Tror du på at det er et menneske som er ment for deg? At man møtes til slutt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei det er bare noe man sier fordi sannheten er ukomfortabel. 

Det finnes MANGE som aldri finner noen.

Anonymkode: 79492...24e

Du vil også finne nirn en dag. Jeg gar ennå ikke funnet noen eller min gruppe mennesker og er snart 40. 

Anonymkode: 5e106...f63

[AnonymBruker]

Jeg tror kona mi er helt klart ment for meg. Jeg hadde sikkert kunne hatt det fint med andre kvinner og, men jeg tror ikke noen egentlig kan måle seg. Men jeg er nok også litt av den eldre garden der. Eventuelt så er jeg bare ekstremt heldig.

Anonymkode: 653d7...ccd

[Maia70]

Jeg tror på en tvillingsjel, men ikke at han nødvendigvis er her på Jorda nå, eller at man gifter seg med dem. Jeg skiller mellom sjelevenner og tvillingsjel, sjelevenner kan man ha flere av men tvillingsjelen er bare en.
Lorna Byrne sier også at det finnes en tvillingsjel (hun kaller det soulmate), og at hennes ikke er inkarnert akkurat nå. 

[AnonymBruker]

Jeg tror man kan finne mange tvillingsjeler. Jeg vet også om folk som er koblet mot hverandre, som ikke har sett det selv. Det starter gjerne med å jekke opp den personen mot vedkommende, gi den masse ros, jekke utseendet etc., så faller de for hverandre. Noen ganger lurer jeg på om det faktisk er to stykker med tilhørighet til sykehus som et koblet sammen, som et Par-is. Jeg tror jeg ville ha sett det, eller, jeg hadde skjønt det. 90 prosent av befolkningen hadde skjønt det. Men hvis de trives sammen i en skjønn forening, så er vel ikke noe bedre enn det?

Jeg tror på plutselig tiltrekning følelsesmessig og ellers, som er tilfeldig og som en velger selv, men som har varige aspekter. Same legning, verdier og syn på livet. En kan finne mange sånne i sitt liv.

Anonymkode: f2942...1b8

[AnonymBruker]

Nei det tror jeg ikke. Ikke tror jeg på at det er bare 1 menneske der ute som er sjelevenn, og jeg tror heller ikke på at det kan være flere.

Greier rett og slett ikke se for meg at det skulle være noen overhodet der ute for oss alle. 

Forelskelse og slikt er for pene folk, eller for folk som er villige til å inngå kompromiss. 

Anonymkode: f194c...619

[AnonymBruker]

Og motsatt, jekke noen ned, der det er ønskelig at noen passerer, fordi en ikke er i kategorien for Par-is.

Anonymkode: f2942...1b8

[AnonymBruker]

Ja 😊 Men tror ikke det er bare en.

Anonymkode: 8a38e...038

[AnonymBruker]

Jeg tror det finnes flere personer der ute for alle. For noen er det mange, for andre mange færre. Jeg tror ikke vi er forutbestemt til å møte dem, det tror jeg er opp til tilfeldighetene. Men at vi vil merke det hvis vi møter en av dem.

Men at vi merker det betyr jo ikke at det passer. Noen ganger vil en eller begge være i et forhold fra før, aldersforskjellen kan være for stor, begge er bundet til ulike geografiske steder, sosiale normer eller juridiske lover vil hindre forholdet eller man er pasient og lege eller advokat og klient. 

Er man heldig er en av de man passer med oppvokst på samme sted, er man uheldig bor de alle langt unna. Da er sjansen for å treffe dem liten.

Slik tror i hvert fall jeg det fungerer. 

Selv har jeg funnet den store kjærligheten to ganger. Jeg merket det fra første sekund med begge to, at her var det noe veldig spesielt og selv om det passet utrolig dårlig å treffe noen da jeg møtte de, var det noe vi kjempet oss gjennom. Nå drømmer jeg om en tredje sjanse, men antar det er for mye å håpe på. 

 

Anonymkode: 39d19...085

[AnonymBruker]

Nei. Nå har jeg lett i snart 40 år uten å være i nærheten, så teorien om at det finnes noen for alle har jeg avvist.

Anonymkode: fba1d...399

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror man kan finne mange tvillingsjeler. Jeg vet også om folk som er koblet mot hverandre, som ikke har sett det selv. Det starter gjerne med å jekke opp den personen mot vedkommende, gi den masse ros, jekke utseendet etc., så faller de for hverandre. Noen ganger lurer jeg på om det faktisk er to stykker med tilhørighet til sykehus som et koblet sammen, som et Par-is. Jeg tror jeg ville ha sett det, eller, jeg hadde skjønt det. 90 prosent av befolkningen hadde skjønt det. Men hvis de trives sammen i en skjønn forening, så er vel ikke noe bedre enn det?

Jeg tror på plutselig tiltrekning følelsesmessig og ellers, som er tilfeldig og som en velger selv, men som har varige aspekter. Same legning, verdier og syn på livet. En kan finne mange sånne i sitt liv.

Anonymkode: f2942...1b8

Samme legning, skulle det stå. 

Anonymkode: f2942...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det finnes flere personer der ute for alle. For noen er det mange, for andre mange færre. Jeg tror ikke vi er forutbestemt til å møte dem, det tror jeg er opp til tilfeldighetene. Men at vi vil merke det hvis vi møter en av dem.

