Hvorfor skryter ikke jeg av andre? Gir komplimenter?

[AnonymBruker]

Har alltid vært slik. Ser det faller seg veldig naturlig for andre. Er ikke slik at jeg ikke finner noe fint med andre, men faller meg liksom ikke inn å si det. 

Da jeg vokste opp var det mye bemerkninger om "ikke gjør slik", "si det og ikke det" og en del kritikk..fikk skryt også, men vet jo det negativet ofte fester seg mest. 

Anonymkode: 98419...bb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har alltid vært slik. Ser det faller seg veldig naturlig for andre. Er ikke slik at jeg ikke finner noe fint med andre, men faller meg liksom ikke inn å si det. 

Da jeg vokste opp var det mye bemerkninger om "ikke gjør slik", "si det og ikke det" og en del kritikk..fikk skryt også, men vet jo det negativet ofte fester seg mest. 

Anonymkode: 98419...bb2

Ofte er det de som er mest fornøyde med seg selv som gir mest kompimenter til andre (og seg selv!). Kan det være noe her? 

Anonymkode: c8ecf...920

[AnonymBruker]

Så fint at du er oppmerksom på det! Det er jo ærlig talt den vanskeligste delen ved å forvedre oss; å innse, og akseptere det vil ønsker å endre.

Er det mer komfortabelt for deg å skrive fine ting til andre enn å si det ansikt til ansikt kanskje?

Det er nok uansett en øvelsessak, men jeg firstår godt at det er vanskelig i starten. Tankene våre blir jo programmert fra vi er små, så må vi aktivt bryte den programmeringen for å endre det vi ønsker. Det som er positivt, er at det ikke tar lange tiden før du reprogrammerer deg selv! Allerede ved fjorten ganger hvor du aktivt ovrrstyrer, begynner det å endres permanent. Du kan jo derfor gjøre det til et prosjekt, forsøke å gi fjorten komplimenter på 1 uke, eller 2 uker. Etter det vil det føles lettere!

Hvordan er du med å motta komplimenter forresten?

Anonymkode: 5526d...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ofte er det de som er mest fornøyde med seg selv som gir mest kompimenter til andre (og seg selv!). Kan det være noe her? 

Anonymkode: c8ecf...920

Dette er også et godt poeng.

Hvordan er din kjærlighet for deg selv ts?

Anonymkode: 5526d...f55

[AnonymBruker]

Det man ikke er vant til, er man ikke god på. Du kan øve. Jeg var akkurat som deg, i tillegg var jeg mye mer misunnelig før. Jeg øvde meg. I begynnelsen er det rart og kjennes ikke naturlig, men nå er det det. Det er hyggelig å være en som kan  glede andre med komplimenter.

Anonymkode: 3451d...8df

[AnonymBruker]

Så du liker rett og slett ikke å gjøre andre glad ? Er litt det du sier. 

Anonymkode: b8267...964

[AnonymBruker]

Du bør gjøre det likevel. Andre legger merke til når noen aldri gir komplimenter. Det virker lite raust og lite anerkjennende.

Anonymkode: 9c797...a79

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. Må jobbe hardt for å endre på dette. Blir stadig lettere! Jeg begynte med å planlegge på forhånd. I dag skal jeg si sånn og sånn til dette mennesket. Nå kommer det mer spontant.

Hos meg kommer det av at jeg i oppveksten aldri fikk skryt eller  komplimenter. Aldri. Bare veldig mye kritikk og vonde ord. Og latterliggjøring.

Hvis noen sier noe fint til meg blir jeg ofte mistenksom, og noen ganger tror jeg de egentlig mener det motsatte. 

Anonymkode: 0d02b...c7c

[AnonymBruker]

Har det helt likt. Faller meg ikke naturlig, og når jeg sier det høres det kunstig ut. Virker bare kleint. Er ikke vant med overdreven skryt i oppveksten, foreldrene mine var ikke sånn. De ga meg så klart skryt, men det var mer moderat enn overdrevent «oiii såååå flink du er. Neimen er ikke du en diamant, gullegullet» 

 

Anonymkode: 0bc9b...0bf

[AnonymBruker]

Det ligger ikke naturlig for meg heller, men jeg har jobbet bevisst med det i mange år. Er blitt merkbart lettere med årene. Det er ofte lavterskelkomplimenter jeg gir. Ting jeg tenker, som jeg sier høyt. Jeg har jo alltid tenkt fine ting om folk, så har blitt vant til å si noen av dem høyt. Og det er alltid oppriktig, jeg synes selv det blir veldig tydelig om jeg skal si noe jeg ikke mener. 

Ting kan være så små/enkle/hverdagslige som "det du sa på møtet i går forklarte saken på en måte som gjorde det enkelt å forstå selv for oss som ikke har bakgrunnskunnskaper" "den fargen kledde du ordentlig godt".

Anonymkode: 8deb2...6ba

[AnonymBruker]

Man må rett og slett bare øve på noe for å bli god på det! Kom med komplimenter. Ekte komplimenter, komplimenter du mener! Tror du vil kjenne selv hvor godt det er å se noen stråle opp når du sier noe fint til dem. Vite at du gjorde dagen deres bedre. Det utløser lykkehormoner!

Anonymkode: 7d8f4...9d3

[Irak]

Kompliment synes jeg er hyggelig å få om det er oppriktig, og man kan føle at det er vel ment. Jeg gir komplimenter for å vise at jeg setter pris på andre, men gir ikke i hytt og pine. Da mister orda litt mening syns jeg. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2024 den 8.53):

Ofte er det de som er mest fornøyde med seg selv som gir mest kompimenter til andre (og seg selv!). Kan det være noe her? 

Anonymkode: c8ecf...920

stemmer ikke for min del, men på en måte så mener jeg at jeg aksepterer meg selv som jeg er. Men motivasjonen min for å si noe fint for andre, har med hvor glad jeg blir når jeg gjør noen glad. Det gjør meg veldig glad, fordi jeg blir selv glad av å få hyggelige kommentarer.  

Anonymkode: f89c6...1cf