Opplever nå midtlivskrisen. Trenger gjerne tips og råd.

[AnonymBruker]

Opplever en følelse av motløshet og tomhet. Pågangsmotet og livsgleden fra de yngre årene forsvinner, og tilværelsen kan oppleves som tung og uten særlig mening. Og jeg vet hovedårsaken: Har nettopp slått meg at jeg har vært evig singel! 

Har alltid trivdes i min egen selskap. Har en håndfull av kompiser som jeg har daglig kontakt med og driver med programmering. Men med tiden, så ser jeg søskene mine gifter seg og får barn. 3 av 5 kompisene mine har fått kjæreste. Jeg er 43 år. Er alt håpet ute for meg? Hva bør jeg gjøre for å komme meg videre også? 

Anonymkode: 040c2...5e7

[AnonymBruker]

Håpet er ikke ute! 😊

Du må vel bare ta kontakt med damer, flørte, bli kjennt og det der, så vil det kanskje bli noen etterhvert? Men vanskelig å si hva eksakt som bør endre seg for deg. 

Anonymkode: fb66a...f1c

[AnonymBruker]

Klassisk tabbe. Men håpet er ikke ute. Ta kontakt med damer som ikke er for langt fra deg i alder. Bestem deg for om du vil ha barn eller ikke, på det området synger du på siste verset. Tenk over hva du Jan tilby en dame. Står det dårlig til, start med å ta tak i det. 

Anonymkode: e26a5...8fc

[-Missi-]

Tenker håpet absolutt ikke er ute men kansje litt på tide du "våknet" ☺️? 

Selv er jeg 37 og ferdig med hele den barne epoken av livet du må nok litt ned i alder om du ønsker barn 🤔sånn med tanke på biologiske klokken hos damer, tiden tikker fort på det barne ønsket. 

Om ikke barn er hovedfokus så tenker jeg kom deg litt ut og møt folk, prøve å flørte være hyggelig og blid. Om du mest bare er med kompisene og ikke møter nye folk skjer det jo lite også ☺️

Møtte en fyr i 40 åra i sommer han hadde satt seg som mål at hvis han ikke fant seg ei innen sommeren var over ga han opp. Vet han fant seg ei til slutt. Han var ganske tydelig hva han ønsker og skremte nok bort en del 🤭men til slutt fant han ei som ikke ble skremt. Han var litt som deg våknet opp litt sent i livet og hadde bare fokusert på jobb. 

Å gjøre litt sånn er og en mulighet kaste deg ut i dating livet. Men du må vertfall gjøre en innsats selv. 

Evt privat terapi og for å rydde litt opp i ting, det å ha en objektiv part å snakke med blir aldri feil ☺️

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (6 minutter siden):

Tenker håpet absolutt ikke er ute men kansje litt på tide du "våknet" ☺️? 

Selv er jeg 37 og ferdig med hele den barne epoken av livet du må nok litt ned i alder om du ønsker barn 🤔sånn med tanke på biologiske klokken hos damer, tiden tikker fort på det barne ønsket. 

Om ikke barn er hovedfokus så tenker jeg kom deg litt ut og møt folk, prøve å flørte være hyggelig og blid. Om du mest bare er med kompisene og ikke møter nye folk skjer det jo lite også ☺️

Møtte en fyr i 40 åra i sommer han hadde satt seg som mål at hvis han ikke fant seg ei innen sommeren var over ga han opp. Vet han fant seg ei til slutt. Han var ganske tydelig hva han ønsker og skremte nok bort en del 🤭men til slutt fant han ei som ikke ble skremt. Han var litt som deg våknet opp litt sent i livet og hadde bare fokusert på jobb. 

Å gjøre litt sånn er og en mulighet kaste deg ut i dating livet. Men du må vertfall gjøre en innsats selv. 

Evt privat terapi og for å rydde litt opp i ting, det å ha en objektiv part å snakke med blir aldri feil ☺️

Må bare ikke kaste bort livet på å prøve å finne en dane på 25 å få barn med. De vil ikke ha han, med mindre han er kongelig eller superstjerne. 

Anonymkode: e26a5...8fc

[-Missi-]

Nei det er helt sant, men får da håpe ts er mer oppegående enn som så ☺️generelt de fleste menn jeg møter på der ute i det virkelige liv er like opptatt på å finne den bestevennen og livs kameraten enn å på død og liv finne ei ung ei. Faktisk opplevd fler og fler som har en tydelig nedre grense også ☺️jeg blir mer optimistisk av å være der ute og sosialisere med masse folk i ulik alder enn det man leser her inne 🤭så deg håper jeg ts gjør også. 

