Hvordan fortelle mannen min at jeg er gravid – igjen?

[AnonymBruker]

Jeg trenger virkelig hjelp og råd, for akkurat nå føler jeg at hele verden snurrer. Jeg er 37 år, gift med verdens mest fantastiske mann, og vi har to barn på 12 og 10. Familien vår er livet mitt, og mannen min er alt jeg kunne drømt om – han er en utrolig far og en ektemann som alltid setter oss først.

Men nå har jeg akkurat funnet ut at jeg er gravid, og jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle ham det.

Dette kom fullstendig ut av det blå. Vi har alltid brukt kondomer, og jeg trodde vi var ferdige med småbarnsfasen. Mitt siste svangerskap var tøft. Det var komplikasjoner som gjorde at jeg måtte ligge til sengs i flere måneder, og fødselen var dramatisk. Mannen min var min klippe gjennom hele den tiden – han tok seg av alt, fra barna til huset til å sitte ved senga mi med et smil, selv om jeg vet at det kostet ham mye.

Vi ønsket oss egentlig tre barn. Vi prøvde i flere år etter vår yngste, men vi mistet to ganger, og sorgen tok knekken på oss begge. Han var knust, kanskje enda mer enn meg, og det var han som til slutt foreslo at vi skulle gi opp den drømmen. Ikke fordi han ikke ønsket det, men fordi han var mer redd for å miste meg enn å få et barn til.

Så her står jeg nå, med en positiv graviditetstest i hånden, og jeg aner ikke hvordan jeg skal fortelle ham det. Jeg vet at han vil støtte meg, som han alltid gjør, men jeg er så redd for hvordan han kommer til å reagere. Jeg vet hvor vondt de tidligere tapene var for ham, og jeg er redd for at dette vil rive opp gamle sår. Samtidig vet jeg at han alltid har ønsket seg tre barn, selv om vi la den drømmen på hylla.

Jeg er også livredd selv. Etter forrige svangerskap vet jeg hvor risikabelt dette kan være, og jeg er allerede fylt av bekymringer for hvordan kroppen min vil takle det denne gangen. Hva hvis det går galt igjen? Hva hvis vi mister, eller hvis jeg blir så syk som sist? Jeg vet at han vil bære mye av den bekymringen sammen med meg, og jeg er redd for å legge det på ham.

Hvordan forteller jeg ham dette? Hvordan starter jeg en samtale som jeg vet vil overvelde oss begge? Jeg vil ikke at han skal føle at han må være den sterke hele tiden, selv om han alltid er det. Jeg trenger råd om hvordan jeg kan si det på en måte som gir rom for både vår glede og frykt, uten at det føles som en byrde.

Har noen av dere vært i en lignende situasjon? Hvordan fortalte dere det? Og hvordan håndterte dere alt det praktiske og emosjonelle som følger med? Jeg vet at vi kan komme oss gjennom dette sammen, men akkurat nå føler jeg meg helt lammet av frykt og usikkerhet.

Anonymkode: 6f381...f18

[AnonymBruker]

Er det ikke bedre å bare si det rett ut uten å overtenke? Så får dere tenke og føle sammen, og vurdere om dere skal beholde eller ikke?

Anonymkode: 71284...e42

[AnonymBruker]

Husk at dere er to om dette ❤️Ta praten med han. Det fortjener både du og han 

Anonymkode: 67358...348

[AnonymBruker]

Her sviktet prevensjonen (p-piller), i tillegg var vi inne i en fase hvor vi hadde sex 1 gang i den aktuelle måneden jeg ble gravid, så at det skjulle skje var jo helt merkelig. 
Nå var det ikke krise her da, ungen blir født når nr 1 akkurat har blitt 2 år, men i hodet mitt var alt kaos når jeg sto der med to streker. 
Jeg hoppet bare ut i det. Han sto på kjøkkenet, jeg sa at jeg måtte fortelle han noe, og sa det som det var at jeg tok en test fordi jeg aldri fikk blødningen når jeg skulle, og at jeg var blitt gravid. Han fikk et øyeblikk med sjokk hvor han ikke sa noe, før han sa at det finnes verre ting som har skjedd enn at nr 1 får et søsken. 
Det nytter ikke å gå å overtenke det. Sett deg ned med han og bare si det. Dere er to om det, og det virker som en fin mann. La han få en reaksjon siden dette kommer litt brått på, å så snakker dere om hva dere skal gjøre. Ikke legg opp til at første samtale skal være noe annet enn å gi informasjon, og ta det fra der. 

Anonymkode: 4f430...a10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det ikke bedre å bare si det rett ut uten å overtenke? Så får dere tenke og føle sammen, og vurdere om dere skal beholde eller ikke?

Anonymkode: 71284...e42

Du har nok rett, det bare føles så stort og skummel. Vi er så komfortable med livet med våre to som begynner å bli så selvstendige. I tillegg så tok han det så tungt når vi mistet i uke 15 for mange år siden. Jeg klarer heller ikke å se at verken han eller jeg hadde klart å gjøre noe annet enn å beholde. Kanskje en liten del av meg er redd han ikke vil ha et barn til, og jeg tror ikke jeg kunne ha gjennomført en abort. TS.

Anonymkode: 6f381...f18

[911]

Nr.1. Du forteller selvsagt han at du er gravid.

