Sosial angst, introvert og gravid...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan tenker dere rent praktisk at dette skal gjøres? Skal dere ha audition?

Anonymkode: 4ef67...06c

Vi kjenner folk vi liker som har barn fra før, eller planlegger barn som vil være omtrent like gamle som vårt. Går an å legge godviljen til! 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Om jeg skal tvinges til å leve slik de fleste foreldre lever i dag tar jeg heller abort enn å få et barn. Det er tortur å måtte forholde seg til alt det der, og ikke rart folk skilles, blir utbrent og deprimerte over eget liv med et sånt kjør. 

For ordens skyld skal jeg selvsagt ikke sette mine egne behov foran barnet, men jeg har også egne grenser, for i ivareta meg selv. Derav ingen besøk hjemme, men barnet skal selvsagt få ha så mange venner han/hun vil! 

 

Anonymkode: 8459b...c34

Og da skal du gå for hjemmeabort med strikkepinner, eller? Ser noen skriver at folk fødte hjemme før, men uten å reflektere over hvor vanlig det var med alvorlige skader og dødsfall i barsel. Dette er jo åpenbart omsorgssvikt, du planlegger å utsette barnet ditt for fare, allerede før det er født, i tillegg til at du beskriver en oppvekst med grunnleggende sosiale mangler.

Du kan heller ikke sammenligne med egen oppvekst, da du sier selv at du hadde sosiale muligheter du takket nei til, barnet ditt får aldri muligheten. Du sier barnet kan ha venner, men det er bare en floskel, når du ikke gir barnet mulighet til å knytte noe som helst bånd til andre. 

Selv falt jeg utenfor hele grunnskolen, siden vi bodde i gokk og jeg begynte seint i barnehage, og kom dårlig ut. Jeg greide meg, siden jeg var et trygt barn med en robust psyke, men det var ti vonde og ensomme år. Fellesskapet og den kulturelle kompetansen er også en viktig del av skolegangen, som du ikke kan fikse med hjemmeskole.

Dette er så ekstremt at jeg håper du troller, men dersom det er reellt er dette en åpenbar barnevernssak.

Anonymkode: 2509c...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi kjenner folk vi liker som har barn fra før, eller planlegger barn som vil være omtrent like gamle som vårt. Går an å legge godviljen til! 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Hva om barna ikke passer sammen? Skal du velge alle vennene til barnet ditt?

Du vet det er et menneske med egen personlighet du gir liv til? Det er ikke en hund?

Anonymkode: 07337...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi kjenner folk vi liker som har barn fra før, eller planlegger barn som vil være omtrent like gamle som vårt. Går an å legge godviljen til! 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Så de har barn fra før, det er altså eldre barn. Du er jo gravid nå.

De som planlegger barn, det kan ta år før den eller de barna kommer. Det er altså ingen jevnaldrende barn ditt barn kommer til å omgås.

Anonymkode: 4ef67...06c

[AnonymBruker]

Det er forferdelig å vokse opp i et hjem hvor man hele tiden må beskytte seg mot «ytre fiender» og oppfattelsen om at man er den eneste som har sannheten. Jeg vokste selv opp i et slikt hjem og jeg har meget begrenset kontakt med foreldre og familie i dag. Jeg priser meg lykkelig for at jeg fikk gå på vanlig skole og derfor fikk mulighet til å ta høyere utdannelse. 

Anonymkode: 52dd0...5d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Haha, hvor skriver jeg det? At jeg kun er opptatt av mine egne behov?? For jeg er jo ikke det og har aldri skrevet det - men dette er jo også et klassisk eksempel på en del av saueflokk-mentaliteten. Ingen vil faktisk lese hva jeg skriver, bare bestemmer seg selv for hva det betyr fordi de selv er uenige med meg 😉 

 

Anonymkode: 8459b...c34

Jeg har lest hva du skriver. Min vurdering er fremdeles at fokuset på egne behov langt overgår fokuset på å bli kjent med eget barn og vurdere hvilke behov det har når det finnes. 

Å kalle motargumenter for saueflokkmentalitet er bare barnslig. Du gir inntrykk av å ville skrive her for å provosere fremfor for å diskutere eller få innspill på noe. Jeg holder fremdeles en knapp på at dette er ren trolling.

Anonymkode: e7081...ef7

[PurpleTuliip]

Du overfører din sosiale angst og all dilling du har gjort deg vant med til ungen din… stakkars barn som skal vokse opp i den galskapen du beskriver.
Håper for alt at det ikke er så ekstremt som du beskriver i innlegget ditt. 
 

hvorfor kan ikke far sosialisere barnet? 

