Sykemeldt og folk blir sure

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg mister helt motet nå. Jeg har slitt med sykdom i over ett halvt år nå, som gjør at jeg har smerter og er kvalm omtrent hver eneste dag.  Men jeg har nektet å gi slipp på jobben, og vil ikke være 100 % sykemeldt fordi jeg får dårlig samvittighet. Jeg har presset meg til å være delvis sykemeldt til tross for at legen sier at jeg kanskje burde være 100 % sykemeldt for en periode.

Dette resulterer i at jobb blir det eneste jeg gjør på. Etter arbeid ligger jeg med smerter, sover og av og til kaster opp. Helgene er det samme. Jeg er aldri sosial lenger.  Jeg må også innimellom melde inn en full sykedag hvis jeg er for dårlig. 

Jeg føler at noen av de jeg jobbe med er irriterte over dette. Svarer bare "ok" når jeg sier at jeg ikke kommer på jobb, eller kommer med stikk hvor de sier indirekte at dette går utover dem.

Det gjør så vondt! Jeg presser meg VIRKLIG for ikke å være helt borte. Men jeg tror at nå må det bli løsningen, jeg blir ikke bedre av å presse meg sånn, og det blir sikkert lettere for enkelte kolleger også dersom jeg er helt vekke. Da vet de hva de må forholde seg til. Sjefen min sier ikke et pip, spør meg aldri hvordan det går, eller om vi kan gjøre noe for å tilrettelegge. 

Måtte bare lufte meg litt her, er det flere som kjenner på det samme? 

Anonymkode: 7ee83...773

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt, ts, å ha slike kollegaer. Det normale er å ha kollegaer som bryr seg om deg som menneske mer enn de bryr seg om bunnlinja, eller som i det minste har folkeskikk nok til å late som om de bryr seg om deg.

Den normale reaksjonen på «jeg er syk» fra helt normalt fungerende mennesker er «så leit, ta deg tid til å bli bra igjen», «uff da, håper det ikke er noe alvorlig?» eller «ta vare på deg selv!»

Jeg understreker: dette er normalreaksjonen fra mennesker som er ok folk, og som ikke er venner eller familie. Det er normalreaksjonen fra type fremmede på gata.

Når du jobber et sted med så giftig arbeidsmiljø at dine kollegaer velger å helt åpent gi blanke f* i normal folkeskikk? Da går det utover helsa di. Legen din har helt rett. Sykemeld deg. Og, du? Så atale folk som de du jobber med fortjener intet mindre enn at livet er dem en evig motbakke. Søk ny jobb.

Anonymkode: 61cb0...667

[AnonymBruker]

Dette ser jo ikke ut til å fungere så da er det bare å gjøre som legen anbefaler, ta ut 100% sykemelding. Stikk fra ansatte er enten bare overse eller adressere det til rett sted, nemlig si at dette må de snakke med leder om.
 

Ellers lurer jeg på rent praktisk, når en er gradert sm så har en jo ikke lov til å ta ut egenmelding. Hvordan kan du da ringe deg inn syk? Da må du jo ha 100% sykemelding 

Anonymkode: f45ef...0d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette ser jo ikke ut til å fungere så da er det bare å gjøre som legen anbefaler, ta ut 100% sykemelding. Stikk fra ansatte er enten bare overse eller adressere det til rett sted, nemlig si at dette må de snakke med leder om.
 

Ellers lurer jeg på rent praktisk, når en er gradert sm så har en jo ikke lov til å ta ut egenmelding. Hvordan kan du da ringe deg inn syk? Da må du jo ha 100% sykemelding 

Anonymkode: f45ef...0d8

Ja, jeg mente at jeg får 100 % sykemelding, og må ringe med beskjed om dette. 

Anonymkode: 7ee83...773

[AnonymBruker]

Hvorfor velger du å presse deg selv for mye for en jobb der du lett kan erstattes av noen andre? Jobben din bryr seg ikke om deg. Ta vare på helsa di og sykemeld deg selv. Hva er poenget med å leve sånt når du skal være så syk og ulykkelig? Ikke bry deg om de på jobb. De er ikke dine venner

Anonymkode: 41dde...329

[AnonymBruker]

Det er jo ikke et stikk å svare ok. Prøv å legg tolkninger til side, eller i det minste tolke nøytralt.

Ja, kanskje det går litt ut over de andre når du er borte. Det er noe de må ta opp med sin leder, for det er leders ansvar, ikke den som er syk. Lett å ta det personlig, men prøv å overse det.

