Fortelle kjæresten om følelsene mine?

[AnonymBruker]

Vi er gift, og har vært sammen i 10 år. Vi har et kjempegodt forhold, absolutt ingenting å klage på. Ingenting. Følelsene er der, interessen er der, sexen er der, samarbeidet er der, alt er det. 

Jeg har en kollega som for en liten tid tilbake fikk mentale utfordringer. Jeg har vært en samtalepartner på jobb og vi har god kontakt. Absolutt ingen kjærlighetsrelasjoner. Men nå nylig bare skjedde det noe. Jeg aner ikke hva som skjedde, men plutselig har jeg begynt å utvikle en forelskelse. Kollegaen og jeg har snakket om dette og har lyst å gjøre mer enn å bare prate. Men, til tross for dette, så har vi ikke gjort noe og har ikke tenkt å gjøre noe. Hun er ikke i et forhold, så hun har sagt at jeg må gjøre det jeg er komfortabel med. Hun vet at jeg ikke er komfortabel med å gjøre noe jeg vil angre på. Derfor fortsetter vi vennskapet og arbeidsforholdet som før. Denne forelskelsen og betattheten(?) er der fortsatt. Vi snakker fortsatt sammen og jeg bidrar til å holde henne innenfor den mentale komfortsonen. 

Jeg er en person som hjelper. Jeg vil hjelpe alle, spesielt vennene mine. Jeg er også en som ikke snakker så veldig masse hjemme, men kjæresten har naturligvis hørt navnet hennes. Kjæreste er absolutt ikke av den sjalu typen, og hun vet jeg også kommer bedre overens med jenter enn gutter. Jeg er en følelsesperson, og får ofte bedre kontakt med jenter. 

På samme måte som andre venner, så kan jeg tenke meg å dra på besøk til henne og snakke med henne andre plasser enn jobb. Akkurat det gjør jeg svært sjelden med jenter, så jeg er litt redd kjæresten vil reagere negativt eller være redd for at jeg skal gjøre noe. Jeg kommer definitivt og absolutt ikke til å være intim med henne. Det vet jeg, for det ønsker jeg ikke. Eller, jeg kunne tenkt meg det, men jeg skal ikke gjøre det - for jeg er i et lykkelig forhold. Enkelt og greit. 

Jeg kommer til å fortelle at jeg skal være sammen med henne - på samme måte som jeg sier jeg skal være sammen med guttekompisene mine, men skal jeg fortelle om følelsene jeg har for henne eller skal jeg bare la det ligge? Vil det skape mer uro enn nødvendig? 

Dersom følelsene for kollegan tar overhånd, så får vi ta grep da. Men akkurat nå er det ikke sånn at jeg vil hoppe på henne. Jeg klarer å styre meg. 

Anonymkode: 214a6...e0f

[AnonymBruker]

Å dra hjem til noen du har gryende følelser for, er å leke med ilden. Hvis du egentlig er fornøyd med forholdet ditt og ønsker å bli værende, gjør du selvfølgelig ikke det. Det er ingenting å diskutere, ikke noe om og men, ikke noe "jamen jeg har ikke tenkt å...".

Hvis du har lyst til å sette deg selv i et kjempedilemma, så vær så god. 

Anonymkode: d16d0...ae5

[AnonymBruker]

du trekker deg unna denne kollegaen din om du har en snev av respekt for partneren din.

Anonymkode: 13510...054

[Baktus2024]

følelser er helt private..å,kaste  private følelser over på andre er som å kaste perler for svin…ingen kan si at de ikke har opplevd det…

[Aureka]

Hvorfor vil du dra hjem til denne kollegaen ? Er det fordi du egentlig vil at det skal skje noe? 

Synes forøvrig det er interessant at du prater mye ute, men lite hjemme. Kanskje, hvis du legger til rette for mer prat hjemme så vil også båndene til samboeren bli sterkere. Håper du dropper kollegaen og holder fast på det som du er fornøyd med.  