Endret 14. november av PurpleTuliip

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ja, tidsklemma orker vi ikke. Dette er deler av årsaken til at vi skal ha nettopp barnet hjemme fra barnehagen og skolen, og styre hverdagen vår selv. 

Om jeg skal tvinges til å leve slik de fleste foreldre lever i dag tar jeg heller abort enn å få et barn. Det er tortur å måtte forholde seg til alt det der, og ikke rart folk skilles, blir utbrent og deprimerte over eget liv med et sånt kjør. 

For ordens skyld skal jeg selvsagt ikke sette mine egne behov foran barnet, men jeg har også egne grenser, for i ivareta meg selv. Derav ingen besøk hjemme, men barnet skal selvsagt få ha så mange venner han/hun vil! 

Jeg skriver også at jeg er i stand til å presse meg gjennom alt om jeg må. Jeg har presset meg både gjennom egen skolegang, jobbintervju, sosiale ting ved jobb, shopping på kjøpesenter, spontane besøk her hjemme osv osv. Jeg er flink til å ha på meg ei maske og late som jeg er normal selv om ingen vet hva som foregår på innsiden. Så det er ingen, utenom min egen samboer, som vet hvordan jeg faktisk er. Han er forøvrig ganske lik meg, men i litt mildere grad. 

Jeg har selvinnsikt på den måten at jeg er fullt klar over alle mine problemer, men jeg lar de aldri hindre meg. Jeg bare tilpasser så mye som mulig for å gi meg selv komfort, og hvorfor i alle dager skal jeg ikke kunne gjøre det også i forbindelse med å få et barn, så lenge barnet får alt det trenger. Jeg har ingen ønske om å lage et barn med sosial angst, så det trenger ingen bekymre seg for. 

Jeg har heller ingen traumer eller dårlig barndom som har gjort meg slik. Jeg har alltid vært sær. Lekte alene som barn selv om jeg hadde mange som ville leke med meg. Alltid likt meg best alene selv om tilbudet fra andre har vært tilstede 😊

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Noe har jo ført til sosial angst? Men du svarer ikke på hvordan det går med oppfølging i svangerskapet. Hvis du vil føde hjemme er det noe du har snakket med jordmor om

[AnonymBruker]

Går du i eller har du gått i terapi for din sosiale angst? Vil anbefale deg det. Det er én ting å maskere problemene sine når man bare er seg selv, det er noe helt annet når man er en forelder.

Jeg hadde sosial angst da jeg fikk barn. Det var helt jævlig i starten, men det gikk seg til etter hvert, og nå har jeg ikke sosial angst lenger. Det har rett og slett forsvunnet med all den sosiale treningen jeg måtte gjennom sammen med barnet mitt, og gjennom å bli eldre og mer sikker på meg selv. Jeg var dog mye nervøs da hn var liten, og det merket hn f.eks ved at jeg var veldig var på å tiltrekke meg oppmerksomhet. Barnet mitt var et aktivt barn, fikk mye oppmerksomhet og ble lagt merke til. Hn merket godt at jeg ble nervøs og stresset av det og enkelte ganger kunne jeg reagere med gråt etterpå. Du er konstant i en tilstand av "on the edge" om barnet ditt ikke blir like introvert og forsiktig som deg.

Er enig i at det er egoistisk å sette dine behov forran barnets, og at det er et egoistisk valg å få barn om du ikke har tenkt å gjøre noe for å forbedre din sykdom. 

Er du sikker på at du har sosial angst og ikke bare er introvert? Eventuelt at du har sosial fobi? Har du vært hos psykolog og fått diagnosen? Alle med sosial angst bør jobbe aktivt med å forbedre sine sosiale problemer, og spesielt når man har/skal ha barn! 

 

Anonymkode: 4317e...2c7

[AnonymBruker]

Barnet kommer til å få det veldig vanskelig med de premissene du legger til grunn for det fremtidige familielivet. Det er altså dine følelser og hemninger som skal være utgangspunkt for valgene du tar som mor. Det er noe som vil bli varslet om til barnevern, og du trenger god behandling for å utvide komfortsonen din.

Anonymkode: ea631...e33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er veldig fysisk med de jeg liker. Jeg klenger på samboer omtrent hele tiden når jeg har mulighet 😉 Og jeg er glad i å gi mine foreldre og søsken klem! Så intimsone gjelder fremmede mennesker, jeg synes generelt fremmede mennesker er ekle 😅 Min egen baby vil jeg selvsagt ikke synes er ekkel. 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Men vil du følge opp barnet på helsekontroller ,tannlegetimer og legetimer som jo medfører at du må forholde deg til andre mennesker ?

