AnonymBruker Skrevet 15. november #1 Del Skrevet 15. november Jeg er tidlig i 30-årene og han ingen barn, og er dermed i en litt annen situasjon enn mange i min omgangskrets. Jeg har full forståelse for at barn og tidsklemma gjør det vanskelig å prioritere vennskap og sosiale sammenkomster. Det jeg ikke helt skjønner, er de som er i samme situasjon som meg, men som tilsynelatende har gitt fullstendig opp livet. Jeg tar stadig initiativ og foreslår små og store ting som kunne ha vært hyggelig å gjøre sammen istedet for å sitte i hver sin stue og sture - alt fra bytur, brettspillkveld, hyttetur, ferietur, trene sammen, gå en tur, spise middag ute, kino, bare besøke hverandre eller hva som helst. Men folk gidder ikke. Orker ikke. Har ikke lyst. Må tenke litt på det. Kanskje neste helg. Og sånn dagene. Når vi en sjelden gang treffes, klages det gjerne over at dagene er kjedelige og at det ikke skjer noe lenger. Innimellom kommer det et glimt av "dette var gøy, kan ikke vi gjøre det igjen snart?" eller de kommer med andre forslag som vi bare MÅ gjøre, men når jeg tar initiativ neste gang, blir jeg møtt med samme negativitet som forrige gang. Nå er jeg drittlei. Orker ikke spørre en eneste gang til. Er det flere som har det sånn med omgangskretsen sin? Har det skjedd noe med folk i det siste? Synes det har blitt helt håpløst å få folk ut av huset siste årene. Hvor kan jeg finne nye, handlekraftige venner? Anonymkode: fdeb2...220 1 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. november #2 Del Skrevet 16. november Kan være. I min vennekrets er det mye som har skjedd de siste par årene, og akkurat nå tror jeg vi er minst fem som er i hver vår seige og trøblete periode i livet. Vi er også i 30-årene, uten barn, og burde vært fulle av liv. Føles litt som en slags kollektiv utbrenthet. Anonymkode: b6149...813 1 2 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. november #3 Del Skrevet 16. november Jeg kjenner skremmende mange i aldersspennet 35-40 som er deprimert. Veldig rart at det har blitt sånn. Gjennomgående opplevelse at livet har gått dem hus forbi, sånn på toppen av den klassiske midtlivskrisen. Anonymkode: afad4...a41 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. november #4 Del Skrevet 16. november For min del var det enkleste å få besøk og så spilte vi spill, strikket og så film sammen. Anonymkode: 0faad...89e 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. november #5 Del Skrevet 16. november Ja har samme greia. Har latt vennskap dø ut helt. Er ikke interessert i å gjøre noe med andre lenger. Er forholdsvis lykkelig faktisk. Anonymkode: 60499...04f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. november #6 Del Skrevet 16. november Jeg tenker du da har feil vennekrets. Det er viktig å finne venner hvor man gir og tar. Og begge parter tar initiativ til kontakt. Ellers er det jo ikke et genuint vennskap hvor begge ønsker å treffes. Kun den ene parten. Jeg ville prøvd å reise på ting, få andre impulser og møte nye folk. Finne likesinnede, bygge nye vennskap og bekjentskap. De finnes der ute🙂🙋♀️ Anonymkode: 0881e...6a8 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå