Min mann skal alltid "spolere" fridagen min..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

TS her. Jo han er veldig ekstrovert og har sjelden hjemmekontor. Er derfor så irriterende at når jeg har fri, DA skal han plutselig ha det 😅

ts

Anonymkode: 34fe7...000

Da er det jo bare til å ikke fortelle ham om det....

Anonymkode: c9746...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Akkurat det jeg skrev. Ekstroverte liker ikke hjemmekontor. Hvorfor skal han da plutselig like det på din fridag bare fordi han er ekstrovert? 

Du skriver at dere ikke gjør noe sammen denne dagen. Han sitter på sofaen i stua og jobber med TVen på. Høres ikke mye sosialt ut.

Hva får han ut av dette? 

Anonymkode: 110d6...155

Ekstroverte har en tendens til å tro at alle andre også vil ha folk rundt seg hele tiden. Så det kan være at han tenker at TS må synes det er topp, rett og slett litt misforstått kjærlighet. Så blir han såret av å bli avvist, og at disse følelsene står litt i veien for å forstå hva hun faktisk sier angående fridagen. Han hører kanskje for lite på hva hun sier hun har behov for, og tenker mer på hva han selv ville hatt behov for. Ikke sikkert det stemmer, men det er jo et alternativ til kontrollerende og lat og alt dere skriver over her. 

Ekstroverte venninna mi synes SÅ SYND på meg når jeg har barnefri ei helg og skal være hjemme alene. Det er nesten slik at dersom hun ikke kan være sammen med meg da, så lurer hun på om noen andre kanskje kan, for gud forby at jeg skal sitte alene en fredagskveld. Sannheten er at jeg hadde faket omgangssyke om noen plutselig ringte på døra, jeg kan ikke beskrive en gang den roen og kriblingen jeg får i magen av å vite at jeg skal være ALENE all by myself. Og hun vet jeg er introvert, de ekstroverte  greier bare ikke forstå det. At noen liker å gå tur alene fremfor med andre, osv. Selv om man av og til går tur med andre og, så er det noe annet. Det er sosial tid, ikke ladetid. 

Jeg tipper det mannen til TS får ut av det er at han føler at han holder henne med selskap, og redder henne fra å være alene. Å være alene virker som de ekstrovertes verste mareritt. 

Anonymkode: 09121...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ekstroverte har en tendens til å tro at alle andre også vil ha folk rundt seg hele tiden. Så det kan være at han tenker at TS må synes det er topp, rett og slett litt misforstått kjærlighet. Så blir han såret av å bli avvist, og at disse følelsene står litt i veien for å forstå hva hun faktisk sier angående fridagen. Han hører kanskje for lite på hva hun sier hun har behov for, og tenker mer på hva han selv ville hatt behov for. Ikke sikkert det stemmer, men det er jo et alternativ til kontrollerende og lat og alt dere skriver over her. 

Ekstroverte venninna mi synes SÅ SYND på meg når jeg har barnefri ei helg og skal være hjemme alene. Det er nesten slik at dersom hun ikke kan være sammen med meg da, så lurer hun på om noen andre kanskje kan, for gud forby at jeg skal sitte alene en fredagskveld. Sannheten er at jeg hadde faket omgangssyke om noen plutselig ringte på døra, jeg kan ikke beskrive en gang den roen og kriblingen jeg får i magen av å vite at jeg skal være ALENE all by myself. Og hun vet jeg er introvert, de ekstroverte  greier bare ikke forstå det. At noen liker å gå tur alene fremfor med andre, osv. Selv om man av og til går tur med andre og, så er det noe annet. Det er sosial tid, ikke ladetid. 

Jeg tipper det mannen til TS får ut av det er at han føler at han holder henne med selskap, og redder henne fra å være alene. Å være alene virker som de ekstrovertes verste mareritt. 

Anonymkode: 09121...264

Men han sitter jo med PCen i fanget og ser på tv? Han er jo ikke sosial med ts. Han bare kaprer stua, når hun endelig skal få huset for seg selv. Jeg forstår det fortsatt ikke 🤷‍♀️ 

 

Anonymkode: 110d6...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men han sitter jo med PCen i fanget og ser på tv? Han er jo ikke sosial med ts. Han bare kaprer stua, når hun endelig skal få huset for seg selv. Jeg forstår det fortsatt ikke 🤷‍♀️ 

 

Anonymkode: 110d6...155

Det er bare sånn de funker. Trenger at andre mennesker puster i et rom rundt dem for å fungere, og tror det gjelder resten av røkla og. 

Anonymkode: 09121...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har tidligere vært utbrent og jobber nå redusert stilling for å fungere i hverdagen. Har en fast fridag hver uke og denne lever jeg virkelig for. Med to barn på hhv 3 og 6 år er det endel å se til i hverdagen, og jeg bruker fridagen stort sett til å trene litt, og ikke minst hvile. Dette er dagen da jeg lader batteriene, og det gjør jeg gjennom å ha alenetid denne dagen. Å være alene hjemme føles helt magisk.

Det som irritererer meg mer og mer er at min mann ikke synes å forstå hvor viktig dette er for min helse. Han har en jobb der han styrer arbeidsdagen i stor grad som han vil, og ofte bestemmer han seg kvelden før at på min fridag skal han plutselig ha hjemmekontor. Vi har ingen kontorplass hjemme og disse hjemmekontordagene blir som oftest tilbragt i stuen med laptop i fanget og tv på. Jeg elsker å bare slappe av på sofaen denne ene fridagen jeg har. Se noen serier min mann ikke har interesse av og bare nyte stillheten. Dette kan jeg bare glemme når han har "hjemmekontor". Om det ikke er hjemmekontor så er det gjerne befaring av håndverkere som faller på denne dagen, eller at han skal fikse ting i huset, kommer tidlig hjem osv...Jeg har sagt gjentatte ganger at jeg må ha denne sårt tiltrengte fridagen til å være litt alene, men det går liksom ikke inn...Noen andre som har det sånn? Hva skal jeg si/gjøre for å få han til å forstå?

Anonymkode: 34fe7...000

Hvorfor skal du ha en fridag, og ikke han?!

Anonymkode: 333a3...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skal du ha en fridag, og ikke han?!

Anonymkode: 333a3...b76

Hun har vært utbrent og prøver å komme seg? 

Anonymkode: 77a54...a32

[Hermosa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skal du ha en fridag, og ikke han?!

Anonymkode: 333a3...b76

Har du i det hele tatt lest alle innleggene her?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er bare sånn de funker. Trenger at andre mennesker puster i et rom rundt dem for å fungere, og tror det gjelder resten av røkla og. 

Anonymkode: 09121...264

De jeg kjenner som er ekstoverte hadde aldri valgt å sitte en hel dag alene i sofaen og sett på tv, uansett hvem som pustet i et annet rom. 

De hadde nok heller invitert ts med seg på et hav av sosiale aktiviteter. 

Anonymkode: 110d6...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Be han drite og dra med sutring si!! Spør om han er hemmet som ikke forstår at du trenger ro og fred?? 

Gud hjelpe meg for en manipulering. 

Anonymkode: 2e402...289

Skjerp deg 

Anonymkode: 63840...dd5

[AnonymBruker]

Fy flate så glad jeg er for at jeg ikke har samboer 

Anonymkode: ecd53...63f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

De jeg kjenner som er ekstoverte hadde aldri valgt å sitte en hel dag alene i sofaen og sett på tv, uansett hvem som pustet i et annet rom. 

De hadde nok heller invitert ts med seg på et hav av sosiale aktiviteter. 

Anonymkode: 110d6...155

Det er enten veldig spesifikt for de du kjenner, eller så er det slik at det kun er de med et ekstremt aktivitetsnivå som du stempler som "ekstroverte".

Ekstoverte er nok ulike akkurat som introverte, og de fleste er et sted på et spektrum. 

Ting kan nok også endre seg med alder og livssituasjon. Jeg vil karakterisere min mann som ekstrovert og meg som introvert, uten at det er slik at jeg sitter helst hjemme alene og han alltid er ute og fallskjermhopper. Vi har nok nærmet oss hverandre med tiden, der jeg tåler mye mer av ham enn jeg trodde jeg skulle gjøre av en samboer (jeg bodde lenge alene), og han er også mer fornøyd med det sosiale han får fra familien nå og trenger mindre utenfra. 