Nr. 2. Du/dere tar umiddelbart kontakt med lege/sykehus og får deres syn på dette siden siste graviditet var dramatisk slik du forteller det.  Tror verken du eller han ønsker å risikere skade på deg eller foster. En abort kan være traumatisk, men en graviditet som kan være livstruende er verre.

Endret 17. november 2024 av 911

[AnonymBruker]

Det er vel en grunn til at han ikke klippet strengen? Slik alle jeg kjenner som er ferdig med barn har gjort. 

Anonymkode: fe9f7...035

[AnonymBruker]

911 skrev (3 minutter siden):

Nr.1. Er du 100 % sikker på at han er faren denne gangen?

I alle dager. Litt av en beskyldning du kommer trekkende med her!

Anonymkode: 71284...e42

[911]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I alle dager. Litt av en beskyldning du kommer trekkende med her!

Anonymkode: 71284...e42

Beklager. Slettet det umiddelbart, men du rakk å lese det 🙄
Leste HI en gang til og det virket ikke som hun er en som kan være utro.

[Brunello]

Hvorfor tenke så mye? Det er bare å fortelle.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er vel en grunn til at han ikke klippet strengen? Slik alle jeg kjenner som er ferdig med barn har gjort. 

Anonymkode: fe9f7...035

Vi snakket om det for flere år siden, har nok bare gått i glemmeboka for min del fordi det er uansett han som står for prevensjon (kondomer). Men han burde gjort det. TS

Anonymkode: 6f381...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi snakket om det for flere år siden, har nok bare gått i glemmeboka for min del fordi det er uansett han som står for prevensjon (kondomer). Men han burde gjort det. TS

Anonymkode: 6f381...f18

Grunnen til at jeg spør er at jeg og mannen er i en "lignende" situasjon. De barna vi ønsket kom aldri. Og vi valgte å sette strek da det ble for krevende å fortsette å håpe på at det skulle skje. 

Samtidig valgte vi å fortsette uten sikre grep (som å klippe streng).

For oss betydde jo det at muligheten skulle være åpen. Og det står vi begge i. Skjer det noe nå (vi er 40-45) så blir det slik, selv om jeg tror det ville vært full panikk hos begge... 

For om det hadde vært krise, potensiell abort, og alt det. Ville den strengen vært kuttet for lenge siden. 

Anonymkode: fe9f7...035

[AnonymBruker]

Jeg skjønner bare ikke at dette skal være vanskelig å fortelle til sin egen ektefelle? Enten får dere barn eller så blir det abort.

Anonymkode: 2b1cd...ef6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg skjønner bare ikke at dette skal være vanskelig å fortelle til sin egen ektefelle? Enten får dere barn eller så blir det abort.

Anonymkode: 2b1cd...ef6

Det er sårt, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal forvente når det kommer til reaksjonen hans. Samtidig så føler jeg meg jo litt håpefull på å få et barn til, hva om han ikke er det? 

Anonymkode: 6f381...f18

[AnonymBruker]

Kjøp en pakke bleier smokk og tåteflaske og sett på kjøkkenbordet? 

Anonymkode: 81ee6...040

[Sparkling_Pink]

Serien Downton Abbey kan gi en inngang til situasjonen til TS, heldigvis holder det å se sesong 1. Men det virker for meg noe strabasiøst å bruke timevis med tv-serie for å fortelle noe som kan sies i en setning.

[AnonymBruker]

«Jeg er gravid»

Er det flere måter å si det på?

Anonymkode: 3ee66...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det ikke bedre å bare si det rett ut uten å overtenke? Så får dere tenke og føle sammen, og vurdere om dere skal beholde eller ikke?

Anonymkode: 71284...e42

Vurdere om de skal beholde?? Huff, for en lettvint holdning. 

Anonymkode: a8f61...366

[AnonymBruker]

Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering. Jeg har fortalt han det nå. Han var ikke overrasket engang, han sa at han hadde tenkt tanken og sett tegnene men regnet med at jeg kom til å si det når jeg var klar. Han er helt rolig, jeg gråt hysterisk og han var rolig. Men denne mannen her… herregud for en mann. Han sier at han savner å ha en baby i hus, og at han gleder seg. Vi er selvfølgelig også begge bekymret for å miste igjen, men han er glad vi gir det ett ‘siste forsøk’. ❤️

Nå føler jeg meg mye roligere, selv om jeg fortsatt er overveldet. Han har allerede begynt å snakke om å finne frem de gamle babytingene og hvordan vi skal gjøre om på rommene her hjemme for å få plass til en liten en. Jeg kan se at han er glad, og selv om jeg fortsatt har mine bekymringer, kjenner jeg også en liten gnist av glede jeg ikke trodde jeg skulle føle så fort. TS.

Anonymkode: 6f381...f18

[AnonymBruker]

Kan du ta det til helgen og sørge for overnatting til barna, eller barnepass noen timer? Da får dere litt ro. Snakk sammen, gå en tur, gjør noe hvis det trengs like etterpå beskjeden. Så prater dere når dere har fått tenkt litt. 

Jeg ville bare sagt det rett ut. At du tok en test fordi (symptomer?), men fikk litt sjokk da du så den var positiv siden dere har vært flink med kondom. 

Alle vet det finnes en liten sjanse for å bli gravid selv om en bruker kondom. 

Anonymkode: 54984...9d3