Press og mas fra samboer

[AnonymBruker]

Skakkjørt forhold som han prøver å fikse etter mange år hvor jeg har prøvd forgjeves. Han har tatt seg sammen og blitt voksen, tar ansvar og oppfører seg som en likestilt voksen i familien etter mange år. Nå er det mye mas fra ham om hvor jeg står selv om jeg har vært veldig tydelig. Han vil ha bekreftelse på det han gjør og vite om det fortsatt er oss. Jeg har meldt meg ut av forholdet. Vi har eksistert i samme hus over lang tid mens jeg har tatt alt ansvaret og har prøvd så mange ganger å få både forholdet, samarbeid og kommunikasjon på plass uten å få noe respons på det. Jeg føler meg kvalt av maset hans. Den eneste grunnen til hvorfor jeg blir er barna, og det har jeg sagt flere ganger. Jeg vet ikke om dette noen gang kan bli bedre, men jeg vil ikke mases på når jeg har prøvd i årevis og han først har tatt seg sammen siste ukene. Det var godt å få sagt. 

Anonymkode: 6835c...6a8

[AnonymBruker]

men det positive er jo at han faktisk har endret seg. Tror du det er noe som holder? Har han plutselig skjønt det? Hvordan kom han til den erkjennelsen? 

Anonymkode: 1e49c...85c

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 
Hva spesifikt er det som har skakkjørt forholdet? 

Anonymkode: c689f...62b

[AnonymBruker]

Kan du ikke si det da? At du har prøvd å redde forholdet og holdt skuta flytende i flere år. Det er fint han prøver å endre seg, men det må lengre tid til for å overbevise. Noen få uker er ikke varig endring.

Anonymkode: e4a9b...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

men det positive er jo at han faktisk har endret seg. Tror du det er noe som holder? Har han plutselig skjønt det? Hvordan kom han til den erkjennelsen? 

Anonymkode: 1e49c...85c

Det er fint, men for sent. Jeg aner ikke om det holder, men har ikke stor tro på det. Han sier han forsto det ettersom jeg var tydelig ferdig i forholdet. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor gamle er barna? 
Hva spesifikt er det som har skakkjørt forholdet? 

Anonymkode: c689f...62b

Barneskolealder. Alle følelser er borte. Jeg har drevet familien alene mens han har passet på seg selv og sitt. Kjempet i mange år for å få han med på prosjekt familie uten å lykkes

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan du ikke si det da? At du har prøvd å redde forholdet og holdt skuta flytende i flere år. Det er fint han prøver å endre seg, men det må lengre tid til for å overbevise. Noen få uker er ikke varig endring.

Anonymkode: e4a9b...459

Jeg har sagt det. Han sier han forstår og så går det en dag før de kommer spørsmål og hint.

Ts

Anonymkode: 6835c...6a8

[AnonymBruker]

Tipper det har med din ikke-verbale kommunikasjon med ham å gjøre. Altså at han nå fanger opp at du er ferdig, og prøver desperat å ro seg inn igjen.

Anonymkode: dee79...5ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Tipper det har med din ikke-verbale kommunikasjon med ham å gjøre. Altså at han nå fanger opp at du er ferdig, og prøver desperat å ro seg inn igjen.

Anonymkode: dee79...5ca

Det er sannsynlig. Det fungerer dessverre mot sin hensikt .

Ts

Anonymkode: 6835c...6a8

[Hmmmmmm]

Han vil vite hvor du står fort, for han orker ikke å være denne versjonen lengre en nødvendig 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

... jeg har vært veldig tydelig.

... Han vil ... vite om det fortsatt er oss.

... Jeg har meldt meg ut av forholdet.

... jeg blir 

Anonymkode: 6835c...6a8

Dette er ikke tydelig. Du har meldt deg ut, men du blir.

Meldt ut = slutt. Blir = ikke slutt. Det er et Schrödinger-forhold. 

Skjønner mannen vil ha en avklaring snarest. 

Anonymkode: 001c9...799

[exictence]

Det er ikke lett for utenforstående å gi råd og si hva som burde skje.

Egentlig mener jeg at enten prøver man så godt man kan og kjempe for forholdet, eller så lar man være og går.

Selv om så grunnen er at man blir for barna sin skyld. Så lenge man er i et forhold gjør man det beste ut av det, støtter hverandre, hjelper hverandre, er gode og vil hverandres beste. Man sier ikke at man har meldt seg ut, at følelsene ikke er der lenger osv. Dersom det faktisk er så ille at følelsene er skrudd helt av, ja, så går man. Og da mener jeg ikke at man skal gå dersom man ikke alltid har de riktige følelsene. Nei da, men det er ikke nødvendig å alltid snakke høyt om det og fokusere så mye på det negative. Hjelper det? Nei, det gjør bare motparten enda mer usikker og nedverdiget, og det hjelper ikke for forholdet.

Det er selvfølgelig viktig å snakke om også de leie følelsene, men man blir også enige begge om å jobbe for forholdet og prøve å gjøre det beste. Hvis ikke man da har valgt å helt gi opp. Da går man.

[john81]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Skakkjørt forhold som han prøver å fikse etter mange år hvor jeg har prøvd forgjeves. Han har tatt seg sammen og blitt voksen, tar ansvar og oppfører seg som en likestilt voksen i familien etter mange år. Nå er det mye mas fra ham om hvor jeg står selv om jeg har vært veldig tydelig. Han vil ha bekreftelse på det han gjør og vite om det fortsatt er oss. Jeg har meldt meg ut av forholdet. Vi har eksistert i samme hus over lang tid mens jeg har tatt alt ansvaret og har prøvd så mange ganger å få både forholdet, samarbeid og kommunikasjon på plass uten å få noe respons på det. Jeg føler meg kvalt av maset hans. Den eneste grunnen til hvorfor jeg blir er barna, og det har jeg sagt flere ganger. Jeg vet ikke om dette noen gang kan bli bedre, men jeg vil ikke mases på når jeg har prøvd i årevis og han først har tatt seg sammen siste ukene. Det var godt å få sagt. 

Anonymkode: 6835c...6a8

Om han først har tatt seg sammen de siste ukene så er det nok sannsynligvis ikke "virkelig". Er kanskje bare jeg som er litt kynisk, men det kommer nok ikke til å vare. Det beste for deg, og barna også er å bestemme deg for om du skal fortsette eller avslutte. Dersom du ikke har følelser for han og alikevell blir kommer barna til å både merke og bli påvirket av det. Om du fortsetter må du nok forvente å måtte ta ansvar for alt.

[AnonymBruker]

Du må bestemme deg. Skal du bli og gjøre en innsats for at familien skal fungere eller skal du gå for at du er ferdig? 

Anonymkode: 1ea20...21e

[Sander33]

Bare å gå fra hverandre. Du har jo gitt opp. 
 

Har gitt opp jeg og. Men leker videre med henne. Dritt å gjøre men..

[AnonymBruker]

Sander33 skrev (10 timer siden):

Bare å gå fra hverandre. Du har jo gitt opp. 
 

Har gitt opp jeg og. Men leker videre med henne. Dritt å gjøre men..

Hvorfor blir du? Har du vært ærlig med henne?

Anonymkode: 6835c...6a8

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (21 timer siden):

Han vil vite hvor du står fort, for han orker ikke å være denne versjonen lengre en nødvendig 

Det er det jeg også tenker

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dette er ikke tydelig. Du har meldt deg ut, men du blir.

Meldt ut = slutt. Blir = ikke slutt. Det er et Schrödinger-forhold. 

Skjønner mannen vil ha en avklaring snarest. 

Anonymkode: 001c9...799

Jeg ser det kan oppfattes slik.

exictence skrev (13 timer siden):

Det er ikke lett for utenforstående å gi råd og si hva som burde skje.

