Fortelle kjæresten om følelsene mine?

[Rotemor]

Motstrømmen skrev (19 timer siden):

Ja faktisk så skal man i et langt liv sette pris på at man evner å føle, betyr ikke å løpe rundt med snoppen klar eller beina spredd. Men det å kunne ha emosjonelle tilknyttinger. Man er da ikke en eiendel selv om man er gift, en møbel tilhørende en ring. Et menneske som er oppegående og klarer å reflektere over føleser, veie ting opp mot hverandre. Det vokser man på. Å tro at man aldri vil gløtte i andre retninger eller møte noen andre som pirrer både føleser og fantasier, men man må ta ansvar for det i ekteskap. Enten å aggere ut av ekteskapet for man finner ut at det trygge gode ikke lengre gir deg det behovet du trenger som individ, eller å la det styrke ekteskapet med å ta disse følesene som noe godt som styrker og fører til bedre dialog. Eller ha det som en privat affere som et eget individ der man kjenner på at man har flere sider av seg som ulike personer får se, rollen hjemme er trygg og avklart. 

Jeg spurte min farmor som ofte satt på syrommet, er du lykkelig? Både ja og nei kjære deg, å være gift er ikke enkelt. Noen ganger føler jeg meg usynlig og trenger at noen ser meg. Du vil forstå det en gang når du blir voksen. Bare husk at du verd å bli sett og verdsatt. 

Jeg tenker at i et langt liv, så skal man sette pris på at noen ser deg og at man evner å føle noe for noen, at man ikke vokser num. 

 

 

Man trenger ikke å gi seg ende over fordi man har følelser. Det er en selvfølgelig og viktig del av livet. Du svarer meg som om jeg har skrevet det motsatte. 
En klissete dustehistorie om en mann som gjorde sin egen partner usikker nok til å oppsøke en «potensiell elskerinne» er ikke en solskinnshistorie, akkurat. Det var hennes største frykt og hun ble kraftig usikker og redd. Det skal liksom skinne på deg som «venninen»at du brukte tre timer på å berolige henne?  Du er en slags helt i din historie?? Wtf. Det spyr jeg av. Moralen din er latterlig dårlig og du er forferdelig selvopptatt. Drar inn historier om farmor for å forsvare deg! «Gammel og klok» skal overbevise andre. Jeeez

En moralpreken fra deg om relasjoner under ekteskap er provoserende. Det har ingen relevans til temaet slik du vinklet det. Igjen så fremlegger du det som om andrr mangler en forståelse som du selv ikke innehar. Nemlig grenser, medmenneskelighet og lojalitet.

Jeg er for øvrig over 50 og har levd litt. Jeg er ikke 14…

Endret 15. november 2024 av Rotemor

[Motstrømmen]

Rotemor skrev (På 15.11.2024 den 3.56):

Man trenger ikke å gi seg ende over fordi man har følelser. Det er en selvfølgelig og viktig del av livet. Du svarer meg som om jeg har skrevet det motsatte. 
En klissete dustehistorie om en mann som gjorde sin egen partner usikker nok til å oppsøke en «potensiell elskerinne» er ikke en solskinnshistorie, akkurat. Det var hennes største frykt og hun ble kraftig usikker og redd. Det skal liksom skinne på deg som «venninen»at du brukte tre timer på å berolige henne?  Du er en slags helt i din historie?? Wtf. Det spyr jeg av. Moralen din er latterlig dårlig og du er forferdelig selvopptatt. Drar inn historier om farmor for å forsvare deg! «Gammel og klok» skal overbevise andre. Jeeez

En moralpreken fra deg om relasjoner under ekteskap er provoserende. Det har ingen relevans til temaet slik du vinklet det. Igjen så fremlegger du det som om andrr mangler en forståelse som du selv ikke innehar. Nemlig grenser, medmenneskelighet og lojalitet.

Jeg er for øvrig over 50 og har levd litt. Jeg er ikke 14…

Jeg er og over 40, levd litt. Ikke minst lyttet til uendelig mange mennesker fordi jeg evner å lytte, ikke dømme. Det er ikke min plass å dømme noen sine valg. Livet er hva,ca 80 på denne jorden. Er vi heldige, helse og trygghet i mesteparten.  Lange ekteskap har opp og nedturer.De som varer evner kommunikasjon som og går på det å forstå at føleser og tiltrekking vil oppstå utenfor ekteskapet og. Betyr det å være umoden å bryte av et ekteskap og hive alt ut for litt sommerfugler nei,men ikke være redd om det oppstår. 

