Hvorfor tar så mange livet sitt i Norge?

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du kan bli en handlingsmann, ikke for å skade deg, men for å finne de fine tingene i livet. De fine tingene krever også handling.

Å du skrev du jogger, der er du flink og det er en handling du kan være stolt av 😊 Trist du har hatt det tungt, men det trenger ikke forbli som om du gjør noen endringer. Ingen kommer desverre ut av intet for å redde oss, som er så kjipt!! Kunne ønske det gjorde. Men vi må selv ut å finne dem.

Anonymkode: 7bcc9...7c8

Takk, skjønner at du mener det hyggelig. Dessverre er jeg rimelig apatisk, altså likegyldig, umotivert, sløv, konstant trøtt osv. Mangel på følelser har jeg ikke, jeg ble senest i dag rørt av en hendelse. Det irriterer meg, for jeg har ønske om å være mer følelsesløs.

Føler meg konstant stresset når jeg er blant mennesker. Fører ofte til hodepine. Føler meg stort sett mindreverdig med andre. Alle mannfolka er bedre enn meg, kjekkere, sterkere, høyere, mer sosiale etc. Alle kvinnene er utenfor min liga. Alle kolleger har bedre kjemi seg imellom enn med meg. Det er noe frastøtende ved meg, tydeligvis. Det hjelper ikke å være lav, tynn og skallet og jobbe i et lavstatusyrke.

Prøver så hardt å være hyggelig og sosial som jeg har kapasitet til, men det er aldri nok. Jeg passer bare ikke inn. Jeg kan bli veldig sliten av å holde i gang en samtale. Det er nesten fysisk utfordrende å snakke.

Ja, jeg jogger, men utover det at jeg får god kondis er det ingen andre fordeler ved det jeg kjenner på. Får ikke mer overskudd, ikke mindre hodepine eller respekt og aksept fra andre av den grunn. Det eneste jeg gjør er å forlenge livet, og føler egentlig ikke det er en positiv ting.

Og på toppen av alt dette kommer problemene i familien. Sett fra et fugleperspektiv burde jeg vært den som fikk det til, fikk partner, barn og levde et normalt a4-liv. Jeg er liksom det beste kortet, og det er rimelig tragisk.

[AnonymBruker]

Fordi vi lever i en stusslig og kjip verden.

Anonymkode: f1dbc...340

[AnonymBruker]

Fordi livet ikke er verdt det.

Anonymkode: a26b0...42a

[AnonymBruker]

Maia70 skrev (På 18.11.2024 den 18.11):

Det er uforholdsmessig mange siden Norge liksom skal være et veldig bra land å leve i. Tror det mangler mer og mer på den sosiale biten, familier holder ikke sammen slik de gjerne gjør i mange andre land, det er vanskelig å bli kjent med folk, færre og færre går ut så man får ikke truffet dem osv...

 AMEN.. Dette er en av de beste kommentarene jeg har lest på KG og dette er ikke ironisk altså for jeg mener 1000% det samme som deg. Å bo i Norge er ikke bra for helsa til noen av oss for "vi" er så egoistiske og egosentriske og det har bare blitt for "kaldt".  Jeg hater å bo i Norge, hater livssynet til så veldig mange og jeg finner meg veldig ofte i å dagdrømme om Spania, Tyrkia, Hellas der de sitter der med den lille slurpen med vinen i siestaen, alle prater med alle, langbord med mat og alle er velkomne, naboer og familie stiller opp for hverandre osv osv.. Å det hadde vært drømmen 💜.. Mens her oppe i "nord" så sier vi omtrent ikke hei til familien vår når vi går på de i butikken. Vi nordmenn er bare et dumt folkeslag så det er ikke noe rart at noen ikke orker det mer.

Anonymkode: f0312...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fordi vi lever i en stusslig og kjip verden.

Anonymkode: f1dbc...340

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi livet ikke er verdt det.

