AnonymBruker Skrevet 6 timer siden #1 Del Skrevet 6 timer siden Er det ikke da man må være der for hverandre, selv om det kan være litt vanskelig for den parten som ikke er rammet? Hvis man stikker når vennen har det vondt, så er man jo en overfladisk person og vennskapet er også et "medgangs vennskap" mener jeg. Anonymkode: cc1b8...44c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Perfume Skrevet 6 timer siden #2 Del Skrevet 6 timer siden Det høres rart ut! Men er mulig de som da ikke lever med sorgen/krisen ikke klarer det vonde over tid? Ikke vet jeg.. For egen del ville jeg aldri ditchet en venn som sliter av sorg /krise. Ikke nære venner... 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #3 Del Skrevet 5 timer siden Selv i forhold kan man oppleve slik. Eksen mistet broren sin, og valgte å trekke seg helt tilbake, og avviste meg blankt omjeg prøvde være en være en god kjæreste og vise omsorg. Endte med at forholdet døde ut Anonymkode: 44c99...170 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #4 Del Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Selv i forhold kan man oppleve slik. Eksen mistet broren sin, og valgte å trekke seg helt tilbake, og avviste meg blankt omjeg prøvde være en være en god kjæreste og vise omsorg. Endte med at forholdet døde ut Anonymkode: 44c99...170 Hvor lenge varte perioden han trakk seg unna? Ts Anonymkode: cc1b8...44c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 14 minutter siden #5 Del Skrevet 14 minutter siden Mange vennskap er nok også medgangsvennskap. Derfor går de over når den ene trenger støtte. Anonymkode: 6d17b...cd6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 1 minutt siden #6 Del Skrevet 1 minutt siden Når en part bare blir en energi-vampyr så er det en grense for hvor lenge man orker å fortsette. Jeg har to ganger måttet ta en alvorsprat med venninner som brukte meg som emosjonell søppelbøtte og en gang med en kamerat. Begge venninnene tok det som en oppvekker og begynte også å dele hyggelige ting og også vise interesse for meg igjen (de har selvsagt også lov å dele triste ting, jeg orker bare ikke KUN negativitet over tid). Kameraten ble dødelig fornærmet og jeg har ikke snakket med han siden. (Han ringte meg 3-4 ganger per dag og snakket i 1-2 timer KUN om hvor grusom eksen hans var, og jeg ble helt utslitt av det. Så jeg sa at «jeg er veldig glad i deg, men jeg har ikje lyst å høre mer om eksen din nå, hun er også min venn. Kan vi snakke om noe annet?») Anonymkode: 65629...851 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet akkurat nå #7 Del Skrevet akkurat nå Mange synes det er ubehagelig å snakke om vonde og såre følelser. De ønsker helst å tilbringe tid med likesinnede, altså mennesker som ikke er i sorg, og trekker seg unna. Evt. at kun de gode følelsene har plass i relasjonen. Personen i sorg føler seg sviktet, blir sint og trekker seg unna. Evt. at relasjonen er ensidig fordi det ikke er plass til egne, vonde følelser. Anonymkode: af745...a04 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå