17-åring alene hjemme

[AnonymBruker]

Jeg og pappaen til gutten er skilt, men bor like i nærheten av hverandre. 17-åringen er veldig voksen og ansvarlig for alderen, og faren hans mener han er så og si er voksen og derfor kan være mye alene hjemme. Pappaen er mye borte (over natta) på diverse turer og hos kjæresten sin. Jeg er uenig, og mener ungdom har godt av å ha en voksen hjemme mye av tiden i tilfelle det skjer noe, og fordi det er hyggeligere å komme hjem når huset ikke stadig er tomt. Det gjør jo også at jeg går og er mye "i beredskap" og lar være å gjøre ting når pappaen drar bort (i sine uker, vi har 50/50), i tilfelle noe skulle skje. 17-åringen er mye på farten og veldig sosial med venner. Jeg vet også at 17-åringen selv ikke har noe spesielt lyst til å være hjemme alene, vi har snakket om at han føler seg litt "glemt", og det er jo også sårt og noe jeg prøver å kompensere for. Han kan alltid komme hit når han føler for det, uansett hvem sin "uke" det er.

Er det jeg som er overbeskyttende her? HVa tenker andre i en sånn situasjon?

Anonymkode: 288ea...b16

[AnonymBruker]

De kan jo, men som han selv uttrykker så er det jo litt stusslig at far ikke vil være der med han. Vet far hvordan gutten har det? 

Anonymkode: afe87...c91

[AnonymBruker]

En 17-åring kan fint være hjemme alene. La han vite at døra er åpen hos deg også  

Anonymkode: 639bd...6ab

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan han være alene hjemme. Han kan også bestemme selv om han vil være hos deg eller far. Så om han vil, kan han jo bare gå bort til deg når far er bortreist.

Anonymkode: 9db70...267

[Dishwalla]

En 17 åring kan selvfølgelig være alene hjemme, men jeg synes likevel det er underlig prioritering av faren.. Det går så fort til ungdommen er voksen så jeg ville vært hjemme de ukene ungdommen var hos meg med mindre det var noe helt spesielt.

[AnonymBruker]

Hadde hatt 0 problem med det, så lenge gutten syns det er greit. Men viktig han prater med far sin hvis han ønsker far mer der. Som sagt han er nesten voksen og burde da prøve å ta praten med sin far om hva han gøler

Er jo trossalt 17 og ikke lenge til myndig. Mange flytter alt ved 16 års alder. Kan å være en grei måtte å lære å bo alene og. 

Så får du si at døra er åpen så han vet det  bare er å komme

Anonymkode: 9a8a6...49a

[AnonymBruker]

Mi flytta for å gå skole når hun var 16 så ja. Dem kan være alene hjemme hvis dem vil det ja. Men vil han ikke så må han bare dra til deg da. 

Anonymkode: a3f13...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og pappaen til gutten er skilt, men bor like i nærheten av hverandre. 17-åringen er veldig voksen og ansvarlig for alderen, og faren hans mener han er så og si er voksen og derfor kan være mye alene hjemme. Pappaen er mye borte (over natta) på diverse turer og hos kjæresten sin. Jeg er uenig, og mener ungdom har godt av å ha en voksen hjemme mye av tiden i tilfelle det skjer noe, og fordi det er hyggeligere å komme hjem når huset ikke stadig er tomt. Det gjør jo også at jeg går og er mye "i beredskap" og lar være å gjøre ting når pappaen drar bort (i sine uker, vi har 50/50), i tilfelle noe skulle skje. 17-åringen er mye på farten og veldig sosial med venner. Jeg vet også at 17-åringen selv ikke har noe spesielt lyst til å være hjemme alene, vi har snakket om at han føler seg litt "glemt", og det er jo også sårt og noe jeg prøver å kompensere for. Han kan alltid komme hit når han føler for det, uansett hvem sin "uke" det er.

Er det jeg som er overbeskyttende her? HVa tenker andre i en sånn situasjon?

Anonymkode: 288ea...b16

Han er 17! Selvfølgelig kan far dra te kjæresten osv. Du sier i tillegg at han er voksen av seg og fornuftig,på tide mor klipper navlestrengen. Han har i tillegg masse venner??? Hadde han vært ensom å savnet sin far. Ærlig talt let it go!

