Noen som har et godt forhold til tenåringene sine her?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 15.09):

Det er godt nå som tenåringen er 15, men var krevende - dog ikke slik at jeg ville jakt det et dårlig forhold - i perioden fra 13-15. Hjernen er jo gjerne ganske avskrudd en periode.

Jeg er autoritativ på grensen til autoritær. Validerer absolutt følelser, men mener ikke at et barns følelsesliv nødvendigvis er god beveggrunn for beslutninger. De kan selvsagt være det. 

Anonymkode: 75aef...297

Har det på samme måte her både forhold til barnet nå og oppdragerstilen. Det betyr ikke at vi ikke kan bøye regler innimellom osv og vi koser oss masse. Forteller at vi elsker barna ofte og validering av følelser gjør vi også, men uønsket oppførsel får konsekvenser hos oss. Barna vet dette på forhånd og de vet konsekvensene av ulike ting. Har greie barn stort sett men 12-14 år her var tøft.

Anonymkode: 65347...346

[AnonymBruker]

Ella Grisella skrev (På 19.11.2024 den 14.48):

Ja, veldig godt forhold med min tenåring. Oppdragelsesstilen min har vel vært en blanding av sunn fornuft og følelser/validering… jeg har ikke vært streng, og jeg gir for mye slack. Men han respekterer meg på en god måte, synes jeg. Han forteller meg ting, viser meg ting, ringer og sender snapper.

Men jeg har gutter. Vet ikke om det hadde vært like enkelt hvis jeg hadde jenter…

Samme stil som deg på mine fire, bade gutter og jenter. Har fungert helt supert. Tett og nært forhold gjennom hele oppveksten. Har vært en åpenhet her som jeg opplever at svært få hjem med streng oppdragerstil opplever 

Anonymkode: dc4d4...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 14.42):

Hvordan var din oppdragelses stil? Litt gammeldags sunn fornuft-aktig, eller helt hedvig montgomery/COS/tilknytning med mye følelser og validering osv? 

Anonymkode: 81a73...ff6

Absolutt. 
Usikker på oppdragelsen, men jeg var 18 når jeg ble mamma. Jeg vet ikke om det er fordi vi er, jeg vil ikke si jevne i alder kanskje, men likevel - jevne i alder 😂 Men vi er veldig gode venner! Nå er hun 18 år selv, hun er fornuftig, flink på skolen, flink på jobb, har fremtidsplaner. Jeg er veldig stolt av henne! 
Det er klart at det er ting som er mellom hun og venninner eller hun og kjæresten, og sånn skal det være, men vi kan prate helt åpent om alt egentlig, også de litt kleine eller vanskelige temaene. Noen ganger så føler jeg at jeg får litt for mye informasjon også, kanskje .. 
 

I retrospekt så har det vel vært en blanding av tillit, kjærlighet og grenser. Da hun kom i tenårene og det var tid for å dra på fest, så fikk hun lov til det. Da var hun 15. Hun fikk den sjansen - enten så går det bra eller så blir hun henta dritings, og får ikke lov til å dra neste gang. Hun skal bli sykepleier; så da jeg hentet hun var hun edru, og hadde lagt to jenter i «stabilt sideleie» som kastet opp og hadde ringt etter foreldrene dems 😅 Hun har fått veldig mye tillit, og behandlet den tilliten med respekt. Så jeg tenker at jeg lander på det svaret; mye respekt. Det har vært min/vår greie  

Anonymkode: 75dff...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Absolutt. 
Usikker på oppdragelsen, men jeg var 18 når jeg ble mamma. Jeg vet ikke om det er fordi vi er, jeg vil ikke si jevne i alder kanskje, men likevel - jevne i alder 😂 Men vi er veldig gode venner! Nå er hun 18 år selv, hun er fornuftig, flink på skolen, flink på jobb, har fremtidsplaner. Jeg er veldig stolt av henne! 
Det er klart at det er ting som er mellom hun og venninner eller hun og kjæresten, og sånn skal det være, men vi kan prate helt åpent om alt egentlig, også de litt kleine eller vanskelige temaene. Noen ganger så føler jeg at jeg får litt for mye informasjon også, kanskje .. 
 

