Er det noe jeg må tenke på med en jentebaby? Kona ligger på sykehuset

[AnonymBruker]

God klem til deg, ts. Håper du har familie/ venner som kan stille opp nå? Som flere sier, ta kontakt med helsestasjon. De kan sikkert hjelpe videre på en eller annen måte. Også håper jeg på det beste for kona di.

Anonymkode: fb55a...7cc

[AnonymBruker]

God klem til deg. Jeg tror du gjør en god jobb. Har dere noe familie som kan komme å hjelpe dere? 

Håper alt ordner seg for dere💐

Anonymkode: afca7...193

[vicla]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Og at man er på sykehuset på dagtid, mens guttene er på skolen? Barnet er født for tre dager siden, altså torsdag? Det er en skoledag i mellom. Underlig å bli skrevet ut i den situasjonen samme dag som fødsel?

Anonymkode: de710...d53

Herregud så ufattelig ufølsomt. Han har sagt over her at hodet ikke er helt med, han kunne sagt at det var oktober eller at Erna fortsatt er statsminister og jeg hadde tenkt det var helt greit. Han står i en krise. Om du så tenker at dette er et troll, er det en såpass alvorlig situasjon at du burde bare ta utgangspunkt i at det ikke er det. 

Til TS: Får ufattelig vondt av deg, men høres ut som du gjør mye riktig allerede. Kontakt helsestasjon, få sykemelding eventuelt pleiepenger. Ønsker dere lykke til ❤️ 

 

 

[Luckiness]

Så forferdelig å måtte stå i dette ❤️

Ta kontakt med helsestasjonen i morgen. Derfra kan du få veiledning i stell, hygiene og annet du måtte lure på. Skriv gjerne ned spørsmål, bekymringer og tanker du har. Fort gjort å glemme underveis. Be om hjemmebesøk dersom du tenker det er mest lettvint. Vil tro de tilrettelegger for det i deres situasjon selv om eventuelt det ikke skulle være vanlig.

Informer lærer og helsesykepleier på skolen til guttene deres om situasjonen. Slik skolen vet og barna vet at det er noen som vet og de kan prate med. Det kan være godt for de. Mange barn beskytter foreldrene sine fra egne bekymringer i slike situasjoner som dette. Be også om råd av helsestasjonen og sykehuset om hvordan du skal snakke med barna om dette. Sykehuset skal ha fokus på barn som pårørende.

Oppfordrer deg til å be om hjelp og støtte fra familie/venner selv om du selv ikke ønsker for mange rundt dere nå. Men kanskje guttene deres trenger å ha en som kan følge på trening, hente på skolen, være tilstede under lekser, ta en tur ut osv. noe som kanskje ikke er like enkelt for deg i situasjonen dere er i eller med en nyfødt. 
 

Anbefaler deg å skrive en dagbok om hvordan dagene til den nyfødte, guttene og deg har vært. Det kan være hyggelig for din kone å lese senere. Spesielt siden hun kan streve med alt hun har gått glipp av. I tillegg godt for deg til å kunne bearbeide dette og se at du faktisk har hatt kontroll i hverdagen nå enda dere er i sjokktilstand. 
 

Hold ellers på rutiner i hverdagen både for guttene, deg selv og den nyfødte. 
 

Babyen bør få ha kroppskontakt med mor på sykehuset. Så frem det er mulig. Det må du snakke med helsepersonellet om. Kanskje kan du også legge et sjal eller annet med mors lukt inntil babyen (under tilsyn). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hei folkens. Jeg har aldri vært på kvinneguiden før, så håper dette blir riktig. 

For tre dager siden ble jeg pappa til en nydelig, liten jente. Hun er helt perfekt – sterk, og frisk. Jeg burde være fylt av glede, men alt jeg føler er tomhet og frykt. Kona mi, min klippe, ligger i koma etter en dramatisk fødsel, og jeg er så redd for å miste henne.

