Singellivet suger-Jeg begynner å oppleve meg som et håpløst tilfelle..

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg sliter...Sliter med hvordan livet mitt er blitt,fordi jeg føler ikke at jeg kjemper nok for meg og mitt. Føler det er sånn alt egentlig er..

Sikkert negativt sagt, men jeg kjenner virkelig at jeg er lei. Lei av at jeg alltid må være hun singel, og aldri ha nok venninner til å dekke behovet mitt-De siste 4 årene har jeg prøvd,virkelig! Men enten,så er det jenter som allerede har venninner, og kjeder seg, eller så er det veldig rare jenter,som har en ganske psessiell stil(forrige jente hadde katteører på hårbøylen sin-Jeg trodde hun tulla-Men dette var stilen hennes, ikke at hun hadde vært på kostyme fest eller noe...Hun synes det sikkert var søtt da vel..).

Alle jeg kejnner,som er totalt 3 stk, har type.. Og for å være ærlig-jeg klarer ikke se hva de ser i han. Ett av mine kriterier jeg ikke ønsker gå ned på, er at jeg vet han er selvsikker og sosial. Hvis man skal gå ned på noe somhelst,så er det jo ikke kjærlighet uansett.

Alle mine 3 søsken har barn, minst 2 hver,minimum. De sender ukentlige snaps om livet sitt-Moren min, er blitt mormor, og jeg er eneste som ikke enda har utdannin,lappen,jobb eller et eget sted å bo engang,pr idag. Jeg er jobbsøkende og går på universitetet.

Kjærlighetslivet mitt er en vits.Jeg har aldri hatt type, og pr idag, er jeg stuck med en gutt som ikke er interessert, han har alt du kan tenke deg på papiret. Venninnegjeng som han drar på turer med, fester og sammenkomster,middager og har sex med(!) Det er som et eldorado-Og je hyller han for det! Jeg klarer ikke se,at hva han gjør,er så innmari feil,for det blir jo ikke noe som,for meg, blir feil nok. At han har ligget med mange før han evt møtte meg, ville ha vært et ferdig kapittel,hva som teller er hva vi har her og nå-Med andre ord, gutta jeg liker, linker ikke meg! Og det er jeg helt OK med-Faktisk-Men han er ikke interessert i meg.

Jeg er på 5 helgen alene(!) med ingenting å gjøre-jeg hater helgene mest av alt,for da er jeg så svak,at jeg melder han. Han er frekk,ufin og respektløs i måten han snakker om meg,møter meg og ser på meg,sånn jeg kjenner han-Har han ikke respekt for meg. Jeg har vært på 4 psykolog timer,for å snakke om han,livet mitt,savnet og veien videre-Ingenting har hittil gitt resultater verdt å nevne.

Jeg er redd for å aldri finne noen. Om mindre enn 2 mnd, er jeg 37, og jeg begynner å blir gammel-Innen 3 år,må jeg finne ut av de store tingene i livet,bosted,lappen,type,venninner og utdannelse-Gjerne alt på en gang,og helst igår. Føler hele livet mitt er en dårlig DDE sang,om alt som skulle ha vært. Det er så typisk meg å havne her...

jeg får visst ikke til relasjoner..Jeg er normal,oppegående jente-Men aldri vært den mest populære jenta i klassen-Alltid hatt venninner-men nå i voksen alder,har alle vokst fra meg,jeg måtte ta oppfag over flere år,som gjorde at jeg ble satt tilbake,var aldri noe bra milø som gjorde at je fant venninner-men hadde plass å sitte ved noen..

Det er fortid, og jeg sliter i nåtid. Jeg ordner,planlegger og inviterer på nyttårsaften,har ikke stue,så prøver fikse alternatvier, jeg har 1 alternativ,1 venninne,og må third wheele henne og typen-Hvis jeg skal ha planer,de er mitt eneste håp. Hun sier hun trenger tid,og har hittil brukt over 2 mnd på å få noe spikret. Hadde hun vært like gira som meg, hadde vi hatt noe spikret for lengst. Jeg gruer meg, og går å venter på å bli såret,og få høre at hun bare blir med typen istedet. Da blir jeg alene,som alltid..Flaut.

Jeg er sliten,alene og utmattet. Jeg er redd,håpløs og flau. Flau over at jeg føler denne gutten har så sykr rett, i at han synes jeg er harry og teit-Fordi jeg har jo ingen buffer selv. Jeg er dritt lei av å ordne,fikse,styre,ta initisativ,for ingenting-Mest av alt,er jeg redd det skal være noe jeg ikke ser, som gjør at jeg er utdatert. Føler jeg er alene i situasjonen, og alene i livet. Og jeg ER jo faktisk det.