Er enig i at det høres ut som du bør ta 100% sykemelding, ikke pga. dine kollegaer men fordi legen din sier det og fordi du beskriver at du er såpass dårlig.

Anonymkode: 37d8d...4f2

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke hva du jobber med. Men jeg kan forstå begge sider av saken. Hvis du er delvis sykmeldt og også borte ofte på de dagene du sier du skal jobbe, så blir det jo veldig uforutsigbart for dine kollegaer og. Spesielt hvis de er nødt til å ta over dine arbeidsoppgaver på strak arm. 

Skjønner også at du ønsker å jobbe og være ute blant folk, men… Ta vare på helsen din og sykemeld deg 100%. Det høres det ut som om du skulle gjort fra starten av! 

Anonymkode: da11b...db1

[AnonymBruker]

På gamlejobben hadde vi flere gjengangere som ble "syke". Noen var ofte syke, litt plutselig men over en kort periode mens noen var syke i lengre perioder, de ble friske før det var gått et år, jobbet 26 uker før de sykemeldte seg osv. Felles for begge gruppene er ekstraarbeid som falt på oss andre. 

Første gruppen: ringer sjefen på morgenen, sjefen ringer rundt febrilsk for å finne vikar, vikar kommer heseblesende inn på jobben aaaaaakurat tidsnok for å rekke å åpne butikken/sette seg bak kassen samtidig som de andre ansatte har prøvd å dekke opp sine faste plikter OG pliktene til den syke samtidig. Kundene driter i at noen er syke: melk og brød skal være på plass, oppgjørene skal være ferdig, kassen oppdelt og ferdig vekslet.. det skaper stress og uro. Ja vi blir irriterte når det er de samme gang på gang... blir ikke like irriterte på dem som ringer en sjelden gang, men de som tydelig "bruker opp egenmeldingsdagene som de har rett på" for å utnytte systemet.

De som er langtidssykemeldte er på flere måter enklere å forholde seg til da en "vet" de blir borte i en lengre periode og dermed kan en få inn faste vikarer. Vi visste jo om dem som utnyttet systemet her også, noen som strekker ut tiden før de skulle pensjoneres feks, men det skapte ikke den samme stress og uro i rekkene da det var forutsigbar fravær.

Om du er syk og sliter gavner det ingen at du presser deg ut i jobb, blir plutselig syk og må dra, og at du skaper usikkerhet blant dine kollegaer. Ta tiden du trenger på å finne ut av din sykdom, så fokuserer du på hvordan du kan bli frisk/leve med sykdommen og SÅ kommer du tilbake. Ikke driv på med sånn jo-jo jobbing. Det er nok derfor kollegaene dine ikke viser omsorg eller interesse: de er oppgitt over situasjonen du skaper ved å være halvt inne- halve ute hele tiden..

Beklager å si det, men det er min erfaring.

Anonymkode: 37203...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg kjenner jeg mister helt motet nå. Jeg har slitt med sykdom i over ett halvt år nå, som gjør at jeg har smerter og er kvalm omtrent hver eneste dag.  Men jeg har nektet å gi slipp på jobben, og vil ikke være 100 % sykemeldt fordi jeg får dårlig samvittighet. Jeg har presset meg til å være delvis sykemeldt til tross for at legen sier at jeg kanskje burde være 100 % sykemeldt for en periode.

Dette resulterer i at jobb blir det eneste jeg gjør på. Etter arbeid ligger jeg med smerter, sover og av og til kaster opp. Helgene er det samme. Jeg er aldri sosial lenger.  Jeg må også innimellom melde inn en full sykedag hvis jeg er for dårlig. 

Jeg føler at noen av de jeg jobbe med er irriterte over dette. Svarer bare "ok" når jeg sier at jeg ikke kommer på jobb, eller kommer med stikk hvor de sier indirekte at dette går utover dem.

Det gjør så vondt! Jeg presser meg VIRKLIG for ikke å være helt borte. Men jeg tror at nå må det bli løsningen, jeg blir ikke bedre av å presse meg sånn, og det blir sikkert lettere for enkelte kolleger også dersom jeg er helt vekke. Da vet de hva de må forholde seg til. Sjefen min sier ikke et pip, spør meg aldri hvordan det går, eller om vi kan gjøre noe for å tilrettelegge. 

Måtte bare lufte meg litt her, er det flere som kjenner på det samme? 

Anonymkode: 7ee83...773

Skal du gå på jobb til du stuper, du da? 
Begynn å ta vare på kroppen din og ikke kjør deg så til de grader ned at du aldri kommer opp igjen. Og gi blaffen i hva andre sier, selv om du kjenner at ordene og holdningen deres stikker deg i sjelen. 