Alt virket som det skulle – helt til det ikke gjorde det. Plutselig begynte hun å blø, og jordmorens ansikt endret seg. De sa det var en morkakeløsning, og de tok henne til akutt keisersnitt, og selv om de reddet datteren vår, mistet kona mi så mye blod at hjertet hennes stoppet. De fikk henne tilbake, men hun har ikke våknet siden.

Jeg skulle gjerne vært på sykehuset døgnet rundt, men vi har to gutter hjemme jeg må ta vare på, og nå denne lille jenta som trenger meg. Jeg holder henne tett mot brystet, akkurat slik kona alltid gjorde med guttene våre da de var små. Datteren vår er en liten solstråle i dette mørket, men jeg føler meg så usikker. Vi har to gutter fra før, på 11 og 9, og jeg har alltid vært en pappa som stilte opp – skiftet bleier, sto opp om natten, hjalp med flasker. Men kona mi var alltid den som hadde kontrollen, den som visste akkurat hva barna trengte. Nå er det bare meg, og jeg er livredd for å ikke strekke til. Vi har ikke så forferdelig mye nettverk, og det føles slitsomt ut og skal ha mye folk rundt oss nå.

Jeg prøver å holde meg oppdatert på kona og er på sykehuset på dagtid når guttene er på skolen. Jeg snakker til henne, forteller henne om babyen vår – hvordan hun har mammas øyne, hvordan guttene våre allerede har beskyttende blikk når de ser på henne. Jeg sier at vi trenger henne, at vi ikke er hele uten henne. Men hun ligger der stille, så vakker og så langt borte, og jeg vet ikke om hun kan høre meg.

Hun var den som ammet guttene våre, og nå gir jeg morsmelkerstatning til datteren vår. Hun spiser godt, men jeg vet ikke om det er nok. Og så er det dette med at hun er en jente. Er det noe spesielt jeg må tenke på med stell og hygiene? Jeg har aldri hatt en jentebaby før, og selv om jeg prøver mitt beste, er jeg redd for å gjøre feil.

Guttene våre prøver å være sterke, men jeg ser at de er redde. De ser det på meg også, selv om jeg prøver å skjule det. Hvordan skal jeg gi dem trygghet når jeg selv føler at alt faller fra hverandre? Hvordan skal jeg forklare dette for dem når jeg ikke engang forstår det selv?

Jeg vet at jeg må holde ut, for barna våre, for henne. Men jeg vet ikke hvordan. Hvis noen har vært gjennom noe lignende, eller har råd, eller bare noen ord som kan gi meg styrke, hadde jeg satt så stor pris på det. Takk for at dere leste dette.

Anonymkode: 25cf7...aa9

#deblåsidene #norskukeblad

Anonymkode: 79fd0...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Slutte, når alt rundt denne historien roper varsku om at sykehuset ikke gjør jobben sin? Ingenting som stemmer med hvordan sykehuset følger opp. Burde i tilfellet dette er en situasjon med rot i virkeligheten vært førstidestoff i alle landet nyhetsavisen samt på tv. 

Anonymkode: d42b1...fa2

Mentalt holder jeg hardt tak i genseren din å sier, vet du hva. Dette er en så vanskelig situsjon at jeg ikke bryr meg det minste om det er et troll, til fordel for at om et stakkars menneske sitter i sin livs vanskeligste situsjon skal risikere å ikke få støtten sin.

Gå rett ut av denne tråden å ikke kom tilbake.

Anonymkode: 11e44...3f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Som andre har sagt: Sykmelding fra lege eller pleiepenger eller hva som helst annet enn foreldrepermisjon tenker jeg er riktig her. Og det bør ordnes så fort som mulig.

