Fluer og jul

[Olaug Olsen]

Mine foreldre. Nå har jeg forsøkt i mange år å gi en liten oppmerksomhet på deres dag, på avstand. Små gaver. Jeg har aldri glemt dem. Jeg har foreslått at vi ser juleforestilling her hos meg som en tradisjon, sammen med mine barn og barnebarn. De får ikke til å huske dette fra år til år. Hele mitt liv har de kranglet og vært unnvikende og drukket. Min far lar min mor så lov til å si og gjøre akkurat hva hun vil til oss barna. Han drikker seg småbrisen mens han ignorerer hennes atferdsproblemer. Jeg er redd han utnytter min mor økonomisk. Redd for at det kan komme til å dukke opp masse gjeld som han har tatt opp i hennes navn.

Hun trakasserer, latterliggjør, kjefter og kjører silent treatment. Selv da jeg var voksen, over 30, holdt hun armen min og freste "jeg hater deg" flere ganger. Da vi var sammen, laget jeg mat og ryddet og forsøkte å vise omsorg. Jeg kommer ikke på besøk lenger. Det var mange år siden. Men de trror visst at det er mulig å få meg til å komme innom. Jeg er redd de blir demente snart.

Når jeg ringer, så er de ofte opptatt og er på vei et sted "det passer dårlig nå". Eller min mor er rett ut aggressiv "Du er slem, "ulike beskyldninger"". Ofte urimelig, så jeg husker ikke, siden hun er flink til å heve konfliktnivået selv om ingenting har skjedd. Nå hadde jeg nettopp bursdag. De ringte "Du kommer vel til oss på julaften?". Min mor sånn truende og litt "lei seg" i toneleiet. Ingen gaver til min bursdag. Jeg sa nei. De drev på videre.

Jeg syns det er vanskelig å kommunisere med disse drittsekkene. Jeg ønsker bare å leve i fred med mine barn og barnebarn, som jeg fikk tidlig. Nå er jeg fortsatt ikke for gammel, og jeg har det bra. Jeg har skaffet meg en velfungerende biologisk familie, på tross av disse mine foreldre. Jeg har tilbudt dem å hjelpe dem, tilbudt dem å ringe eller ta opp kontakten med meg, men på mine premisser. Men det kommer bare dritt. Jeg forsøker å jobbe døgnet rundt for å få råd til en leilighet i hjembyen. Håper lederne legger merke til arbeidsinnsatsen min snart.

Jeg er redd man kommer til å finne dem med fluer rundt en dag, dersom jeg ikke gjør noe. Men å gå inn til dem der de bor, på julaften, det gjør jeg ikke. Takk for utblåsningen. Dere på KG er egentlig en kjekk gjeng. Jeg måtte få sagt det!

[Million]

Hvorfor i all verden vil du ha noen som helst kontakt med sånne folk? Og hvorfor vil du prøve å få kjøpt en leilighet i hjembyen (som jeg antar er der dine foreldre bor)???

Det virker merkelig at du gjør som du gjør (bl.a. vil ha dem med på juleforestilling osv) når dine foreldre er regelrett drittsekker. 

 

[AnonymBruker]

Kan ikke forstå at man skal ha kontakt med destruktive foreldre for alt her i verden. De er jo tydeligvis ikke interessert i å ha et greit forhold til deg. Jeg forstår at mange kvier seg for å redusere/kutte kontakt med foreldre, men helt ærlig er det å kutte min far ut av livet den beste avgjørelsen jeg har gjort og det har spart meg for MYE. Hvorfor skal du ha leilighet i hjembyen? Vil du virkelig flytte nærmere for å være med dem eller hva er greia? 

Anonymkode: 17516...04a

[AnonymBruker]

Dette ble bare for mye en lørdagsmorgen

Anonymkode: e6954...c30

[Olaug Olsen]

Million skrev (1 minutt siden):

Hvorfor i all verden vil du ha noen som helst kontakt med sånne folk? Og hvorfor vil du prøve å få kjøpt en leilighet i hjembyen (som jeg antar er der dine foreldre bor)???

Det virker merkelig at du gjør som du gjør (bl.a. vil ha dem med på juleforestilling osv) når dine foreldre er regelrett drittsekker. 

