Vært til ADHD-utredning men ikke fått diagnosen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er ikke for å ha en diagnose å legge skylden på. Det er for å forstå og bli forstått bedre. Min angst er knyttet til situasjoner som trigger mine funksjonsutfordringer.  Jeg får angst av å skulle prøve å konsentrere meg i urolige omgivelser for eksempel. Mens hos en nevrotypiker er ikke angsten knyttet til en funksjonsnedsettelse.

Anonymkode: 7075e...c4c

Jeg får bl.a angst av sanseinntrykk og blir helt utmattet av å prosessere mye sanseinntrykk på en gang. Men jeg visste ikke at det var relatert til ADHD eller at jeg det i det hele tatt var sanseinntrykk som gjorde meg så dårlig (før jeg visste jeg hadde ADHD).
Nå som jeg vet det, er det mye lettere å planlegge slik at jeg kan unngå de verste triggerne. Dvs jeg går aldri i butikker i rushtiden hvor det blir ekstra mye lyder og trengsel, og sånn unngår jeg at energinivået mitt dropper enn det trenger. 

Anonymkode: c680c...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg får bl.a angst av sanseinntrykk og blir helt utmattet av å prosessere mye sanseinntrykk på en gang. Men jeg visste ikke at det var relatert til ADHD eller at jeg det i det hele tatt var sanseinntrykk som gjorde meg så dårlig (før jeg visste jeg hadde ADHD).
Nå som jeg vet det, er det mye lettere å planlegge slik at jeg kan unngå de verste triggerne. Dvs jeg går aldri i butikker i rushtiden hvor det blir ekstra mye lyder og trengsel, og sånn unngår jeg at energinivået mitt dropper enn det trenger. 

Anonymkode: c680c...b9d

Ja ikkesant. For en med nevrotypiker med angst hadde det kanskje dreid seg om frykt for å gå i butikken, bli observert der ikke, snakke med folk i kassa osv. Mens for en med adhd så er det ikke nyttig å oppsøke overstimulering av sanseinntrykk i forsøk på å overvinne angsten, det vil bare føre til utbrenthet.

Anonymkode: 7075e...c4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja ikkesant. For en med nevrotypiker med angst hadde det kanskje dreid seg om frykt for å gå i butikken, bli observert der ikke, snakke med folk i kassa osv. Mens for en med adhd så er det ikke nyttig å oppsøke overstimulering av sanseinntrykk i forsøk på å overvinne angsten, det vil bare føre til utbrenthet.

Anonymkode: 7075e...c4c

Nettopp!  

Dette alene har gjort at å vite at jeg har ADHD veldig nyttig.

Fint med noen som forstår  

Anonymkode: c680c...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, selvsagt så må psykologer/psykiater avgjøre det.. 🤦‍♀️

men mange psykiske diagnoser er ikke nødvendigvis kroniske og kan omgjøres når det ikke lengre foreligger problemer i hverdagen 
 

 

Anonymkode: e03db...373

Og så voksen du er! Men ut fra det du skrev i din første kommentar så mente du at en psykiater bare kunne fjerne diagnosen, men det kan man ikke. Man må da gjennom en ny utredning for å se om man ikke lenger oppfyller kriteriene og som oftest må man da gjøre dette i privat regi og betale en god del penger

Anonymkode: bae16...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ref psykiater som skjønte jeg hadde ADHD. Angst og depresjon er svært vanlige tilleggsutfordringer med ADHD, så det er jo veldig logisk i grunn. Og det skjedde jo meg også, feildiagnosert i mange år. 

 

Anonymkode: c680c...b9d

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja nettopp. Som voksen så vet man mer, og en terapeut vet hva å spørre etter - både til foreldre og pasient. Som voksen visste jeg at sånn og sånn ikke var normalt, men som barn visste jeg det ikke. 

