Leser du forskning?

[AnonymBruker]

Ja, jeg er veldig glad i forskning på felt jeg interesserer meg for. Og titter innom forskning.no i ny og ne.

Ble godt drilla på hvordan man leser forskning på uni. Hvor man kan lete, hvordan man vurderer sannhetsgestalt osv.

Jeg setter for øvrig pris på hvis forskerne selv er gode på metodekritikk, og presenterer hva det er som kan være svakt ved egen metode eller andre type svakheter ved studien deres. Det øker troverdigheten deres for min del.

Men jeg leser kanskje mest teori på eget insj. Det leser jeg mye av på fritiden.

Anonymkode: 7cf72...0dc

[Midgard]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt til jeg fant ut at det er vanlig at de mest kjente forskerne får sette navnet sitt som medforfatter på forskning de aldri har gjort selv.

Men som ofte er de som står for ideene, planene, forsøks design, finansieringen og er gjerne lederen i forskningsgruppen. Det kan også være konsulenter, rådgivere, korrekturlesere og annet som kvalitetssikrer arbeidet. Ikke minst er det de som skriver artikkelen og publisere den. 

Vel, i alle fall er det slik i mitt fagfelt. 

Endret 18. november av Midgard

[Majer]

Jeg leser forskningsartikler ca annenhver dag. Det dreier seg i hovedsak om genvarianter, forebygging av sykdommer osv. Jeg gidder ikke tenke på kildekritikk, men henter naturligvis ut artikler fra gode tidsskrifter. Da jeg studerte i USA gjennomgikk vi sånt daglig, men det var rett og slett for mange artikler per dag til at man kunne tenke hvor de kom fra

[Maia70]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Da jeg studerte på universitetet så sjekket jeg de mest kjente forskerne på feltet. Disse publiserte ekstreme mengder. Jeg skjønte ikke hvordan de kunne være så produktive. Helt til jeg fant ut at det er vanlig at de mest kjente forskerne får sette navnet sitt som medforfatter på forskning de aldri har gjort selv. 

Anonymkode: 78c11...d98

Jøss, godt å vite.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ja! Sjekkar jevnleg https://www.forskning.no/ og blir stadig forundra og imponert over alle dei fantastiske artiklane. 

Anonymkode: 1bea5...b53

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Liker den nettsiden jeg også. 

Anonymkode: 78c11...d98

Jeg jobber som forsker, og har også blitt intervjuet noen ganger av forskning.no. Det hender også at jeg leser artikler der selv, faktisk nokså ofte, men det er viktig å være klar over at de som intervjuer eller skriver, sjelden er forskere (med unntak av i de tilfellene hvor forskerne da selv har skrevet artikkelen, man kan betale en sum til forskning.no og få lov til å publisere egne artikler).

Det viktige å huske her er at selv om det er en seriøs side, vil de ha klikk, og de kan blåse opp små funn. Det er viktig å gå til kildene og selv sjekke f.eks. størrelse på utvalg og hva funnene egentlig viser, om det er signifikante forskjeller osv. Veldig lite utvalg og nesten ikke signifikant betyr dog ikke at det er en uinteressant studie, men det betyr at man trenger mer forskning på feltet for å kunne si noe sikkert. Som forskerne antageligvis også har presisert i kilden.

Anonymkode: 99f6b...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Da jeg studerte på universitetet så sjekket jeg de mest kjente forskerne på feltet. Disse publiserte ekstreme mengder. Jeg skjønte ikke hvordan de kunne være så produktive. Helt til jeg fant ut at det er vanlig at de mest kjente forskerne får sette navnet sitt som medforfatter på forskning de aldri har gjort selv. 

Anonymkode: 78c11...d98

Dette er svært avhengig av fagfelt, det er viktig å presisere. I enkelte fagfelt, som eksempelvis medisin, er det vanlig å skrive opp prosjektleder som medforfatter, eller veileder osv, og vedkommende trenger ikke å ha hatt så mye med artikkelen å gjøre. Man ser gjerne innenfor slike fagfelt at det er svært mange forfattere. Innenfor andre fagfelt, f.eks. samfunnsvitenskap, er dette mindre vanlig. For å stå som forfatter på en artikkel der, holder det sjelden å ha gitt innspill til utkast eller kommet med noen kommentarer. Man må ha bidratt til artikkelen.