Noen andre som har klart seg ut av dette, som kan gi meg litt innspill tips og råd??

Jeg er helt utmattet..

På forhpnd tusen takk!:)

Anonymkode: 120d4...32f

[AnonymBruker]

Huff, vondt 🫂

Dette blir et rotete svar.

Han fyren håper jeg du får til å droppe, for han vil mest sannsynlig ikke føre til noe godt. Men skjønner du holder fast i noe for å slippe ensomheten. 

Har du lyst til å ta kjøre timer? Det må jeg også, føler med deg. Men tror det å lære å kjøre bil kan gi en selvstendighet og nesten en frihet kanskje. Men om du bor midt i Oslo trenger du det sikkert ikke.

Du studerer? Da er jo den allerede på vei til å ordne seg? 😊

Når det kommer til venner, du kan ikke tro at alle liker det du liker. Du må jo ikke like venninnene kjærester for at de skal? Så fremt det ike er alvorlig  slik din fyr ikke respekterer deg. Viser du en dømmende side til dem? Bare lurer for hvordan vi er, gjør jo om vi er greie å møtes? Har dere et godt bånd? Om ikke, er det noe du kan gjøre for å bedre det?

4 timer er desverre og bra nok veldig lite. Ingen endring skjer av 4 samtaler, eller kanskje? Det kan absolutt bli bedre i lengden, men bruk de timene godt. 

Det med jobb kan jo faktisk bli din vei til å møte folk. Mange har desverre ikke venner utenfor jobben. Vi er en svært usosial kultur, om jeg ikke tar feil.(Men du må ikke gi opp å finne venner eller kjæreste) 

Dømmer deg ikke, livet mitt er også en DDE sang. Vi kan være på samme album.

Når det kommer til kjærlighetslivet ditt, du er veldig opptatt av t han skal være sosial, som ikke er dumt i segslev. Men jeg tror de mennene du liker, er de mennene man bør holde seg unna. Jeg tror du blir så blendet over festningen og livet deres  at du ikke kritiserer dem nok som personer. Han er ikke god. Det betyr ingenting det at han har et liv du kunne tenkt deg, han er en person du ikke bør tenke deg å være. Prøv å sett standarden din opp på omsorgsbiten.

Anonymkode: ed1f9...31c

[AnonymBruker]

Jeg er så glad på dine vegne at du har fått hjelp, virkelig. Gi det litt tid så skal du se at ting løsner gitt, det er en prosess, ikke en quick fix.

Anonymkode: 5822b...ebb

[AnonymBruker]

Det er sånn livet ble for mange av oss. Den greia om at "det finnes noen for alle" stemmer ikke. Men ikke gi opp håpet! Kanskje du finner noen.

Anonymkode: 00f39...75c

[DeLorean]

Føler med deg 🤗 Føler jeg har blitt en av de 'kronisk single', uten at jeg skjønner helt hvorfor. Har bare uflaks med alle jeg prater med. Nå har jeg vært i forhold tidligere, ett varte i hele ti år. Alle sier at de ikke kan forstå hvorfor jeg er singel. Du veit hele regla, bla bla bla. 

Det er frustrerende! Men hvis man gir opp, så taper man. Man må stå på. Jeg håper egentlig på den den litt klassiske 'når du minst venter det' da skjer det! Ja, når da? Før jul? Før 2030? Før jeg dør? 🤣

Jeg tror innerst inne det er veldig få på Tinder som er ute etter et forhold idag, derfor blir det så himla vanskelig. Jeg må bare finne hun ene som gir alt til meg. 100%. Jeg er klar for å gi 100% tilbake ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff, vondt 🫂

Dette blir et rotete svar.

Han fyren håper jeg du får til å droppe, for han vil mest sannsynlig ikke føre til noe godt. Men skjønner du holder fast i noe for å slippe ensomheten. 

Har du lyst til å ta kjøre timer? Det må jeg også, føler med deg. Men tror det å lære å kjøre bil kan gi en selvstendighet og nesten en frihet kanskje. Men om du bor midt i Oslo trenger du det sikkert ikke.

Du studerer? Da er jo den allerede på vei til å ordne seg? 😊

Når det kommer til venner, du kan ikke tro at alle liker det du liker. Du må jo ikke like venninnene kjærester for at de skal? Så fremt det ike er alvorlig  slik din fyr ikke respekterer deg. Viser du en dømmende side til dem? Bare lurer for hvordan vi er, gjør jo om vi er greie å møtes? Har dere et godt bånd? Om ikke, er det noe du kan gjøre for å bedre det?