Anonymkode: dcf93...c8e

[AnonymBruker]

Han kan selvfølgelig være alene hjemme, det er mange i den alderen Norge som allerede har bodd et år eller mer alene i forbindelse med skolegang.

Det er jo en del av oppdragelsen å lære barna til å bli ansvarlige og selvstendige, de fleste ungdommer bør være i stand til å klare seg alene i den alderen. 

Anonymkode: fecaf...50b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og pappaen til gutten er skilt, men bor like i nærheten av hverandre. 17-åringen er veldig voksen og ansvarlig for alderen, og faren hans mener han er så og si er voksen og derfor kan være mye alene hjemme. Pappaen er mye borte (over natta) på diverse turer og hos kjæresten sin. Jeg er uenig, og mener ungdom har godt av å ha en voksen hjemme mye av tiden i tilfelle det skjer noe, og fordi det er hyggeligere å komme hjem når huset ikke stadig er tomt. Det gjør jo også at jeg går og er mye "i beredskap" og lar være å gjøre ting når pappaen drar bort (i sine uker, vi har 50/50), i tilfelle noe skulle skje. 17-åringen er mye på farten og veldig sosial med venner. Jeg vet også at 17-åringen selv ikke har noe spesielt lyst til å være hjemme alene, vi har snakket om at han føler seg litt "glemt", og det er jo også sårt og noe jeg prøver å kompensere for. Han kan alltid komme hit når han føler for det, uansett hvem sin "uke" det er.

Er det jeg som er overbeskyttende her? HVa tenker andre i en sånn situasjon?

Anonymkode: 288ea...b16

En 17 åring klarer da fint å være alene. 

Anonymkode: e2878...989

[AnonymBruker]

Jeg bodde 6 timer unna hjemplassen på hybel når jeg var 17, så akkurat den biten er du litt overbeskyttende på. Jeg synes derimot at far bør ta seg sammen litt. Prioritere sønnen sin når han faktisk er der. 

Anonymkode: 27df4...ba7

[AnonymBruker]

Litt dumt å reise vekk når det er hans helger, 17 år eller ei. Det er sønnen, og han burde jo prioritert han mens han enda bor hjemme. Er det ett par ganger, så ok. Men ikke hele tiden. Og JEG har alltid likt å være hjemme når 17 åringen min er ute på kveldene. Det er jenter...og de kan ha følt seg utrygg osv. Jeg vil være der.

Anonymkode: 087bd...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Litt dumt å reise vekk når det er hans helger, 17 år eller ei. Det er sønnen, og han burde jo prioritert han mens han enda bor hjemme. Er det ett par ganger, så ok. Men ikke hele tiden. Og JEG har alltid likt å være hjemme når 17 åringen min er ute på kveldene. Det er jenter...og de kan ha følt seg utrygg osv. Jeg vil være der.

Anonymkode: 087bd...253

Hvorfor får ikke sønnen din være hos DEG da når du vet faren er borte hver helg??? Er du med din kjæreste? Hva er grunnen. Dere bor jo like ved nesten. Han er 17. Trenger han pendle??

Anonymkode: dcf93...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han er 17! Selvfølgelig kan far dra te kjæresten osv. Du sier i tillegg at han er voksen av seg og fornuftig,på tide mor klipper navlestrengen. Han har i tillegg masse venner??? Hadde han vært ensom å savnet sin far. Ærlig talt let it go!

Anonymkode: dcf93...c8e

Du gikk åpenbart glipp av poenget

Anonymkode: b9fd8...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

17-åringen selv ikke har noe spesielt lyst til å være hjemme alene, vi har snakket om at han føler seg litt "glemt", og det er jo også sårt

Dette bør far ta hensyn til og ta på alvor. Om far ikke klarer det så bør kanskje ungdommen heller bo fast hos deg