Endret 14. november 2024 av Aureka

[AnonymBruker]

Herregud, du må ikke finne på å komme med unnskyldninger for hvorfor du vil dra til henne. Er du lykkelig gift så gir du ikke næring til disse gryende følelsene du har for henne og holder deg mest mulig unna henne. Du leker virkelig med ilden nå. Gresset er ikke grønnere på andre siden.

Anonymkode: a2646...7b1

[Rotemor]

Er du 16?

Problemstillingen vitner om en selvopptatt, barnslig ungdom uten gangsyn.

[KallePils]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kommer definitivt og absolutt ikke til å være intim med henne. Det vet jeg, for det ønsker jeg ikke. Eller, jeg kunne tenkt meg det, men jeg skal ikke gjøre det - for jeg er i et lykkelig forhold. Enkelt og greit. 

Enkelt og greit, inntil du starter å røre i denne gryta og ting begynner å forandre seg.

Tenk deg nøye om, for nå leker du med fyrstikker. 

Endret 14. november 2024 av KallePils

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er gift, og har vært sammen i 10 år. Vi har et kjempegodt forhold, absolutt ingenting å klage på. Ingenting. Følelsene er der, interessen er der, sexen er der, samarbeidet er der, alt er det. 

Jeg har en kollega som for en liten tid tilbake fikk mentale utfordringer. Jeg har vært en samtalepartner på jobb og vi har god kontakt. Absolutt ingen kjærlighetsrelasjoner. Men nå nylig bare skjedde det noe. Jeg aner ikke hva som skjedde, men plutselig har jeg begynt å utvikle en forelskelse. Kollegaen og jeg har snakket om dette og har lyst å gjøre mer enn å bare prate. Men, til tross for dette, så har vi ikke gjort noe og har ikke tenkt å gjøre noe. Hun er ikke i et forhold, så hun har sagt at jeg må gjøre det jeg er komfortabel med. Hun vet at jeg ikke er komfortabel med å gjøre noe jeg vil angre på. Derfor fortsetter vi vennskapet og arbeidsforholdet som før. Denne forelskelsen og betattheten(?) er der fortsatt. Vi snakker fortsatt sammen og jeg bidrar til å holde henne innenfor den mentale komfortsonen. 

Jeg er en person som hjelper. Jeg vil hjelpe alle, spesielt vennene mine. Jeg er også en som ikke snakker så veldig masse hjemme, men kjæresten har naturligvis hørt navnet hennes. Kjæreste er absolutt ikke av den sjalu typen, og hun vet jeg også kommer bedre overens med jenter enn gutter. Jeg er en følelsesperson, og får ofte bedre kontakt med jenter. 

På samme måte som andre venner, så kan jeg tenke meg å dra på besøk til henne og snakke med henne andre plasser enn jobb. Akkurat det gjør jeg svært sjelden med jenter, så jeg er litt redd kjæresten vil reagere negativt eller være redd for at jeg skal gjøre noe. Jeg kommer definitivt og absolutt ikke til å være intim med henne. Det vet jeg, for det ønsker jeg ikke. Eller, jeg kunne tenkt meg det, men jeg skal ikke gjøre det - for jeg er i et lykkelig forhold. Enkelt og greit. 

Jeg kommer til å fortelle at jeg skal være sammen med henne - på samme måte som jeg sier jeg skal være sammen med guttekompisene mine, men skal jeg fortelle om følelsene jeg har for henne eller skal jeg bare la det ligge? Vil det skape mer uro enn nødvendig? 

Dersom følelsene for kollegan tar overhånd, så får vi ta grep da. Men akkurat nå er det ikke sånn at jeg vil hoppe på henne. Jeg klarer å styre meg. 

Anonymkode: 214a6...e0f

Ikke mat bålet med ved.

Du har allerede tråkket over streken ved å fortelle kollegaen om følelser. Du skal selvfølgelig ikke dra hjem til henne, hvis du har noe intelligens skjønnet du at det ville skapt en fristende situasjon. 