Da min mann var i 20-årene var han sosial konstant - byturer, hytteturer, aktiviteter med venner - og mye av dette vedvarte ut i 30-årene. Nå nærmer han seg 50, og er mye roligere. Men han trives fortsatt ikke alene, og vil gjerne ha selskap rundt seg. Gjerne ved at jeg er og tusler hjemme, og at han kan komme bort og fortelle en historie eller noe morsomt han har lest. Er han alene hjemme sitter han mye i telefonen, eller stikker en tur innom foreldrene sine. Kanskje inviterer en kompis på en kaffe. Jeg, derimot, vil gjerne ha noen dager fri for planer. Jeg tror han er mindre inne i sitt eget hode, og trenger respons utenfra på sin "eksistens". Det er der forskjellen mellom oss ligger.

TS; vi har fortsatt til dels samme utfordring. Jeg opplever ikke alltid at han har forståelse for mine behov, selv om jeg har det for hans. Problemet består jo litt i at han kan få dekket sosiale behov utenfor hjemmet samtidig som jeg får dekket alenebehovet, men når han ikke "godtar" dette, så tvinger han meg til å dekke hans behov på min bekostning.

Jeg har snakket mye med ham om dette, mange ganger. Nå er jeg attpåtil gravid, og vi har et barn på 2 år som er en mammadalt. Jeg trenger å føle at kroppen er min egen, og at det er stillhet rundt meg. Han er mellom oppdrag nå (selvstendig næringsdrivende) og mye hjemme. Jeg er nå kommet dit at jeg bryr meg egentlig ikke om hva han tar seg til, så lenge det er utenfor huset. 

Vi har en semi-forståelse av dette, der han forstår alt jeg sier når vi diskuterer i "fredstid", og gjerne kommer med lovnader for fremtiden. Når det nærmer seg blir han litt overveldet, han vil gjerne droppe det han egentlig skulle eller ha meg med i stedet. Han har også særkullsbarn som er hos oss iblant, og det forsterker alt sammen. Det ene øyeblikket forstår han veldig godt at jeg blir utslitt med alle barna hjemme hos oss (vi har også dårlig plass), og at han skal legge noen planer med dem så de ikke blir sittende inne på skjerm hele helgen. Så nærmer det seg, planene blir ikke noe av. Legger derimot JEG planer for å komme meg ut, blir han fornærmet og mener jeg "stikker av". 

Jeg har ikke noen enkel løsning på dette, men jeg har rett og slett måttet bli mer egenrådig her. Legge konkrete planer for meg selv og overholde dem uansett stemning. Min erfaring er at mange kvinner har en innebygget impuls til å alltid være diplomatisk og komme andre i møte, men dersom din mann ikke ser dine behov i det hele tatt og heller ikke VIL det, så er det ikke riktig å møte ham halvveis, for halvveis er fortsatt å gi etter for ham. 

Anonymkode: b2768...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hun har vært utbrent og prøver å komme seg? 

Anonymkode: 77a54...a32

Utbrent blant annet fordi hun helt frivillig har tatt på seg å gjøre absolutt alt av husarbeid, i tillegg til å ha full jobb? 

Anonymkode: 4a96d...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Fy flate så glad jeg er for at jeg ikke har samboer 

Anonymkode: ecd53...63f

Det finnes fine samboere - og menn. Men det kommer også helt an på kvinnene som bor sammen med dem. Er så mega drittlei av å lese her på KG at mange unge kvinner går rett i "morsrollen". Da mister jeg all sympati for dem. 100%

Anonymkode: 4a96d...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har tidligere vært utbrent og jobber nå redusert stilling for å fungere i hverdagen. Har en fast fridag hver uke og denne lever jeg virkelig for. Med to barn på hhv 3 og 6 år er det endel å se til i hverdagen, og jeg bruker fridagen stort sett til å trene litt, og ikke minst hvile. Dette er dagen da jeg lader batteriene, og det gjør jeg gjennom å ha alenetid denne dagen. Å være alene hjemme føles helt magisk.