Egentlig mener jeg at enten prøver man så godt man kan og kjempe for forholdet, eller så lar man være og går.

Selv om så grunnen er at man blir for barna sin skyld. Så lenge man er i et forhold gjør man det beste ut av det, støtter hverandre, hjelper hverandre, er gode og vil hverandres beste. Man sier ikke at man har meldt seg ut, at følelsene ikke er der lenger osv. Dersom det faktisk er så ille at følelsene er skrudd helt av, ja, så går man. Og da mener jeg ikke at man skal gå dersom man ikke alltid har de riktige følelsene. Nei da, men det er ikke nødvendig å alltid snakke høyt om det og fokusere så mye på det negative. Hjelper det? Nei, det gjør bare motparten enda mer usikker og nedverdiget, og det hjelper ikke for forholdet.

Det er selvfølgelig viktig å snakke om også de leie følelsene, men man blir også enige begge om å jobbe for forholdet og prøve å gjøre det beste. Hvis ikke man da har valgt å helt gi opp. Da går man.

Gode poeng. Nå er det allerede sagt, så kan ikke trekke det tilbake. Han vet den eneste grunnen til hvorfor jeg blir er barna og følelsene er borte. Det har jeg sagt og kan ikke trekke det tilbake. 

john81 skrev (13 timer siden):

Om han først har tatt seg sammen de siste ukene så er det nok sannsynligvis ikke "virkelig". Er kanskje bare jeg som er litt kynisk, men det kommer nok ikke til å vare. Det beste for deg, og barna også er å bestemme deg for om du skal fortsette eller avslutte. Dersom du ikke har følelser for han og alikevell blir kommer barna til å både merke og bli påvirket av det. Om du fortsetter må du nok forvente å måtte ta ansvar for alt.

Det er det jeg frykter. Hvis ansvaret faller på meg igjen er veien ut kort, men jeg er redd det ender med trygling om nok en mulighet og endring i ny kort periode

Ts

Anonymkode: 6835c...6a8

[AnonymBruker]

Fortjener ikke barna å vokse opp med foreldre som er lykkelige? Man er definitivt ikke lykkelig i et forhold man har meldt seg ut av. Så hvorfor er du der ennå? Du gjør barna en bjørnetjeneste.

Anonymkode: d0e7d...3c0

[Sander33]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2024 den 21.40):

Hvorfor blir du? Har du vært ærlig med henne?

Anonymkode: 6835c...6a8

Fordi hun er en veldig bra dame og jeg ønsker at det skal være oss 4ever.

Ja, vi har fått pratet ut. Men hva som skjer er viktigere enn hva som sies. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 17.20):

Jeg har meldt meg ut av forholdet. 

Anonymkode: 6835c...6a8

Da er det på tide å starte bruddet og flytting.

Anonymkode: 0ed4e...bfb

[AnonymBruker]

Sånn hadde jeg det også. Jeg var alenemor og tok meg av alt. Han "endret" seg i tre sekunder hver gang inntil jeg innså at ord og handling aldri samspilte. Slo av og var ærlig om det. Jeg ba om skilsmisse, men han sa han ønsket å kjempe og prøve for ungen. Jeg sa ok, men med null fysisk kontakt.

Vi innså begge at jeg var ferdig etter en stund og da separerte vi oss og Holy Shit! Den første natten etter han flyttet ut var som å komme til himmelen 🤗♥️🤩

Fikk meg så ny leilighet og både jeg og ungen blomstret. Han var den mørke tåken som bidro til negativ energi og da det forsvant fra livene våre ble verden lys og klar igjen.

Møtte så min livs kjærlighet og har aldri vært lykkeligere ♥️

Anonymkode: 9f479...3e2

[Reign]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 17.20):

Den eneste grunnen til hvorfor jeg blir er barna,

Da må du bare gå. Barna merker dette.