Fortelle kjæresten om følelsene mine?

[Motstrømmen]

Rotemor skrev (7 timer siden):

Det er du som trekker frem skam. Hvis man velger å Skåne sin partner for flyktige følelser så skyldes det ikke skam. Igjen så handler det om hensynsfull adferd.Du lot en kvinne få lide for dine behov. Skammen burde brenne i dine kinn, men isteden er du stolt av «åpenheten» din. «Åpenhet» som ikke gjorde annet enn skade. Så din moral kjenner vi til. Du fremstiller deg som en som ikke selv har lange, gode relasjoner men mener nok om andres til å syns at du fritt kan blande deg inn. Du har ikke respekt og forståelse for den institusjonen to skaper. Det er så «viktig å føle og dele» Kostnaden angår jo ikke deg.

Du svarer nå bare der du tror du kan redde deg inn, men de halmstråene er for korte.

 

Langt forhold med 2 barn, ikke minst kollega og venner med lange ekteskap. Så vi prater masse og jeg er et slikt menneske som folk kan prate med om alt, fordi jeg ikke dømmer. Skammer meg ikke i 2 sekunder en gang. For dialog og åpenhet er ikke noe å skamme seg over, ei heller føleser. 

Selv ikke det å utfordre hvor sjalusi, egene grenser og respekt for hverandre går. Livet er langt og man vil oppleve opp og ned turer, tider av å oppleve andre mer tiltrekkende enn det man har hjemme. Så om man prater med partneren om det eller holder det som selv refleksjon, er opp til parten som kjenner den andre best. Jeg tenker det er mer usunt å ikke kunne ha åpen dialog i forhold, selv om vanskelig følelsesmessige tema. 

Og jeg brukte ofte kjærlighetsbrev til partner, som gjorde det lettere å ta opp akkurat slike tema. Da fikk min partner tid til å lese, kjenne på og reflektere , jeg fikk kjærlighet brev tilbake om hans følelser og tanker. Som gjorde det lettere å ta dialogen om det fjes til fjes , gjerne over en romantisk middag. 

Jeg hadde et problem med å føle meg til side satt , han følte det problematisk at jeg var tiltrekkende for andre. Hadde ikke man kunne kommunisere det, så hadde det resultert i unødvendig sjalusi, tunge tanker og generelt lite positivt. 

Jeg jobbet i utelivs bransjen og mange som både flørtet, åpnet seg opp og gav oppmerksomhet (ikke alltid velkomment), som servis person har jeg av natur en lett kontakt personlighet. Så kanskje derfor har jeg over 10 års erfaring med mennesker som heller bruker utelivet som terapi.

Enn hva personen som reflektere over følelser og tankene sine gjør, så er det fult ut et valg som ingen andre har noe med uten om hans partner/e. Og som alle ting, valg har konsekvenser, det er der vurderingen må ligge hos hver enkelt- hva er konsekvensen om å si noe om føleser som ikke er aggert på til partneren eller la være. Valg om å ha noe privat eller dele alle deler av deg. Finnes ikke fasit svar, men med forskjellige syn på det så kan man ta bedre avgjørelser. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, men det er bare såvidt - på grunn av mangel på åpenhet og ærlighet, og den biten med "har det godt sammen" begynte først etter at alt kom på bordet og de lærte seg å kommu isere ærlig med hverandre.

Nå er vi også to av barna som har gått inn i psykologifag og kommunikasjonen og ærligheten i familien har videreutviklet seg deretter, da det ikke er tvil om at at de sunneste familierelasjonene er der hvor det er god kommunikasjonsmønstre og ærlighet i kombinasjon. Det ene uten det andre fungerer dårlig. 

Anonymkode: 30f31...179

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, jeg er fra en sammensveiset familie der foreldrene mine fortsatt er gift, lite skilsmisse på begge sider. 

Er oppdratt med fokus på selvstendighet og kommunikasjon. Grunnverdien om at jeg er helt og holdent ansvarlig for meg selv, hva jeg sier og gjør.

Anonymkode: d7435...af0

Takk for svar  

Blir vel som Cat on a hot tin roof, dette her, at både for mye og for lite kan bli feil.

Cat on a hot tin roof handler blant annet om far og sønn, hvor sønn er sint på far for å være opptatt av materielle goder og ikke av å bruke tid sammen med sine barn. Da forteller plutselig faren om sin egen far, som hadde all verdens tid til sin sønn, men ingen penger, og hvor utrygg og sulten han var som barn.

Sånn er det også med åpenhet. Jada, fint å ikke holde hemmeligheter eller skjule ting. Men det å tvangsmessig åpne opp om hver strøtanke, det fører bare til flere problemer. 

Anonymkode: f7437...8a4

[Rotemor]

Motstrømmen skrev (7 timer siden):

Langt forhold med 2 barn, ikke minst kollega og venner med lange ekteskap. Så vi prater masse og jeg er et slikt menneske som folk kan prate med om alt, fordi jeg ikke dømmer. Skammer meg ikke i 2 sekunder en gang. For dialog og åpenhet er ikke noe å skamme seg over, ei heller føleser. 