Men at vi merker det betyr jo ikke at det passer. Noen ganger vil en eller begge være i et forhold fra før, aldersforskjellen kan være for stor, begge er bundet til ulike geografiske steder, sosiale normer eller juridiske lover vil hindre forholdet eller man er pasient og lege eller advokat og klient. 

Er man heldig er en av de man passer med oppvokst på samme sted, er man uheldig bor de alle langt unna. Da er sjansen for å treffe dem liten.

Slik tror i hvert fall jeg det fungerer. 

Selv har jeg funnet den store kjærligheten to ganger. Jeg merket det fra første sekund med begge to, at her var det noe veldig spesielt og selv om det passet utrolig dårlig å treffe noen da jeg møtte de, var det noe vi kjempet oss gjennom. Nå drømmer jeg om en tredje sjanse, men antar det er for mye å håpe på. 

 

Anonymkode: 39d19...085

Men hvis du har funnet den store kjærligheten to ganger, hvorfor har du ikke blitt der da? Jobbet med det som traff dere in the first place?

Anonymkode: f2942...1b8

[AnonymBruker]

Nei, har ingen tro på at det finnes noe som kalles en sjelevenn, tvillingsjel eller noe i den duren. 
At vi eksisterer er kun en tilfeldighet og totalt ubetydelig sett fra universets perspektiv. 

Anonymkode: 1678b...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvis du har funnet den store kjærligheten to ganger, hvorfor har du ikke blitt der da? Jobbet med det som traff dere in the first place?

Anonymkode: f2942...1b8

Du tror skilsmisse/brudd er den eneste måten å miste en partner på? 

Anonymkode: 39d19...085

[AnonymBruker]

Det er så mange menneskeliv og skjebner der ute. Jeg tror det kan stemme og finnes for noen få (at de har en såkalt sjelevenn), men ikke for de fleste. Jeg tror ikke det finnes for meg i dette livet, men jeg har en god mann jeg elsker likevel.

For endel år siden ble en kvinne jeg kjenner til sammen med en mann. Måten de møttes på og reagerte på, og hvordan de senere ble sammen gjør at jeg og flere andre tror de hadde en forbindelse fra før de ble født. Likevel varte ikke det parforholdet mer enn noen år.

Anonymkode: f13e4...544

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du tror skilsmisse/brudd er den eneste måten å miste en partner på? 

Anonymkode: 39d19...085

Nei, det var bare om det var det som var årsaken.

Anonymkode: f2942...1b8

[AnonymBruker]

Nei. Å møte noen og føle at det er sjelevennen er heller et hekt. 
Ekte kjærlighet kommer over tid når man blir kjent og begge vil hverandre godt.

Anonymkode: 4e93e...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nei, det var bare om det var det som var årsaken.

Anonymkode: f2942...1b8

Dessverre var det langt tristere omstendigheter. 

Anonymkode: 39d19...085

[AnonymBruker]

Jeg tror vi skal møte visse personer gjennom livet som vil lære oss forskjellige ting. Men at det nødvendigvis er sånn «lykkelig alle våre dager»-opplegg, tror jeg ikke. Det kan være sterk kjærlighet og ikke vare. At man skal ha en rett person for seg og leve med den hele livet, er et samfunnsskapt ideal. Men at man gjennom livet vil møte de menneskene man skal møte for å lære det man skal lære, er mer en slags metafysisk «sannhet» jeg tror på.
 

En sånn dragning du kjenner mot denne personen kan være tegn på at det er noe der du skal utforske. Enten møte han og se hva som skjer. Eller det kan være at det setter i gang noe helt annet enn hva du tror, f.eks. åpner deg opp for å finne kjærligheten et helt annet sted. 

Anonymkode: 86cf5...4f7

[AnonymBruker]

Nei

Men nå ble jeg veldig nysgjerrig på hvilken bonde det var 😉

Anonymkode: 98c5d...f0b

[HemmeligSpion]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2024 den 19.34):

Dette vil høres veldig dumt ut, så jeg ber om unnskylding på forhånd  🙈🙈 

Jeg har aldri sett på jakten på kjærligheten før på tv2. Men satt en kveld og hadde ikke noe å se på, så jeg satte det på. Og ene bonden traff meg rett i hjertet! Både gården, han, de sidene han etterhvert har vist. Jeg skjønner det er på tv, og man ikke ser alt.

Men jeg har ALDRI følt det sånn for noen på tv, noengang. Kan så klart syns folk ser bra ut og tenke de virker som fine personer. Men aldri på denne måten..

Nesten så jeg gruer meg til å se neste episode, for å se at han finner den rette.

Jeg skjønner dette er helt idiotisk, men klarer bare ikke slutte tenke på det. 

Tenker noen her inne at alle har en person som er ment for dem? At man til slutt finner hverandre, gjerne tilfeldig, og at det bare klaffer? 

Anonymkode: b1562...ff3

Jeg tenker at "å treffe den rette" er noe som noen har funnet på for å ytterligere nøytralisere kjernefamilien. Splitt og hersk. Så har man en hel gruppe mennesker man kan leke med for å tjene penger på, fordi alle tenker at de "kan klare å møte noen bedre". Og så fortsetter de å date og ligge rundt til man havner i grava. "At det bare klaffer" er noe som skjer i starten, men det varer aldri. Før eller senere blir det enten utilværlig, eller så blir det så kjedelig at man begynner å kjøpe husmorporno for å fantasere om utroskap.