Det er uansett vanlig å oppgi prosentvis bidrag dersom man kommer fra ulike institusjoner, siden det dreier seg om fordeling av økonomi.

Så: en sannhet med modifikasjoner.

Anonymkode: 99f6b...fd5

[AnonymBruker]

Ja, leser mest historisk forskning, og en god del forskning som omhandler samfunn, barn og ungdom, psykologi og antropologi. Det er det jeg interesser meg mest for. 

Anonymkode: 301b8...d64

[Midgard]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette er svært avhengig av fagfelt, det er viktig å presisere. I enkelte fagfelt, som eksempelvis medisin, er det vanlig å skrive opp prosjektleder som medforfatter, eller veileder osv, og vedkommende trenger ikke å ha hatt så mye med artikkelen å gjøre. Man ser gjerne innenfor slike fagfelt at det er svært mange forfattere. Innenfor andre fagfelt, f.eks. samfunnsvitenskap, er dette mindre vanlig. For å stå som forfatter på en artikkel der, holder det sjelden å ha gitt innspill til utkast eller kommet med noen kommentarer. Man må ha bidratt til artikkelen.

Det er uansett vanlig å oppgi prosentvis bidrag dersom man kommer fra ulike institusjoner, siden det dreier seg om fordeling av økonomi.

Så: en sannhet med modifikasjoner.

Anonymkode: 99f6b...fd5

For flere tidsskrifter er det også slik at første og siste forfatter er de sentrale posisjonene. Siste forfatter er "corresponding author" og har sannsynligvis ikke gjort noe av lab. arbeidet selv. Men er som regel leder av forskningsgruppen, i allefall leder av prosjektet. Har de overordnet ansvar for prosjektet for hva enn det måte være alt fra strategi, design til finansiering. De drar lasset ved skriving og prosessen med publisering.
Selvfølgelig er disse personene super sentrale for arbeid selv om de ikke utfører det selv. I medisin er det vanligvis hovedfag og doktorgrad studenter som gjør lab.arbeidet uansett. I prosjekter man har bidratt, men ikke i en sentral rolle ender man opp som sandwich forfatter, altså en plass i midden (ingenmannsland). I starten av en forskningskarriere er dette viktige publikasjoner, etterhvert blir de ikke engang med på CV.  

Når det gjelder samfunnsvitenskap/medisin er jeg kjent med at personer kommer med på artikler fordi de sitter på datamateriale fra sitt eget arbeid, dette være statistikker/databaser o.l som det andre får tilgang til (mot forfatterskap ?)

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Jeg jobber som forsker, og har også blitt intervjuet noen ganger av forskning.no. Det hender også at jeg leser artikler der selv, faktisk nokså ofte, men det er viktig å være klar over at de som intervjuer eller skriver, sjelden er forskere (med unntak av i de tilfellene hvor forskerne da selv har skrevet artikkelen, man kan betale en sum til forskning.no og få lov til å publisere egne artikler).

Det viktige å huske her er at selv om det er en seriøs side, vil de ha klikk, og de kan blåse opp små funn. Det er viktig å gå til kildene og selv sjekke f.eks. størrelse på utvalg og hva funnene egentlig viser, om det er signifikante forskjeller osv. Veldig lite utvalg og nesten ikke signifikant betyr dog ikke at det er en uinteressant studie, men det betyr at man trenger mer forskning på feltet for å kunne si noe sikkert. Som forskerne antageligvis også har presisert i kilden.

Anonymkode: 99f6b...fd5

Takk. Det var jeg ikke klar over. Men man trenger vel ikke være forsker for å intervjue? I artiklene jeg har lest så intervjues også ofte flere forskere med ulike syn dersom det er uenighet på feltet. 

Anonymkode: 78c11...d98

[AnonymBruker]

Nei, det er jeg for dum til 😅

Anonymkode: 3f306...0da

[Fremmed fugl]

Midgard skrev (5 timer siden):

For flere tidsskrifter er det også slik at første og siste forfatter er de sentrale posisjonene. Siste forfatter er "corresponding author" og har sannsynligvis ikke gjort noe av lab. arbeidet selv. Men er som regel leder av forskningsgruppen, i allefall leder av prosjektet. Har de overordnet ansvar for prosjektet for hva enn det måte være alt fra strategi, design til finansiering. De drar lasset ved skriving og prosessen med publisering.
Selvfølgelig er disse personene super sentrale for arbeid selv om de ikke utfører det selv. I medisin er det vanligvis hovedfag og doktorgrad studenter som gjør lab.arbeidet uansett. I prosjekter man har bidratt, men ikke i en sentral rolle ender man opp som sandwich forfatter, altså en plass i midden (ingenmannsland). I starten av en forskningskarriere er dette viktige publikasjoner, etterhvert blir de ikke engang med på CV.  

