AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #1 Del Skrevet 4 timer siden Eks (som også er far til mitt barn) forteller at han har fått ny kjæreste. Jeg forstår ikke helt reaksjonen min her, for jeg tar meg selv i å sørge. Jeg er lei meg, jeg skulle vært glad på hans vegne. Jeg tror dette bunner i usikkerhet fra min side. Er hun penere enn meg? Bedre i senga? Flinkere sosialt? Osv, osv, osv. Hjelper ikke på når han sier at han er så veldig glad for at vi ikke lengre er gift. Det som er helt koko oppi det hele er at jeg har også ny kjæreste. Forholdet til eksen har vært svært turbulent, både før og etter brudd. Han har i perioder behandlet meg svært dårlig. Likevel sørger jeg, og jeg har dårlig samvittighet ovenfor den flotte nye kjæresten min. Tips til hva jeg kan gjøre for å komme meg igjennom dette? Føler meg så dumt, liten og skjør. Anonymkode: d4190...d77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #2 Del Skrevet 3 timer siden Uansett hvor dårlig forholdet var har du sikkert noen gode minner, og en gang i tiden hadde du sikkert et håp om at det forholdet skulle ha en god fremtid. Når han får ny kjæreste og sier han er glad det er slutt, så blir det så veldig tydelig at det forholdet dere hadde kommer aldri tilbake, de håpene du hadde i fortiden (før forholdet tok slutt) kommer definitivt aldri til å skje. Jeg tror du bare trenger å sørge ferdig over det som aldri ble. Du sørger over ønsker og håp som brast, ikke over det faktiske forholdet som var. Anonymkode: ac7ff...291 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #3 Del Skrevet 3 timer siden Min ekskone gikk i kjelleren da jeg fikk kjæreste, til tross for at hun hevdet hun hatet meg og det t.o.m var hun som ville ut av ekteskapet. Jeg tenkte det ville gå over, men hos oss har det dessverre vedvart. Hun har også ny kjæreste og jeg er glad på hennes vegne. Har du tenkt slik at han ville vært åpen for å ta deg tilbake hvis du ønsket det? At det liksom alltid er en reserveløsning der? Anonymkode: 6305b...a8a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #4 Del Skrevet 3 timer siden Jeg er redd for at ting blir mye verre dersom jeg tillater meg å sørge. Slik det har vært nå siden jeg fikk beskjeden, er at jeg går med en konstant klump i magen og brystet. Får ikke til å konsentrere meg på jobb. Trådstarter Anonymkode: d4190...d77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #5 Del Skrevet 3 timer siden Hvor lenge er det siden bruddet? Anonymkode: 6305b...a8a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
MakeItHappen Skrevet 3 timer siden #6 Del Skrevet 3 timer siden Tror det er helt vanlig å føle det slik innimellom. Jeg har også gjort det selv om jeg ikke har ønsket eks tilbake. Det som hjelper meg er at det vi hadde var ekte og riktig der og da, og at jeg ikke har blitt byttet ut/valgt vekk når eks får seg ny. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #7 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Min ekskone gikk i kjelleren da jeg fikk kjæreste, til tross for at hun hevdet hun hatet meg og det t.o.m var hun som ville ut av ekteskapet. Jeg tenkte det ville gå over, men hos oss har det dessverre vedvart. Hun har også ny kjæreste og jeg er glad på hennes vegne. Har du tenkt slik at han ville vært åpen for å ta deg tilbake hvis du ønsket det? At det liksom alltid er en reserveløsning der? Anonymkode: 6305b...a8a Det var jeg som ville ut av ekteskapet her også. Jeg har hatt troen på at han ville ta meg tilbake, hvertfall i begynnelsen. Nå er jeg mer usikker, tviler egentlig. Jeg har ikke ønsket å gå tilbake tidligere, faktisk veldig lettet over at det ble slutt. Men nå vil jeg jo ha ham tilbake. Får så innmari dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min også. Anonymkode: d4190...d77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #8 