I gode og onde dager…mente du det?

[Ragara]

Jeg sa ja til god og vonde dager, motgang og medgang. 
Vi har opplevd mye motgang og vonde dager, grunnet sykdom i nær familie, og andre ting som har dukket opp, som har tatt veldig på forholdet. Det som er fint med dette er at, vi har fått testet forholdet veldig, og gleder oss til litt roligere dager sammen.

[Nice]

Ja, med onde var vi beredt til å jobbe med ekteskapet gjennom nattevåke, mangel på søvn, tenåringsperioder og andre "bumps in the road". Vi har klart det hittil. Gift i 25 og kjærester i 35 år, står stødig sammen og har det fint i livet begge to. ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, som i at det både er gode og onde. Vi har hatt det veldig fint i 20 år, og vært hverandres støtte gjennom nedturene livet byr på. Og heiet på hverandre gjennom livets oppturer. 

Men "onde" har for meg alltid betydd livets uunngåelige nedturer. Utroskap, mishandling, psykisk sykdom der jeg blir brukt som søppelbøtte. Da hadde jeg gått, uten et snev av tanke på løftene jeg ga. 

Anonymkode: d27f5...76c

I de skillsmisser jeg kjenner til, har alltid minst en av disse tre ( utroskap,mishandling, psykisk sykdom) og/ eller psykisk mishandling  uten at der er psykisk sykdom, vært involvert. 

Anonymkode: 18e36...ae7

[SPOCA]

Med min eksmann: Nei, men vi giftet oss borgerlig. For meg var ekteskapet en vei ut av et ekstremt voldelig forhold.

Med min mann (jeg nå er gift med): Ja, med hele mitt hjerte, og derfor giftet vi oss også i kirken.

[MarianneE]

Rosalilje84 skrev (6 timer siden):

Det mente jeg. Men med onde tider mener jeg dødsfall i nær familie, sykdom, arbeidsløshet, depresjon eller ulykker. Når en part med vilje går all inn for å såre den andre parten, er det ikke "onde tider", men en ond partner.

Ja, helt enig. "Onde dager" er de vanskelige periodene i livet, noe vi alle må igjennom 

[blåbærpai]

Ja, selvfølgelig!

[AnonymBruker]

Jeg mente det ja, men ikke eksmannen. Han ville heller være i wow livet sitt på PCen. 

Anonymkode: ec6ae...0fd

[AnonymBruker]

Giftet meg borgelig for å slippe å love noe jeg ikke kunne love foran en gud jeg ikke tror på.

Likegreit, for jeg er lykkelig skilt i dag - uten å måtte bryte noen løfter 🥳

Anonymkode: a2883...b37

[AnonymBruker]

Selvsagt.
Og de onde dagene kom, da han fikk uhelbredelig kreft.
Jeg elsket ham gjennom medgang og motgang, og forbi døden, og da han, store, sterke, barske mannen, til slutt trengte hjelp til det mest private, hjalp og støttet jeg ham med glede,  og han var ( og er) fortsatt verdens barskeste og kjekkeste og fineste mine øyne.

Anonymkode: 4a031...fbb

[Granskudd]

Jeg lovet aldri i "gode og onde dager", jeg lovet å være glad i han hver eneste dag, og det står jeg for den dag i dag. Det betyr ikke at jeg elsker han hver eneste dag, og heller ikke at jeg vil elske han hver eneste dag i fremtiden. Av og til er jeg faktisk til tider ganske sur og sinna på han, men jeg er glad i han for det. Lett

[th4don]

Gift i 20 år, og ja jeg mente det så absolutt. Klarer ikke se for meg hva som skulle ha skjedd for at jeg plutselig ikke mente det og ønsket å dra fra kona. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg mente det ikke. Jeg hadde ikke lyst å gifte meg i det hele tatt. Brøt helt sammen under talen. Å så søtt og romantisk mente gjestene. De skulle bare visst hva som gikk igjennom hodet mitt.

Anonymkode: 4a70d...028

Hvorfor i all verden gjorde du det da? Herregud så stygt gjort 

Anonymkode: 556a6...658

[AnonymBruker]

Ja, jeg mente det. 

Anonymkode: 7af27...d62

[AnonymBruker]

Ja, mente det. Var såpass nøye i løftet at vi valgte å ikke gifte oss i kirken. Vet ikke om jeg tror på Gud, og ville ikke stå der å love noe i Guds navn. 

Anonymkode: 9ce2d...3b1

[AnonymBruker]

Ja, jeg mente det. 
De gode dagene har vært mange men vi har absolutt fått masse utfordringer også, mer enn de aller aller fleste. 
Å miste et skolebarn til kreft har tatt hardt på oss 💔 Det er ikke uvanlig at man går fra hverandre etter noe sånt, og det forstår jeg, for å holde sammen nå er beinhard jobb! Man har liksom nok med seg selv og egen sorg, også sørger man ofte i utakt. Det tærer på forholdet over tid. 
Men bare tiden vil vise om det knekker oss…

Anonymkode: d565e...d94

[AnonymBruker]

Fridde akkurat til min kjæreste igjennom de 20 siste årene. 
vi har i løpet av disse 20 årene vært igjennom mange topper og dype daler.

Får satse på at de 20 årene sammen har gitt nok grunnlag for at ekteskapet holder.

Anonymkode: 8a8e6...a08

[AnonymBruker]

Ja, jeg mente det. Men etter 9 år sammen endret han seg fullstendig, og behandlet meg ikke bra lenger, samtidig som han spilte bort alt vi eide og hadde. Men jeg kjempet og gjorde alt jeg kunne i 2 år før jeg gikk. Men han løftet ikke lillefingeren sin for å endre seg, og det ble bare verre. Så jeg måtte jo gå, både for min skyld og for barna sin skyld.

Anonymkode: 592f0...b68

[AnonymBruker]

Jeg mente det da, og skulle så inderlig gjerne ønske at vi hadde klart det. Og det burde vi klart også. Men i sykdom, depresjon og barn med diagnoser, så mistet vi oss selv, og det ble til slutt dødt. Savner likevel det å ha et liv sammen med henne. 

Anonymkode: 8d1e0...eb0

[AnonymBruker]

Ja. Ikke hadde vi dyr bryllup heller. Vi og forlovere bare. Giftet oss veldig tidlig i livet. Og er fortsatt gift 22 år no. 

Anonymkode: 974fe...f2f

[AnonymBruker]

Jeg sa aldri det. 

Vi giftet oss på en ambassade og det var ikke noe slikt i "liturgien." Jeg hadde sikkert ment det, da. 

Vi ble skilt.

Anonymkode: 5fa8d...705