Og ja, jeg skulle absolutt ønsket at flere kvinner og menn tørr å prate sammen om akkurat det å navigere det mine feltet av tiltrekking. Og snakke med den parten som  fanget oppmerksomheten til din kjære, hvilken bedre måte å avverge utroskap og se sin partner i nytt lys. 

Man faller utrolig lett i roller for hverandre i hverdagen, men merker det ikke engang, før noen vekker deg opp litt.

 

Så du får ha spybøtta klar.

Jeg har evnen til å se verden på en annen måte, da jeg aldri har hatt behovet for å eie et annet menneske med hud og hår. Jeg foretrekker at man har god dialog, humor og tillit til at man tar valg med viten om konsekvenser det kan ha. Men at dialog er nøkkelen, så håper mannen kan når han er ferdig å tenke og føle på det, deler tankene med sin samboer.

 

Ps. Alder har ingenting å si,lærte dette fra min første samboer som 20 åring. 

 

 

 

Endret 16. november 2024 av Motstrømmen

[911]

Motstrømmen skrev (44 minutter siden):

 

Og ja, jeg skulle absolutt ønsket at flere kvinner og menn tørr å prate sammen om akkurat det å navigere det minefeltet av tiltrekking. Og snakke med den parten som  fanget oppmerksomheten til din kjære, hvilken bedre måte å avverge utroskap og se sin partner i nytt lys. 

 

 

 

 

👏 Så enkelt alt hadde vært da.

[AnonymBruker]

Dette er utroskap.

Fortell partneren din at du holder på å snu deg mot en annen kvinne, og ta grep sammen. Du skal ikke dra hjem til kollegaen din.

Anonymkode: 88d85...1f8

[Motstrømmen]

911 skrev (1 time siden):

👏 Så enkelt alt hadde vært da.

Er ikke farlig å skape dialog. 

[AnonymBruker]

Motstrømmen skrev (17 minutter siden):

Er ikke farlig å skape dialog. 

Bare vanskelig.

Anonymkode: ce848...5a4

[AnonymBruker]

Ser ut som om Ts har forlatt tråden.

Men om du leser dette, Ts - hadde følgende vært greit for deg?:

Din kone hadde over lengre tid støttet en kollega som gikk gjennom en tøff tid, bare nevnt denne kollegaen hjemme en gang iblant. Så oppdaget din kone at hun var forelsket i kollegaen sin, men fortsatte samme nære kontakten med ham, og kollegaen var også forelsket i din kone. De fortsatte å ha samme nære kontakt. Ikke bare det, de var blitt så nære at de også hadde diskutert det å ha sex sammen, for begge to ville jo ha hverandre. Kollegaen, som var singel, fortalte din kone at det fikk være opp til henne om hun ville gå videre også med sex, da det var hun som var i et forhold. Din kone fortsatte den nære kontakten med kollegaen, og hadde også begynt å planlegge å dra på besøk hjemme hos sin mannlige kollega, og til seg selv sa hun at det måtte hun jo kunne gjøre, hun som hadde så mange mannlige kompiser og var så glad i å hjelpe folk og trivdes bedre med menn enn med venninner. Samtidig som din forelskede kone som var tent på kollegaen sa hun ville dra hjem til kollegaen som "en venn", så mente hun at hun ikke ville være utro, tross at hun var veldig seksuelt tiltrukket av kollegaen som hun også stod emosjonelt svært nær.

Hadde du trodd at hun ikke kom til å være utro i samme situasjon?

Hadde du trodd at hun var lykkelig i forholdet med deg?

Hva med forholdet deres tror du hadde vært årsaken til at hun syntes det var greit å pleie et forhold til en mann hun ikke bare tente på seksuelt, men som hun også stod svært nær emosjonelt og var forelsket i?

Og igjen - hadde dette virkelig vært greit for deg?

 

Jeg tror du bør ta samtalen med din kone og innrømme at du er så forelsket i din kollega og har lyst å ha sex med henne.

Om du er så glad i kona og familien din, som du skriver - da hadde du ikke vært villig til å gamble så lenge med den kontakten du har med kollegaen din.