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hvor lenge er det siden bruddet? Anonymkode: 6305b...a8a 10-11 måneder ca. Anonymkode: d4190...d77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Trek Skrevet 3 timer siden #9 Del Skrevet 3 timer siden Du må sørge. Du må bearbeide og gi slipp. Du må sørge over forholdet du ønsket deg med barnas far som du aldri fikk. Nå er du sjalu og usikker på den nye kjæresten hans, for hva om hun nå får det du alltid ønsket deg? Dette er helt naturlige ting som dukker opp. Jo mer du kjemper mot det jo vanskeligere blir det. Du kan akseptere at det er vondt dette, at ting ikke ble som du ville også velge å fokusere på de tingene i livet ditt du faktisk kan gjøre noe med. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #10 Del Skrevet 3 timer siden Kanskje du sørger over det som kunne vært mer enn det som var, samt at det virker som om du kanskje sliter med selvfølelsen din siden du skriver at du går i tanker som at hun er bedre osv. Jobb med å like deg selv som du er der du er tenker jeg må være det beste rådet og samtidig minne deg selv på alt som ikke fungerte heller en det som kunne vært. Anonymkode: cb7dc...2f6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #11 Del Skrevet 3 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Kanskje du sørger over det som kunne vært mer enn det som var, samt at det virker som om du kanskje sliter med selvfølelsen din siden du skriver at du går i tanker som at hun er bedre osv. Jobb med å like deg selv som du er der du er tenker jeg må være det beste rådet og samtidig minne deg selv på alt som ikke fungerte heller en det som kunne vært. Anonymkode: cb7dc...2f6 Stemmer nok at selvfølelsen er lav, hvertfall i slike situasjoner. Jeg er jo ikke akkurat ungdom heller, snart i føringene. Trodde dette avtok med årene, men tydeligvis ikke Anonymkode: d4190...d77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #12 Del Skrevet 3 timer siden Som noen andre sier så er det sikkert en sorg over det som aldri ble. Deres forhold ble aldri som du ønsket, han ble aldri det du trengte. Det blir som å sørge over en eventyrfigur, den flotte mannen du gikk og ventet på at han skulle bli eksisterer ikke. Kanskje du først og fremst må jobbe for å akseptere at han var feil for deg. I tillegg må man kanskje innse at han kan være akkurat det en annen kvinne trenger. Hun trenger kanskje aldri å gå og håpe at han blir det hun ønsker, for han er det muligens allerede. Det kan føles urettferdig, du hadde han først og han er far til ditt barn. Men så passer han bedre med noen andre? Igjen: Det handler om at han ikke er riktig for deg. Legg også til en liten dæsj av at du muligens hadde en trygghet du har mistet. Du tenkte at han ville ta deg tilbake om du skulle angre deg, så du hadde en backupplan i det. Den tryggheten forsvant nå. Og det tror jeg ikke handler om at du egentlig vil ha han eller er skeptisk til din nye kjæreste. Det handler om at du har tatt et vanskelig valg, og det er veldig menneskelig å søke etter angremulighet for store og tunge valg. De fleste synes endring er skummelt. At han påpeker at han er så glad for at det ble slutt er nok en hersketeknikk, det er ganske å frekt å si slikt til en eks. Det er nok egoet hans som vil ta igjen på deg. Jeg ser at du retter disse følelsene innover og begynner å tvile på at du er god nok. Han har ikke fått seg ny kjæreste fordi du ikke er nok, det er fordi du har gått videre og han ikke har noe annet valg enn å komme over deg og finne noen andre. Han trykker deg ned med vilje, for at du skal kjenne på de samme vonde følelsene som han har gjort. Du må akseptere at han aldri ville blitt nok for deg, og at det ikke spiller noen rolle hvem hun er eller hvilke egenskaper hun har. Fokuser på hva som er best for deg; aksepter