I retrospekt så har det vel vært en blanding av tillit, kjærlighet og grenser. Da hun kom i tenårene og det var tid for å dra på fest, så fikk hun lov til det. Da var hun 15. Hun fikk den sjansen - enten så går det bra eller så blir hun henta dritings, og får ikke lov til å dra neste gang. Hun skal bli sykepleier; så da jeg hentet hun var hun edru, og hadde lagt to jenter i «stabilt sideleie» som kastet opp og hadde ringt etter foreldrene dems 😅 Hun har fått veldig mye tillit, og behandlet den tilliten med respekt. Så jeg tenker at jeg lander på det svaret; mye respekt. Det har vært min/vår greie  

Anonymkode: 75dff...aa3

Legger til at jeg har to yngre barn også, som jeg fikk 10 og 12 år senere. Det er to ganske ville gutter 🤠 Spør meg igjen om 5 år, tenker jeg. Neida, jeg håper og tror på et like godt forhold med gutta! ❤️

Anonymkode: 75dff...aa3

[AnonymBruker]

Absolutt. Det har vært viktig for meg å snakke med dem, og ikke til dem. Forklare slik at de forstår. Og de skal vite at de er høyt elsket, at vi stoler på dem og er stolte av dem, akkurat slik de er. At jeg ikke har noen mening om hvordan de skal være på forhånd, de skal være seg selv og det er bra. Bruker tid på å være sammen og snakke dem frem, slik at de skal føle seg sett, verdsatt og få god selvfølelse. Det er mye klemmer, spøk og latter. Men vi setter også rammer og grenser. Jeg opplever ikke at det er vanskelig at grenser respekteres, de vet at vi sier ja så langt det er forsvarlig og bra for dem.

Jeg ser på dem at vi har et sterkt bånd med gjensidig respekt. Jeg får mye klemmer av tenåringsguttene mine. De er aldri slemme, aldri stygg hard ordbruk til oss eller fysisk voldelig. De har jo ikke opplevd å måtte motta det fra oss.

Anonymkode: 54719...5f2

[AnonymBruker]

Jeg har en 13 år gammel sønn, og jeg er selv 33, så vi har relativt tett aldersforskjell. Han er veldig godt oppdratt, ifølge både andre og skolen. Han er svært godt likt, og jeg har alltid fått høre at han bruker populariteten sin på en positiv måte. Vi har åpen kommunikasjon, og han forteller meg om alt som er viktig for ham, også de vanskelige tingene. Jeg har vært ganske streng på enkelte områder i oppveksten hans, blant annet når det gjelder leggetid, kosthold og husarbeid, men han har alltid hatt frihet til å ha besøk og overnattingsbesøk når han ønsker det – også på ukedager. Vi uttrykker ofte kjærlighet til hverandre, klemmer, koser og tuller sammen. Hver gang jeg kommer hjem fra jobb, får jeg en klem fra ham. Jeg er utdannet lektor, men har likevel prioritert sosiale aktiviteter, vennebesøk og arrangementer foran skolearbeidet. Jeg vet at jeg kanskje banner høyt i kirken nå, men det er vår prioritering.

Jeg vokste opp i et hjem preget av grov omsorgssvikt, noe som har lært meg hva jeg absolutt ikke ønsker for mine egne barns oppvekst. 

Anonymkode: 6b1f3...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 14.42):

Hvordan var din oppdragelses stil? Litt gammeldags sunn fornuft-aktig, eller helt hedvig montgomery/COS/tilknytning med mye følelser og validering osv? 

Anonymkode: 81a73...ff6

jeg føler jeg har et godt forhold til min datter, hun sier ofte at jeg er glad du er min mamma,  jeg er heldig som har deg, og i neste øyeblikk kan hun smelle med døren. Jeg sier bare: Jeg er moren din, jeg tåler at du ikke er enig med meg i alt, jeg er ikke bestevennen din. 

Fikk tidenes kompliment etter sommerferien og hun var en uke hos sin far. Da sa hun: Det er veldig bra du setter grenser for meg og skrur av nettet på kvelden, jeg klarer ikke styre det selv, og da sitter jeg oppe hele natten. Hadde jeg bodd hos pappa så ville jeg vært så trøtt at jeg ikke hadde kommet meg på skolen. Grenser gir meg trygghet. 

Anonymkode: e37d3...b4d

[AnonymBruker]

Jeg har et godt forhold til min tenåring, selv om jeg føler jeg har gjort mye feil. Jeg har nok gjort en del riktig også, men tror kanskje en del av det handler mer om personlighet enn oppdragelse? Og kanskje om hvordan man påvirkes av hormoner.