Når det gjelder samfunnsvitenskap/medisin er jeg kjent med at personer kommer med på artikler fordi de sitter på datamateriale fra sitt eget arbeid, dette være statistikker/databaser o.l som det andre får tilgang til (mot forfatterskap ?)

 

Er vel ikke noen hemmelighet at denne rare bransjen som er selvregulerende og bruker uregulerte kommersielle intermediærer er en rar bransje. 

Er vel kun dem med skylapper eller som ikke har noen erfaring fra forskning som ikke ser de strukturelle problemene med moderne forskning. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2024 den 21.07):

Takk. Det var jeg ikke klar over. Men man trenger vel ikke være forsker for å intervjue? I artiklene jeg har lest så intervjues også ofte flere forskere med ulike syn dersom det er uenighet på feltet. 

Anonymkode: 78c11...d98

Nei, jeg har aldri opplevd at de som intervjuer meg og skriver sakene på forskning.no selv er forskere. De er journalister, og vil ha klikk på sakene sine, og kan derfor fremstille ting mer tabloid enn man som forsker selv ville ha gjort. Der hvor man selv har skrevet en artikkel og trukket frem at funnene er usikre, at det trengs videre forskning osv., vil det kun i beste fall være en bisetning på forskning.no. Men: det de skriver er ikke tull, og det er bedre å lese på forskning.no enn mange andre steder.

Anonymkode: 99f6b...fd5

[AnonymBruker]

Midgard skrev (På 18.11.2024 den 15.39):

For flere tidsskrifter er det også slik at første og siste forfatter er de sentrale posisjonene. Siste forfatter er "corresponding author" og har sannsynligvis ikke gjort noe av lab. arbeidet selv. Men er som regel leder av forskningsgruppen, i allefall leder av prosjektet. Har de overordnet ansvar for prosjektet for hva enn det måte være alt fra strategi, design til finansiering. De drar lasset ved skriving og prosessen med publisering.
Selvfølgelig er disse personene super sentrale for arbeid selv om de ikke utfører det selv. I medisin er det vanligvis hovedfag og doktorgrad studenter som gjør lab.arbeidet uansett. I prosjekter man har bidratt, men ikke i en sentral rolle ender man opp som sandwich forfatter, altså en plass i midden (ingenmannsland). I starten av en forskningskarriere er dette viktige publikasjoner, etterhvert blir de ikke engang med på CV.  

Når det gjelder samfunnsvitenskap/medisin er jeg kjent med at personer kommer med på artikler fordi de sitter på datamateriale fra sitt eget arbeid, dette være statistikker/databaser o.l som det andre får tilgang til (mot forfatterskap ?)

 

Igjen: forfatterrekkefølge avhenger av fagfelt. Innen samfunnsforskning er det sedvane å takke de som bidrar med datamateriale, men det skjer sjelden, og jeg har ikke opplevd at de blir satt opp som medforfattere, nei. GDPR har satt en nokså effektiv stopper for datadeling uansett. Både kvalitative og kvantitative data må meldes inn (til Sikt), ligge på sikker server, man må sende inn lister over hvem som har tilgang til det, og det må slettes ved prosjektslutt.

Innen samfunnsforskning er det også sånn at førsteforfatter normalt har dratt det tyngste lasset, andreforfatter nest mest, osv. Sisteforfatter kan i noen tilfeller være en som har bidratt spesielt, som en mentor e.l. Så: ingen sandwich i samfunnsvitenskap normal.

Anonymkode: 99f6b...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Nei, jeg har aldri opplevd at de som intervjuer meg og skriver sakene på forskning.no selv er forskere. De er journalister, og vil ha klikk på sakene sine, og kan derfor fremstille ting mer tabloid enn man som forsker selv ville ha gjort. Der hvor man selv har skrevet en artikkel og trukket frem at funnene er usikre, at det trengs videre forskning osv., vil det kun i beste fall være en bisetning på forskning.no. Men: det de skriver er ikke tull, og det er bedre å lese på forskning.no enn mange andre steder.