Noen av mine symptomer som barn

Utagering
Manglende sosiale antenner. Ble mobbbet og ekskludert fordi jeg ikke forstod sosiale koder.
Ekstremt tankekjør/innvaderende tvangstanker
Hyperfokusering 
Kunne bli veldig intens med andre barn
Null konsekvenstenkning og impulskontroll
Slurvete
Byttet aktiviteter/hobbyer hele tiden
Ingen respekt for lærere
Mistet ting hele tiden
Snakket i utide

Så symptomene var der hele tiden, men fordi jeg ikke hadde "gutte-ADHD" og klarte å sitte stille, så var det aldri et tema. Igjen, vi har en helt annen kunnskap om ADHD hos jenter i dag, enn vi hadde for flere tiår siden. Jeg tegnet også krussedulller osv, hele tiden. Men dette er ikke synlig hyperaktivitet slik jeg tenker på som var/er veldig vanlig hos guttene. 

Nå svarte jeg bare på din kommentar om at jeg ikke visste hva jeg snakket om. Så du kan gjerne se litt i deg selv før du anklager meg for å bruke herkseteknikker. 

 

Anonymkode: c680c...b9d

Det er alltid lurt å lese kommentarer i kontekst. Og det jeg (og flere andre )snakker om var de som i voksen alder mener at de har ADHD uten at det kan pekes på noen symptomer på ADHD før de fylte 12. Og når du da får det første komme med en lang rant for å skrive belære andre om ADHD og så begynner å komme med masse babling  om at barn selv ikke forstår og så videre og så videre svarer du helt utenfor kontekst.

Og må gjerne vise meg sitat fra min kommentar hvor jeg sier direkte til deg « du vet ikke hva du snakker om»  Men uansett så er det forskjell på et direkte utsagn hvor man hevder at noen ikke har kunnskap versus slengbemerkninger i form av hersketeknikker som du bedrev.

Anonymkode: bae16...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ref psykiater som skjønte jeg hadde ADHD. Angst og depresjon er svært vanlige tilleggsutfordringer med ADHD, så det er jo veldig logisk i grunn. Og det skjedde jo meg også, feildiagnosert i mange år. 

 

Anonymkode: c680c...b9d

Ja det var en god kilde

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan legge til at om man ikke vet at det man har er tegn på ADHD så velger man ofte å prøve å skjule symptomene.  Som gjør det enda vanskeligere å bli fanget opp. 

Om en unge nasker i butikken så kommer  ikke ungen å  å gå til foreldrene dine og si "Jeg stjeler fra butikken, jeg har null impulskontroll og klarer ikke tenke over konsekvensene av hva jeg gjør". Om ungen ikke blir tatt av de som jobber i butikken så får foreldrene aldri vite om det.

Om ungen blir tatt så kommer ungen mest sannsynlig til å si "Det var første gangen jeg gjorde det og jeg skal aldri gjøre det igjen.". Ungen kommer neppe til å si "Jeg har stjålet enormt mange ganger uten å bli tatt. Dette er ikke et engangstilfelle, men noe jeg gjør hver gang jeg er i butikken.". 

 

Anonymkode: 0b97f...065

Symptomer på ADHD hos barn oppstår før barnet er gammelt nok til å forstå konseptet  maskering/skjuling av symptomer. Og det vil heller ikke være mulig for et barn å maskere sine symptomer 24/7 gjennom hele barndommen.  Og ADHD er mye mer enn manglende impulskontroll   og manglende impulskontroll kommer også til syne ved at man ikke klarer å vente på sin tur, prater i munnen på andre, ikke tenker over konsekvensene av sine handlinger og så videre.

Og med tanke på at to av tre med ADHD har tillegg symptomer sier det seg selv at det ikke er mulig at så mange barn  som det ble hevdet i trådene om ADHD går under radaren hele barndommen. Jeg føler det blir brukt som  en bortforklaring fordi man selv er klar over at man ikke hadde tydelige symptomer på ADHD når man var barn og derfor ikke oppfyller kriteriene for diagnosen

https://www.adhdnorge.no/artikkel/tilleggsvansker-hos-barn-med-adhd

«Et flertall av de med ADHD har én eller flere tilleggsvansker.