Seriøst - bytt jobb og kutt all kontakt med kollegaen din. Og fortell din kone hvorfor du bytter jobb!

Slik som du skriver så har du egentlig allerede bestemt deg for at du ikke greier å motstå fristelsen kollegaen du er forelsket i og tent på utgjør for deg. Du skriver at du aldri vil være utro, men det er ut fra alt resten du skriver åpenbart bare det du sier til deg selv for å forsvare at du egentlig planlegger å være utro! Om du ikke planla det hadde du kuttet kontakten med din kollega (utover det rent arbeidsmessige i arbeidstiden) for lenge siden. Du, derimot, du planlegger ikke bare å fortsette å kontakten, men du snakker om å ha sex med henne, besøke henne jevnlig hjemme hos henne.

Vær i det minste mann nok til å være ærlig med din kone før du er utro!

Anonymkode: 821c6...189

[Rotemor]

Motstrømmen skrev (2 timer siden):

Jeg er og over 40, levd litt. Ikke minst lyttet til uendelig mange mennesker fordi jeg evner å lytte, ikke dømme. Det er ikke min plass å dømme noen sine valg. Livet er hva,ca 80 på denne jorden. Er vi heldige, helse og trygghet i mesteparten.  Lange ekteskap har opp og nedturer.De som varer evner kommunikasjon som og går på det å forstå at føleser og tiltrekking vil oppstå utenfor ekteskapet og. Betyr det å være umoden å bryte av et ekteskap og hive alt ut for litt sommerfugler nei,men ikke være redd om det oppstår. 

Og ja, jeg skulle absolutt ønsket at flere kvinner og menn tørr å prate sammen om akkurat det å navigere det mine feltet av tiltrekking. Og snakke med den parten som  fanget oppmerksomheten til din kjære, hvilken bedre måte å avverge utroskap og se sin partner i nytt lys. 

Man faller utrolig lett i roller for hverandre i hverdagen, men merker det ikke engang, før noen vekker deg opp litt.

 

Så du får ha spybøtta klar.

Jeg har evnen til å se verden på en annen måte, da jeg aldri har hatt behovet for å eie et annet menneske med hud og hår. Jeg foretrekker at man har god dialog, humor og tillit til at man tar valg med viten om konsekvenser det kan ha. Men at dialog er nøkkelen, så håper mannen kan når han er ferdig å tenke og føle på det, deler tankene med sin samboer.

 

Ps. Alder har ingenting å si,lærte dette fra min første samboer som 20 åring. 

 

 

 

? Du inviterer en mann på jobben til svik som oftest anses som utroskap og skriver en novelle om hvor koselig og viktig det er. Deretter romantiserer du det videre med dine spesielle evner…

Hare Krishna.

Det er ikke viktig å dele alle følelser med alle. Man blir betatt og forelsket gjennom livet. Det trenger ikke partnere å vite detaljene i. Det er regelrett hensynsløst og egoistisk.

Stakkars den kvinnen som var et offer for ditt behiv for bekreftelse fra hennes mann. Hun hadde det fælt og du var en vesentlig del av årsaken.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2024 den 3.02):

Vi er gift, og har vært sammen i 10 år. Vi har et kjempegodt forhold, absolutt ingenting å klage på. Ingenting. Følelsene er der, interessen er der, sexen er der, samarbeidet er der, alt er det. 

Jeg har en kollega som for en liten tid tilbake fikk mentale utfordringer. Jeg har vært en samtalepartner på jobb og vi har god kontakt. Absolutt ingen kjærlighetsrelasjoner. Men nå nylig bare skjedde det noe. Jeg aner ikke hva som skjedde, men plutselig har jeg begynt å utvikle en forelskelse. Kollegaen og jeg har snakket om dette og har lyst å gjøre mer enn å bare prate. Men, til tross for dette, så har vi ikke gjort noe og har ikke tenkt å gjøre noe. Hun er ikke i et forhold, så hun har sagt at jeg må gjøre det jeg er komfortabel med. Hun vet at jeg ikke er komfortabel med å gjøre noe jeg vil angre på. Derfor fortsetter vi vennskapet og arbeidsforholdet som før. Denne forelskelsen og betattheten(?) er der fortsatt. Vi snakker fortsatt sammen og jeg bidrar til å holde henne innenfor den mentale komfortsonen. 

