Ensomhet og skeivfordeling i forhold

[AnonymBruker]

Har bodd sammen i 3 år nå. Før vi flyttet sammen (vært sammen 6 år) var vi enige om å fordele husarbeid etc siden begge jobber 100%. Men nå er det bare jeg som gjør alt! Vi har ingen felles barn, vi er godt voksne. Han har 3 barn som har samboere og tilsammen 7 barnebarn. Jeg har 2 voksne barn, ingen barnebarn. Ved bursdager, jul, middagsbesøk lign er det plutselig blitt mitt ansvar å ordne alt fra gaver, kakebaking og middagslaging. Han bare vipser meg til gavene så må jeg ordne alt. Jeg har 18stk i min egen familie å ordne til og nå er det hans familie også…Tenker at i år får han ordne til sin familie. Jeg gjør det ikke for å være slem, men kjenner at jeg ikke kan fortsette å gjøre alt for ham. Han kommer hjem til middag hver dag, tar med seg maten på stua og ser tv. Jeg sitter alene på kjøkkenet der jeg har dekket på. Jeg føler meg så lite verdsatt, interessant og respektert. Han vet hvor mye det sårer meg for vi går i parterapi for mye av hverdagslige ting som havner på meg. Føler jeg drar lasset på alt for mye. Tenkte også å ikke lage middag hver dag. Jeg tilpasser meg hans spisetider og har jo ikke igjen noe for det. Jeg må begynne et sted for å ivareta meg selv. Han er bortskjemt og det er av meg. Mister meg selv litt og litt, håper det hjelper å slutte med denne ansvarsrollen jeg har tatt på meg. Noen andre som har gått i denne fella? Og kommet seg godt ut av det? (Jeg synes parterapeuten kunne kommet med forslag, men gjør ikke det, bare lytter) 

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

Er nok på din alder. Han gjorde sin del det første året og så begynte det å skli ut. Ett år etter var han en eks. Du har i tillegg en som ikke ser deg og bryr seg om deg. Det må da være bedre å bo alene enn med en som er med på å trykke deg ned.

Anonymkode: dac3b...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er nok på din alder. Han gjorde sin del det første året og så begynte det å skli ut. Ett år etter var han en eks. Du har i tillegg en som ikke ser deg og bryr seg om deg. Det må da være bedre å bo alene enn med en som er med på å trykke deg ned.

Anonymkode: dac3b...9de

Det er jo noe positivt og da, men de enkle tinga som bør gjøres i fellesskap blir nedprioritert av han. Og plutselig er de enkle tinga blitt store… 

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

Typisk menn. Tar etter hvert alt man gjør for gitt og i stedet for å sette pris på det, ønsker de enda mer. Og damer ender i den samme leksa om at vi først behandler ham som vi selv ønsker å bli behandlet, men så ender med å behandle ham slik han behandler oss. Og da blir det sure miner. Forsøk å ta en prat med ham og vær rasjonell. Si hvor mange du skal handle til og hvor mye tid du har til rådighet. Ikke bruk tid på å forklare hvordan du føler. Det skjønner de ikke uansett 

Anonymkode: ae0fa...2ef

[Nymerïa]

Jeg er enig med den over som sier at det må være bedre å være alene.

Men siden det ikke later til å være aktuelt å dra, så kommenterer jeg det du skriver.

Jeg ga beskjed da vi ble sammen om at det var best at vi ordnet med gaver til hver vår side av familien. Og så holdt jeg meg selvfølgelig til det. Hadde ikke han kjøpt noe til sine så hadde det ikke blitt noe på dem. Hva tenker du er grunnen til at du ikke har forholdt deg til din egen plan?

Når det gjelder spisinga så foreslår jeg at du lager mat når det passer deg, ha et lite stearinlys og hør på lydbok. Og dekk kun på til deg selv.

Forøvrig håper jeg ikke du er avhengig av han på noe vis. For selv om du ikke ønsker å gjøre det slutt skal du ikke se bort fra at han en dag kommer og sier at nå er det nok. For du beskriver en mann som er ferdig.

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (1 time siden):

Jeg er enig med den over som sier at det må være bedre å være alene.

Men siden det ikke later til å være aktuelt å dra, så kommenterer jeg det du skriver.

Jeg ga beskjed da vi ble sammen om at det var best at vi ordnet med gaver til hver vår side av familien. Og så holdt jeg meg selvfølgelig til det. Hadde ikke han kjøpt noe til sine så hadde det ikke blitt noe på dem. Hva tenker du er grunnen til at du ikke har forholdt deg til din egen plan?

Når det gjelder spisinga så foreslår jeg at du lager mat når det passer deg, ha et lite stearinlys og hør på lydbok. Og dekk kun på til deg selv.