Anonymkode: ce848...5a4

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi er gift, og har vært sammen i 10 år. Vi har et kjempegodt forhold, absolutt ingenting å klage på. Ingenting. Følelsene er der, interessen er der, sexen er der, samarbeidet er der, alt er det. 

Jeg har en kollega som for en liten tid tilbake fikk mentale utfordringer. Jeg har vært en samtalepartner på jobb og vi har god kontakt. Absolutt ingen kjærlighetsrelasjoner. Men nå nylig bare skjedde det noe. Jeg aner ikke hva som skjedde, men plutselig har jeg begynt å utvikle en forelskelse. Kollegaen og jeg har snakket om dette og har lyst å gjøre mer enn å bare prate. Men, til tross for dette, så har vi ikke gjort noe og har ikke tenkt å gjøre noe. Hun er ikke i et forhold, så hun har sagt at jeg må gjøre det jeg er komfortabel med. Hun vet at jeg ikke er komfortabel med å gjøre noe jeg vil angre på. Derfor fortsetter vi vennskapet og arbeidsforholdet som før. Denne forelskelsen og betattheten(?) er der fortsatt. Vi snakker fortsatt sammen og jeg bidrar til å holde henne innenfor den mentale komfortsonen. 

Jeg er en person som hjelper. Jeg vil hjelpe alle, spesielt vennene mine. Jeg er også en som ikke snakker så veldig masse hjemme, men kjæresten har naturligvis hørt navnet hennes. Kjæreste er absolutt ikke av den sjalu typen, og hun vet jeg også kommer bedre overens med jenter enn gutter. Jeg er en følelsesperson, og får ofte bedre kontakt med jenter. 

På samme måte som andre venner, så kan jeg tenke meg å dra på besøk til henne og snakke med henne andre plasser enn jobb. Akkurat det gjør jeg svært sjelden med jenter, så jeg er litt redd kjæresten vil reagere negativt eller være redd for at jeg skal gjøre noe. Jeg kommer definitivt og absolutt ikke til å være intim med henne. Det vet jeg, for det ønsker jeg ikke. Eller, jeg kunne tenkt meg det, men jeg skal ikke gjøre det - for jeg er i et lykkelig forhold. Enkelt og greit. 

Jeg kommer til å fortelle at jeg skal være sammen med henne - på samme måte som jeg sier jeg skal være sammen med guttekompisene mine, men skal jeg fortelle om følelsene jeg har for henne eller skal jeg bare la det ligge? Vil det skape mer uro enn nødvendig? 

Dersom følelsene for kollegan tar overhånd, så får vi ta grep da. Men akkurat nå er det ikke sånn at jeg vil hoppe på henne. Jeg klarer å styre meg. 

Anonymkode: 214a6...e0f

Her var det mye selvbedrag i en post. 

Du har nå noen få valg som er innenfor anstendighet mot dine medmennesker. 

Avslutte ditt ekteskap. 

Avslutte relasjonen med din elskerinne. 

Men i ditt hode så tror du at du kan spille med begge disse kvinnene samtidig. Ok, da velger å du behandle folk dårlig. Ditt liv, dine holdninger, og dine valg. 

[Motstrømmen]

Jeg skal komme med litt annerledes syn enn det jeg har lest til nå. 

Takk å pris du har evne til å føle noe for noen.

Gjennom livet har jeg vært heldig å hatt sånne føleser for andre og andre hatt det for meg. Selv i et forhold. 

Jeg og en gift kollega jobbet tett sammen og hadde fulle dager på jobb der det var kun oss to, så man blir kjent. Vi merket at stemningen mellom oss endret seg på jobb, det var sommerfugler der. Vi flørtet og pratet mer føleser. Han var lykkelig gift og jeg lykkelig singel. Ingen av oss hadde behov egentlig for å skifte status på det. 

Men absolutt gledet vi oss til jobb, det var bare deilig å føle noe. Vi hadde og begge hund ,bodde ikke langt unna hverandre. Så vi tok og denne følesen hjem. Pratet eller bare nøt stillhet mens vi gikk tur. 