Anonymkode: a26b0...42a

Enig med dere to også (dessverre)💔

Anonymkode: f0312...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Om du leser artikkelen så ser du at deler av gruppen som fikk det verre var de som ble feilbehandlet. Lenge trodde psykologene at man måtte snakke om traumene sine for å bli frisk. Men et å beskrive traumene i detalj kan føre til at de blir enda vanskeligere å glemme dem og å legge det bak seg. For mange går jo i terapi for å klare å  slutte å tenke på de vonde tingene som har skjedd. 

Deler av problemet er også at det har vært enormt mye dårlig forskning på psykologi-feltet. 

Anonymkode: a7ccf...f4d

Et annet felt det har vært stor vitenskapelig utvikling i er autisme/ADHD. Store grupper som man tidligere ikke ville gitt diagnosene ADHD/autisme til skal i dag få diagnosen i følge den nyeste vitenskapelige kunnskapen om diagnosene. Det gjelder spesielt for kvinner, men det er også mange menn som ikke har fått diagnosene de skulle hatt.

Vet mange klager over at "alt for mange får diagnose i dag".  Men det handler ikke kun om å sette diagnoser på folk, det handler om å gi dem hjelpen de trenger. I tillegg til at disse diagnosene ikke kun går utover de som har dem, men også barna deres, om de klarer å jobbe, om de har økt risiko for å være i bilulykker, osv. 

 

Anonymkode: a7ccf...f4d

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra et annet land (Øst-Europa), og jeg kan peke på følgende:

* Kaldt og mørkt store deler av året, særlig i nord (der også forekomst av selvmord er mye større)

* Kalde mennesker, sammenlignet med andre steder i verden - mange holder seg for seg selv, ønsker ikke å inkludere i annet enn noe overfladisk, viser lite empati

* Mye ensomhet hvis man ikke drikker - ofte treffes man jo på pub, hos venner der det også drikkes, og så videre

* Janteloven. Mange unner ikke andre folk noe som helst. Får du til noe, så blir du sablet ned.

Anonymkode: 89df8...1ad

[AnonymBruker]

Hareena skrev (23 timer siden):

Her inne er det ett råd som går igjen: Terapi!

Det er ikke alltid løsningen:

" mellom 5 og 10 prosent faktisk blir dårligere i løpet av terapi"

https://www.forskning.no/psykologi/mellom-5-og-10-prosent-blir-sykere-etter-a-ha-snakket-med-psykolog/2239181

Ikke at det er svaret på HI, men likevel noe å tenke på.

Det ligger mye helbredelse i arbeid.

Verken terapi eller arbeid hjelper, hvis du må gå hjem til tomt hus hver jævla dag hele året. Ingen som bryr seg, ingen ringer deg, ingen ønsker å prate med deg. Ingen nærhet, ingen samhold. Alternativet til fritidsaktivitet som ikke koster penger, er å gå ut i det kalde mørket.

Anonymkode: 89df8...1ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Verken terapi eller arbeid hjelper, hvis du må gå hjem til tomt hus hver jævla dag hele året. Ingen som bryr seg, ingen ringer deg, ingen ønsker å prate med deg. Ingen nærhet, ingen samhold. Alternativet til fritidsaktivitet som ikke koster penger, er å gå ut i det kalde mørket.

Anonymkode: 89df8...1ad

Poenget med terapi er ikke å lære seg å akseptere et dårlig liv. Poenget med terapi er å få pasienten til å se at de kan få kjæreste, venner, osv. Mye av problemet med depresjon er at man får tunell-syn og tro at livet man har i dag er de eneste livet man kan ha. 

Anonymkode: a7ccf...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.11.2024 den 1.04):

Sosiale antenner er det alltid greit å ta i bruk.

Anonymkode: f54f0...b75

En enkelt setning bidrar ikke så veldig mye til diskusjonen. Det er alltid greit å prøve å forklare hva man vil at leseren skal ta inn over seg.

Anonymkode: 3ad5d...ad4