Er det noe jeg må tenke på med en jentebaby? Kona ligger på sykehuset

[AnonymBruker]

Hei folkens. Jeg har aldri vært på kvinneguiden før, så håper dette blir riktig. 

For tre dager siden ble jeg pappa til en nydelig, liten jente. Hun er helt perfekt – sterk, og frisk. Jeg burde være fylt av glede, men alt jeg føler er tomhet og frykt. Kona mi, min klippe, ligger i koma etter en dramatisk fødsel, og jeg er så redd for å miste henne.

Alt virket som det skulle – helt til det ikke gjorde det. Plutselig begynte hun å blø, og jordmorens ansikt endret seg. De sa det var en morkakeløsning, og de tok henne til akutt keisersnitt, og selv om de reddet datteren vår, mistet kona mi så mye blod at hjertet hennes stoppet. De fikk henne tilbake, men hun har ikke våknet siden.

Jeg skulle gjerne vært på sykehuset døgnet rundt, men vi har to gutter hjemme jeg må ta vare på, og nå denne lille jenta som trenger meg. Jeg holder henne tett mot brystet, akkurat slik kona alltid gjorde med guttene våre da de var små. Datteren vår er en liten solstråle i dette mørket, men jeg føler meg så usikker. Vi har to gutter fra før, på 11 og 9, og jeg har alltid vært en pappa som stilte opp – skiftet bleier, sto opp om natten, hjalp med flasker. Men kona mi var alltid den som hadde kontrollen, den som visste akkurat hva barna trengte. Nå er det bare meg, og jeg er livredd for å ikke strekke til. Vi har ikke så forferdelig mye nettverk, og det føles slitsomt ut og skal ha mye folk rundt oss nå.

Jeg prøver å holde meg oppdatert på kona og er på sykehuset på dagtid når guttene er på skolen. Jeg snakker til henne, forteller henne om babyen vår – hvordan hun har mammas øyne, hvordan guttene våre allerede har beskyttende blikk når de ser på henne. Jeg sier at vi trenger henne, at vi ikke er hele uten henne. Men hun ligger der stille, så vakker og så langt borte, og jeg vet ikke om hun kan høre meg.

Hun var den som ammet guttene våre, og nå gir jeg morsmelkerstatning til datteren vår. Hun spiser godt, men jeg vet ikke om det er nok. Og så er det dette med at hun er en jente. Er det noe spesielt jeg må tenke på med stell og hygiene? Jeg har aldri hatt en jentebaby før, og selv om jeg prøver mitt beste, er jeg redd for å gjøre feil.

Guttene våre prøver å være sterke, men jeg ser at de er redde. De ser det på meg også, selv om jeg prøver å skjule det. Hvordan skal jeg gi dem trygghet når jeg selv føler at alt faller fra hverandre? Hvordan skal jeg forklare dette for dem når jeg ikke engang forstår det selv?

Jeg vet at jeg må holde ut, for barna våre, for henne. Men jeg vet ikke hvordan. Hvis noen har vært gjennom noe lignende, eller har råd, eller bare noen ord som kan gi meg styrke, hadde jeg satt så stor pris på det. Takk for at dere leste dette.

Anonymkode: 25cf7...aa9

[AnonymBruker]

Har du snakka med sjukehuset? Dei fleste sjukehus har krise-personell som kan støtte og komme med råd når verda snuast opp ned. 

❤️ 

Anonymkode: f280e...9d3

[AnonymBruker]

I morgen tidlig tar du kontakt med helsestasjonen og ber om hjelp. Det finnes kanskje også et familiesenter du kan snakke med og på sykehuset skal de ha barneansvarlig som kan hjelpe til ang guttene. 

Det er så mye vi kunne skrevet. Men det du beskriver er så enormt omfattende at det er vanskelig å beskrive med ord. Men søk hjelp. Helsestasjonen er dit du skal, dere må måle og veie og du vil få hjelp og råd

Anonymkode: fc0f5...f5d

[AnonymBruker]

1: Helsestasjon i morgen. Bare møt opp, du får hjelp når du forteller ståa. 
 

2: Etter helsestasjon drar du til fastlegen din og ber om akuttime. Sykemelding. IKKE bruk permtid på denne krisen - dette betaler jeg med GLEDE min skatt for. 