at du har tatt dette valget for alltid, fordi det er det beste for deg. Anonymkode: 0acc1...224 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #13 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Stemmer nok at selvfølelsen er lav, hvertfall i slike situasjoner. Jeg er jo ikke akkurat ungdom heller, snart i føringene. Trodde dette avtok med årene, men tydeligvis ikke Anonymkode: d4190...d77 Snart i førtiårene mener jeg 😁 Anonymkode: d4190...d77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #14 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Som noen andre sier så er det sikkert en sorg over det som aldri ble. Deres forhold ble aldri som du ønsket, han ble aldri det du trengte. Det blir som å sørge over en eventyrfigur, den flotte mannen du gikk og ventet på at han skulle bli eksisterer ikke. Kanskje du først og fremst må jobbe for å akseptere at han var feil for deg. I tillegg må man kanskje innse at han kan være akkurat det en annen kvinne trenger. Hun trenger kanskje aldri å gå og håpe at han blir det hun ønsker, for han er det muligens allerede. Det kan føles urettferdig, du hadde han først og han er far til ditt barn. Men så passer han bedre med noen andre? Igjen: Det handler om at han ikke er riktig for deg. Legg også til en liten dæsj av at du muligens hadde en trygghet du har mistet. Du tenkte at han ville ta deg tilbake om du skulle angre deg, så du hadde en backupplan i det. Den tryggheten forsvant nå. Og det tror jeg ikke handler om at du egentlig vil ha han eller er skeptisk til din nye kjæreste. Det handler om at du har tatt et vanskelig valg, og det er veldig menneskelig å søke etter angremulighet for store og tunge valg. De fleste synes endring er skummelt. At han påpeker at han er så glad for at det ble slutt er nok en hersketeknikk, det er ganske å frekt å si slikt til en eks. Det er nok egoet hans som vil ta igjen på deg. Jeg ser at du retter disse følelsene innover og begynner å tvile på at du er god nok. Han har ikke fått seg ny kjæreste fordi du ikke er nok, det er fordi du har gått videre og han ikke har noe annet valg enn å komme over deg og finne noen andre. Han trykker deg ned med vilje, for at du skal kjenne på de samme vonde følelsene som han har gjort. Du må akseptere at han aldri ville blitt nok for deg, og at det ikke spiller noen rolle hvem hun er eller hvilke egenskaper hun har. Fokuser på hva som er best for deg; aksepter at du har tatt dette valget for alltid, fordi det er det beste for deg. Anonymkode: 0acc1...224 Tusen takk for gode ord❤️ Anonymkode: d4190...d77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #15 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Det var jeg som ville ut av ekteskapet her også. Jeg har hatt troen på at han ville ta meg tilbake, hvertfall i begynnelsen. Nå er jeg mer usikker, tviler egentlig. Jeg har ikke ønsket å gå tilbake tidligere, faktisk veldig lettet over at det ble slutt. Men nå vil jeg jo ha ham tilbake. Får så innmari dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min også. Anonymkode: d4190...d77 Sørget du ordentlig da dere gikk fra hverandre på alvor? Hos oss var nok en del av saken at min nye kjæreste er yngre enn meg (og henne), og min eks skjønte da forholdet ble seriøst at jeg kanskje ville få flere barn. Det virket ikke som om hun hadde sett for seg muligheten i det hele tatt, noe jeg synes er rart. Vi er gift idag med to barn. Det er jo en del av bruddet av partene går videre, men jeg ser at flere virker litt uforberedt på det, selv om de selv har initiert bruddet. Var du forelsket i din nye kjæreste frem til nå? Anonymkode: 6305b...a8a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #16 Del Skrevet 2 timer siden Hvorfor vil du ha ham tilbake? Hvis du skal se helt objektivt på det, hvilke egenskaper er plutselig blitt bedre som du