Er jeg for knyttet til barnet mitt?

[AnonymBruker]

Har et barn på 3 år. 100% omsorg. Faren er i bildet, men psykisk syk, så kun samvær under tilsyn med ham.

Men barnet drar på overnatting hos bestemor, og besøk der ofte. Jeg savner barnet mitt ofte så veldig når vi ikke er sammen. Nå skal jeg reise bort i 3 dager og barnet skal være hos bestemor. Jeg skal på kjærestetur. Men jeg gruer meg så sykt til å reise bort, savner henne allerede og har vondt i magen. Det et som om alle morsomme ting jeg tidligere ville elska å gjøre, nå har et skår i gleden fordi jeg kommer til å savne barnet. 

Og hun sier også at hun skulle ønske mamma var der (i bhg, på overnatting osv). At hun savner mamma. Hun har nok litt seperasjonsangst, og periodevis er det vanskelig å levere i bhg. Er det normalt å kjenne et så stort savn som jeg gjør? Da hun var 2 år var det nesten lettere, for jeg var så vilt utslitt av sutring, gråt, sinne osv. Da var det en lettelse hvis hun dro på overnatting. Men nå er jeg mindre sliten, og savner henne mer...

Anonymkode: 8eff7...648

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt normalt å føle på at 3 dager borte fra 3-åringen sin som man vanligvis er med hver eneste dag er lenge og at man vil føle på savn og litt vonde følelser.

Det er jo bare bra med kjærlighet og god tilknytning. Men man må jo passe på at man også gir barnet litt frihet spesielt når de blir eldre da ❤️ 

Men siden du har fått til å få deg kjæreste så høres det jo ut som at du også har prioritert egne behov og aktiviteter utenom barnet, så synes ikke det høres ut som usunn avhengighet til barnet.

Anonymkode: dd2f1...c32

[Urwa]

Helt normalt. Barnet er kun 3 år. 

[AnonymBruker]

Synes det høres veldig vanlig ut. Man sier vel som en pekepinn på fravær at man skal regne antall måneder som antall timer, og antall år som antall netter. Så tre netter fra en 3-åring er jo akkurat på grensen. 

Har en på snart 2 og skal lite til før jeg savner. 

Anonymkode: 2d21b...9a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har et barn på 3 år. 100% omsorg. Faren er i bildet, men psykisk syk, så kun samvær under tilsyn med ham.

Men barnet drar på overnatting hos bestemor, og besøk der ofte. Jeg savner barnet mitt ofte så veldig når vi ikke er sammen. Nå skal jeg reise bort i 3 dager og barnet skal være hos bestemor. Jeg skal på kjærestetur. Men jeg gruer meg så sykt til å reise bort, savner henne allerede og har vondt i magen. Det et som om alle morsomme ting jeg tidligere ville elska å gjøre, nå har et skår i gleden fordi jeg kommer til å savne barnet. 

Og hun sier også at hun skulle ønske mamma var der (i bhg, på overnatting osv). At hun savner mamma. Hun har nok litt seperasjonsangst, og periodevis er det vanskelig å levere i bhg. Er det normalt å kjenne et så stort savn som jeg gjør? Da hun var 2 år var det nesten lettere, for jeg var så vilt utslitt av sutring, gråt, sinne osv. Da var det en lettelse hvis hun dro på overnatting. Men nå er jeg mindre sliten, og savner henne mer...

Anonymkode: 8eff7...648

Spørsmålet er mer om du med tiden klarer å sette barnet ditt fri, og la barnet løsrive seg fra deg gradvis etterhvert som hun blir eldre? Noe å tenke over?

Anonymkode: 785e5...21e

[AnonymBruker]

Helt vanlig, dette går over 🥰 

Du er biologisk betinget til å ikke ville forlate barnet i denne alderen.

Anonymkode: 1d498...f98

[AnonymBruker]

Om barnet savner deg og ikke ønsker å være på overnatting, så er det helt hinsides at du tenker å reise. Hun er bare 3 år, hvordan klarer du å prioritere kjærestetur?

Anonymkode: c9604...cc6

[AnonymBruker]

Helt normalt 

Anonymkode: fc4b7...ef4

[veronicalake]

Jeg har aldri vært borte en eneste natt fra min 3-åring, og kunne aldri vurdert å dra  bort tre netter nå, men har aldri tenkt at jeg er for knyttet til han for det..