Mannen min tviler på hvor fantastisk han er som far og ektemann. Hvordan kan jeg overbevise han?

[lillevill]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

eg har ikke mer sinneutbrudd enn vanlige folk. Jeg har absolutt mine øyeblikk med frustrasjon jeg og som andre men ikke i den grad det virker som du tenker her. Vi har et veldig rolig og harmonisk hjem, det har alltid vært sånn. Han har jeg sett sint kanskje fire ganger på disse årene. Mulig det var veldig rart og dårlig formulert i HI men jeg går ikke rundt å skaper dårlig stemning hjemme.
 

Jeg tror ikke han har møtt noen andre, men det kan jeg selvfølgelig ikke vite.

TS.

Om det ikke er noe problem med sinneutbrudd i hjemmet hvorfor fikk det så mye fokus i HI da ?

[lillevill]

"har mine øyeblikk med frustrasjon som alle andre"  Om du er frustrert inne i deg, hvorfor skal han håndtere det? Det kan du vel ta ansvar for seg, spesielt når du bor med en mann som aldri er frustrert og sint. Hvorfor må han være så flink på det liksom? 

Altså, om du er sånn som må "få ut frustrasjonen" og dumpe det på din mann, så kan det være han blir dritlei og sliten av det. Fordi vi voksne trenger at andre voksne hånterer sitt humør på en selvstendig måte. Barn er annerledes, barn trenger rolige voksne som lytter når de er sinte. Jeg går utifra at både du og mannen tar den byrden og deler på den, for det er noe av det vanskeligste som forelder, altså å lage et godt hjemmemiljø der det er trygt å være frustrert. Ingen barn skal bli møtt med sinne og frustrastjon når de er selv frustrerte og sinte. 

Men du skriver at det er harmoni og alt er bra der på det planet, så jeg kaster nok bort tiden min på å skrive dette. Dere er sikkert like flinke begge to når barna er frustrert og sinte. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (5 minutter siden):

Om det ikke er noe problem med sinneutbrudd i hjemmet hvorfor fikk det så mye fokus i HI da ?

Jeg nevnte det bare som et bilde på hvordan han er. At han er rolig, balansert og veldig tålmodig. Det var bare ment som skryt. TS.

Anonymkode: e7d46...e95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har spurt han, og han sier det ikke er noe som har skjedd. Han klarer ikke helt sette ord på hvorfor disse følelsene har kommet nå, han sier bare at han føler han skulle gjort mer for oss. Tenkte først at han kanskje hadde havnet i en eller annen konflikt med barna, men alt er helt normal der også. TS

Anonymkode: e7d46...e95

Kanskje du kunne bedt han presisere kva han legg i "føler han skulle gjort mer for oss"?

Menn er gjerne meir konkrete i tankene, og kanskje det å få sine tankar og liksom-shortcomings ned på ei slik liste vil vise han at dei tinga han tenker at han burde gjere (meir av), egentleg er tullete, sidan han jo allereie er 10 av 10 

❤️ 

Anonymkode: aebf7...98f

[lillevill]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg nevnte det bare som et bilde på hvordan han er. At han er rolig, balansert og veldig tålmodig. Det var bare ment som skryt. TS.

Anonymkode: e7d46...e95

Vel dere bør begge være sånn. Det er vel dine barn også.

[lillevill]

Dette vet du best TS men om det er sånn at det er mannen som håndterer det vanskelige med barna, så kan han faktisk bli lei og sliten. Menn trenger også å føle at de blir tatt hånd om og at de kan hvile hjemme, altså at de er medforelder med en som ser deres behov, støtter opp slik at de ikke må stå alene i det som er slitsomt.  Om det IKEK er sånn da, altså at han "drar lasset" og ikek får kjærlig omsorg også fra deg, men gir og gir, så kan det være at du er i en situasjon der mannen har begynt å gi opp. At det han egentlig sier ikke er "jeg er ikke bra nok" men at "du ikke er bra nok" fordi han føler han lever et liv der han gir og gir og ikke får noe tilbake. Noen ganger bor vi med folk som elsker å gi, og så blir vi litt sånn at vi tar og tar og ikke gir tilbake. Sier ikke det er sånn!! Men at om han bare gir og gir, og ikke sier hva han trenger, så blir det veldig kjapt slik. Og det er i så fall ikke bare DIN feil, men hans feil i størst grad, som ikke sier hva han trenger. Feks at han trenger at du lager frokost også. Eller at du også håndterer krevende situasjoner med barna. At du ser at han er sliten etter treningen og trenger en kopp te eller at du har ordnet slik at barna drar på hytta med deg og så kan han slappe av. Sånne ting er vanlig å gjøre for hverandre når man gir og tar og sier ifra om hva man trenger.