Anonymkode: ad1c6...c4c

[lillebamsemums]

Snakk med helsepersonell og få tildelt psykolog. Vi var nylig på kk pga datteren vår kom ut livløs. Og jeg snakket en del med psykologen på avdelingen. Gikk heldigvis veldig bra med oss. Hun er 3 uker i dag ☺️

 

uansett masse lykke til, heier på deg og dere ❤️❤️

[lillebamsemums]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

1: Helsestasjon i morgen. Bare møt opp, du får hjelp når du forteller ståa. 
 

2: Etter helsestasjon drar du til fastlegen din og ber om akuttime. Sykemelding. IKKE bruk permtid på denne krisen - dette betaler jeg med GLEDE min skatt for. 

Anonymkode: ad1c6...c4c

Evt hør om du har krav på pleiepenger?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei folkens. Jeg har aldri vært på kvinneguiden før, så håper dette blir riktig. 

For tre dager siden ble jeg pappa til en nydelig, liten jente. Hun er helt perfekt – sterk, og frisk. Jeg burde være fylt av glede, men alt jeg føler er tomhet og frykt. Kona mi, min klippe, ligger i koma etter en dramatisk fødsel, og jeg er så redd for å miste henne.

Alt virket som det skulle – helt til det ikke gjorde det. Plutselig begynte hun å blø, og jordmorens ansikt endret seg. De sa det var en morkakeløsning, og de tok henne til akutt keisersnitt, og selv om de reddet datteren vår, mistet kona mi så mye blod at hjertet hennes stoppet. De fikk henne tilbake, men hun har ikke våknet siden.

Jeg skulle gjerne vært på sykehuset døgnet rundt, men vi har to gutter hjemme jeg må ta vare på, og nå denne lille jenta som trenger meg. Jeg holder henne tett mot brystet, akkurat slik kona alltid gjorde med guttene våre da de var små. Datteren vår er en liten solstråle i dette mørket, men jeg føler meg så usikker. Vi har to gutter fra før, på 11 og 9, og jeg har alltid vært en pappa som stilte opp – skiftet bleier, sto opp om natten, hjalp med flasker. Men kona mi var alltid den som hadde kontrollen, den som visste akkurat hva barna trengte. Nå er det bare meg, og jeg er livredd for å ikke strekke til. Vi har ikke så forferdelig mye nettverk, og det føles slitsomt ut og skal ha mye folk rundt oss nå.

Jeg prøver å holde meg oppdatert på kona og er på sykehuset på dagtid når guttene er på skolen. Jeg snakker til henne, forteller henne om babyen vår – hvordan hun har mammas øyne, hvordan guttene våre allerede har beskyttende blikk når de ser på henne. Jeg sier at vi trenger henne, at vi ikke er hele uten henne. Men hun ligger der stille, så vakker og så langt borte, og jeg vet ikke om hun kan høre meg.

Hun var den som ammet guttene våre, og nå gir jeg morsmelkerstatning til datteren vår. Hun spiser godt, men jeg vet ikke om det er nok. Og så er det dette med at hun er en jente. Er det noe spesielt jeg må tenke på med stell og hygiene? Jeg har aldri hatt en jentebaby før, og selv om jeg prøver mitt beste, er jeg redd for å gjøre feil.

Guttene våre prøver å være sterke, men jeg ser at de er redde. De ser det på meg også, selv om jeg prøver å skjule det. Hvordan skal jeg gi dem trygghet når jeg selv føler at alt faller fra hverandre? Hvordan skal jeg forklare dette for dem når jeg ikke engang forstår det selv?

Jeg vet at jeg må holde ut, for barna våre, for henne. Men jeg vet ikke hvordan. Hvis noen har vært gjennom noe lignende, eller har råd, eller bare noen ord som kan gi meg styrke, hadde jeg satt så stor pris på det. Takk for at dere leste dette.

Anonymkode: 25cf7...aa9

Sykehuset skal ha oppfølging på far i slike situasjoner. Må du ty til KG så har hele systemet svikter totalt. 
Derav sier min magefølelse at dette er en trolletråd, på et tema man absolutt ikke troller med. 

Anonymkode: d42b1...fa2

[AnonymBruker]

Gudselov så forferdelig 😢🫂🫂🫂🫂

Søk hjelp, slik som de andre sier ❤️ Det er forståelig at du ikke vet i en så vanskelig situsjon. 