Anonymkode: 2f620...a96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er mange barn som hjemmeskoleres, jeg seg ingen problemer med dette når det er noe vi har økonomi og tid til. Skolesystemet i dag er jo helt skakkjørt også. Jeg skal hvert fall ikke la min 8-åring få spørsmålet fra en lærer om hvilket kjønn han/hun føler seg som! De sitter også på skjerm hele dagen, de lærer jo ikke å skrive for hånd engang?! 

 

Du mener generasjonene som får diagnose for "skolevegring" er bra? Og setter gode eksempler til generasjonene som kommer etterpå? 

 

 

For alle som kommenterer at jeg er et troll... Jeg antok jeg ville høre dette. Jeg vet det er ekstremt kontroversielt fordi 99% av befolkningen følger saueflokk-mentaliteten. For oss er det uaktuelt. 

Joda, jeg har mastergrad, tjener over 1 million i året, har relativt stort nettverk (men ingen spesielt nære venner, fordi jeg har verken behov eller ønske om det selv), økonomisk uavhengig og vi dyrker stort sett all mat hjemme selv (vi er ikke veganere da, vi er oppegående kjøttetere, som slakter kjøttet vårt også selv). 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Du er jo mere sær enn begge mine to sønner kan være på det mest frustrerte. 
De har begge Asberger og ADHD. 
Tenk at du tror at du skal styre/hindre et barns behov for et sosialt liv! 
Med ditt opplegg vil barnet få store sosiale vansker. 
Jeg hadde meldt deg til Barnevernet, spesielt for at du til tross for at du tjener 1 million ikke evner å fornuft, empati og  rettferdige føringer for et barn rettigheter. 
Jeg er sjokkert !  
 

Anonymkode: 7568d...354

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er gravid, med et svært ønsket barn. Jeg tenker likevel på mange problemstillinger jeg vet vil bli problematiske for meg, fordi jeg har sterk sosial angst, lys og lyd-sensitiv, i tillegg til at jeg er introvert. 

Jeg liker stort sett bare min egen samboer og noen få av mine aller nærmeste familiemedlemmer. Jeg har stor fysisk intimsone og generelt store problemer med kollektivtransport, alle plasser med mange mennesker (kjøpesenter, butikker og flyplasser feks). Jeg unngår alt jeg kan av besøk hjemme, for jeg er ekstremt privat og huset mitt er mitt fristed. 

Jeg er til tross for alle disse plagene fullt velfungerende, tjener bra, ressurssterk og mentalt stabil forøvrig (har mye selvinnsikt). Jeg har et stabilt og godt forhold med både meg selv og samboer. Men jeg er ekstremt sær. Jeg er flink til å presse meg gjennom det meste om jeg må, men livsstilen min er tilpasset slik at jeg trives i livet med alle særheter. Og jeg ønsker å holde det slik selv om vi får barn. 

Vi har allerede bestemt at barnet skal hjemmeskoleres og heller ikke i barnehage. Fordi jeg orker ikke ta stilling til tvangssosialisering med andre foreldre, eller forholde meg til foreldremøter feks. Vi ønsker heller å finne barn og foreldre som vi trives med for sosialisering som barnet går glipp av ved å ikke være i institusjoner. Vi ønsker å skjerme barnet mest mulig for iPad, pc og sosiale media, og barnet vil ikke få tilgang på sånt før han/hun er tidligst 16 år gammel, kanskje 18. 

Vi skal heller ikke ha bursdager eller besøk hjemme her av andre barn eller foreldre. For jeg orker ikke, blir dårlig av tanken. Feiringer og fellestreff tar vi andre plasser, så bursdag skal selvsagt feires men ikke hjemme hos oss. 

Jeg er også veldig spent på fødselen, for det er totalt uaktuelt for meg å føde på sykehus med mannlig lege, turnusleger eller å ligge på fellesrom med andre mennesker. Jeg føler meg mest trygg på å føde hjemme med tilgang på sykepleier eller forhåndsgodkjent jordmor vi har blitt kjent med fra før. 

Er det noen som har erfaring med slik vi ønsker å gjøre dette? Jeg trenger ikke tilbakemelding på at jeg er sær, for det vet jeg. Barnet vårt skal få alt han/hun trenger - men vi er begge opptatt av å oppdra barnet slik vi ønsker med gode verdier og et jordnært vesen (som omtrent ingen barn har i dag pga dagens samfunn). Jeg ønsker heller ikke at det å være foreldre skal gå på bekostning av hvordan jeg er som person, når det heldigvis finnes løsninger for å ivareta meg også samtidig som jeg blir mor. 