Det som irritererer meg mer og mer er at min mann ikke synes å forstå hvor viktig dette er for min helse. Han har en jobb der han styrer arbeidsdagen i stor grad som han vil, og ofte bestemmer han seg kvelden før at på min fridag skal han plutselig ha hjemmekontor. Vi har ingen kontorplass hjemme og disse hjemmekontordagene blir som oftest tilbragt i stuen med laptop i fanget og tv på. Jeg elsker å bare slappe av på sofaen denne ene fridagen jeg har. Se noen serier min mann ikke har interesse av og bare nyte stillheten. Dette kan jeg bare glemme når han har "hjemmekontor". Om det ikke er hjemmekontor så er det gjerne befaring av håndverkere som faller på denne dagen, eller at han skal fikse ting i huset, kommer tidlig hjem osv...Jeg har sagt gjentatte ganger at jeg må ha denne sårt tiltrengte fridagen til å være litt alene, men det går liksom ikke inn...Noen andre som har det sånn? Hva skal jeg si/gjøre for å få han til å forstå?

Anonymkode: 34fe7...000

Dersom han ikke hører på deg, ts, eller alternativt rett og slett ikke bryr seg om hva du sier, når du sier «jeg blir sykere dersom du fortsetter med dette» eller rett og slett «jeg ønsker de her dagene alene» så er han ikke glad i deg.

Så enkelt og så vanskelig er det. Mennesker som er glade i deg - glade i deg, som et menneske og ikke i å ha deg i sitt liv (som er ren egenkjærlighet ikke det minste romantisk) de ønsker å gjøre det beste for deg. 100% av tiden. Dersom mennesker med handling eller ord viser at de så lite som 10% av tiden gir blanke i deg? Tro dem på det. Og forlat relasjonen. 
 

En psykolog sa for ikke så lenge siden at mange utbrente i din livssituasjon bare trenger en skilsmisse. Det er mer effektivt å ta utbrenthet og skilsmisse samtidig, tror jeg. Så sett deg ned og legg en plan. Livet er, tross alt, mye for kort til at vi bør velge å kaste det bort på folk som velger dra oss ned.

Anonymkode: 901e6...032

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De jeg kjenner som er ekstoverte hadde aldri valgt å sitte en hel dag alene i sofaen og sett på tv, uansett hvem som pustet i et annet rom. 

De hadde nok heller invitert ts med seg på et hav av sosiale aktiviteter. 

Anonymkode: 110d6...155

De fleste er en viss blanding. Både jeg og min kjære er egentlig veldig ekstroverte, men trenger likevel begge to ro innimellom. Utfordringen vår er at med ro mener jeg alenetid, mens for ham er det best ro ved tosomhet. Han liker ikke å være alene. Dessuten vil han helst at vi to skal være sammen om det er mulig. Vi kunne med andre ord fått ts og mannen sin utfordring, og har hatt mange som kan minne om den opp gjennom årene. 

Tidligere var jeg snill, mild, tålmodig og tolerant som ts, men det innebar at han var strålende fornøyd og jeg ble mentalt utslitt. Nå har jeg forstått at jeg må ivareta meg selv og mine behov bedre, og er ærlig om at jeg trenger alenetid. Han prøver seg han også på slikt som "Vil du bli kvitt meg nå?", men får et ærlig "Ja!" og må takle det. Hvilket han også gjør bedre når jeg er veldig klar og ikke viker usikkert når han snur dette til å dreie seg om ham. Det handler jo ikke om min mann. Han elsker jeg, setter stor pris på og er svært gjerne sammen med, men ikke 24/7 og hver eneste gang det er mulig. Jeg trenger alenetid for å lade for at vi to skal ha det koselig sammen når vi er sammen, ellers vokser han meg opp i halsen. Ikke fordi det er han, men fordi jeg ikke har fått tilstrekkelig alenetid til å sette pris på å ha noen som helst rundt meg. Selv som mest ekstrovert trenger jeg nemlig å få samlet meg alene innimellom. 