Jeg er en person som hjelper. Jeg vil hjelpe alle, spesielt vennene mine. Jeg er også en som ikke snakker så veldig masse hjemme, men kjæresten har naturligvis hørt navnet hennes. Kjæreste er absolutt ikke av den sjalu typen, og hun vet jeg også kommer bedre overens med jenter enn gutter. Jeg er en følelsesperson, og får ofte bedre kontakt med jenter. 

På samme måte som andre venner, så kan jeg tenke meg å dra på besøk til henne og snakke med henne andre plasser enn jobb. Akkurat det gjør jeg svært sjelden med jenter, så jeg er litt redd kjæresten vil reagere negativt eller være redd for at jeg skal gjøre noe. Jeg kommer definitivt og absolutt ikke til å være intim med henne. Det vet jeg, for det ønsker jeg ikke. Eller, jeg kunne tenkt meg det, men jeg skal ikke gjøre det - for jeg er i et lykkelig forhold. Enkelt og greit. 

Jeg kommer til å fortelle at jeg skal være sammen med henne - på samme måte som jeg sier jeg skal være sammen med guttekompisene mine, men skal jeg fortelle om følelsene jeg har for henne eller skal jeg bare la det ligge? Vil det skape mer uro enn nødvendig? 

Dersom følelsene for kollegan tar overhånd, så får vi ta grep da. Men akkurat nå er det ikke sånn at jeg vil hoppe på henne. Jeg klarer å styre meg. 

Anonymkode: 214a6...e0f

Du er en liten snik som prøver å unnskylde deg selv. Du søker råd blant andre kvinner, for å få en liten godkjenning for det du egentlig har lyst til å gjøre med denne "venninnen". 

Du er en person som hjelper alle! Så fint da. Men denne venninna vil du hjelpe nede i skrevet, med i kile henne på klitten, og putte staken i henne. Det er derfor du vil møte henne andre steder enn på jobb. Vær nå litt ærlig med deg selv, og innrøm det!

Du kan tenke deg å dra på besøk til henne nå når du allerede har stiv stake bare ved å tenke på henne, og hun er helt med på det. Hvordan tror du det går? Dere ender opp med sex før du får tatt av deg allværsjakken din, mens kona di lager middag til deg. 

Anonymkode: 655ad...880

[AnonymBruker]

Motstrømmen skrev (3 timer siden):

Jeg er og over 40, levd litt. Ikke minst lyttet til uendelig mange mennesker fordi jeg evner å lytte, ikke dømme. Det er ikke min plass å dømme noen sine valg. Livet er hva,ca 80 på denne jorden. Er vi heldige, helse og trygghet i mesteparten.  Lange ekteskap har opp og nedturer.De som varer evner kommunikasjon som og går på det å forstå at føleser og tiltrekking vil oppstå utenfor ekteskapet og. Betyr det å være umoden å bryte av et ekteskap og hive alt ut for litt sommerfugler nei,men ikke være redd om det oppstår. 

Og ja, jeg skulle absolutt ønsket at flere kvinner og menn tørr å prate sammen om akkurat det å navigere det mine feltet av tiltrekking. Og snakke med den parten som  fanget oppmerksomheten til din kjære, hvilken bedre måte å avverge utroskap og se sin partner i nytt lys. 

Man faller utrolig lett i roller for hverandre i hverdagen, men merker det ikke engang, før noen vekker deg opp litt.

 

Så du får ha spybøtta klar.

Jeg har evnen til å se verden på en annen måte, da jeg aldri har hatt behovet for å eie et annet menneske med hud og hår. Jeg foretrekker at man har god dialog, humor og tillit til at man tar valg med viten om konsekvenser det kan ha. Men at dialog er nøkkelen, så håper mannen kan når han er ferdig å tenke og føle på det, deler tankene med sin samboer.

 

Ps. Alder har ingenting å si,lærte dette fra min første samboer som 20 åring. 

 

 

 

 

Svada! Prøv å være litt mer direkte neste gang du svarer noen, så er det kanskje noen som ser hva du mener. Eller svarer du bare noe som skal passe for alle parter?

Anonymkode: 655ad...880

[Fremmed fugl]

Motstrømmen skrev (5 timer siden):

Er ikke farlig å skape dialog. 

