Er det noe vei rundt det?

[Karli63]

Hadde en kamerat, som sa han hadde sett Jesus da når han var desperat. Han viste seg for han, var vakrere enn noe han kunne beskrive, sa han. Jeg tenkte det var en slags kreativ prosess i sinnet da, at det var et behov da, og så skapte sinnet denne illusjonen for å trøste. Og så senere lyver han om det, selv om han instinktivt kan man si, vet det var bare en illusjon.

Jeg latet som ingenting da og sa greit, litt sånn nikkende til at jeg tror på han. Men senere kommer det jo frem at jeg ikke tror på Gud da, så han blir sånn, ja men jeg sa jo jeg hadde sett Jesus. Tror du meg ikke?

Vanskelig problemstilling da, enten må jeg si at Gud finnes eller så tror jeg han ikke, selv om jeg tror at han lyver. Er det noe vei rundt det da, eller må man bare ta det at man ikke tror han?