Folk som min mann må ha slikt inn med t- skje, og veldig veldig direkte, så ts gjør best i å være klar og tydelig. At mannen saboterer som dette kan komme av ulike årsaker, men uansett trenger han klar beskjed og hun må klare å gi det og stå opp for det. Ikke vike når han synes noe annet er helt greit. For ham. 

Endret 15. november av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har tidligere vært utbrent og jobber nå redusert stilling for å fungere i hverdagen. Har en fast fridag hver uke og denne lever jeg virkelig for. Med to barn på hhv 3 og 6 år er det endel å se til i hverdagen, og jeg bruker fridagen stort sett til å trene litt, og ikke minst hvile. Dette er dagen da jeg lader batteriene, og det gjør jeg gjennom å ha alenetid denne dagen. Å være alene hjemme føles helt magisk.

Det som irritererer meg mer og mer er at min mann ikke synes å forstå hvor viktig dette er for min helse. Han har en jobb der han styrer arbeidsdagen i stor grad som han vil, og ofte bestemmer han seg kvelden før at på min fridag skal han plutselig ha hjemmekontor. Vi har ingen kontorplass hjemme og disse hjemmekontordagene blir som oftest tilbragt i stuen med laptop i fanget og tv på. Jeg elsker å bare slappe av på sofaen denne ene fridagen jeg har. Se noen serier min mann ikke har interesse av og bare nyte stillheten. Dette kan jeg bare glemme når han har "hjemmekontor". Om det ikke er hjemmekontor så er det gjerne befaring av håndverkere som faller på denne dagen, eller at han skal fikse ting i huset, kommer tidlig hjem osv...Jeg har sagt gjentatte ganger at jeg må ha denne sårt tiltrengte fridagen til å være litt alene, men det går liksom ikke inn...Noen andre som har det sånn? Hva skal jeg si/gjøre for å få han til å forstå?

Anonymkode: 34fe7...000

Godt å høre jeg ikke er alene. Min mann har det også slik som din. Han kan komme og gå som han vil. Vi har også barn. Jeg er utbrent og sykmeldt. Mannen ser ikke ut til å fatte dette heller. I dag ba jeg om en time for meg selv. Det var støy og uro. Mannen har hatt hjemmekontor i dag. Jeg fikk gå ut, men da jeg kom hjem, var det klaging uten like. Jeg føler at han ser på hjemmet vårt som hans territorie. 

Du har jo faktisk betalt en meget høy pris for fridagene, så han får holde seg unna de dagene

Anonymkode: 38f9e...971

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De jeg kjenner som er ekstoverte hadde aldri valgt å sitte en hel dag alene i sofaen og sett på tv, uansett hvem som pustet i et annet rom. 

De hadde nok heller invitert ts med seg på et hav av sosiale aktiviteter. 

Anonymkode: 110d6...155

Tror du alle ekstroverte er duracellkaniner? 

De kan være bedagelige og like rolige aktiviteter de også. Men de får energi av andre mennesker. Kanskje mannen til TS tenker at han bidrar positivt ved å være hjemme.

Anonymkode: 09121...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2024 den 21.28):

"Strålende, takk for forståelsen"

Anonymkode: 8e10b...5ed

THIS!!!

Du skriver du er/var utbrent. Det er ikke hvem som helst som havner i den posisjonen. Får du ingen oppfølging hvor du lærer å ta mer plass, og slippe å brenne ut - ved å innta en slik holdning som denne kommentaren her?

Anonymkode: f964e...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dersom han ikke hører på deg, ts, eller alternativt rett og slett ikke bryr seg om hva du sier, når du sier «jeg blir sykere dersom du fortsetter med dette» eller rett og slett «jeg ønsker de her dagene alene» så er han ikke glad i deg.

Haaallooo!

Det er jo like gjerne HUN som ikke er glad i seg selv når hun ikke tupper fyren ut! 

Anonymkode: f964e...5ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2024 den 22.03):

Slutt å kalle det fridagen din. Skriv opp Rehabilitering i kalenderen og lær ham også at det heter det. 

Anonymkode: c9746...242

Det er INGEN rehabilitering i det å gå rundt og gjøre seg liten. Skal det kalles rehabilitering er minstemålet at hun lærer seg å ta mer plass og finne seg i mindre BS.

Anonymkode: f964e...5ad