 

Jeg er enig i at vi bør holde kontakten på et vis. Men jeg ønsker å ha dem med på offentlige steder, slik at ikke de kan slippe seg løs på oss. De inviterer hjem privat, og leker sånn skuffet. Det er uaktuelt for meg å gå inn der de bor, siden da kommer atferdsproblemene fram. De føler seg trygge bak en lukket dør.

Jeg ønsker litt kontakt, men bare på mine egne premisser. Man har vel en slags moralsk plikt til å følge opp sine foreldre, når kommunale tjenester og slikt skal inn i bildet i forbindelse med aldring. Derfor trenger jeg leilighet i hjembyen. Jeg har lagt merke til at andre drar til dit de har røttene sine. Jeg har også røttene mine et sted, men kan ikke dra på grunn av manglende muligheter for overnatting. Andre har mulighet til å bo hos familie, siden de fleste kommer fra gode vilkår og omsorgsfulle hjem. Jeg har ikke det, og derfor trenger jeg en leilighet i min hjemby.

Det er vondt for meg når andre hører dialekten min, og spør om jeg har vært eller skal i hjembyen. Hver gang noen spør slik, føler jeg det som et sår som aldri får gro., fordi jeg har røtter der som er der uavhengig av foreldre.

[AnonymBruker]

Olaug Olsen skrev (Akkurat nå):

Jeg er enig i at vi bør holde kontakten på et vis. Men jeg ønsker å ha dem med på offentlige steder, slik at ikke de kan slippe seg løs på oss. De inviterer hjem privat, og leker sånn skuffet. Det er uaktuelt for meg å gå inn der de bor, siden da kommer atferdsproblemene fram. De føler seg trygge bak en lukket dør.

Jeg ønsker litt kontakt, men bare på mine egne premisser. Man har vel en slags moralsk plikt til å følge opp sine foreldre, når kommunale tjenester og slikt skal inn i bildet i forbindelse med aldring. Derfor trenger jeg leilighet i hjembyen. Jeg har lagt merke til at andre drar til dit de har røttene sine. Jeg har også røttene mine et sted, men kan ikke dra på grunn av manglende muligheter for overnatting. Andre har mulighet til å bo hos familie, siden de fleste kommer fra gode vilkår og omsorgsfulle hjem. Jeg har ikke det, og derfor trenger jeg en leilighet i min hjemby.

Det er vondt for meg når andre hører dialekten min, og spør om jeg har vært eller skal i hjembyen. Hver gang noen spør slik, føler jeg det som et sår som aldri får gro., fordi jeg har røtter der som er der uavhengig av foreldre.

Ikke for enhver pris nei. Man er ikke pliktig i å finne seg i søppeloppførsel fra noen. 

Anonymkode: 17516...04a

[AnonymBruker]

Man er ikke pliktig til å ha kontakt med foreldre som trakasserer og behandler familien sin dårlig. La de seile sin egen sjø. Her hadde jeg kuttet all kontakt, aldri i livet om mine barn skulle vært nær slik destruktivitet.

Anonymkode: 5560c...0a6

[HMK]

Så bra at du har løftet deg selv og din egen familie ut av dette kaoset. I mange familier går jo dette i arv gjennom generasjoner. Rusmisbruk, lav/ingen utdannelse, lav sosioøkonomisk status, dårlig fysisk og psykisk helse osv. 

Jeg kan forstå at du føler behov for å bevare en viss kontakt, men vær snill mot deg selv først og fremst, gjennom å sette tydelige grenser. Ikke la dem overkjøre deg eller utøve psykisk vold. Du er voksen og du kan si stopp. 

[Olaug Olsen]

Man kan vel argumentere for at min far har et slags Stockholmssyndrom. Han lever med en person som latterliggjør, krenker og trolig er tidvis voldelig mot ham. Angående min mor fins det grunner for at hun er slik. Hun kan ha blitt utsatt for ting i barndommen, som hun ikke har tålt. Jeg ønsker ikke å være fordømmende i forhold til mine foreldres problematikk. Jeg drar ikke ungene inn i det. Men snart er jeg den som forventes fra kommunen å ta hånd om situasjonen. Da må jeg sette meg i en posisjon der jeg kan ta dette ansvaret på en måte som jeg og min øvrige familie kan tåle.

[Olaug Olsen]

HMK skrev (2 minutter siden):

Så bra at du har løftet deg selv og din egen familie ut av dette kaoset. I mange familier går jo dette i arv gjennom generasjoner. Rusmisbruk, lav/ingen utdannelse, lav sosioøkonomisk status, dårlig fysisk og psykisk helse osv. 