Anonymkode: ca18e...dcc

[AnonymBruker]

Kjære deg, ta full sykmelding for din egen del. Ingen takker deg for at du sliter deg ut. Og gi faen i disse ekle kollegaene dine som ikke forstår. 

Anonymkode: bf42c...265

[AnonymBruker]

Det er ingen som applauderer for at du presser deg til å jobbe når du ikke har helse til det. Du får ingen pris for det. Du har også et toksisk arbeidsmiljø der folk ikke bryr seg om ditt ve og vel. 

Ta 100% sykemelding med god samvittighet.

Anonymkode: 0677d...fbc

[AnonymBruker]

Veldig mye folk som juger på seg sykdom. Så hvordan syk er du? Har du fått en diagnose, eller bare synser du og uffer deg syk? Jeg ser også en del sykefravær på jobb, men treffer du de ute så sitter de på kafe, går tur i skauen eller sitter og drikker akevitt på Rådhusbrygga. Da er de friske som bare f...

Nei, hvis du har noe udefinert som bare er psykisk så kom deg på jobb. Jeg er skita lei av å betale for trygda til andre. 

Anonymkode: f9ce1...40b

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du gidder å presse deg selv til å jobbe når du tydeligvis er så dårlig. 100 prosent sykmelding er jo helt klart svaret her. Da slipper du å forholde deg til sure kollegaer.

Anonymkode: 3a653...dff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Veldig mye folk som juger på seg sykdom. Så hvordan syk er du? Har du fått en diagnose, eller bare synser du og uffer deg syk? Jeg ser også en del sykefravær på jobb, men treffer du de ute så sitter de på kafe, går tur i skauen eller sitter og drikker akevitt på Rådhusbrygga. Da er de friske som bare f...

Nei, hvis du har noe udefinert som bare er psykisk så kom deg på jobb. Jeg er skita lei av å betale for trygda til andre. 

Anonymkode: f9ce1...40b

Du leste ikke HI, gjorde du? Ts skriver hvordan syk hun er, men det fikk du ikke med deg eller? Du skulle bare spre møkka di? 

Anonymkode: 0677d...fbc

[Brunello]

For veldig mange betyr kollegers sykdom mer å gjøre for de som er på jobb. Derfor liker ikke kolleger sykdom hos andre. Det har ingen ting med deg som person å gjøre. I alle fall ikke når det dreier seg om reell sykdom og ikke unnasluntring.

[AnonymBruker]

Jeg må faktisk si at jeg skjønner frustrasjonen til kollegaene dine her.

Hadde du vært gradert sykemeldt og faktisk jobbet når du skal uten avbrudd så hadde det vært greit fordi det gir forutsigbarhet, men når du gjentakende ganger ikke klarer en gang å møte opp de gangene og må ha 100 sykemelding på enkeltdager så skjønner jeg svært godt at dette blir irritasjonsmoment for flere. Åpenbart jobber du for mye men du klarer ikke å innse det selv at det er et problem.

Er du klar over de kunne fått satt inn en vikar for de resterende prosentene du er borte? Men når du er gradert sykemeldt så blir de forhindret til det, men samtidig som du ender opp med å bli akutt borte. Det er tap av ressurser for dem og merarbeid for de andre, som til slutt kan gjøre de syke også.

Legen oppfordrer deg nok til å være 100% sykemeldt fordi han ser at det både er et problem for deg, men også for arbeidstaker.  Jeg tenker også det må være rimelig irriterende for legen å skrive ut så masse akutte sykemeldinger for de dagene du ikke klarer å komme på jobb, når du i stedet kunne vært 100% langtidssykemeldt. Masse ekstra arbeid for legen. 

Hva er det du prøver å oppnå med å stå i jobb når du åpenbart er så dårlig som du skriver? Det er ingen som applauderer deg for å ofre helsa for jobben såpass at du spyr og ødelegger kroppen for å kunne være på jobb. Og har du faktisk lyst å bli frisk så kan du ikke presse kroppen til å holde på sånn, det er ikke konstruktivt. Du må faktisk være borte til du ikke får slike kroppslige reaksjoner av å gå på jobb og høre på legen din. Du bare forlenger dette og gjør deg selv sykere.

Skjønner at det er kjipt å høre, men det er faktisk ikke riktig ovenfor samfunnet vårt å holde på sånn, her setter du ironisk nok egne behov først, selv om du føler at du setter dine behov til sides for å jobbe. Du må nesten innse at slik du holder på når er mer enn byrde enn enn positivt for jobben din.

 

Anonymkode: 65a2e...721