Noen som har erfaring med at barna alltid kan bo i samme hus og foreldre flytter frem og tilbake

[Mina123]

Dere med felles barn og som ikke er kjærester lengre. Noen som har erfaring med å bo i samme hus/dele på å bo på hybel/liten leilighet. At de som har barna bor i huset og den andre bor på hybel frem til de skal ha barna? Slik at barna alltid kan bo i samme hus, med sitt eget kjente soverom etc. Å da når bruddet mest sannsynlig blir at den som blir forlatt blir å føle et hat til sin x. Jeg er skeptisk. Men fint å høre fra andre med erfaring.

[AnonymBruker]

Prøvde i 6 mnd ca. Da flyttet jeg ut, selv om han ikke hadde kjøpt meg ut enda. Klarte ikke mer. Kom hjem til kaos og rot, og ting som ikke virket. Begynte å grue meg til å dra hjem til huset hele dagen før..

Anonymkode: 55f3e...769

[AnonymBruker]

Kjenner tre familier som har gjort dette. Det har vart i et par måneder, men ingen orker det. 

Tenk det. En situasjon som ikke er holdbar for et voksent menneske sjal man påtvinge barn i vekst og utvikling. Sinnsykt.

Anonymkode: 49f8c...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner tre familier som har gjort dette. Det har vart i et par måneder, men ingen orker det. 

Tenk det. En situasjon som ikke er holdbar for et voksent menneske sjal man påtvinge barn i vekst og utvikling. Sinnsykt.

Anonymkode: 49f8c...e46

Hva skal man gjøre da? 

Anonymkode: 2fccf...3a9

[AnonymBruker]

En tidligere kollega gjorde det, i alle fall i ti år. Barna bodde i huset de var født i, foreldrene byttet mellom huset og en leilighet i relativ nærhet. Med årene bodde hun der mer og mer, mannen mindre og mindre, hun var den praktiske, han en kunstnersjel som reiste den del i jobben. Da barna var på vei ut av redet ble det til at hun overtok huset, og han leilighten. Tror ikke situasjonen var lett, men var ikke så nær kollegaen min at jeg kunne grave i detaljene.

Anonymkode: 037b5...c1e

[Daria]

Jeg vet om noen som har prøvd, men ingen som har fått det til å fungere på sikt. Det krever et høyt nivå av samarbeid og smidighet. Som skilsmissebarn tror jeg heller ikke jeg ville ønsket det, jeg synes det mest høres forvirrende og ustabilt ut. 

[AnonymBruker]

For barna er det tøffeste som regel bruddet i seg selv og at mamma og pappa ikke bor sammen lenger. At pappa og mamma bytter på å bo i huset er ikke nødvendigvis noe bedre enn to hjem. 

Blir det to hjem så er det viktig å gjøre det til nettopp hjem, barna får egne rom, garderobe og få gjøre det til sitt. 

Anonymkode: f5123...3e3

[AnonymBruker]

Aldri sett noen få det til å fungere i lengden. 

Å boni umiddelbar nærhet til hverandre, derimot, fungerer godt for både oss og mange jeg kjenner til. 

Anonymkode: d9d1a...94a

[AnonymBruker]

Barnet bodde fast i huset og vi voksne byttet på å bo der det første året etter bruddet. Vi eide både et hus og en stor leilighet sammen, og begge er veldige ryddige, så det gikk ganske fint. Ingen av oss har nye partnere, og det gjorde det nok lettere. Men på et eller annet tidspunkt må man gjøre opp økonomisk, og det gjorde vi i forbindelse med skilsmissen. Da tok den ene over huset og den andre leiligheten. 
 

Det var mye bra med denne ordningen og jeg er glad for at vi gjorde det sånn. Kanskje vi burde fortsatt lenger, men da i hvert fall barnet fått litt ro rundt bruddet.

Anonymkode: 14e41...a18

[Seff]

Daria skrev (1 time siden):

Jeg vet om noen som har prøvd, men ingen som har fått det til å fungere på sikt. Det krever et høyt nivå av samarbeid og smidighet. Som skilsmissebarn tror jeg heller ikke jeg ville ønsket det, jeg synes det mest høres forvirrende og ustabilt ut. 

Enig. En ting er å reise frem og tilbake mellom skilte foreldre som har ulike regler og meninger om oppdragelse, det kan sikkert være krevende nok, men å bo et sted hele tiden og så måtte forholde seg til ulike regler annen hver uke ut fra hvilken forelder som er der akkurat da, det må jo være ekstremt forvirrende for barna. Den ene uken er det f.eks. greit å spise middag foran TV, men ikke den andre, denne uken er leggetiden 21, når den andre forelderen er der, kan man legge seg når man selv vil osv.

 

[Wilma89]

For et vennepar fungerte det veldig bra i et års tid, men det skjærte seg når den ene fikk seg ny kjæreste. 

[AnonymBruker]

Kjenner ett par som har gjort dette i flere år. 

De deler ikke hybelen, da. Den ene bor for seg selv, den andre bor hos kjæresten. 

De har vaskehjelp hver fredag ved bytte. 

