Familie med giftige holdninger mot andre

[AnonymBruker]

Etter jeg ble mer stående på egne bein og sammen med en person som overhodet ikke finnes giftig, har jeg innsett mer hvor mye nedtrykkende holdninger familien min har.

Det er hele tiden negativt snakk om andre mennesker, virker som om det går sport i det dem i mellom. Merker ikke like mye til det når jeg møter familie en til en, men blir veldig nedstemt av å være sammen med flere av de siden det da er dette det går mye i…

Jeg sier litt ifra her og der, og at nå var det veldig mye negativt snakk osv, men virker ikke som det hjelper noe. Vanskelig å endre veldig godt voksne mennesker også. Blir også nedstemt av å tenke på at det sannsynligvis blir noe snakk om meg også når jeg ikke er tilstede.

Noen som kjenner seg igjen i dette? 

Anonymkode: 88654...691

[AnonymBruker]

Ja! Min familie er lik, og snakker veldig mye ned om andre konstant. Jeg har begynt å bare gå når de begynner sånn. Har sagt ifra mange ganger, men det hjelper sjeldent. Det har resultert i mindre/ingen kontakt over lengre perioder, men psyken min ble generelt bedre av det.

Anonymkode: 924ca...9ee

[AnonymBruker]

Ja samboer familie er helt lik, men de gjør de og på enmannshånd. Det er fanatisk helt grusomt å høre på hva de lirer av seg om naboer, mine gode naboer til og med, familiemedlemmer, kollegaer, vennene sine. Det er ikke et pent ord om noen bortsett fra seg selv. Hakking på hver andre, aggressiv Tone. Giftig. Blir de motsagt skriker de og truer. Eg har fått et barn nå og det er over ut. Trudde faktisk voksne menneske endret adferd rundt barn, men første gang svigerfamilie møtte mitt spedbarn skreik svigerbror hold kjeft tre ganger til min samboer. De stormer etterhvert ut og svigermor fortsatte å skrike ho skulle gjøre samboer arveløs fordi han ba henne anerkjenne at den oppførselen var uakseptabel. Det er desverre utallige eksempler og tegn til endring. Alle møter skjer nå offentlig, mitt barn skal aldri utsettes for denne driten. Samboer har blitt pålagt terapi og sinnemestring, arven brytes nå!

Anonymkode: 180c0...fa2

[AnonymBruker]

Så en reel på en av psykolog-kontoene på IG om dette, hvordan det å vokse opp med kronisk kritiske og dømmende voksne lærer barn å tenke at alle andre dømmer dem hele tiden og kan være bakgrunn for utvikling av f.eks sosial angst. Jeg kjenner meg igjen i det. Tanken om at folk dømmer, og kritiserer har jeg fått inn med morsmelka. 

Etter mye terapi innser jeg at min mor dessverre er skadet og såret av egen barndom, og snakker sånn om andre fordi hun er redd for at hun ikke er god nok. Nå har jeg begynt å møte henne på den måten, og det hjelper litt. Og jeg drar konsekvent temaet bort fra å snakke dritt om andre. Ofte finner jeg noe pent å si (som jeg faktisk mener), eller jeg nøytraliserer deres skitsnakk. 

Det er skikkelig slitsomt, og i perioder jeg har mye annet som står på begrenser jeg kontakten. 

Husk at dersom de snakker dritt om deg så handler det om DEM og ikke egentlig om deg. Selv om jeg vet at det er vanskelig å gi slipp på ønsket om å bli likt av egne foreldre og familie. 

Anonymkode: 3ff69...c19

[ashley jackson]

Du selv er selvfølgelig perfekt, eller hva?

[AnonymBruker]

Har en slik familie selv. Og ble ikke klar over hvor mye det har påvirket mitt liv, mine relasjoner og min tankegang før jeg selv ble mor og måtte flykte fra en voldelig mann med enda giftigere familie. 

Det som skjedde etter det bruddet var at jeg lærte hva sånt er. Riktige ord og beskrivelser. Og da kunne jeg både få hjelp til å endre eget mønster, bearbeide egen fortid og gjøre andre bevisste valg for å unngå å gjøre det samme mot egne barn. 

Anonymkode: dd248...740

[AnonymBruker]

Har 2 søstre som er slik. De elsker å kritisere absolutt alle, og spekulerer i både ditt og datt for å få frem «grums» som de kan sladre om. Brøt kontakten med de for noen år siden, og det var som å få puste på ny. Det tok meg lang tid å klare å bryte det mønsteret der det alltid skulle være noe negativt om andre, man blir så påvirket av å være i et sånt giftig miljø.

Anonymkode: 96274...49f

[AnonymBruker]

Min familie er også sånn. Nå har jeg problemer med å omgås dem, alltid hatt, men nå som godt voksen forstår jeg hvorfor.