4 timer er desverre og bra nok veldig lite. Ingen endring skjer av 4 samtaler, eller kanskje? Det kan absolutt bli bedre i lengden, men bruk de timene godt. 

Det med jobb kan jo faktisk bli din vei til å møte folk. Mange har desverre ikke venner utenfor jobben. Vi er en svært usosial kultur, om jeg ikke tar feil.(Men du må ikke gi opp å finne venner eller kjæreste) 

Dømmer deg ikke, livet mitt er også en DDE sang. Vi kan være på samme album.

Når det kommer til kjærlighetslivet ditt, du er veldig opptatt av t han skal være sosial, som ikke er dumt i segslev. Men jeg tror de mennene du liker, er de mennene man bør holde seg unna. Jeg tror du blir så blendet over festningen og livet deres  at du ikke kritiserer dem nok som personer. Han er ikke god. Det betyr ingenting det at han har et liv du kunne tenkt deg, han er en person du ikke bør tenke deg å være. Prøv å sett standarden din opp på omsorgsbiten.

Anonymkode: ed1f9...31c

Ja,vondt...

Kanske særlig fordi jeg jobber så myr med p endre det sosiale livet mitt,og fordi det er så viktig for meg .

Men jeg lurer skikkelig på, kansje det bare er jeg som ikke jobber hardt nok?

Ser venninenne hams drar på turer,har fine, dyre klær, er ofte på alt det morsomme,det som er gøy,og de melder og skrive rtil hverandre hele tiden.

Jeg er rett og slett for mye alene..jeg tenker ofte på hvordan en jeg bodde i bokollektiv satte det frem for meg;>du er ganske mye hjemme,ikke sant?>

Dette var etter at han (faktisk) hadde et møte med meg, hvor han lagde det om til et tema at han ikke ville bli kjent med meg(drt var ganske tidlig i et nytt bofellesskap,vi alle var nye for hverandre-han sa seøv han var veldig flink og moden sosialt) Rett nok så fant han ofte andre å henge med,men synes måten han avslo meg på,var verken moden eller veldig bra måte å avslutte en relasjon på..

Men jeg er ikke enig med deg...jeg kjenner denne gutten på en annen måte enn deg-og han er virkelig god venn med disse han er i gjeng med-de heller,hadde aldri orket en som bsre var ufyselig.

Så hva jeg ser i gutter,er deres evne til å spille på forskjellige lag i livet,sammen med andre-og det er jo bsre en smakssak:) noen har mange venner,andre få-er kun spørsmål om hva du trives med..

Anonymkode: 120d4...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja,vondt...

Kanske særlig fordi jeg jobber så myr med p endre det sosiale livet mitt,og fordi det er så viktig for meg .

Men jeg lurer skikkelig på, kansje det bare er jeg som ikke jobber hardt nok?

Ser venninenne hams drar på turer,har fine, dyre klær, er ofte på alt det morsomme,det som er gøy,og de melder og skrive rtil hverandre hele tiden.

Jeg er rett og slett for mye alene..jeg tenker ofte på hvordan en jeg bodde i bokollektiv satte det frem for meg;>du er ganske mye hjemme,ikke sant?>

Dette var etter at han (faktisk) hadde et møte med meg, hvor han lagde det om til et tema at han ikke ville bli kjent med meg(drt var ganske tidlig i et nytt bofellesskap,vi alle var nye for hverandre-han sa seøv han var veldig flink og moden sosialt) Rett nok så fant han ofte andre å henge med,men synes måten han avslo meg på,var verken moden eller veldig bra måte å avslutte en relasjon på..

Men jeg er ikke enig med deg...jeg kjenner denne gutten på en annen måte enn deg-og han er virkelig god venn med disse han er i gjeng med-de heller,hadde aldri orket en som bsre var ufyselig.

Så hva jeg ser i gutter,er deres evne til å spille på forskjellige lag i livet,sammen med andre-og det er jo bsre en smakssak:) noen har mange venner,andre få-er kun spørsmål om hva du trives med..

Anonymkode: 120d4...32f

Du sa jo selv han sier stygge ting til deg?

Anonymkode: ed1f9...31c

[AnonymBruker]

DeLorean skrev (1 minutt siden):

Føler med deg 🤗 Føler jeg har blitt en av de 'kronisk single', uten at jeg skjønner helt hvorfor. Har bare uflaks med alle jeg prater med. Nå har jeg vært i forhold tidligere, ett varte i hele ti år. Alle sier at de ikke kan forstå hvorfor jeg er singel. Du veit hele regla, bla bla bla. 