Vi pratet mye om drømmer vi hadde lyst å oppnå og gav hverandre positiv tilbakemelding. Han både tegnet og skrev dikt, jeg og. Så vi inspirerte hverandre. 

En dag står hans kone på døren og jeg inviterer inn på kaffe. Jeg var ikke redd for å ta den praten. Vi hadde aldri gått over streken. Hun hadde klart såre føleser, men etter 3 timer på kjøkkenet der vi hadde ledd og grenet sammen. Så respekterer vi status co,hun var hans kone og jeg hans jobb kone. For endringen Han gikk igjennom var ikke noe annet enn positivt, selv om hun ønsket han ville dele alle deler med henne, så innrømmet hun at hun ikke var flink å se hans "myke" side. Jeg var ikke interessert i å ha en mann hjemme å stelle for eller ansvar for noen barn. 

Det er ok å ha føleser, vekkes opp, kjenne at jo du har flere sider av deg. Men tenk gjerne over hvilken sider av deg du viser jobb konen, som du ikke viser konen hjemme. Og har du lyst at den siden skal bli sett hjemme, ta den praten om at gjerne den siden av deg ikke blir så sett etter 10 år der man faller inn i roller for hverandre. 

Ps. Ikke dytt streken med økt fristelse for å gå over. 

[Nonstop1]

I mine øyne var du utro i det øyeblikket du fortalte kollegaen din at du har følelser for henne.

Moralsk sett må du ta ett valg her og nå på hvem av disse kvinnene du vil ha med videre i livet ditt.

Å bli betatt/forelsket i andre tror jeg er relativt vanlig i ett langt forhold. Men vil man beholde sin partner handler man ikke ut fra de nye følelsene. De bare er der, og etterhvert går de over/blir mindre. Du har egentlig allerede handlet ut fra dine følelser så du har satt deg selv i en situasjon hvor du må velge.

Med mindre du vil bedra din kone enda mer. Ufattelig stygt av deg, men det kan ikke vi styre.

Endret 14. november 2024 av Nonstop1

[AnonymBruker]

Du har tråkket langt over streken. Du er emosjonelt utro.

Du hadde synes det var helt ok at kona di hadde en mannlig kollega der de hadde et nært forhold på jobb og privat og fortalte hverandre at de var forelsket i hverandre? Og sa drar hun hjem til han for å henge?

Serr?!?!?

Anonymkode: 26217...b82

[AnonymBruker]

Motstrømmen skrev (15 minutter siden):

Jeg skal komme med litt annerledes syn enn det jeg har lest til nå. 

Takk å pris du har evne til å føle noe for noen.

Gjennom livet har jeg vært heldig å hatt sånne føleser for andre og andre hatt det for meg. Selv i et forhold. 

Jeg og en gift kollega jobbet tett sammen og hadde fulle dager på jobb der det var kun oss to, så man blir kjent. Vi merket at stemningen mellom oss endret seg på jobb, det var sommerfugler der. Vi flørtet og pratet mer føleser. Han var lykkelig gift og jeg lykkelig singel. Ingen av oss hadde behov egentlig for å skifte status på det. 

Men absolutt gledet vi oss til jobb, det var bare deilig å føle noe. Vi hadde og begge hund ,bodde ikke langt unna hverandre. Så vi tok og denne følesen hjem. Pratet eller bare nøt stillhet mens vi gikk tur. 

Vi pratet mye om drømmer vi hadde lyst å oppnå og gav hverandre positiv tilbakemelding. Han både tegnet og skrev dikt, jeg og. Så vi inspirerte hverandre. 

En dag står hans kone på døren og jeg inviterer inn på kaffe. Jeg var ikke redd for å ta den praten. Vi hadde aldri gått over streken. Hun hadde klart såre føleser, men etter 3 timer på kjøkkenet der vi hadde ledd og grenet sammen. Så respekterer vi status co,hun var hans kone og jeg hans jobb kone. For endringen Han gikk igjennom var ikke noe annet enn positivt, selv om hun ønsket han ville dele alle deler med henne, så innrømmet hun at hun ikke var flink å se hans "myke" side. Jeg var ikke interessert i å ha en mann hjemme å stelle for eller ansvar for noen barn. 