Forøvrig håper jeg ikke du er avhengig av han på noe vis. For selv om du ikke ønsker å gjøre det slutt skal du ikke se bort fra at han en dag kommer og sier at nå er det nok. For du beskriver en mann som er ferdig.

Ferdig er han nok ikke, det er igjen endel positivt. Men disse små tingene har blitt store, fordi det er disse tingene jeg setter mest pris på. Noen sier at menn er slik, jeg tror jeg har gjort ham slik fordi jeg er et ja-menneske. Men jeg har våknet og ser skeivfordelingen. Jeg vil prøve å rette på den. Kan ikke bare gi opp. At jeg ikke holdt min plan ang gaver etc var at da koronaen kom ordnet jeg det for han(han fikk korona rett før jul). Så ble det vel slik da at det var en selvfølge… men nå er det slutt på det. Blir han sur så får han bli det. 

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Typisk menn. Tar etter hvert alt man gjør for gitt og i stedet for å sette pris på det, ønsker de enda mer. Og damer ender i den samme leksa om at vi først behandler ham som vi selv ønsker å bli behandlet, men så ender med å behandle ham slik han behandler oss. Og da blir det sure miner. Forsøk å ta en prat med ham og vær rasjonell. Si hvor mange du skal handle til og hvor mye tid du har til rådighet. Ikke bruk tid på å forklare hvordan du føler. Det skjønner de ikke uansett 

Anonymkode: ae0fa...2ef

Ja, vi tar opp disse og andre temaer på parterapi. Der er han enig, men i hverdagen er ingenting endret. Det går noen dager og så er det tilbake til start. Jeg sa akkurat nå at jeg ikke kommer til å lage middager hver dag fremover og han sa det var helt greit. Men jeg har testet det ut før og da laget han middag kun til seg selv. Da sprakk det for meg altså. Det er jo ikke slik det skal være. Jeg forstår ikke hvordan han kan ha blitt så ego etter at vi flyttet sammen. Nitrist 

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har bodd sammen i 3 år nå. Før vi flyttet sammen (vært sammen 6 år) var vi enige om å fordele husarbeid etc siden begge jobber 100%. Men nå er det bare jeg som gjør alt! Vi har ingen felles barn, vi er godt voksne. Han har 3 barn som har samboere og tilsammen 7 barnebarn. Jeg har 2 voksne barn, ingen barnebarn. Ved bursdager, jul, middagsbesøk lign er det plutselig blitt mitt ansvar å ordne alt fra gaver, kakebaking og middagslaging. Han bare vipser meg til gavene så må jeg ordne alt. Jeg har 18stk i min egen familie å ordne til og nå er det hans familie også…Tenker at i år får han ordne til sin familie. Jeg gjør det ikke for å være slem, men kjenner at jeg ikke kan fortsette å gjøre alt for ham. Han kommer hjem til middag hver dag, tar med seg maten på stua og ser tv. Jeg sitter alene på kjøkkenet der jeg har dekket på. Jeg føler meg så lite verdsatt, interessant og respektert. Han vet hvor mye det sårer meg for vi går i parterapi for mye av hverdagslige ting som havner på meg. Føler jeg drar lasset på alt for mye. Tenkte også å ikke lage middag hver dag. Jeg tilpasser meg hans spisetider og har jo ikke igjen noe for det. Jeg må begynne et sted for å ivareta meg selv. Han er bortskjemt og det er av meg. Mister meg selv litt og litt, håper det hjelper å slutte med denne ansvarsrollen jeg har tatt på meg. Noen andre som har gått i denne fella? Og kommet seg godt ut av det? (Jeg synes parterapeuten kunne kommet med forslag, men gjør ikke det, bare lytter) 

Anonymkode: c8594...e11

Ja, jeg slutta å gjøre de tingene. "Har du ikke rent tøy til jobb? Vel, vaskemaskinen funker, for jeg brukte den i går." "Å, er du sulten? Ja, så fint at du da lager middag i dag. Denne uka kan du ta mandag, onsdag, fredag og søndag." 

Slutt å gjør det. Han vil jo aldri drømme om å ta tak når han får alle godene nå..

Det er KUN du som kan gjøre noe. Si at fra i neste time at dersom det ikke slutter I DAG, er det ikke vits å fortsette. Du er i ferd med å tape deg sjøl og for hva? Rollen som mamma til en voksen mann som ser at du sliter og blåser lang marsj i det..

Hos oss ble det endring da alternativet var skitne klær på jobb, men endringa kom for seint. Jeg var ferdig og hadde mista all gnist som kjæreste og partner. Jeg var klar til å "få ungen ut av redet".

Men den nye dama nøt jo godt av en bedre utgave, og jeg har i dag en likeverdig partner. 