Jeg kan forstå at du føler behov for å bevare en viss kontakt, men vær snill mot deg selv først og fremst, gjennom å sette tydelige grenser. Ikke la dem overkjøre deg eller utøve psykisk vold. Du er voksen og du kan si stopp. 

Du tolker litt feil her. De har høy utdannelse. De skjuler seg bar en vellykket fasade. Dette er middelklasse, som prøver å framstå som overklasse.

[AnonymBruker]

Olaug Olsen skrev (15 minutter siden):

Jeg er enig i at vi bør holde kontakten på et vis. Men jeg ønsker å ha dem med på offentlige steder, slik at ikke de kan slippe seg løs på oss. De inviterer hjem privat, og leker sånn skuffet. Det er uaktuelt for meg å gå inn der de bor, siden da kommer atferdsproblemene fram. De føler seg trygge bak en lukket dør.

Jeg ønsker litt kontakt, men bare på mine egne premisser. Man har vel en slags moralsk plikt til å følge opp sine foreldre, når kommunale tjenester og slikt skal inn i bildet i forbindelse med aldring. Derfor trenger jeg leilighet i hjembyen. Jeg har lagt merke til at andre drar til dit de har røttene sine. Jeg har også røttene mine et sted, men kan ikke dra på grunn av manglende muligheter for overnatting. Andre har mulighet til å bo hos familie, siden de fleste kommer fra gode vilkår og omsorgsfulle hjem. Jeg har ikke det, og derfor trenger jeg en leilighet i min hjemby.

Det er vondt for meg når andre hører dialekten min, og spør om jeg har vært eller skal i hjembyen. Hver gang noen spør slik, føler jeg det som et sår som aldri får gro., fordi jeg har røtter der som er der uavhengig av foreldre.

 Nei. Man har ikke en moralsk plikt til å følge opp mennesker som har trakassert en, utøvd vold osv. Jeg tror du skal slutte å si at de har "atferdsproblemer" og brukte mer riktige begreper som de over. Jeg ville brutt kontakt og flyttet langt unna og brukt penger på en god psykolog.

Anonymkode: c1b6e...815

[AnonymBruker]

Det ble litt vrient å forstå hele sammenhengen her, men det virker som en god idé å ha dine foreldre på avstand. Og ta farvel med håpet om at de oppfører seg anstendig mot deg og dere. De er som de er, og du har blitt en fin person til tross for dette. Stå på, og jobb og gjør ditt beste, det lønner seg alltid i det lange løp og er best for selvfølelsen din.

Anonymkode: 2c8a0...66b

[HMK]

Olaug Olsen skrev (2 minutter siden):

Du tolker litt feil her. De har høy utdannelse. De skjuler seg bar en vellykket fasade. Dette er middelklasse, som prøver å framstå som overklasse.

Generasjonelle traumer kan nok også forekomme hos slike, tror du ikke? Det høres jo veldig ut som din mor lider av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse eller noe annet som får et menneske til å være ustabil og upålitelig i sin tilknytning til barn/familie. Sånt oppstår jo ikke i et vakuum. Én ting er i alle fall sikkert, og det er at det er skadelig for deg og dine barn å leve mye i den relasjonen. 

[HMK]

Olaug Olsen skrev (15 minutter siden):

Man kan vel argumentere for at min far har et slags Stockholmssyndrom. Han lever med en person som latterliggjør, krenker og trolig er tidvis voldelig mot ham. Angående min mor fins det grunner for at hun er slik. Hun kan ha blitt utsatt for ting i barndommen, som hun ikke har tålt. Jeg ønsker ikke å være fordømmende i forhold til mine foreldres problematikk. Jeg drar ikke ungene inn i det. Men snart er jeg den som forventes fra kommunen å ta hånd om situasjonen. Da må jeg sette meg i en posisjon der jeg kan ta dette ansvaret på en måte som jeg og min øvrige familie kan tåle.

Kommunen kan ikke forvente noenting fra deg. Eldreomsorgen er kommunens plikt. Du har all anledning til å ikke ta noe som helst ansvar for dette. 