Anonymkode: 99f6b...fd5

Takk for svar. 

Anonymkode: 78c11...d98

[AnonymBruker]

Jeg er forsker, så ja. 

Anonymkode: d322e...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2024 den 15.04):

 

Jeg jobber som forsker, og har også blitt intervjuet noen ganger av forskning.no. Det hender også at jeg leser artikler der selv, faktisk nokså ofte, men det er viktig å være klar over at de som intervjuer eller skriver, sjelden er forskere (med unntak av i de tilfellene hvor forskerne da selv har skrevet artikkelen, man kan betale en sum til forskning.no og få lov til å publisere egne artikler).

Det viktige å huske her er at selv om det er en seriøs side, vil de ha klikk, og de kan blåse opp små funn. Det er viktig å gå til kildene og selv sjekke f.eks. størrelse på utvalg og hva funnene egentlig viser, om det er signifikante forskjeller osv. Veldig lite utvalg og nesten ikke signifikant betyr dog ikke at det er en uinteressant studie, men det betyr at man trenger mer forskning på feltet for å kunne si noe sikkert. Som forskerne antageligvis også har presisert i kilden.

Anonymkode: 99f6b...fd5

Ja, det hender at journalistene som skriver for forskning.no er helt på jordet, og de tar ikke nødvendigvis til seg beskjeder om at det de skriver er faglig helt feil heller.

Det handler om klikk.

Anonymkode: d322e...79d

[Nice]

Holder på med et masterprogram, så ja. jeg må holde meg oppdatert på forsking.

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (På 17.11.2024 den 17.37):

Jeg tar alltid abstract og funn med en klype salt til jeg leser om inntak og metoder, samt til jeg har lest discussion-delen og om interessekonflikter.

Det er ikke måte på hvor konkluderende forskning kan være i abstracten, men når man leser videre ser man tydelig at metodene ikke er objektive nok, at funn er beskjedne og at forskerne stiller spørsmål ved sine egne funn i discussion-delen.

I mange fag er det umulig eller alt for dyrt å ha metoder som gir helt riktig svar. Så man bør absolutt sjekke discussen-delen. 

Anonymkode: 78c11...d98

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (På 17.11.2024 den 17.37):

Jeg er egentlig rystet over hvor dårlig kvalitet mye av forskningen har. Særlig innenfor psykologi. Herregud så mye bias, fin-selektering ved inntak, svake metoder og subjektive utfallsmål der er. Ofte er resultatene beskjedne, men såkalte funn hauses opp som om at det var banebrytende. At psykologi sliter med å skille funn mot placebo skulle man tro stilte krav til bedre forskning, men neida, psykologien tar gjerne placebo-effekt som en del av funnene...

Det er ufattelig mye penger i sving innenfor forskningsmiljøer, og det er så trasig å se hvordan disse pengene misbrukes på rævva studier som har null verdi ved seg.

Selv ble jeg utredet hos psykolog for en del år siden. Da gjennomførte jeg noen tester. Fant senere ut at disse testene var svært lite vitenskapelige. Testene ga både  svært mange falske positive og falske negative svar. Så man kunne verken si at pasienten hadde diagnosen eller ikke hadde diagnosen etter å ha tatt testene.  

For min del var det ikke noe problem for psykologen brydde seg ikke noe om hva disse testene viste. Kanskje fordi testene ikke viste det psykologen ønsket at de skulle vise? Jeg har i hvert fall lurt på om psykologene kun legger vekt på disse testene når de kommer til konklusjonen psykologen ønsker. Og om det ikke er tilfellet så velger psykologen å tolke vekk testresultatene. For psykologene vet nok godt at disse testene ikke er pålitelige. 

Anonymkode: 78c11...d98

[AnonymBruker]

Jeg følger forskning.no på Facebook, av generell interesse. 

Ellers hender det jeg leser noe forskning på jobb om dagen (stort sett innen formasjonsevaluering), men syns det er litt tungt da jeg er litt ute av det (over 10 år siden jeg var ferdig med master). 

Ellers liker jeg alltid å lese kilden til alt mulig rart folk lirer av seg på KG. 😂 Det er VELDIG tydelig at mange ikke har lært kildekritikk! 

Anonymkode: fcbc0...059