Anonymkode: 1f131...c58

Jeg driver eget selskap så dette er heldigvis ikke noe jeg trenger å tenke på akkurat nå. Økonomien min/vår er fin. Jeg får se hvordan jeg gjør det på sikt, men tror jeg er i en fase nå der jeg fortsatt føler dette marerittet må være over snart men jeg forstår jo at det ikke er tilfellet. Jobb og inntekt er hvert fall i orden. —TS

Anonymkode: 25cf7...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei. Jeg har selvfølgelig snakket med sykehuset, men du må også huske på at dette er en veldig krevende situasjon og jeg har ikke hodet helt på plass. Jeg hadde ikke tenkt at konemor ikke skulle ha våknet enda. Det har gått tre dager. Jeg har aldri sagt at jeg ikke får oppfølging via sykehuset men så er det litt andre ting som inntil nå har opptatt den kapasiteten jeg har, som hvorvidt kona mi kommer til å våkne i det hele tatt. Jeg har levd 3 døgn i sjokktilstand hvor jeg samtidig må ta vare på guttene mine og en nyfødt baby. Jeg vet ikke hva et troll skulle ha fått ut av å finne opp dette. — TS

Anonymkode: 25cf7...aa9

Konemor. Flere trolletråder bruker det ordet. Alt for masse detaljer.

Anonymkode: 7aa08...ab9

[AnonymBruker]

Få hjelp av venner og familie. Alle vil med glede og selvfølgelig gjøre det de kan i en slik situasjon. Absolutt alle. Få avlastning med de to eldste, få avlastning noen netter med baby slik at du får sovet. Få hjelp fra helsestasjonen mtp mating. 

Anonymkode: 346af...45f

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg driver eget selskap så dette er heldigvis ikke noe jeg trenger å tenke på akkurat nå. Økonomien min/vår er fin. Jeg får se hvordan jeg gjør det på sikt, men tror jeg er i en fase nå der jeg fortsatt føler dette marerittet må være over snart men jeg forstår jo at det ikke er tilfellet. Jobb og inntekt er hvert fall i orden. —TS

Anonymkode: 25cf7...aa9

Slike ting som dette kan du prate med en sosionom om på sykehuset. Spør helsepersonellet når du er klar for det. 

[AnonymBruker]

For en forferdelig situasjon. Alle gode tanker. Det var mange gode råd her, helsestasjon og pleiepenger. 

Det beste du kan gjøre er å gi barnet mat og nærhet. Babyer som er sultne gir uttrykk for det. Gi barnet mat etter behov.
 

Du spør konkret om jentebabyene vs guttebabyer. Jentebabyer er ikke ulike guttebabyer, men et unntak: underlivet. Ved bleieskift, tørk fra front til bak, så det ikke kommer avføring i underlivet. Det er ikke bra for jenter. 
 

Har du noen som kan hjelpe deg, så du får sove? Et par timer gjør underverker i en slik situasjon.  Hjelp til handling osv. Ta i mot hjelp, så du kan fokusere på den lille, søsken og mor.

Alt godt til deg og dere 💕

 

Anonymkode: f8675...bcb

[Cirkelin]

Oi, skjønner at dette er en tung og vanskelig situasjon på alle måter! Først og fremst, du virker som en engasjert og reflekterende far. Du tenker på kona og dine barn, men du må huske å ta vare på deg selv også oppi dette. Du er barnas klippe nå. Det er viktig at du passer på å få i deg nok mat og sover der det er mulighet.

Be om hjelp fra helsestasjonen, sykehuset, fastlegen og bruk alt som kan mobiliseres av nettverk. Du skal håndtere mye nå, både psykisk og praktisk for deg og barna. Har dere besteforeldre eller naboer som kan avlaste litt med praktiske ting? Foreldre til venner av barna? 

Det er forsket på at mennesker i koma kan høre og oppfatte det som sies, så at du er hos din kone og forteller henne om baby og dagliglivet er bra for henne. Selv om det sitter langt inne for deg å be om hjelp fra de rundt, så vil det å ha noen som kan handle, lage middag og ta hånd om guttene etter skoletid gjøre at du kan holde hodet over vannet nå mens situasjonen er uavklart. 

En forferdelig situasjon for dere alle. Håper din kone våkner snart og kommer til hektene så dere kan nyte babytiden sammen med storebrødrene. 

[AnonymBruker]

Hva man ikke gjør for litt oppmerksomhet på KG. 

Konemor. As if!