Selv ikke det å utfordre hvor sjalusi, egene grenser og respekt for hverandre går. Livet er langt og man vil oppleve opp og ned turer, tider av å oppleve andre mer tiltrekkende enn det man har hjemme. Så om man prater med partneren om det eller holder det som selv refleksjon, er opp til parten som kjenner den andre best. Jeg tenker det er mer usunt å ikke kunne ha åpen dialog i forhold, selv om vanskelig følelsesmessige tema. 

Og jeg brukte ofte kjærlighetsbrev til partner, som gjorde det lettere å ta opp akkurat slike tema. Da fikk min partner tid til å lese, kjenne på og reflektere , jeg fikk kjærlighet brev tilbake om hans følelser og tanker. Som gjorde det lettere å ta dialogen om det fjes til fjes , gjerne over en romantisk middag. 

Jeg hadde et problem med å føle meg til side satt , han følte det problematisk at jeg var tiltrekkende for andre. Hadde ikke man kunne kommunisere det, så hadde det resultert i unødvendig sjalusi, tunge tanker og generelt lite positivt. 

Jeg jobbet i utelivs bransjen og mange som både flørtet, åpnet seg opp og gav oppmerksomhet (ikke alltid velkomment), som servis person har jeg av natur en lett kontakt personlighet. Så kanskje derfor har jeg over 10 års erfaring med mennesker som heller bruker utelivet som terapi.

Enn hva personen som reflektere over følelser og tankene sine gjør, så er det fult ut et valg som ingen andre har noe med uten om hans partner/e. Og som alle ting, valg har konsekvenser, det er der vurderingen må ligge hos hver enkelt- hva er konsekvensen om å si noe om føleser som ikke er aggert på til partneren eller la være. Valg om å ha noe privat eller dele alle deler av deg. Finnes ikke fasit svar, men med forskjellige syn på det så kan man ta bedre avgjørelser. 

 

 

Hare Krishna 

🤮

[Fremmed fugl]

Motstrømmen skrev (På 17.11.2024 den 9.05):

Om ting er bra eller ikke, mennesklig er det i det minste. Så i stedet for å la skam råde, går det ann å prate. Verken føleser ,tanker, fantasier er uvanlig. 

Skjønner mindre og mindre om hva du prøver å si. 

Alt vi gjør som mennesker er menneskelig. Folkemord er også menneskelig. 

Men det å fortelle at noe ikke er bra, det er galt? 

PS. Nei, er ikke automatisk best å prata. Men tror ikke du vil skjønne det. 

[AnonymBruker]

Motstrømmen skrev (På 14.11.2024 den 9.54):

Ja faktisk så skal man i et langt liv sette pris på at man evner å føle, betyr ikke å løpe rundt med snoppen klar eller beina spredd. Men det å kunne ha emosjonelle tilknyttinger. Man er da ikke en eiendel selv om man er gift, en møbel tilhørende en ring. Et menneske som er oppegående og klarer å reflektere over føleser, veie ting opp mot hverandre. Det vokser man på. Å tro at man aldri vil gløtte i andre retninger eller møte noen andre som pirrer både føleser og fantasier, men man må ta ansvar for det i ekteskap. Enten å aggere ut av ekteskapet for man finner ut at det trygge gode ikke lengre gir deg det behovet du trenger som individ, eller å la det styrke ekteskapet med å ta disse følesene som noe godt som styrker og fører til bedre dialog. Eller ha det som en privat affere som et eget individ der man kjenner på at man har flere sider av seg som ulike personer får se, rollen hjemme er trygg og avklart. 

Jeg spurte min farmor som ofte satt på syrommet, er du lykkelig? Både ja og nei kjære deg, å være gift er ikke enkelt. Noen ganger føler jeg meg usynlig og trenger at noen ser meg. Du vil forstå det en gang når du blir voksen. Bare husk at du verd å bli sett og verdsatt. 

Jeg tenker at i et langt liv, så skal man sette pris på at noen ser deg og at man evner å føle noe for noen, at man ikke vokser num. 

 

 

For er virvar av fjas med innpakkede unnskyldninger for å kunne rote med andre når ting blir vanskelig 

Anonymkode: 6b1bc...a11

[Rotemor]

Fremmed fugl skrev (2 timer siden):

Skjønner mindre og mindre om hva du prøver å si. 

Alt vi gjør som mennesker er menneskelig. Folkemord er også menneskelig. 

Men det å fortelle at noe ikke er bra, det er galt? 

PS. Nei, er ikke automatisk best å prata. Men tror ikke du vil skjønne det. 

Word. Det der er virkelig bare bs.

[AnonymBruker]

Det der må du bare ikke gjøre. Du vil pleie forholdet til en du er forelsket i.
Jeg hadde blitt knust hvis jeg var din kjæreste.  Hvis du elsker kjæresten din bytter du jobb og kutter all kontakt med kollegaen. 
Hvis ikke gjør du det slutt med dama og lar henne finne en mann som er hel ved og som foretrekker henne fremfor kollegene sine eller andre damer de møter på sin vei

Anonymkode: 8db53...26b