Det er frustrerende! Men hvis man gir opp, så taper man. Man må stå på. Jeg håper egentlig på den den litt klassiske 'når du minst venter det' da skjer det! Ja, når da? Før jul? Før 2030? Før jeg dør? 🤣

Jeg tror innerst inne det er veldig få på Tinder som er ute etter et forhold idag, derfor blir det så himla vanskelig. Jeg må bare finne hun ene som gir alt til meg. 100%. Jeg er klar for å gi 100% tilbake ❤️

Ja,men jeg fatter ikke hvorfor folk er så late idag??

Jeg har bare venninner,som skaø være med typen,vendte og se,bruke 2 mnd på banalt enkle tilstelninger,som vurderer være en glede å være invitert til(invitasjon i seg selv er ingen selvfølge. Jeg har ihvetfall enda igjen å oppleve å få merkedag event invite. Så somsagt jeg ordner,fikser og arrangerer,får bare lunkent tjaa , ikke akkurat morsomt)

Men de fleste gutter jeg hadde ønsket å tilbringe livet med,har 5-10 venner,spm er gjerne med på alt, kaster seg rundt og inviterer og faktisk gidder være sosial.

Det er jo bare så hyggelig!!:) 

Så jeg forstår jo at man reagerer,når man er vant med nor helt annet på hans kant 

Anonymkode: 120d4...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du sa jo selv han sier stygge ting til deg?

Anonymkode: ed1f9...31c

Ja, han gjør det. ..og det er vondt-men jeg tror det er fordi han ikke respekterer hva han selv ikke ønsker 

Hab er jo oppvokst med en god sosial tine,en gjeng og har alltid hatt dette

Han har hatt et helt annet liv enn meg. Venninnene og kompisene hans, de er med på alt:)

De arrangerer selv,og ordner og introduserer venninner og venner for hverandre,det er stor god og høy takhøyde-Han kjenner ikke til livet hvor du sitter alene på merkedager,feirer og helger.slik som meg. ..

Og det er pinlig for meg. ..jeg kan jo ikke bare si at jeg ikke har venninner som er så sosiale som jeg ønsker,at jeg ikke har alt dette(han har jo skjønt det allerede)

Og det er så sykt lite tiltrekkende,hvis jeg skal buse ut med at jeg ikke har alt dette,det blir jo bare kleint...neivel liksom ..hva skal man si til sånt...det er jo ikke noe man kan si,før man evt er sammen allerede .og bare drt at jrg ikke har fått fiksa det,snakker om glipp..

Men drt er jo hva jrg konstant prøver å fikse selv også...ond sirkel,og jeg er sliten,savner og griner om hverandre. .

Jeg er alltid den somnordner,fikser,arrangerer,ogningne gidder-prøver ågo meg welv drt livet jrg alltid har drømt om-mens jeg ser aner jenter leve det.   Betaler dobbel pris.

 

 Er Lei,og bare ønsker å få litt igjen,at det skal huskes på, at jeg kunne hatt en venninne som meg,som er I samme situasjon,for jeg ser drt jo hele tiden,men jeg aner ikke hvorfor jeg aldri overlever elle blir valgt inn hos slike personlighetstyper:)

Anonymkode: 120d4...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis man skal gå ned på noe somhelst,så er det jo ikke kjærlighet uansett.

 

Anonymkode: 120d4...32f

Jeg vil bare si at jeg har null empati for dette.

Anonymkode: 43f94...a48

[AnonymBruker]

Har du snakket med behandler om dette? Om at du ser på deg selv som en «normal jente» på 37 som hittil i livet samtidig antar du selv ikke har «oppnådd noe som helst»? 

For det er verdt en samtale, ts. Jeg tror nemlig ikke på de premissene der.

Anonymkode: 763cb...63b

[AnonymBruker]

Du er jo veldig dømmende? Hva så om hun hadde katteører på hårbøylen? 
og jente på 37 år, virkelig? Det er omtrent 20 år siden du kunne kalles jente

Anonymkode: 218d1...cbb

[AnonymBruker]

Innlegg #10, 11, og 12, hva får dere ut av å rakke ned på et menneske som åpenbart sliter? 

Ts; du har jo blitt litt kjendis her på KG, etter å ha fortalt om livet ditt i flere år nå. Det er bra at du går til psykolog, men det er jo ikke sånn at hen fikser livet ditt på noen få timer, og kanskje aldri. Mye av det handler sikkert om å akseptere at du er annerledes, og at livet ditt ikke blir som søsknene dine sitt, eller de du sammenligner deg med. 

Jeg tror du kunne ha godt av å utvide omgangskretsen din, kanskje blant eldre folk, som besøksvenn eller frivillig.

Anonymkode: c84ed...b76