Anonymkode: 8459b...c34

Velfungerende ja🤪

[AnonymBruker]

Alt du snakker om er DIN komfort, og oppveksten til barnet ditt skal skreddersys for å legge til rette for DIN komfort oppi det hele.

Får man barn, så setter man seg selv og sine særheter til side for å legge til rette for at barnet skal ha de aller beste forutsetningene.

Jeg er rimelig sær selv, og har valgt å ikke få barn, for jeg ville måttet begrenset barnet såpass for at jeg skulle vært komfortabel at det hadde ikke vært rettferdig for barnet.

For å være ærlig så ser jeg for meg at med den oppveksten du planlegger for barnet ditt så vil han/hun måtte møte voksenlivet med samme bagasje som deg, men om mulig enda verre, da jeg regner med at du ikke er oppvokst under så sterkt kontrollerte omgivelser strippet for normal sosialisering og naturlig kontakt med andre mennesker. Ønsker du virkelig det for barnet ditt?

Anonymkode: c2f11...3c8

[AnonymBruker]

Haha, du skulle ikke dratt den så langt til det ekstreme, for absolutt ingen kan klare å ta dette alvorlig? Hadde noen med slike begrensninger som du beskriver, og "planlegger" for "barnet" ditt slik du skriver, så skulle de aldri fått barn. Ingen ville bevisst ødelagt barnet sitt på den måten der.

Jeg har selv et barn, ble alenemor når hn var 1,5 og er nå 19 år. Jeg har bla angst, cptsd, adhd og litt sånt. Uten å gå inn på en lang historie, så holder jeg det helt kort da jeg nekter å tro at dette er sant. 

Jeg hatet, virkelig hatet, alle sosiale sammenkomster og annet som man må gjennom med barn, og det krevde sykt mye å gjennomføre, men jeg lot det aldri stoppe meg fra å gjøre alt, fordi det handlet ikke om meg, men om barnet! 

Anonymkode: 0032d...ea8

[nordlending]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, tidsklemma orker vi ikke. Dette er deler av årsaken til at vi skal ha nettopp barnet hjemme fra barnehagen og skolen, og styre hverdagen vår selv. 

Om jeg skal tvinges til å leve slik de fleste foreldre lever i dag tar jeg heller abort enn å få et barn. Det er tortur å måtte forholde seg til alt det der, og ikke rart folk skilles, blir utbrent og deprimerte over eget liv med et sånt kjør. 

For ordens skyld skal jeg selvsagt ikke sette mine egne behov foran barnet, men jeg har også egne grenser, for i ivareta meg selv. Derav ingen besøk hjemme, men barnet skal selvsagt få ha så mange venner han/hun vil! 

Jeg skriver også at jeg er i stand til å presse meg gjennom alt om jeg må. Jeg har presset meg både gjennom egen skolegang, jobbintervju, sosiale ting ved jobb, shopping på kjøpesenter, spontane besøk her hjemme osv osv. Jeg er flink til å ha på meg ei maske og late som jeg er normal selv om ingen vet hva som foregår på innsiden. Så det er ingen, utenom min egen samboer, som vet hvordan jeg faktisk er. Han er forøvrig ganske lik meg, men i litt mildere grad. 

Jeg har selvinnsikt på den måten at jeg er fullt klar over alle mine problemer, men jeg lar de aldri hindre meg. Jeg bare tilpasser så mye som mulig for å gi meg selv komfort, og hvorfor i alle dager skal jeg ikke kunne gjøre det også i forbindelse med å få et barn, så lenge barnet får alt det trenger. Jeg har ingen ønske om å lage et barn med sosial angst, så det trenger ingen bekymre seg for. 

Jeg har heller ingen traumer eller dårlig barndom som har gjort meg slik. Jeg har alltid vært sær. Lekte alene som barn selv om jeg hadde mange som ville leke med meg. Alltid likt meg best alene selv om tilbudet fra andre har vært tilstede 😊

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Men altså, angående tidsklemma. Dere skal altså leve på ei inntekt til barnet er ferdig med grunnskolen? 

Barnehage og skole gjør jo at foreldre har mulighet til å jobbe, og forsørge familien sin. 

At du alltid har likt deg alene betyr ikke at barnet ditt vil gjøre det. Det at dere har folk dere liker som har eller skal få barn, betyr ikke at de har tid til å treffe dere masse - de skal vel ikke leve på samme måte som dere? 

