske eller da jeg planlegger og har det veldig morsomt. Han er uenig. 

Hans interesse er friluftsliv, sove i telt, lange turer, masse utstyr. Jeg har gått alt jeg kan inn da for å like dette, støttet han og er med der han vil jeg skal bli med. Jeg har virkelig blitt glad i denne interessen hans. 
Derfor synes jeg det er litt sårt at han ikke engang kan prøve å møte meg med noe annet enn å bli sur. Jeg forventer ikke at han skal elske det, men være litt mer positiv. 
Jeg ser jo at vi ikke helt passer sammen på alle plan, min drøm er ikke hans drøm. Jeg har forståelse for det. Han er likevel en som betyr mye for meg, så jeg vil at vi skal ha det bra
Er jeg urimelig? 
 

Spør om dette på kg er jo spennende i seg selv  

 

Anonymkode: 73083...fd2

Du forventer at han skal se det fra din side? Har du forsøkt å se det fra hans side? Dette er ikke bare din interesse - din interesse går fysisk ut over han. Du sier at du blir "jeg blir stressa av det, finner ikke ro og trives ikke. " - og det er kanskje det han også blir når du holder på med endringer i huset hele tiden?