Jeg har alltid syntes at jeg har hatt verdens beste mamma, også i tenårene, men likevel var det en periode der hun var sykt irriterende, uansett hva hun sa eller gjorde. Jeg har prøvd å være en like god mamma som henne, men når henne ikke opp til anklene engang. Likevel er altså mitt barn en «snillere» tenåring enn jeg var. 😛

Jeg opplevde forresten det samme under ivf behandling en del år senere ; mannen ble vanvittig irriterende uansett hva han sa eller gjorde 😛

Anonymkode: a0c47...503

[AnonymBruker]

Har i utgangspkt et fint forhold med min jente på 13 år, men hun strever med endel ting og er nå henvist til BUP. Sliter med å regulere følelser, overgang til ungdomsskolen har vært utfordrende, ikke sosialt men er nok tøft med vurderinger, mange lærere å forholde seg til mm. Har 13 fraværsdager så langt dette skoleåret, mye er nok følelses og angstrelatert. Hun strever med å se sin egen rolle i situasjoner og det har hun gjort lenge, men synes bedre når hun blir eldre. Og kan være skikkelig uspiselig når hun kjefter meg huden full fordi hun f.eks ikke har vintersko til tross for at vi flere ganger har vært på sentere og hun da kunne finne seg sko. 
 

Jeg synes det er vanskelig å oppdra når jeg/ vi sliter med å skille typisk ungdomsoppførsel og hormoner og det hun evt sliter med. 

Anonymkode: 0cb90...4a4

[AnonymBruker]

Veldig godt forhold til min datter på 15. Hun deler det aller meste med meg og faren og er en trygg moden tenåring. Foreldrestil tja, en blanding vil jeg tro og sunn fornuft på toppen. Noe ser jeg er likt med egen, men hos oss turte vi ikke være ærlige pga konsekvens med silent treatment. Den har jeg vært veldig klar på at mine barn aldri skal oppleve, at ærlighet skal takkes og bukkes for og alt kan vi si til hverandre. Lagt stor vekt i oppdragelsen på hvordan de oppfører seg mot andre mennesker, at dritprat ikke tolereres, utestengelse og jentedrama er noe vi er for godt oppdratte til å henge oss med på, at banning alltid er lov og løgn er unødvendig. 

Anonymkode: 5c2aa...155

[Lorieen]

Har et godt forhold til mine ungdommer. Vi snakker mye sammen, om både stort og smått. Jeg er streng når jeg må, og ellers ganske avslappa. 

[AnonymBruker]

Nå er mine barn 17 og 22 år. 17 åringen har jeg aldri trengt å oppdra. Men hun på 22, har ADHD, og arvet min stahet. Så der har jeg måtte oppdra, og ha faste grenser. Men her så har ærlighet og god oppførsel blitt belønnet. Og jeg har lært barna respekt, og at man aldri sier stygge ting til andre. Så selv om det var litt tøft i tenårene, så gikk det egentlig ganske bra.

Og jeg har et veldig godt forhold, til begge barna mine.

Anonymkode: 16722...04e

[AnonymBruker]

Har et veldig, veldig godt forhold til min tenåring. Han er gutt, men vi snakker om alt mulig rart. Og han er en av de morsomste jeg vet om, det er ingen som får meg til å le som ham. 

Jeg har nok vært en veldig slack forelder. Gitt barna frihet under ansvar. Men jeg har vært heldig og fått milde, snille barn. De har aldri hevet stemmen eller kalt oss noe stygt. 

Mannen min er strengere enn meg. Han har også et godt forhold til barna, men det er meg de kommer til om noe er vanskelig eller de har tabba seg ut. 

Anonymkode: d1a82...b9d

[MarianneE]

Ella Grisella skrev (På 19.11.2024 den 14.48):

Ja, veldig godt forhold med min tenåring. Oppdragelsesstilen min har vel vært en blanding av sunn fornuft og følelser/validering… jeg har ikke vært streng, og jeg gir for mye slack. Men han respekterer meg på en god måte, synes jeg. Han forteller meg ting, viser meg ting, ringer og sender snapper.

Men jeg har gutter. Vet ikke om det hadde vært like enkelt hvis jeg hadde jenter…

Høres veldig likt ut som her, og jeg har jente på 17.