Anonymkode: 92a68...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg og pappaen til gutten er skilt, men bor like i nærheten av hverandre. 17-åringen er veldig voksen og ansvarlig for alderen, og faren hans mener han er så og si er voksen og derfor kan være mye alene hjemme. Pappaen er mye borte (over natta) på diverse turer og hos kjæresten sin. Jeg er uenig, og mener ungdom har godt av å ha en voksen hjemme mye av tiden i tilfelle det skjer noe, og fordi det er hyggeligere å komme hjem når huset ikke stadig er tomt. Det gjør jo også at jeg går og er mye "i beredskap" og lar være å gjøre ting når pappaen drar bort (i sine uker, vi har 50/50), i tilfelle noe skulle skje. 17-åringen er mye på farten og veldig sosial med venner. Jeg vet også at 17-åringen selv ikke har noe spesielt lyst til å være hjemme alene, vi har snakket om at han føler seg litt "glemt", og det er jo også sårt og noe jeg prøver å kompensere for. Han kan alltid komme hit når han føler for det, uansett hvem sin "uke" det er.

Er det jeg som er overbeskyttende her? HVa tenker andre i en sånn situasjon?

Anonymkode: 288ea...b16

Ja du er overbeskyttende. En 17 åring klarer seg alene hjemme over natta.

Anonymkode: baf6f...acc

[HMK]

Jeg tenker at det er meningsløst å være hos en forelder som ikke er hjemme. Da, kan han like gjerne være hos deg. 

[AnonymBruker]

Det er sunt for en 17-åring å prøve å være for seg selv. Om han ikke liker å være alene hjemme så er han ulik de fleste 17-åringer jeg kjenner til og er kanskje ikke så moden som du tenker han er?
 

Mange flytter langt hjemmefra på hybel rett fra ungdomsskolen som 15/16-åringer og de fleste går det helt fint med, inkludert meg selv. Alle som skal på vgs må gjøre det der jeg kommer fra. Nærmeste vgs er 10 mil unna. Foreldrene våre måtte lære oss å være hjemme alene fra vi var veldig unge for å forberede oss. Jeg var for eksempel alene hjemme en hel uke som 14-åring da jeg hadde sommerjobb og familien min var på ferie. Så klipp navlestrengen, du mor. Sønnen din er straks en fullstendig voksen mann.

 

Anonymkode: 7b172...afd

[AnonymBruker]

Selvsagt klarer en 17-åring seg fint alene en kveld. Men hvilket signal sender far til sønnen sin her? 50/60 skal han ha, men det er ikke viktig å være der.

Du kan ikke forandre far her, men jeg ville gjort det klart for sønnen at han er velkommen hos deg hvis han ikke vil være alene.

Anonymkode: c1872...a4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg og pappaen til gutten er skilt, men bor like i nærheten av hverandre. 17-åringen er veldig voksen og ansvarlig for alderen, og faren hans mener han er så og si er voksen og derfor kan være mye alene hjemme. Pappaen er mye borte (over natta) på diverse turer og hos kjæresten sin. Jeg er uenig, og mener ungdom har godt av å ha en voksen hjemme mye av tiden i tilfelle det skjer noe, og fordi det er hyggeligere å komme hjem når huset ikke stadig er tomt. Det gjør jo også at jeg går og er mye "i beredskap" og lar være å gjøre ting når pappaen drar bort (i sine uker, vi har 50/50), i tilfelle noe skulle skje. 17-åringen er mye på farten og veldig sosial med venner. Jeg vet også at 17-åringen selv ikke har noe spesielt lyst til å være hjemme alene, vi har snakket om at han føler seg litt "glemt", og det er jo også sårt og noe jeg prøver å kompensere for. Han kan alltid komme hit når han føler for det, uansett hvem sin "uke" det er.

Er det jeg som er overbeskyttende her? HVa tenker andre i en sånn situasjon?

Anonymkode: 288ea...b16

Jeg ser ikke et problem med at en 17 åring er mye hjemme alene. Mange bor alene fra de er 15 (gjorde det selv da faren min giftet seg og flyttet). Jeg forstår heller ikke hvorfor dere fortsetter en fast samværsavtale når barnet er 17 og i prinsippet kan bestemme selv. Jeg ville endret til at sønnen bor fast hos deg og er sammen med far når far er hjemme, om det er det sønnen din ønsker.

Anonymkode: e75f3...541