ikke klarte å leve med før? Og hva gjør din nye kjæreste bedre/ rett for deg? Du må prøve å snu tankegangen din Anonymkode: d8890...570 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 2 timer siden #17 Del Skrevet 2 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Stemmer nok at selvfølelsen er lav, hvertfall i slike situasjoner. Jeg er jo ikke akkurat ungdom heller, snart i føringene. Trodde dette avtok med årene, men tydeligvis ikke Anonymkode: d4190...d77 Det avtar ikke med kun tid, dessverre. Det er en fæl myte, at tiden leger alle sår. Det går over når man har følt seg gjennom det! Gotta feel it to heal it. Anbefaler deg å søke opp små øvelser for shadow work, inner work healing osv. Gjør litt hver dag. Det vil hjelpe deg veldig! Anonymkode: 6c573...812 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #18 Del Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Sørget du ordentlig da dere gikk fra hverandre på alvor? Hos oss var nok en del av saken at min nye kjæreste er yngre enn meg (og henne), og min eks skjønte da forholdet ble seriøst at jeg kanskje ville få flere barn. Det virket ikke som om hun hadde sett for seg muligheten i det hele tatt, noe jeg synes er rart. Vi er gift idag med to barn. Det er jo en del av bruddet av partene går videre, men jeg ser at flere virker litt uforberedt på det, selv om de selv har initiert bruddet. Var du forelsket i din nye kjæreste frem til nå? Anonymkode: 6305b...a8a Nei, jeg sørget ikke i det heletatt. Kun lettelse. Tror jeg har min sorg først nå, nesten ett år etterpå. Jeg er fortsatt forelsket i min nye kjæreste, ganske ferskt forhold det også. Jeg vet jo at min nye kjæreste matcher meg mye bedre enn han. Barn er ikke mulig for hans del, da han har vært til lege og klippet. Og på grunn av alder. Han er noen år eldre enn meg, og jeg nærmer meg 40 Anonymkode: d4190...d77 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #19 Del Skrevet 1 time siden Trek skrev (1 time siden): Du må sørge. Du må bearbeide og gi slipp. Du må sørge over forholdet du ønsket deg med barnas far som du aldri fikk. Nå er du sjalu og usikker på den nye kjæresten hans, for hva om hun nå får det du alltid ønsket deg? Dette er helt naturlige ting som dukker opp. Jo mer du kjemper mot det jo vanskeligere blir det. Du kan akseptere at det er vondt dette, at ting ikke ble som du ville også velge å fokusere på de tingene i livet ditt du faktisk kan gjøre noe med. 💯 Anonymkode: baaef...d4f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #20 Del Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (1 time siden): 10-11 måneder ca. Anonymkode: d4190...d77 Det er jo egentlig ikke lang tid i det hele tatt. Synes ikke dette er så rart, jeg. Kan jo være at du fikk deg ny kjæreste litt fort, men nå er du i den situasjonen, og du skriver mye fint om din nåværende kjæreste, som at du er forelsket i ham, og at han passer bedre til deg enn eksen. Så: du har både følelser og det rasjonelle på plass der. Turbulente forhold kan gi litt hekt, kan det være noe sånt her? Om man går lenge i et forhold som går opp og ned, lever man jo også litt for de gode stundene, som selvfølgelig finnes, om ikke hadde man jo gått med en gang. Det er fort gjort å føle på at 'nå får de det som jeg ville ha med ham'. Antageligvis får de ikke det, men uansett klarte ikke du og han å få det til. Var dere sammen i mange år? Jeg har også et langt forhold bak meg, mange år, det var helt feil for meg, men jeg savner jo fine ting ved det likevel. Jeg fikk meg likevel ny kjæreste, og jeg ønsker eksen alt godt. Har dere barn sammen, må dere jo ha en relasjon, så ikke mulig å kutte ham helt ut, men jeg tror at dette med tid og stunder vil stilne i deg, og at du ikke trenger å være redd ❤️ Anonymkode: 4b3fd...caa Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå