Gå til innhold

Ønsker ikke kreftbehandling, hjelp?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Helsevesentner blitt gode på å la folk dø. Spesielt de over 70. Her mangler det enten info eller så er han vurdert slik at han ikke vet sitt eget beste. Hva som er ens eget beste kan diskuteres i det uendlige. Men det finnes maturligvis overivrige leger også.

Dere får varsla statsforvalter

Anonymkode: 31744...b1d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Min far har nylig fått kreftdiagnose. Han har vært aktiv hele livet og bor «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Han ønsker ikke behandling, og dette respekterer vi rundt. Det er ikke snakk om noe ekstrem holdning (ingen religion eller andre overbevisninger). Det er enkelt og greit fordi han vil være hjemme og leve sitt enkle liv i naturens omgivelser med familien rundt seg, fremfor ett liv inn og ut av sykehus. Han er helt inneforstått med at han muligens kunne fått mange år ekstra med behandling, men han vet også at kroppen aldri vil bli det samme igjen, og han vil ikke ødelegge den tiden han har igjen i jakten på håpet om mer tid. Spesielt siden han ikke ser noe poeng i livet om han ikke har helse til å leve livet (som for han er å gå i naturen).

Problemet er at dette ikke blir godtatt av helsevesenet. Dem sier at dem har hjelpeplikt, og at dem ikke kan la noen dø når det kanskje finnes håp for å redde dem. Han svarer med at han ikke kommer til å møte opp. Helsevesenet svarer med trusler om økonomiske kostnader (uteblitt avtale m.m) og henting med ambulanse.

Er dette riktig? Er det ulovlig å si nei til kreftbehandling i Norge? Eller er det bare kreftlegen hans som prøver å overbevise ham for å slippe å ha det på samvittigheten sin? (Kanskje han ikke forstår at far har funnet fred med valget sitt?)

Anonymkode: b5bf6...998

Jeg kan svare :

 

er han samtykkekompetent så kan han fint velge selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner han godt om kreften allerede er i stadie 3-4.   I Norge over behandler vi kreft, jeg skulle ønske mamma takket nei til behandlingen, jeg tror hun da hadde hatt et bedre liv. Kortere ja, men bedre. 
Cellegiften, timene på sykehuset, opp og nedturene, bivirkningene gjorde at hun ikke hadde det bra. Dette har jeg tenkt mye på etter hun døde. Ja, man kan nekte behandling 

Anonymkode: 315bb...825

  • Liker 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet perspektiv kan være at legen vet at den kreftformen gir høy risiko for sterke plager, og kombinert med "der ingen skulle tru at nokon kunne bu" så er det stor sannsynlighet for at faren din kommer til å havne i situasjoner med langvarig lidelse og død hvor han ikke er i stand til å tilkalle hjelp selv.

For å sette det veldig på spissen så kan det være at han bytter bort flere fine år, med lite plager på en daglig tablett eller en infusjon hver 3.uke (som for all del kan være vanskelig nok hvis en tur på sykehus tar tre-fire dager totalt), mot et år med økende sterke plager og grusom lidelse som gjør han ute av stand til å bo der han bor.

Det er bare å se på de ulike perspektivene her i tråden, hvor forskjellige vi er. Noen hopper rett på anmeldelse og Statsforvalter, andre er mer tilbakeholdne, og noen skeptiske til både det ene og det andre. Som ofte er vil jeg tro at sannheten er et sted i mellom, og at det "som alltid" er kommunikasjonen som er problemet.

Anonymkode: 90bb9...f15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er LITT i samme båt som faren din, gammel men heldigvis uten kreft foreløpig. Jeg kan heller ikke tenke meg et liv uten å bo i huset jeg har bygd selv, men natur og god plass og verktøyet og alle tingene mine rundt meg.

Min nå avdøde svigerfar var i samme situasjon. Han var livredd for leger og sykehus men ble overtalt il å ta behandling da han fikk kreft. Etter det hadde han et langt og godt liv hjemme i sitt eget hus med tingene sine.

Jeg tror ikke helsevesenet prøver å tvinge faren din, noe de heller ikke har anledning til, men prøver ette beste evne og i beste mening å få han til å forstå at han vil være tjent med behandlingen. Jeg ville absolutt takket ja i din fars sted og i ditt sted ville jeg snakket alvor med min far og latt han forstå at han vil få all den støtte dere kan gi ham for å komme gjennom behandlingen.

Det er ikke noen lysende fremtid i å dø av ubehandlet kreft . . . .

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

senior skrev (12 minutter siden):

Jeg er LITT i samme båt som faren din, gammel men heldigvis uten kreft foreløpig. Jeg kan heller ikke tenke meg et liv uten å bo i huset jeg har bygd selv, men natur og god plass og verktøyet og alle tingene mine rundt meg.

Min nå avdøde svigerfar var i samme situasjon. Han var livredd for leger og sykehus men ble overtalt il å ta behandling da han fikk kreft. Etter det hadde han et langt og godt liv hjemme i sitt eget hus med tingene sine.

Jeg tror ikke helsevesenet prøver å tvinge faren din, noe de heller ikke har anledning til, men prøver ette beste evne og i beste mening å få han til å forstå at han vil være tjent med behandlingen. Jeg ville absolutt takket ja i din fars sted og i ditt sted ville jeg snakket alvor med min far og latt han forstå at han vil få all den støtte dere kan gi ham for å komme gjennom behandlingen.

Det er ikke noen lysende fremtid i å dø av ubehandlet kreft . . . .

Er behandling en "lysende fremtid"? Hormoner, cellegift, å miste håret, senskader...Nei, jeg forstår godt dem som ikke ønsker dette. Slike ting bør man bestemme selv, uten familiens meninger. 

Anonymkode: c7d32...fb3

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er behandling en "lysende fremtid"? Hormoner, cellegift, å miste håret, senskader...Nei, jeg forstår godt dem som ikke ønsker dette. Slike ting bør man bestemme selv, uten familiens meninger. 

Anonymkode: c7d32...fb3

Jeg er midt i slik behandling og har det veldig fint, og ser frem til en lysende fremtid. Håret kommer antageligvis tilbake, senskader kan jeg få men det tar jeg som det kommer, og livet kan være bra selv om det ikke ble/blir helt som jeg hadde tenkt. Og det er alltids et alternativ å trekke seg fra behandling senere. At familiens meninger, inkludert mitt 6 år gamle barn, ikke skal ha noe å si, mjaaaa...

95% overlevelse mot ca ett års behandling vs den sikre død? 

Anonymkode: 90bb9...f15

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

95% overlevelse mot ca ett års behandling vs den sikre død? 

Anonymkode: 90bb9...f15

Handler ikke livet om mer enn "overlevelse"?

Anonymkode: 6620a...889

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Handler ikke livet om mer enn "overlevelse"?

Anonymkode: 6620a...889

Såklart. Og da vil det være nyttig med en diskusjon med ulike likemenn, bekjente og behandlere om hva overlevelse faktisk betyr. For det kan være så mangt.

Anonymkode: 90bb9...f15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Min far har nylig fått kreftdiagnose. Han har vært aktiv hele livet og bor «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Han ønsker ikke behandling, og dette respekterer vi rundt. Det er ikke snakk om noe ekstrem holdning (ingen religion eller andre overbevisninger). Det er enkelt og greit fordi han vil være hjemme og leve sitt enkle liv i naturens omgivelser med familien rundt seg, fremfor ett liv inn og ut av sykehus. Han er helt inneforstått med at han muligens kunne fått mange år ekstra med behandling, men han vet også at kroppen aldri vil bli det samme igjen, og han vil ikke ødelegge den tiden han har igjen i jakten på håpet om mer tid. Spesielt siden han ikke ser noe poeng i livet om han ikke har helse til å leve livet (som for han er å gå i naturen).

Problemet er at dette ikke blir godtatt av helsevesenet. Dem sier at dem har hjelpeplikt, og at dem ikke kan la noen dø når det kanskje finnes håp for å redde dem. Han svarer med at han ikke kommer til å møte opp. Helsevesenet svarer med trusler om økonomiske kostnader (uteblitt avtale m.m) og henting med ambulanse.

Er dette riktig? Er det ulovlig å si nei til kreftbehandling i Norge? Eller er det bare kreftlegen hans som prøver å overbevise ham for å slippe å ha det på samvittigheten sin? (Kanskje han ikke forstår at far har funnet fred med valget sitt?)

Anonymkode: b5bf6...998

Min mann har takket nei til en behandling som kan gjøre ham helt frisk, men også stor risiko for å dø av behandlingen og over 60% sjanse for meget plagsomme bivirkninger. Dette respekterte legen og skrev det ned i papirene. Ingen har mast om noe som helst etter dette. 
Han blir møtt med respekt og omsorg. Nå er det snart 4 år siden og ingen symptomer enda. 
Dere har rett til en second opinion her i Norge og finn en lege som respekterer dere. 
Vi nyter livet i naturen på tredje sommeren nå og aksepterer at når det ført blir en forverring kommer det til å gå fort, men med lite lidelser. Alternativet hadde vært kanskje mange flere år, men med redusert helse og mye inneliv og sykehus

Anonymkode: 89277...f8f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har fått brev om at du kan melde deg av screeningprogram. Så ja, du må betale for ikke-møtt

Anonymkode: e9589...744

Nei, jeg har ikke fått brev om det. Og selv om jeg hadde vært påmeldt programmet, har man ikke noen avtale før man har akseptert timen. Nå avbestilte jeg selvsagt så noen andre kunne få timen, men det var ikke gitt at jeg hadde sett den enveis "avtalen" de gjorde før timen hadde vært. 

Anonymkode: da304...fce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erd skrev (2 timer siden):

Jeg har vært gjennom kreftbehandling med operasjoner og omfattende cellegift. Sliter med alt for mange ettervirkninger - og om kreften dukker opp igjen kommer jeg til å avstå fra behandling. Èn annen ting som gjør behandlingen vanskelig er alle menneskene man må forholde seg til. Så mange forskjellige leger, sykepleiere, nye antagelser/mistanke om spredning etc som må avklares, alle spørsmål med x-antall svar, ventetid… Hils din far og be han nyte livet isteden for å kaste det bort på behandlinger, venting og usikkerhet. «Den vise lever så lenge han bør, ikke så lenge han kan», ref. Seneca/stoiker (døde år 65 e.Kr), og det er det viktigste, å leve mens man lever: ingen har uansett noen garanti for morgendagen. Alt godt til dere begge: dette er vondt og vanskelig. 

Veldig drøy ting å si til noen når du ikke vet noen ting om krefttype og stadium (og heller ikke er personens lege)...

Anonymkode: 58457...b5a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...