Det er ok å ha føleser, vekkes opp, kjenne at jo du har flere sider av deg. Men tenk gjerne over hvilken sider av deg du viser jobb konen, som du ikke viser konen hjemme. Og har du lyst at den siden skal bli sett hjemme, ta den praten om at gjerne den siden av deg ikke blir så sett etter 10 år der man faller inn i roller for hverandre. 

Ps. Ikke dytt streken med økt fristelse for å gå over. 

De sier de er forelsket i hverandre og hun sier hun er klar for han om han vil. IKKE det samme.

 

Anonymkode: 26217...b82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Derfor fortsetter vi vennskapet og arbeidsforholdet som før.

Det er her du går over streken med tanke på at du er i et forhold. 

Jeg stoler blindt på mannen min, men om han hadde gjort det samme som du beskriver i HI, hadde det vært et totalt tillitsbrudd og jeg hadde avsluttet forholdet øyeblikkelig. 

Du går bak ryggen på kona di med åpne øyne og fortsetter å vanne gresset på feil side. 

Er så glad du ikke er min mann! 

Anonymkode: ed629...cdd

[AnonymBruker]

Du er så naiv at jeg merker jeg blir irritert her. Hvis du ønsker samboeren din godt og ikke vil avslutte forholdet med samboeren din må du sette noen grenser for kollegaen. Det første du må gjøre er å ikke treffes utenom jobb.

Hvis du var alene med kollegaen hjemme hos henne og hun kastet seg om halsen din og kysset deg- ville du da virkelig latt være å kysse tilbake?

Stopp nå. Du skulle stoppet for lenge siden. Du mater jo denne forelskelsen.

Anonymkode: 7dd3f...443

[AnonymBruker]

Motstrømmen skrev (23 minutter siden):

Jeg skal komme med litt annerledes syn enn det jeg har lest til nå. 

Takk å pris du har evne til å føle noe for noen.

Gjennom livet har jeg vært heldig å hatt sånne føleser for andre og andre hatt det for meg. Selv i et forhold. 

Jeg og en gift kollega jobbet tett sammen og hadde fulle dager på jobb der det var kun oss to, så man blir kjent. Vi merket at stemningen mellom oss endret seg på jobb, det var sommerfugler der. Vi flørtet og pratet mer føleser. Han var lykkelig gift og jeg lykkelig singel. Ingen av oss hadde behov egentlig for å skifte status på det. 

Men absolutt gledet vi oss til jobb, det var bare deilig å føle noe. Vi hadde og begge hund ,bodde ikke langt unna hverandre. Så vi tok og denne følesen hjem. Pratet eller bare nøt stillhet mens vi gikk tur. 

Vi pratet mye om drømmer vi hadde lyst å oppnå og gav hverandre positiv tilbakemelding. Han både tegnet og skrev dikt, jeg og. Så vi inspirerte hverandre. 

En dag står hans kone på døren og jeg inviterer inn på kaffe. Jeg var ikke redd for å ta den praten. Vi hadde aldri gått over streken. Hun hadde klart såre føleser, men etter 3 timer på kjøkkenet der vi hadde ledd og grenet sammen. Så respekterer vi status co,hun var hans kone og jeg hans jobb kone. For endringen Han gikk igjennom var ikke noe annet enn positivt, selv om hun ønsket han ville dele alle deler med henne, så innrømmet hun at hun ikke var flink å se hans "myke" side. Jeg var ikke interessert i å ha en mann hjemme å stelle for eller ansvar for noen barn. 

Det er ok å ha føleser, vekkes opp, kjenne at jo du har flere sider av deg. Men tenk gjerne over hvilken sider av deg du viser jobb konen, som du ikke viser konen hjemme. Og har du lyst at den siden skal bli sett hjemme, ta den praten om at gjerne den siden av deg ikke blir så sett etter 10 år der man faller inn i roller for hverandre. 

Ps. Ikke dytt streken med økt fristelse for å gå over. 