Anonymkode: 6d72f...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, vi tar opp disse og andre temaer på parterapi. Der er han enig, men i hverdagen er ingenting endret. Det går noen dager og så er det tilbake til start. Jeg sa akkurat nå at jeg ikke kommer til å lage middager hver dag fremover og han sa det var helt greit. Men jeg har testet det ut før og da laget han middag kun til seg selv. Da sprakk det for meg altså. Det er jo ikke slik det skal være. Jeg forstår ikke hvordan han kan ha blitt så ego etter at vi flyttet sammen. Nitrist 

Anonymkode: c8594...e11

Laget han middag til deg selv???? Hva sa terapeuten da? Det er jo rett og slett fiendtlig av ham. Du skal legge til begge og han skal legge til ham. Det er jo helt hinsides!

Anonymkode: 6d72f...2da

[AnonymBruker]

Du må bare slutte med å skjemme ham bort, og begynne å kreve. Å bare si ting og komme med tomme trusler er bare mas og støy for ham, som gir ham stadig mindre respekt for deg. 

Ja du har satt deg i denne situasjonen selv, men veien inn er veien ut, i revers. 

Anonymkode: 22670...7d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg slutta å gjøre de tingene. "Har du ikke rent tøy til jobb? Vel, vaskemaskinen funker, for jeg brukte den i går." "Å, er du sulten? Ja, så fint at du da lager middag i dag. Denne uka kan du ta mandag, onsdag, fredag og søndag." 

Slutt å gjør det. Han vil jo aldri drømme om å ta tak når han får alle godene nå..

Det er KUN du som kan gjøre noe. Si at fra i neste time at dersom det ikke slutter I DAG, er det ikke vits å fortsette. Du er i ferd med å tape deg sjøl og for hva? Rollen som mamma til en voksen mann som ser at du sliter og blåser lang marsj i det..

Hos oss ble det endring da alternativet var skitne klær på jobb, men endringa kom for seint. Jeg var ferdig og hadde mista all gnist som kjæreste og partner. Jeg var klar til å "få ungen ut av redet".

Men den nye dama nøt jo godt av en bedre utgave, og jeg har i dag en likeverdig partner. 

Anonymkode: 6d72f...2da

Takk for nydelig svar. Akkurat slik vil jeg være fremover. Jeg trenger å finne igjen meg. Jeg må klare det og er det misnøye hos han kan han jo flytte. Jeg er ferdig med barn og er så enig med deg. 

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må bare slutte med å skjemme ham bort, og begynne å kreve. Å bare si ting og komme med tomme trusler er bare mas og støy for ham, som gir ham stadig mindre respekt for deg. 

Ja du har satt deg i denne situasjonen selv, men veien inn er veien ut, i revers. 

Anonymkode: 22670...7d6

Ja, når jeg skrev innlegget mitt og  leste det et par ganger så så jeg at det er jo jeg som må gjøre endring. Han kommer ikke til å endre seg. Jeg setter meg selv først heretter(revers). 

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for nydelig svar. Akkurat slik vil jeg være fremover. Jeg trenger å finne igjen meg. Jeg må klare det og er det misnøye hos han kan han jo flytte. Jeg er ferdig med barn og er så enig med deg. 

Anonymkode: c8594...e11

Håper virkelig at du kommer deg som menneske igjen. Det tok meg lang tid å orke tanken på at han mye skule bli en helg, for da måtte jeg jo være mamma igjen. Heldigvis tok jeg feil. 

Håper du vet at du fortjener en partner som ser deg og møter dine behov i like stor grad som du møter hans. 🤗

You got this 💪 

Anonymkode: 6d72f...2da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Laget han middag til deg selv???? Hva sa terapeuten da? Det er jo rett og slett fiendtlig av ham. Du skal legge til begge og han skal legge til ham. Det er jo helt hinsides!

Anonymkode: 6d72f...2da

Han da han trodde jeg hadde spist siden han måtte lage selv.. så gråt han litt. Da fikk han vel vridd det til at det var min skyld, stakkar 

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Håper virkelig at du kommer deg som menneske igjen. Det tok meg lang tid å orke tanken på at han mye skule bli en helg, for da måtte jeg jo være mamma igjen. Heldigvis tok jeg feil. 