Alt det snakkes om er sladder om andre, sladder innad i familien og rakke ned på folk både i og utenfor familien, naboer og kollegaer. Det virker som de finner et slags samhold i det. Det er utrolig slitsomt når man ikke er sånn selv. Jeg kan ikke snakke med moren min i mer enn 5 minutter før hun begynner å snakke dritt om noen andre, gjerne slektninger eller nærmeste nabo. Alle andre er så håpløse.

Da vi i vår generasjon var barn ble det diskutert vår vekt (min spesielt, mkn mor veide 120 kilo men det var meg som var problemet...), hvor kresne vi var, hvor vanskelige vi var og alt mulig i familieselskaper. Som en samtale rundt bordet altså. Det er jo ikke normalt. Mannen min reagerte kraftig første gang han var med i familieselskap og etter det ble det slutt på å rakke ned på meg,.Men de fortsetter med naboer og andre som ikke er til stede.

Vi i vår generasjon har ikke videreført tradisjonen. Heldigvis. Men det er helt merkelig at de ikke ser det selv hvor destruktivt det er. Min generasjon vil ha minst mulig.med familien å gjøre. Men vi møter likevel dette i alle bursdager og alt hvor generasjonene over oss er. 

 

Anonymkode: 21c81...c9c

[AnonymBruker]

ashley jackson skrev (43 minutter siden):

Du selv er selvfølgelig perfekt, eller hva?

Nei, men jeg snakker ikke ned andre mennesker, prøver løfte de opp. Det burde du begynne med også.

Anonymkode: 88654...691

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 20.13):

Etter jeg ble mer stående på egne bein og sammen med en person som overhodet ikke finnes giftig, har jeg innsett mer hvor mye nedtrykkende holdninger familien min har.

Det er hele tiden negativt snakk om andre mennesker, virker som om det går sport i det dem i mellom. Merker ikke like mye til det når jeg møter familie en til en, men blir veldig nedstemt av å være sammen med flere av de siden det da er dette det går mye i…

Jeg sier litt ifra her og der, og at nå var det veldig mye negativt snakk osv, men virker ikke som det hjelper noe. Vanskelig å endre veldig godt voksne mennesker også. Blir også nedstemt av å tenke på at det sannsynligvis blir noe snakk om meg også når jeg ikke er tilstede.

Noen som kjenner seg igjen i dette? 

Anonymkode: 88654...691

Jeg var inngiftet i en slik familie for tre år siden. Det var noe galt med alt og alle. Klart man blir påvirket veldig negativt av dette. Jeg har fremdeles kontakt med dem, men holder det minimalt. En kopp kaffe av og til bare for å vise at jeg ikke ønsker dem noe vondt. Det er Xsvigers og besteforeldre til mine barn, så greit å ha en grei tone med dem. Kan ikke være for lenge sammen med dem av gangen. Det merker jeg. Heldigvis er de blitt bedre med åra overfor meg den siste tiden. Tror ikke de tør anna 😂. Jeg har tatt dem knallhardt og sagt akkurat hva jeg forventer i forhold til respekt og sånn. Så det er mulig å ha en relasjon. Man må være meget tydelig. Heldigvis så tåler dem godt det fra meg, og jeg ville jo ikke funnet på og holdt ungene unna dem, men for min egen del så må jeg ikke ha så mye kontakt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 20.18):

Ja! Min familie er lik, og snakker veldig mye ned om andre konstant. Jeg har begynt å bare gå når de begynner sånn. Har sagt ifra mange ganger, men det hjelper sjeldent. Det har resultert i mindre/ingen kontakt over lengre perioder, men psyken min ble generelt bedre av det.

Anonymkode: 924ca...9ee

Samme her… 

Anonymkode: 41196...8a3

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk litt sjokkert over at det virker å være så utbredt. Hva feiler det folk? Bra at dere tar avstand fra slik oppførsel ❤️

Anonymkode: d1077...9af

[AnonymBruker]

ashley jackson skrev (På 20.11.2024 den 20.41):

Du selv er selvfølgelig perfekt, eller hva?

Tror du bør gå i deg selv dersom du synes det er normalt å stadig snakke om andre mennesker, vurdere og kritisere dem. 
 

Det må være utrolig destruktivt for ens egen psyke å ha et konstant negativt og kritisk syn på andre, for ikke å snakke om hvor slitsomt det er for andre å høre på.

 

Anonymkode: 0df1f...b68

[AnonymBruker]

ashley jackson skrev (På 20.11.2024 den 20.41):

Du selv er selvfølgelig perfekt, eller hva?

Kjeften på deg.

Anonymkode: 122fb...6bc

[AnonymBruker]

ashley jackson skrev (På 20.11.2024 den 20.41):

Du selv er selvfølgelig perfekt, eller hva?

Høres ut som du er en del av problemet, og ikke en del av løsningen 😂

Anonymkode: 9089f...282