[AnonymBruker]

Olaug Olsen skrev (18 minutter siden):

Man kan vel argumentere for at min far har et slags Stockholmssyndrom. Han lever med en person som latterliggjør, krenker og trolig er tidvis voldelig mot ham. Angående min mor fins det grunner for at hun er slik. Hun kan ha blitt utsatt for ting i barndommen, som hun ikke har tålt. Jeg ønsker ikke å være fordømmende i forhold til mine foreldres problematikk. Jeg drar ikke ungene inn i det. Men snart er jeg den som forventes fra kommunen å ta hånd om situasjonen. Da må jeg sette meg i en posisjon der jeg kan ta dette ansvaret på en måte som jeg og min øvrige familie kan tåle.

Kommunen kan ikke forvente noe fra familie nei. For all del, bare fortsett som du gjør, men da er det egentlig bare dumt å oppføre seg som et offer. Du kan selv velge hva slags forhold du skal ha til disse menneskene. 

Anonymkode: 17516...04a

[Olaug Olsen]

HMK skrev (Akkurat nå):

Generasjonelle traumer kan nok også forekomme hos slike, tror du ikke? Det høres jo veldig ut som din mor lider av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse eller noe annet som får et menneske til å være ustabil og upålitelig i sin tilknytning til barn/familie. Sånt oppstår jo ikke i et vakuum. Én ting er i alle fall sikkert, og det er at det er skadelig for deg og dine barn å leve mye i den relasjonen. 

Vi har kontakt nå kanskje to ganger i året, fordi jeg gidder ikke oppgjør. Jeg synes det er imponerende av dem at de viser klassisk oppførsel selv ved minimal kontakt. Vi tilbringer bare en dag sammen. Likevel får de til å gang på gang vise seg fra sin verste side. Jeg kjenner igjen alt. Toneleiet, den skjulte trusselen. Min far som snur det blinde øyet til og later som ingenting. Bare fordi fasaden ser bra ut, skal liksom vi også late som alt er vanlig. Jeg har ganske mye informasjon.

Går jeg inn og er til stede over tid, vil de prøve å vri det til å høres ut om at det er jeg som er den dysfunksjonelle, fordi jeg reagerer på oppførselen deres. Jeg har forsøkt.

De har kjeftet på barna mine. De forskjellsbehandler mine barn, og gir den ene alt mens den andre får bare dritt. De kaller meg gal. Det er rart at de prøver å presse meg til å være sammen på julaften. Mon om det er fordi de er redd fasaden skal slå sprekker, når naboene ser at de ikke har besøk? Kan det være at min far ønsker å vise til sin familie, at han har kontakt med sitt barn og sine barnebarn? Det ser sikkert ikke bra ut, i hjembyen. Der har vi kanskje svaret.

[Olaug Olsen]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kommunen kan ikke forvente noe fra familie nei. For all del, bare fortsett som du gjør, men da er det egentlig bare dumt å oppføre seg som et offer. Du kan selv velge hva slags forhold du skal ha til disse menneskene. 

Anonymkode: 17516...04a

Jeg oppfører meg ikke som offer. Jeg må dele disse tingene noen ganger. Spesielt nå rundt juletider, er det veldig mye overflateidyll i samfunnet. Det smerter meg at jeg ikke kan dra til der jeg har mine røtter, se nisser og gå på julemarked. Uansett hvordan jeg navigerer i denne situasjonen, vil vi være en splittet familie. Jeg skal være sterk og hard i denne situasjonen. Sette grenser for at barna skal ha det bra. Men jeg må få lov til å føle ting og lufte tankene mine, uten at jeg skal være redd for å virke som et offer. Takk for støtten uansett.

[AnonymBruker]

Gå på julemarked med barna dine der dere bor, og skap tradisjoner med dem. Nabobyen. Det er veldig, veldig mange som ikke har besteforeldre/foreldre i live, og de har gode barndommer der de selv slår røtter og har tradisjoner og er en velfungerende familie. Verken du eller dine barn trenger å ha kontakt, «dra hjem til jul», ta ansvar. Send julekort/en liten presang i posten, ring på julaften, send en godt-nyttår-sms på nyttårsaften. Samme med bursdag. Det er nok. 
Hvis de dør (høres ut som de kan leve minst 20 år til) ensomme og alene, er det situasjonen de selv har skapt og satt seg i. Det er faktisk ikke ditt ansvar. Og dkettest ikke dine barns.

Anonymkode: 91e01...8e1