Håper du vet at du fortjener en partner som ser deg og møter dine behov i like stor grad som du møter hans. 🤗

You got this 💪 

Anonymkode: 6d72f...2da

Jeg føler meg veldig klar for endring. Jeg skal på rehabilitering igjen i morgen en uke.  ikke merkelig men jeg har utbrenthet… var på rehabilitering i sommer også. Men ingenting endrer seg på hjemmefronten. Jobben har utløst sitt, og livet generelt. Men jeg ser så tydelig nå hva jeg må slutte med eller få bort fra livet mitt. Vil så gjerne det skal funke med samboeren, men klarer ikke det alene. Takk for svar, skal klare det 💪🥰

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan kvinner uansett alder og jobb tar på seg det tredje skiftet. Men det at han i tillegg tar deg såpass for gitt, at du gidder! Han er du nødt til å dumpe, brekk det beinet og kom deg ut av forholdet. Skal love deg at han kommer til å finne seg en thaidame ila et halvt år

Anonymkode: 2a537...fbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan kvinner uansett alder og jobb tar på seg det tredje skiftet. Men det at han i tillegg tar deg såpass for gitt, at du gidder! Han er du nødt til å dumpe, brekk det beinet og kom deg ut av forholdet. Skal love deg at han kommer til å finne seg en thaidame ila et halvt år

Anonymkode: 2a537...fbd

Jeg gidder ikke, har ikke gjort det på disse 3 årene, men noe gjør at man fortsetter å prøve for å ikke være slem på en måte. Jeg forstår det egentlig ikke selv. Høres rart ut, men mulig det er morsgenet i oss som manes frem😅 jeg har masse følelser for han men kjenner at jeg misliker meg selv fordi han ikke bryr seg. Det klarer jeg ikke lenger 

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, når jeg skrev innlegget mitt og  leste det et par ganger så så jeg at det er jo jeg som må gjøre endring. Han kommer ikke til å endre seg. Jeg setter meg selv først heretter(revers). 

Anonymkode: c8594...e11

 

Men greia er - du burde ikke behøve å endre deg.

Det er ikke noe feil med å være et ja-menneske og ønske sin partner vel. Tvert imot, det burde være normaltilstanden.

Din mann, derimot, han velger å utnytte din hengivenhet til ham.

Uten å gi tilbake og vise tilsvarende omtanke for deg. Herrefred - han orker ikke engang sitte ved middagsbordet og dele et måltid med deg…! Har han så liten interesse for deg og ditt at en samtale over middagen er noe han rømmer fra??

Er han glad i deg?

Eller bare bedagelig komfortabel i det livet du har gitt ham?

Mang en satt mann som ikke bryter ut av forhold de egentlig er ferdige med, fordi det er strevsomt å leve alene og fikse hus, mat, gaver, sosiale forpliktelser osv helt selv.

 

 

Anonymkode: 1f802...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Men greia er - du burde ikke behøve å endre deg.

Det er ikke noe feil med å være et ja-menneske og ønske sin partner vel. Tvert imot, det burde være normaltilstanden.

Din mann, derimot, han velger å utnytte din hengivenhet til ham.

Uten å gi tilbake og vise tilsvarende omtanke for deg. Herrefred - han orker ikke engang sitte ved middagsbordet og dele et måltid med deg…! Har han så liten interesse for deg og ditt at en samtale over middagen er noe han rømmer fra??

Er han glad i deg?

Eller bare bedagelig komfortabel i det livet du har gitt ham?

Mang en satt mann som ikke bryter ut av forhold de egentlig er ferdige med, fordi det er strevsomt å leve alene og fikse hus, mat, gaver, sosiale forpliktelser osv helt selv.

 

 

Anonymkode: 1f802...6cf

Åhh…. Den der satt. Er det rett og slett slik? For hva feil gjør en dame som bare gjør gode ting? Hvorfor blir man i tillegg behandlet som luft? Nei nå fikk jeg en god synsvinkel på meg selv. Takk! Jeg er ikke bare feil. Jeg gjør jo ikkeno galt, men jeg må slutte å gjøre det for han. Jeg sa til han i dag at jeg skal slutte å lage middag og alt det andre jeg gjør. Da sa han at det var greit. Så spurte jeg hva er igjen i forholdet vårt? Da sa han huff og gikk ut å tok seg en røyk. 

Anonymkode: c8594...e11

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med en mann som i praksis viser at han nærmest forakter deg, Ts?

Han bryr seg jo åpenbart ikke om deg! Han vet du ikke er frisk, men han behandler deg med den største selvfølgelighet som en tjener, overlater alt arbeid til deg, betaler det han absolutt må, men vil ikke være sammen med deg eller spise et måltid sammen med deg.

Dette forholdet er slutt, Ts, og det tror jeg du vet.

Skal du fortsette å leve i dette forholdet så må du akseptere fullt ut at han ikke bryr seg, ikke viser omtanke, tar deg for gitt, nærmest forakter deg, overlater alt han selv ikke gidder til deg. Du kan ikke forvente noe av ham, for han har åpenbart ikke tenkt å gi deg noe.

Og ikke evner denne mannen å kommunisere heller, men også når du forsøker det så trekker han seg bare bort fra deg - som han også bruker å gjøre hver dag når han ikke vil spise middagen sammen med deg.

Du er utbrent, skriver du. Når ble du det?

Anonymkode: 54e6b...ede