Om lag 2/3 av barn og unge med ADHD har minst én betydelig tilleggsvanske. Atferdsforstyrrelse, lærevansker, motoriske vansker, språkproblemer, tics, angst, depresjon og søvnvansker er de vanligste. Mange har tilleggsvansker som kan bli mer uttalt med alderen.»

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/adhd/adhd-symptomer-og-tegn

Og barnet må også ha funksjonssvikt på flere arenaer for å kunne oppfylle kriteriene for ADHD diagnosen. Så selv om barnet mot all formodning skulle klare og maskere alle symptomer på skolen må de uansett ha vært synlig på andre arenaer.

«Symptomene ved ADHD kan deles i to hovedtyper: uoppmerksomhet og hyperaktiv-impulsiv atferd. Vanligvis sier vi at et barn har ADHD når de har seks eller flere symptomer innenfor hver kategori i minst 6 måneder. Disse symptomene må påvirke barnets funksjonsevne i høy grad i minst to sosiale miljøer - vanligvis hjemme og på skolen. Dette skal beskytte mot feildiagnostisering, problemet kan jo skyldes en spesiell lærer eller at det er vanskeligheter i forhold til foreldrene eller i familien. Barn som utelukkende har problemer på skolen, men klarer seg fint på alle andre arenaer, har ikke ADHD. Hos de fleste barn debuterer symptomene i fire til seks års alderen, skjønt symptomene noen ganger opptrer tidligere.»

Her er en oversikt over typisk ADHD symptomer hos barn allerede fra spedbarnsalder til førskolealder og det synes jeg selv at et barn i disse aldersgruppene ikke er symptomene bevisst og prøver å maskere de.

https://www.adhdnorge.no/artikkel/adhd-i-forskolealder

Å nei  jeg mener ikke å si med dette at om dette ikke ble fanget opp i barndommen så har man ikke ADHD. Det jeg sier er at  om man som voksen ikke kan se tilbake på barndommen og spotte alle symptomene  som var der på ADHD  så vil man ikke oppfylle kriteriene for en ADHD diagnose om man prøver å søke utredning i voksen alder

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Helt riktig. Jeg var ganske god på å maskere for å prøve å passe inn. Men det blir å konstant undertrykke, og jeg som voksen kan jeg lett se hvordan det var sterkt bidragsgivende til selvskading og destruktiv adferd. Nå kan man ha dette uavhengig av maskering, men det blir ekstra overload når man konstant undertrykker.

Jeg stjal mye som barn. Dessverre. Går innunder mangel på impulskontroll og konsekvenstenkning, men også jakt på dopamin. Som 8 åring forstår man jo ikke det. "Nei du skjønner jeg trenger dopamin, så derfor stjal jeg denne boken".

Maskering er en greie for både de med ADHD og autisme, og særlig jenter er flinkere til å gjøre dette. Men man klarer jo ikke å opprettholde dette hele livet, det er ekstremt slitsomt for å si det pent. 
 

Anonymkode: c680c...b9d

Les kommentar på innlegget over.

Anonymkode: bae16...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Det er alltid lurt å lese kommentarer i kontekst. Og det jeg (og flere andre )snakker om var de som i voksen alder mener at de har ADHD uten at det kan pekes på noen symptomer på ADHD før de fylte 12. Og når du da får det første komme med en lang rant for å skrive belære andre om ADHD og så begynner å komme med masse babling  om at barn selv ikke forstår og så videre og så videre svarer du helt utenfor kontekst.

Og må gjerne vise meg sitat fra min kommentar hvor jeg sier direkte til deg « du vet ikke hva du snakker om»  Men uansett så er det forskjell på et direkte utsagn hvor man hevder at noen ikke har kunnskap versus slengbemerkninger i form av hersketeknikker som du bedrev.