Anonymkode: 0290e...29a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva man ikke gjør for litt oppmerksomhet på KG. 

Konemor. As if!

Anonymkode: 0290e...29a

Konemor er noe både mannen min og flere vi kjenner sier.

Dette kan være, som maaaange andre tråder, være oppdiktet. Men hva om et ikke er det?

Noen sv oss svarer, for om det er sant, fortjener denne mannen svar. 

Til dere andre: scroll videre.

Anonymkode: f8675...bcb

[vicla]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Konemor. Flere trolletråder bruker det ordet.

Det er vel også et ord som brukes mye av ektepar 40+. Foreldrene mine har sagt det i alle år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Slutte, når alt rundt denne historien roper varsku om at sykehuset ikke gjør jobben sin? Ingenting som stemmer med hvordan sykehuset følger opp. Burde i tilfellet dette er en situasjon med rot i virkeligheten vært førstidestoff i alle landet nyhetsavisen samt på tv. 

Anonymkode: d42b1...fa2

Ee gubben opplevde det samme for snart 20 siden

 Jeg ble akutt syk så han stod der med en nyfødt gutt og fikk ikke noe veiledning på sykehuset. Og det var vårt første barn. Kun beskjed om å gi flaske. Han var så heldig at han hadde en søster og mor som kunne gi litt råd.  Jeg lå på sykehuset i nesten 3 uker, han fikk beskjed å ta med barnet hjem etter 3 dager,  han kom tilbake på sykehuset etter 7 dager for da var gutten gul i huden. Så da lå han inne i 7 dager med gutten mens jeg lå annen avdeling. Da fikk han litt veiledning da på ting

Anonymkode: ae7f8...01c

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Sykehuset skal ha oppfølging på far i slike situasjoner. Må du ty til KG så har hele systemet svikter totalt. 
Derav sier min magefølelse at dette er en trolletråd, på et tema man absolutt ikke troller med. 

Anonymkode: d42b1...fa2

Enig! Fy faen for et drittsystem vi har når det kommer til psykisk helsevern! Rettere sagt, det er dritt at vi ikke har et system for det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Slutte, når alt rundt denne historien roper varsku om at sykehuset ikke gjør jobben sin? Ingenting som stemmer med hvordan sykehuset følger opp. Burde i tilfellet dette er en situasjon med rot i virkeligheten vært førstidestoff i alle landet nyhetsavisen samt på tv. 

Anonymkode: d42b1...fa2

Så mye som ikke stemmer i denne historien at du bør la være å bli sint på sykehuset. Skurrer f.eks At en nyfødt baby sendes hjem uten mor til en hjelpeløs far rett etter fødsel men mor ligger på respirator på intensiven, barna går på skole i helgen, at ts ikke er på sykehuset, at sønnene ikke er med på sykehuset, at det ikke finnes en eneste besteforelder/tante/onkel/venn ts kan be om hjelp ect. Dette burde ts holde seg for god til å tulle med. 

Anonymkode: a3395...687

[AnonymBruker]

En jentebaby er ikke så forskjellig fra en guttebaby. Den største forskjellen er ved bleiestell. Husk å rengjøre ved å dra fra forfra mot bak, slik at det ikke kommer avføring opp i skjeden eller i urinrøret.

Ellers hold henne, byss henne, la henne rape etter mat osv. Nærkontakt og øyekontakt med mating er bra. Hold henne slik hun ville blitt holdt ved amming når du gir flaske.

Du har sikkert funnet ut ang flaske og sterilisering osv. Er det slike praktiske ting du er ute etter?

Anonymkode: 9e76c...54f

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre også dette er trolling siden du ikke hadde blitt sendt hjem med en nyfødt baby etter så kort tid med en kone i koma på sykehus, og jeg synes det er provoserende dersom det skulle stemme at det er trolling, fordi man leker ikke med folks følelser med et så alvorlig tema. Og jeg som er høygravid kjenner jo at det nesten rakner for meg av å lese om en kvinne som får hjertestans av blodtap under fødsel.. 

Anonymkode: a9e61...fc9