Menn som er avvisende og ghoster fremfor kommunikasjon og sårbarhet

[AnonymBruker]

Jeg har etter intens jobbing med meg selv klart å bli mer sårbar og kommunisere åpent og ærlig. Var sånn naturlig før, men så var jeg i et langvarig forhold med en som ikke taklet følelser og forlot rommet om jeg ønsket å kommunisere behov, utfordringer i forholdet osv.

Så møtte jeg en etter han som var lik, etter å ha brent inne med at jeg følte meg avvist tok jeg det endelig opp etter han hadde vært veldig kald en dag, og da sa han bare dette gidder jeg ikke diskutere. Så jeg gjorde det slutt.

Gikk en lang periode uten menn, tenkte at hva er vitsen når man har det bra som singel, men i forhold blir man bare neglisjert og avvist. Så møtte jeg en jeg trodde var drømmemannen for 1 år siden. Han var helt motsatt, veldig åpen og blid og stikk motsatt av avvisende. Så skjedde det en endring der han ble kald over natten, og i frykt for å skremme bort spurte jeg bare forsiktig om alt var ok, ja gryntet han bare til svar. Dagene gikk og han var like kald. Så sendte jeg en lang melding for jeg tenkte kanskje det er lettere for han skriftlig. Skrev ikke anklagende eller sint, bare at jeg ønsker svar på endringen og hvis han ønsker å gjøre det slutt respekterer jeg det. Han leste den med en gang, men ventet flere dager med å svare. Disse dagene var rene helvete for meg. Eneste svaret jeg omsider fikk var «❤️» ikke et eneste skriftlig ord. Da ga jeg opp og trakk meg unna og hørte aldri fra han igjen.

Nå har jeg møtt en ny mann og jeg merker jeg ikke klarer å glede meg over relasjonen selv om jeg liker han, men jeg vil gi det en sjans. Men jeg lurer på om det er et generelt problem med menn at de har kommunikasjonsproblemer og er egoistiske, men skjuler det i starten? For i såfall hva er vitsen? Siden jeg bare har møtt slike ønsker jeg svar om jeg bare har vært uheldig. Virker som «hel ved» han jeg har møtt nå. Men tør ikke stole på det enda.

Anonymkode: 1d839...ab3

[AnonymBruker]

Har ikke svaret, har bare potensielle svar.

Men har hørt at noen menn blir kalde når de vil slå opp men ikke er modig nok til å gjøre det selv. Så de er en dårlig kjæreste til den andre tar ansvar, kjempe dumt. Noen ganger på grunn av utroskap også.

Noen er også deprimerte, eller har svulst i hjernen som kan endre oppførsel.

Kjenner noen menn som kommuniserer føelslesene sine, men for å være ærlig tror jeg egentlig det er mye av de som ikke gjør. De gjør kanskje, men ikke i lik grad som deg eller meg. Savner også det i en mann. 

Kanskje du skal snakke med han om det? Er han en god person syns jeg det skal gå å kunne prate sammen om ting som har vært vanskelig, om han forstår, så svarer han som han gjør. Og betryggende deg kanskje også.

Vet ikke om det er alt for åpent.

Anonymkode: cbd46...5d5

[AnonymBruker]

90% av menn kommuniserer ikke hva de egentlig tenker og føler til partneren sin. Sånn er det bare. Velkjent fenomen og man vet ikke hvordan man skal takle det på en effektiv måte innenfor psykologi-feltet. De få som faktisk går i terapi er til og med tilbakeholdne selv om de kanskje gråter litt her og der..

Anonymkode: ffb1f...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har ikke svaret, har bare potensielle svar.

Men har hørt at noen menn blir kalde når de vil slå opp men ikke er modig nok til å gjøre det selv. Så de er en dårlig kjæreste til den andre tar ansvar, kjempe dumt. Noen ganger på grunn av utroskap også.

Noen er også deprimerte, eller har svulst i hjernen som kan endre oppførsel.

Kjenner noen menn som kommuniserer føelslesene sine, men for å være ærlig tror jeg egentlig det er mye av de som ikke gjør. De gjør kanskje, men ikke i lik grad som deg eller meg. Savner også det i en mann. 

Kanskje du skal snakke med han om det? Er han en god person syns jeg det skal gå å kunne prate sammen om ting som har vært vanskelig, om han forstår, så svarer han som han gjør. Og betryggende deg kanskje også.

Vet ikke om det er alt for åpent.

Anonymkode: cbd46...5d5

Kunne forsåvidt snakket med han nye om det, jeg kommer til å gjøre det etterhvert om det blir seriøst. Er bare plaget fremdeles av han som nektet å gi en liten closure. Ga han full mulighet og jeg var så forståelsesfull og mild til tross for at han gikk fra varm til kald og at jeg kunne vist mye frustrasjon for var jo kjempelei meg for det sånn egentlig. Men likevel valgte han å ghoste fremfor å svare på meldingen, ikke en gang et beklager eller ønsker deg alt godt skrev han. Og nå drømmer jeg omtrent hver natt at jeg får ulike svar om grunnen til endringen, og alltid føler jeg meg lettet og ferdig i drømmen. Til jeg våkner igjen da. Så jeg prøver virkelig å gå videre, men underbevisstheten min er ikke helt ferdig. 

Anonymkode: 1d839...ab3

[AnonymBruker]

Vi går gjennom livet uten å få svar uansett hvor "perfekt" vi ter oss. At du bedrer deg betyr ikke at andre gjør det. Du må være fornøyd med det selv, men ikke forvente at det nødvendigvis gir den typen resultater. Du kan ikke få closure hele tiden. Mennesker lever sine egne liv selv om du forandrer deg. Du må lære deg å leve uten og vite, og ikke henge deg opp i at du ikke har fått klare og tydelige svar. Det er frustrerende, men sånn er det bare noen ganger. Noen ganger når vi får svar, er de ikke engang sanne, for vi vet ikke alltid hvorfor vi gjør som vi gjør engang.

Anonymkode: 38372...dbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi går gjennom livet uten å få svar uansett hvor "perfekt" vi ter oss. At du bedrer deg betyr ikke at andre gjør det. Du må være fornøyd med det selv, men ikke forvente at det nødvendigvis gir den typen resultater. Du kan ikke få closure hele tiden. Mennesker lever sine egne liv selv om du forandrer deg. Du må lære deg å leve uten og vite, og ikke henge deg opp i at du ikke har fått klare og tydelige svar. Det er frustrerende, men sånn er det bare noen ganger. Noen ganger når vi får svar, er de ikke engang sanne, for vi vet ikke alltid hvorfor vi gjør som vi gjør engang.

Anonymkode: 38372...dbc

Ja, du har helt rett i dette. Og tidligere har jeg ikke fått svar men gått videre likevel. Men sliter med han siste. For endringen var ekstrem, kjærlighetserklæringer og lovnader om trygghet og at han var så forelsket til å pang bli avvisende og kald uten et ord, og så nekte å si noe når jeg sendte den avsluttende meldingen at jeg respekterer hva enn han ønsker men om jeg kan få en forklaring for å forsone meg. Når han da venter i flere dager med å svare og så velger å overse den og bare skrive et hjerte føler jeg meg ydmyket og tråkket på. Hvis han jeg treffer nå ikke har kommunikasjonen inne går jeg ikke videre med han, orker ikke mer av dette. Skulle tro de var småbarn 😕 

Anonymkode: 1d839...ab3