Er bra å kunne snakke sammen. Men er ikke bra å bli betatt eller forelsket i enn annen. 

Klarer du ikke å se forskjellen? 

Sånn seriøst. 

[911]

Motstrømmen skrev (6 timer siden):

Er ikke farlig å skape dialog. 

Enig, men det blir liksom ikke noe ut av det når bare en av partene vil åpne seg og prate. Sånn har vi det i vårt forhold 😞 

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt en del på dette, siden jeg er så pådriver for kommunikasjon og ærlighet.

Om samboeren min kom hjem og fortalte meg at han hadde blitt betatt av en kollega, var kåt på henne og ble hard bare han tenkte på henne, men at han aktivt velger å fortsette forholdet med meg på tross av dette. Ja, da tror jeg hodet ig hjertet mitt hadde knust, og den berømte bryteren hadde sagt klikk. 

Følelsene mine hadde fryst til is. Av. Ferdig. Finito. Han hadde ikke vært min lenger. 

Jeg hadde ikke klart å ligge i armkroken i sofaen. Hadde ikke klart å kledd meg naken foran han. Han hadde ikke tent meg mer. Jeg hadde ikke begjært han igjen.

Vi hadde vært ødelagt. Og jeg hadde nok dradd samme kveld. 

Kroppen min hadde strittet inot, jeg hadde vært kvalm, og jeg kunne nok aldri igjen delt seng med den mannen.

Jeg hadde pakket det mest nødvendige og ønsket han lykke til videre.

Anonymkode: d7435...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har tenkt en del på dette, siden jeg er så pådriver for kommunikasjon og ærlighet.

Om samboeren min kom hjem og fortalte meg at han hadde blitt betatt av en kollega, var kåt på henne og ble hard bare han tenkte på henne, men at han aktivt velger å fortsette forholdet med meg på tross av dette. Ja, da tror jeg hodet ig hjertet mitt hadde knust, og den berømte bryteren hadde sagt klikk. 

Følelsene mine hadde fryst til is. Av. Ferdig. Finito. Han hadde ikke vært min lenger. 

Jeg hadde ikke klart å ligge i armkroken i sofaen. Hadde ikke klart å kledd meg naken foran han. Han hadde ikke tent meg mer. Jeg hadde ikke begjært han igjen.

Vi hadde vært ødelagt. Og jeg hadde nok dradd samme kveld. 

Kroppen min hadde strittet inot, jeg hadde vært kvalm, og jeg kunne nok aldri igjen delt seng med den mannen.

Jeg hadde pakket det mest nødvendige og ønsket han lykke til videre.

Anonymkode: d7435...af0

Jeg er også en pådriver for åpenhet og ærlighet, men hadde nok reagert på noenlunde samme måte som deg. Jeg hadde nok mistet for mye av tilliten til samboer.

Anonymkode: 260af...e72

[katties]

Jeg hadde forelskelser med andre mens jeg hadde kjæreste. To ting man kan velge mellom, i mine øyne:

1) være sammen med den andre personen  ha det morsomt, prate, og 100% vite at noe som helst seksuelt eller grenseoverdkridende i den forstsnd er uaktuelt. Heller ikke SNAKKE med personen om at man er forelska i dem

2) begynne å henge mindre sammen. Dette er det du bør gjøre om du er i et lykkelig forhold

3) bli singel og gjør hva du vil

Og, NEI, du forteller ikke kjæresten at du drar hjem til kollega du er forelska i...! Jeg er ikke av den sjalu typen, men jeg hadde hatt lite tillitt til vurderingsevnen til en person som gjør slikt. 

Endret 17. november 2024 av katties

[Motstrømmen]

Fremmed fugl skrev (13 timer siden):

Er bra å kunne snakke sammen. Men er ikke bra å bli betatt eller forelsket i enn annen. 

Klarer du ikke å se forskjellen? 

Sånn seriøst. 

Om ting er bra eller ikke, mennesklig er det i det minste. Så i stedet for å la skam råde, går det ann å prate. Verken føleser ,tanker, fantasier er uvanlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har tenkt en del på dette, siden jeg er så pådriver for kommunikasjon og ærlighet.