Har du noen i rundt som også kan være der for deg? Er overasket over at du står alene i det.

Anonymkode: 11e44...3f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sykehuset skal ha oppfølging på far i slike situasjoner. Må du ty til KG så har hele systemet svikter totalt. 
Derav sier min magefølelse at dette er en trolletråd, på et tema man absolutt ikke troller med. 

Anonymkode: d42b1...fa2

Slutt, bare slutt 

Anonymkode: 11e44...3f7

[AnonymBruker]

Utrolig rørende å lese innlegget ditt, og jeg føler så med deg nå når du står midt oppi noe så vanskelig! ❤️ Som brukeren over skriver, så ta kontakt med sykehuset eller helsestasjon og be om hjelp! Har du ikke noen andre familiemedlemmer eller venner som kan hjelpe deg og støtte deg?
Husk at du er jentas pappa, og det at du holder henne tett inntil deg og gir henne mat og trygghet, er det viktigste i hennes liv akkurat nå. Jeg tviler på at du gjør noe feil i forhold til hygiene, så jeg tror du skal slappe av og fortsette som du gjør. Ut i fra det du skriver, så er du en kjempebra pappa for datteren din!
Jeg ønsker deg alt godt og håper av hele mitt hjerte at kona di snart våkner og at livet ditt som nybakt pappa faller på plass og blir sånn som det skal være. Lykke til med alt! ❤️ 

Anonymkode: 8dc2c...c78

[Zzzzzz]

Kjære deg! For en situasjon du står i 🤍 Det høres ut som at du gjør en utrolig god jobb som pappa i en ufattelig vanskelig situasjon. Jeg er sikker på at du er mer enn god nok for barna dine, men jeg skjønner at det er vanskelig å plutselig stå med alt ansvar selv. Du burde få hjelp ja - snakk med en jordmor på føde- eller barselavdelingen og si at du trenger hjelp. De kan gi deg praktisk info angående mating og stell. Eventuelt kan du som andre her skriver ta kontakt med helsestasjon! Ikke vær redd for å ta imot hjelp. Jeg ønsker dere alt det beste! Hold ut 🤍 Stor klem og mye omsorg fra meg!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slutt, bare slutt 

Anonymkode: 11e44...3f7

Slutte, når alt rundt denne historien roper varsku om at sykehuset ikke gjør jobben sin? Ingenting som stemmer med hvordan sykehuset følger opp. Burde i tilfellet dette er en situasjon med rot i virkeligheten vært førstidestoff i alle landet nyhetsavisen samt på tv. 

Anonymkode: d42b1...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slutte, når alt rundt denne historien roper varsku om at sykehuset ikke gjør jobben sin? Ingenting som stemmer med hvordan sykehuset følger opp. Burde i tilfellet dette er en situasjon med rot i virkeligheten vært førstidestoff i alle landet nyhetsavisen samt på tv. 

Anonymkode: d42b1...fa2

Og at man er på sykehuset på dagtid, mens guttene er på skolen? Barnet er født for tre dager siden, altså torsdag? Det er en skoledag i mellom. Underlig å bli skrevet ut i den situasjonen samme dag som fødsel?

Anonymkode: de710...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slutte, når alt rundt denne historien roper varsku om at sykehuset ikke gjør jobben sin? Ingenting som stemmer med hvordan sykehuset følger opp. Burde i tilfellet dette er en situasjon med rot i virkeligheten vært førstidestoff i alle landet nyhetsavisen samt på tv. 

Anonymkode: d42b1...fa2

Du trenger ikke spore av en tråd fordi du tror det er trolletråd. Det kan like godt være ekte, og da bidrar du til å gjøre livet enda vanskeligere for ts i en allerede knalltung situasjon. Bare la vær.

Anonymkode: 0c349...49e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slutte, når alt rundt denne historien roper varsku om at sykehuset ikke gjør jobben sin? Ingenting som stemmer med hvordan sykehuset følger opp. Burde i tilfellet dette er en situasjon med rot i virkeligheten vært førstidestoff i alle landet nyhetsavisen samt på tv. 

Anonymkode: d42b1...fa2

Jeg leste hovedinnlegget og fikk helt frysninger. Opplevde noe lignende for få år siden. Null oppfølging.