Anonymkode: 693bd...0d1

[AnonymBruker]

Jeg datet en som bodde i en dobbel -leilighet, og null samværsavtale. Helt umulig å forholde seg til da ungen kom og gikk som den ville og mor heller ikke forholdt seg til avtaler som var gjort.

Next! 

Anonymkode: c4ea0...2b1

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet røyklukt i huset og å rydde hauger med skitt og rot etter eksen. I tillegg har jeg dyr, skal de flytte frem og tilbake annenhver uke? 

Anonymkode: 96a9b...34a

[Mina123]

Seff skrev (33 minutter siden):

Enig. En ting er å reise frem og tilbake mellom skilte foreldre som har ulike regler og meninger om oppdragelse, det kan sikkert være krevende nok, men å bo et sted hele tiden og så måtte forholde seg til ulike regler annen hver uke ut fra hvilken forelder som er der akkurat da, det må jo være ekstremt forvirrende for barna. Den ene uken er det f.eks. greit å spise middag foran TV, men ikke den andre, denne uken er leggetiden 21, når den andre forelderen er der, kan man legge seg når man selv vil osv.

 

Lurt tenkt

[Mina123]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hadde ikke giddet røyklukt i huset og å rydde hauger med skitt og rot etter eksen. I tillegg har jeg dyr, skal de flytte frem og tilbake annenhver uke? 

Anonymkode: 96a9b...34a

Per nå har vi ingen dyr og ingen av oss røyker. Men vet jo aldri hva fremtiden bringer med dyr. Men ser for meg husarbeid etc sånt kan være tungvindt. 

[AnonymBruker]

Seff skrev (40 minutter siden):

Enig. En ting er å reise frem og tilbake mellom skilte foreldre som har ulike regler og meninger om oppdragelse, det kan sikkert være krevende nok, men å bo et sted hele tiden og så måtte forholde seg til ulike regler annen hver uke ut fra hvilken forelder som er der akkurat da, det må jo være ekstremt forvirrende for barna. Den ene uken er det f.eks. greit å spise middag foran TV, men ikke den andre, denne uken er leggetiden 21, når den andre forelderen er der, kan man legge seg når man selv vil osv.

 

Skjønner ikke helt resonnementet ditt. Ulike regler og meninger om oppdragelse vil jo være likt uavhengig av hvor man bor. At barna bor på ett sted blir jo da én mindre forvirrende ting å forholde seg til. Jeg sier ikke at det nødvendigvis funker optimalt, for det er selvsagt avhengig av foreldrenes samarbeid, men kjøper ikke den med at det mer forvirrende om de bor på samme sted med ulike regler enn om de bor på forskjellige steder med ulike regler. 

Anonymkode: 6c6db...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva skal man gjøre da? 

Anonymkode: 2fccf...3a9

Man skal la barna ha ett fast bosted der de bor majoriteten av tiden. 

Dette idiotiske fokuset på at kvantitet kommer før kvalitet når det kommer til samvær er noe arbeiderpartiet har kokt sammen og flagget det som "likestilling ".

Når det kommer til barns utvikling og ve og vel er dette fullstendig kunnskapsløst og bak mål.

At man ikke overnatter betyr ikke at man ikke kan treffes. Samvær og tid sammen mååååååååå ikke være like mange minutt og sekund i hver hjem. 

Man kan spise middag eller kvelds med den forelderen som ikke har overnatting. Den forelderen kan gjøre lekser med barnet, følge opp fritidsaktiviteter den uken osv. 

Kontakt, omsorg og kvalitet på tiden og tilknytning er IKKE målt i minutt og sekund.

Anonymkode: 49f8c...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Man skal la barna ha ett fast bosted der de bor majoriteten av tiden. 

Dette idiotiske fokuset på at kvantitet kommer før kvalitet når det kommer til samvær er noe arbeiderpartiet har kokt sammen og flagget det som "likestilling ".

Når det kommer til barns utvikling og ve og vel er dette fullstendig kunnskapsløst og bak mål.

At man ikke overnatter betyr ikke at man ikke kan treffes. Samvær og tid sammen mååååååååå ikke være like mange minutt og sekund i hver hjem. 

Man kan spise middag eller kvelds med den forelderen som ikke har overnatting. Den forelderen kan gjøre lekser med barnet, følge opp fritidsaktiviteter den uken osv. 

Kontakt, omsorg og kvalitet på tiden og tilknytning er IKKE målt i minutt og sekund.

Anonymkode: 49f8c...e46

Hvem bestemmer hvor barnet har fast bosted da? Den ene forelderen skal ha mest jobb med barnet, mens den andre får fri hele tiden? 

Anonymkode: 2fccf...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvem bestemmer hvor barnet har fast bosted da? Den ene forelderen skal ha mest jobb med barnet, mens den andre får fri hele tiden? 

Anonymkode: 2fccf...3a9

Ja, altså, man er forelder på fulltid. Uten rett til "fri". 

Har man den tankegangen burde man avstå fullstendig fra sex inntil man har sterilisert seg. Man får ikke barn for å ha fri.

Anonymkode: 49f8c...e46