Hva faen? Herregud

Anonymkode: ec4dc...e15

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er gift, og har vært sammen i 10 år. Vi har et kjempegodt forhold, absolutt ingenting å klage på. Ingenting. Følelsene er der, interessen er der, sexen er der, samarbeidet er der, alt er det. 

Jeg har en kollega som for en liten tid tilbake fikk mentale utfordringer. Jeg har vært en samtalepartner på jobb og vi har god kontakt. Absolutt ingen kjærlighetsrelasjoner. Men nå nylig bare skjedde det noe. Jeg aner ikke hva som skjedde, men plutselig har jeg begynt å utvikle en forelskelse. Kollegaen og jeg har snakket om dette og har lyst å gjøre mer enn å bare prate. Men, til tross for dette, så har vi ikke gjort noe og har ikke tenkt å gjøre noe. Hun er ikke i et forhold, så hun har sagt at jeg må gjøre det jeg er komfortabel med. Hun vet at jeg ikke er komfortabel med å gjøre noe jeg vil angre på. Derfor fortsetter vi vennskapet og arbeidsforholdet som før. Denne forelskelsen og betattheten(?) er der fortsatt. Vi snakker fortsatt sammen og jeg bidrar til å holde henne innenfor den mentale komfortsonen. 

Jeg er en person som hjelper. Jeg vil hjelpe alle, spesielt vennene mine. Jeg er også en som ikke snakker så veldig masse hjemme, men kjæresten har naturligvis hørt navnet hennes. Kjæreste er absolutt ikke av den sjalu typen, og hun vet jeg også kommer bedre overens med jenter enn gutter. Jeg er en følelsesperson, og får ofte bedre kontakt med jenter. 

På samme måte som andre venner, så kan jeg tenke meg å dra på besøk til henne og snakke med henne andre plasser enn jobb. Akkurat det gjør jeg svært sjelden med jenter, så jeg er litt redd kjæresten vil reagere negativt eller være redd for at jeg skal gjøre noe. Jeg kommer definitivt og absolutt ikke til å være intim med henne. Det vet jeg, for det ønsker jeg ikke. Eller, jeg kunne tenkt meg det, men jeg skal ikke gjøre det - for jeg er i et lykkelig forhold. Enkelt og greit. 

Jeg kommer til å fortelle at jeg skal være sammen med henne - på samme måte som jeg sier jeg skal være sammen med guttekompisene mine, men skal jeg fortelle om følelsene jeg har for henne eller skal jeg bare la det ligge? Vil det skape mer uro enn nødvendig? 

Dersom følelsene for kollegan tar overhånd, så får vi ta grep da. Men akkurat nå er det ikke sånn at jeg vil hoppe på henne. Jeg klarer å styre meg. 

Anonymkode: 214a6...e0f

Du tror seriøst hun vil syns det er greit at du fortsetter å henge med d nne kollegaen og treffe henne på fritiden dersom hun vet at du er forelska i henne?

[Motstrømmen]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

De sier de er forelsket i hverandre og hun sier hun er klar for han om han vil. IKKE det samme.

 

Anonymkode: 26217...b82

Jeg kom med annet syn. Og vi var forelsket, hens føleser. Men man behøver ikke gå over streken. Jeg og sa om han valgte å bli singel så kunne vi kanskje aggere på de følelsene. Men alle situasjoner er ulik. Derfor har man et hav av ulike erfaring som kan gi ulike syn på lignende situasjoner. 

[Carrot]

Nei nei nei, det handler ikke om at du er en fin fyr som vilhjelpe TS - dette handler om at du er en fyr som forsøker forsvare dine egne følelser for en annen enn kjæresten din. 

Det er nå en gang slik at alle KAN vikle seg inn i følerier, men absolutt alle kan også ta valg - enten velger du kjæresten din og tar avstand fra føleriene dine og mennesket knytte til disse eller så velger di å bedra kjæresten din på flere nivåer og er ikke den fine dyren du ønsker fremstå som. Valget er helt og holdent ditt alene.