Om samboeren min kom hjem og fortalte meg at han hadde blitt betatt av en kollega, var kåt på henne og ble hard bare han tenkte på henne, men at han aktivt velger å fortsette forholdet med meg på tross av dette. Ja, da tror jeg hodet ig hjertet mitt hadde knust, og den berømte bryteren hadde sagt klikk. 

Følelsene mine hadde fryst til is. Av. Ferdig. Finito. Han hadde ikke vært min lenger. 

Jeg hadde ikke klart å ligge i armkroken i sofaen. Hadde ikke klart å kledd meg naken foran han. Han hadde ikke tent meg mer. Jeg hadde ikke begjært han igjen.

Vi hadde vært ødelagt. Og jeg hadde nok dradd samme kveld. 

Kroppen min hadde strittet inot, jeg hadde vært kvalm, og jeg kunne nok aldri igjen delt seng med den mannen.

Jeg hadde pakket det mest nødvendige og ønsket han lykke til videre.

Anonymkode: d7435...af0

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er også en pådriver for åpenhet og ærlighet, men hadde nok reagert på noenlunde samme måte som deg. Jeg hadde nok mistet for mye av tilliten til samboer.

Anonymkode: 260af...e72

Dere som er så opptatt av åpenhet og ærlighet (siterer bare dere to, siden dere skriver det, men alle kan svare) er dere vokst opp i en familie med foreldre som holder sammen og som har det godt sammen?

Jeg har det, nemlig, og jeg klarer ikke se på noe vis at ærlighet er en dyd. Er det noe som har truet samholdet i familien, så er det det å skulle snakke om alt.

Anonymkode: f7437...8a4

[Rotemor]

Motstrømmen skrev (19 timer siden):

Om ting er bra eller ikke, mennesklig er det i det minste. Så i stedet for å la skam råde, går det ann å prate. Verken føleser ,tanker, fantasier er uvanlig. 

Det er du som trekker frem skam. Hvis man velger å Skåne sin partner for flyktige følelser så skyldes det ikke skam. Igjen så handler det om hensynsfull adferd.Du lot en kvinne få lide for dine behov. Skammen burde brenne i dine kinn, men isteden er du stolt av «åpenheten» din. «Åpenhet» som ikke gjorde annet enn skade. Så din moral kjenner vi til. Du fremstiller deg som en som ikke selv har lange, gode relasjoner men mener nok om andres til å syns at du fritt kan blande deg inn. Du har ikke respekt og forståelse for den institusjonen to skaper. Det er så «viktig å føle og dele» Kostnaden angår jo ikke deg.

Du svarer nå bare der du tror du kan redde deg inn, men de halmstråene er for korte.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dere som er så opptatt av åpenhet og ærlighet (siterer bare dere to, siden dere skriver det, men alle kan svare) er dere vokst opp i en familie med foreldre som holder sammen og som har det godt sammen?

Jeg har det, nemlig, og jeg klarer ikke se på noe vis at ærlighet er en dyd. Er det noe som har truet samholdet i familien, så er det det å skulle snakke om alt.

Anonymkode: f7437...8a4

Ja, men det er bare såvidt - på grunn av mangel på åpenhet og ærlighet, og den biten med "har det godt sammen" begynte først etter at alt kom på bordet og de lærte seg å kommu isere ærlig med hverandre.

Nå er vi også to av barna som har gått inn i psykologifag og kommunikasjonen og ærligheten i familien har videreutviklet seg deretter, da det ikke er tvil om at at de sunneste familierelasjonene er der hvor det er god kommunikasjonsmønstre og ærlighet i kombinasjon. Det ene uten det andre fungerer dårlig. 

Anonymkode: 30f31...179

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dere som er så opptatt av åpenhet og ærlighet (siterer bare dere to, siden dere skriver det, men alle kan svare) er dere vokst opp i en familie med foreldre som holder sammen og som har det godt sammen?

Jeg har det, nemlig, og jeg klarer ikke se på noe vis at ærlighet er en dyd. Er det noe som har truet samholdet i familien, så er det det å skulle snakke om alt.

Anonymkode: f7437...8a4

Ja, jeg er fra en sammensveiset familie der foreldrene mine fortsatt er gift, lite skilsmisse på begge sider. 

Er oppdratt med fokus på selvstendighet og kommunikasjon. Grunnverdien om at jeg er helt og holdent ansvarlig for meg selv, hva jeg sier og gjør.

Anonymkode: d7435...af0