Utbrenthet har ikke nødvendigvis ikke direkte noe med tidsklemma å gjøre. For noen ja, men folk er forskjellige. Noen blir utbrente fordi de pendler langt, stresser med å rekke alt osv. Noen blir det selv med fleksitid og bosted like ved jobb/barnehage/skole, noen fordi de blir syke. 

Tortur å forholde seg til barnehage, skole, jobb og fritidsaktiviteter? Interessant slutning. Håper virkelig samboeren din tar med barnet på masse når han ser hva barnet går glipp av. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er mange barn som hjemmeskoleres, jeg seg ingen problemer med dette når det er noe vi har økonomi og tid til. Skolesystemet i dag er jo helt skakkjørt også. Jeg skal hvert fall ikke la min 8-åring få spørsmålet fra en lærer om hvilket kjønn han/hun føler seg som! De sitter også på skjerm hele dagen, de lærer jo ikke å skrive for hånd engang?! 

 

Du mener generasjonene som får diagnose for "skolevegring" er bra? Og setter gode eksempler til generasjonene som kommer etterpå? 

 

 

For alle som kommenterer at jeg er et troll... Jeg antok jeg ville høre dette. Jeg vet det er ekstremt kontroversielt fordi 99% av befolkningen følger saueflokk-mentaliteten. For oss er det uaktuelt. 

Joda, jeg har mastergrad, tjener over 1 million i året, har relativt stort nettverk (men ingen spesielt nære venner, fordi jeg har verken behov eller ønske om det selv), økonomisk uavhengig og vi dyrker stort sett all mat hjemme selv (vi er ikke veganere da, vi er oppegående kjøttetere, som slakter kjøttet vårt også selv). 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Det er forskjell på saueflokkmentalitet, og å ha hjemmeskole fordi MOR er psykisk syk og kan påføre sine vansker over på barnet. Det er virkelig ikke greit. Du kan skade barnet for alltid hvis det holdes borte fra andre barn. Høres ut som at du har tilbrakt for mye tid på ymse sosiale medier, og ikke vet noe om skolen. I land hvor hjemmeskole er vanlig er det mye sosialisering mellom hjemmeskolerte barn, nettopp fordi de skal ha et sosialt liv og venner. De sitter ikke hjemme sammen med en mamma som ikke takler andre mennesker. 
Du kan føde hjemme hvis du og barnet har helse til det, men det er ikke noe du kan styre. Om du må føde på sykehus har du ikke noe valg, da må du dele rom om det ikke er ledig enerom, og er gynekologen en mann, så er gynekologen en mann.
Hvis du skal bli mor er det på tide å komme ut av bobla og innse at du ikke kan styre alt lenger, og at du er nødt til å tilpasse deg og jobbe med deg selv. 

Anonymkode: af624...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi kjenner folk vi liker som har barn fra før, eller planlegger barn som vil være omtrent like gamle som vårt. Går an å legge godviljen til! 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Artig, nettopp godvilje er jo noe du ser ut til å være blottet for. 
Når du får barn slutter livet ditt å handle om DEG. På tide å innse det. 

Anonymkode: af624...559

[AnonymBruker]

Jeg har sosialangst, og skjønte tidlig at jeg ikke burde bli mor. Ts er neppe høytfungerende når hun ikke klarer den enkle analysen.

Anonymkode: 5c445...66f

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Haha, hvor skriver jeg det? At jeg kun er opptatt av mine egne behov?? For jeg er jo ikke det og har aldri skrevet det - men dette er jo også et klassisk eksempel på en del av saueflokk-mentaliteten. Ingen vil faktisk lese hva jeg skriver, bare bestemmer seg selv for hva det betyr fordi de selv er uenige med meg 😉 

Jeg vil ikke utsette mitt barn for den negative påvirkningen fra dagens samfunn med hyperfokus på mentale lidelser, at man kan være det kjønnet man vil være, sosiale medier osv osv - det er en ødelagt verden. Det betyr ikke at jeg skal skjerme mitt barn fra hele verden, men jeg ønsker å oppdra mitt barn til å se gode verdier, fornuft og det å kunne tenke selv. Og da vil barnet mitt også kunne se hva man skal holde seg unna her i verden. Og at det faktisk går an å gå mot strømmen, ikke løpe på et hamsterhjul og leve et tomt liv der alt handler om materielle ting og status. 

Vi lever feks veldig lav-status, selv om vi sitter godt i det økonomisk. 

Ts 

Anonymkode: 8459b...c34

Hva slags pedagogisk opplegg tenker du å følge? Til nå har du skrevet mye om alt du ikke vil utsette deg for. Hvordan tenker du en dag med hjemmeundervisning skal se ut?

Endret 14. november av Sefanja