Kom deg ut og sosialiser☺️med ulike folk og steder du normalt ikke oppsøker det er masse folk der ute og bli kjent med ☺️tenker det er også et bedre utgangspunkt enn å bevist leite etter "The one" ☺️👍

[AnonymBruker]

Både jeg og typen er introvert og trives godt i eget selskap. Vi begge har vært evig singel før vi møttes. Jeg er 38 og han er 40.

Anonymkode: 2967d...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Må bare ikke kaste bort livet på å prøve å finne en dane på 25 å få barn med. De vil ikke ha han, med mindre han er kongelig eller superstjerne. 

Anonymkode: e26a5...8fc

25 er en finfin alder på dama når man selv er 40+ men han må kanskje se til utlandet. Fantastiske damer i Filippinene.

Anonymkode: b9037...42a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

25 er en finfin alder på dama når man selv er 40+ men han må kanskje se til utlandet. Fantastiske damer i Filippinene.

Anonymkode: b9037...42a

En million villa er fint når man er fattig.

Anonymkode: fb66a...f1c

[AnonymBruker]

Midtlivskrisa treffer mange uavhengig av om de har barn eller ei. Det er nok en grei bidragsyter til mange skilsmisser i 40-årene.

Hva som funker for deg må du vurdere selv, men for min del la jeg bort vyer om å rekke å gjøre alt fra himmel til jord og aksepterte dagens situasjon. Det gjaldt alt fra karriere til situasjonen hjemme. Deretter prøver jeg å gjøre livet best mulig med de forutsetninger jeg har. Jeg føler det har gitt litt mindre press på meg selv og gir meg litt større ro. Dette er riktignok høyst personlig, så du må finne en vei i vellinga som passer deg selv.

Anonymkode: 8f26f...4cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2024 den 1.27):

Opplever en følelse av motløshet og tomhet. Pågangsmotet og livsgleden fra de yngre årene forsvinner, og tilværelsen kan oppleves som tung og uten særlig mening. Og jeg vet hovedårsaken: Har nettopp slått meg at jeg har vært evig singel! 

Har alltid trivdes i min egen selskap. Har en håndfull av kompiser som jeg har daglig kontakt med og driver med programmering. Men med tiden, så ser jeg søskene mine gifter seg og får barn. 3 av 5 kompisene mine har fått kjæreste. Jeg er 43 år. Er alt håpet ute for meg? Hva bør jeg gjøre for å komme meg videre også? 

Anonymkode: 040c2...5e7

Litt interessant at din krise har så mye med hva kompiser gjør. Hvorfor er det så viktig at de har dame eller ikke? Minner meg litt om en eks kjæreste som hadde en haug kompiser som han gamet med. Når han heller ville henge med meg i stedet for å game og spille magic med dem så var det voldsomt så ille jeg var og da måtte han jo slå opp. Ikke tale på at han skulle få date meg. Er det sånn dere er med kompiser. At d er krise om de får dame? 

Anonymkode: 6ee95...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Litt interessant at din krise har så mye med hva kompiser gjør. Hvorfor er det så viktig at de har dame eller ikke? Minner meg litt om en eks kjæreste som hadde en haug kompiser som han gamet med. Når han heller ville henge med meg i stedet for å game og spille magic med dem så var det voldsomt så ille jeg var og da måtte han jo slå opp. Ikke tale på at han skulle få date meg. Er det sånn dere er med kompiser. At d er krise om de får dame? 

Anonymkode: 6ee95...7d0

Spørs vel hvor kontrollerende partner man har. Dersom partner forlanger å ha kjæresten ved siden av seg 6-7 kvelder i uka så er det jo rimelig eiesykt uansett kjønn og hobby. 

Anonymkode: 83fd1...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spørs vel hvor kontrollerende partner man har. Dersom partner forlanger å ha kjæresten ved siden av seg 6-7 kvelder i uka så er det jo rimelig eiesykt uansett kjønn og hobby. 

Anonymkode: 83fd1...845

Det samme hvis partner plutselig skal utrope eierskap over en kveld som har vært fast møtekveld for partnerens vennegjeng i årevis. F eks hvis de alltid har møttes hver fredag, så er det rimelig eiesjukt å påberope seg eierskap over akkurat disse fredagskveldene.

Anonymkode: 83fd1...845