Føler så med pappaen her. Ta kontakt med helsestasjonen ja, de kan komme på hjemmebesøk også. 

Anonymkode: 6943a...8ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slutte, når alt rundt denne historien roper varsku om at sykehuset ikke gjør jobben sin? Ingenting som stemmer med hvordan sykehuset følger opp. Burde i tilfellet dette er en situasjon med rot i virkeligheten vært førstidestoff i alle landet nyhetsavisen samt på tv. 

Anonymkode: d42b1...fa2

Hei. Jeg har selvfølgelig snakket med sykehuset, men du må også huske på at dette er en veldig krevende situasjon og jeg har ikke hodet helt på plass. Jeg hadde ikke tenkt at konemor ikke skulle ha våknet enda. Det har gått tre dager. Jeg har aldri sagt at jeg ikke får oppfølging via sykehuset men så er det litt andre ting som inntil nå har opptatt den kapasiteten jeg har, som hvorvidt kona mi kommer til å våkne i det hele tatt. Jeg har levd 3 døgn i sjokktilstand hvor jeg samtidig må ta vare på guttene mine og en nyfødt baby. Jeg vet ikke hva et troll skulle ha fått ut av å finne opp dette. — TS

Anonymkode: 25cf7...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og at man er på sykehuset på dagtid, mens guttene er på skolen? Barnet er født for tre dager siden, altså torsdag? Det er en skoledag i mellom. Underlig å bli skrevet ut i den situasjonen samme dag som fødsel?

Anonymkode: de710...d53

Dårlig formulert av meg. Jeg mente egentlig å skrive når de var på aktiviteter men har ikke hjernen helt på plass her, og planen er å være der på dagtid i uka som kommer. Min feil, har ikke helt hodet med meg, forståelig nok. Jeg kom hjem i går, av eget ønske. Kan du vær så snill å slutte nå? —TS

Anonymkode: 25cf7...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei. Jeg har selvfølgelig snakket med sykehuset, men du må også huske på at dette er en veldig krevende situasjon og jeg har ikke hodet helt på plass. Jeg hadde ikke tenkt at konemor ikke skulle ha våknet enda. Det har gått tre dager. Jeg har aldri sagt at jeg ikke får oppfølging via sykehuset men så er det litt andre ting som inntil nå har opptatt den kapasiteten jeg har, som hvorvidt kona mi kommer til å våkne i det hele tatt. Jeg har levd 3 døgn i sjokktilstand hvor jeg samtidig må ta vare på guttene mine og en nyfødt baby. Jeg vet ikke hva et troll skulle ha fått ut av å finne opp dette. — TS

Anonymkode: 25cf7...aa9

Hva slags skole går de på da? Som er åpen i helgen? Hvem tar vare på de nå utenom skolen?

Anonymkode: de710...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva slags skole går de på da? Som er åpen i helgen? Hvem tar vare på de nå utenom skolen?

Anonymkode: de710...d53

Jeg kommenterte det over, det er rett og slett en feil fra min side. Naturlig nok er jeg ikke pålogget noe som helst nå og det er helt riktig å stille spørsmålstegn ved det. Ber om at vi holder oss til saken nå. Takk. —TS

Anonymkode: 25cf7...aa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei. Jeg har selvfølgelig snakket med sykehuset, men du må også huske på at dette er en veldig krevende situasjon og jeg har ikke hodet helt på plass. Jeg hadde ikke tenkt at konemor ikke skulle ha våknet enda. Det har gått tre dager. Jeg har aldri sagt at jeg ikke får oppfølging via sykehuset men så er det litt andre ting som inntil nå har opptatt den kapasiteten jeg har, som hvorvidt kona mi kommer til å våkne i det hele tatt. Jeg har levd 3 døgn i sjokktilstand hvor jeg samtidig må ta vare på guttene mine og en nyfødt baby. Jeg vet ikke hva et troll skulle ha fått ut av å finne opp dette. — TS

Anonymkode: 25cf7...aa9

Som andre har sagt: Sykmelding fra lege eller pleiepenger eller hva som helst annet enn foreldrepermisjon tenker jeg er riktig her. Og det bør ordnes så fort som mulig.

Anonymkode: 1f131...c58