Anonymkode: bae16...056

Vet du, du er så utrivelig å ha dialog med at jeg gidder ikke lese eller svare mer av det du skriver. Seriøst, det er helt latterlig å skulle måtte forsvare seg selv når man selv har ADHD, og vært gjennom helvete pga flere tiår uten diagnose/behandling. Lykke til. 

Anonymkode: c680c...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

venninnen min har ikke ADHD fordi hun virker å ha alt på stell

Det er ikke det jeg legger i diagnosen. Jeg har selv mastergrad og er sivilingeniør, jobber lønnet og har gjort det bra på skolen. Problemet mitt var at jeg ikke fungerte på Moen andre fronter. Jeg har heldigvis evnen til å få hyperfokus når jeg leser om ting jeg synes er gøy, og det gjorde jeg min lege oppmerksom på. Og jeg er klar over at folk kan slite med ting som ikke man kan se utad.  Men adhd er faktisk en diagnose som er synlig mtp:

- utagering

- hyperaktivitet 

Også er det de usynlige aspektene:

konsetrasjon 

indre uro 

Jeg har vært med min venninne lenge nok til å kunne påpeke at hun har noen symptomer. Men hun fungerer bra, noe hun selv sier. Så jeg forstår ikke behovet.

Anonymkode: 730c3...f75

[tr0ndern]

Jeg ble utreda for hyperaktivitet (som ADHD ble kalt den gangen) som 5-6-åring, uten at jeg husker det sjøl. Ble aldri diagnostisert den gangen. Ble til slutt, etter eget initiativ, diagnostisert med ASD (det som tidligere ble kalt Asperger Syndrom, som i dag bare kalles høytfungerende autisme) i 30-årsalderen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja det var en god kilde

Symptomer på ADHD hos barn oppstår før barnet er gammelt nok til å forstå konseptet  maskering/skjuling av symptomer. Og det vil heller ikke være mulig for et barn å maskere sine symptomer 24/7 gjennom hele barndommen.  Og ADHD er mye mer enn manglende impulskontroll   og manglende impulskontroll kommer også til syne ved at man ikke klarer å vente på sin tur, prater i munnen på andre, ikke tenker over konsekvensene av sine handlinger og så videre.

Anonymkode: bae16...056

Det er ikke slik at man må maskere 100 prosent av symptomene for at ikke foreldre og lærere vil sende en til utredning for ADHD. Det holder at man klarere å maskere nok symptomer til at ingen tenker at ungen bør utredes. 

Foreldrene mine visste at jeg slet med enn mine søsken, lærerne visste at  det var mye jeg slet med på skolen. Det var absolutt ikke slik at jeg klarte å skjule alle problemene mine. Men jeg klarte å skjule nok til at jeg ikke ble sendt til utredning. Da jeg var barn var det også mindre fokus på ADHD/autisme enn det er i dag. Jeg går til utredning nå og da jeg fortalte historien min til psykologen så sa hun: Du hadde  fått utredning allerede i barnehagen om du var barn i dag.  Så det er ikke slik at jeg først startet å slite som voksen. 

Anonymkode: 0b97f...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vet du, du er så utrivelig å ha dialog med at jeg gidder ikke lese eller svare mer av det du skriver. Seriøst, det er helt latterlig å skulle måtte forsvare seg selv når man selv har ADHD, og vært gjennom helvete pga flere tiår uten diagnose/behandling. Lykke til. 

Anonymkode: c680c...b9d

Og det kom fra en person som driver med hersketeknikker og beskylder andre for å si ting de ikke har sagt.

Anonymkode: bae16...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke slik at man må maskere 100 prosent av symptomene for at ikke foreldre og lærere vil sende en til utredning for ADHD. Det holder at man klarere å maskere nok symptomer til at ingen tenker at ungen bør utredes. 

Foreldrene mine visste at jeg slet med enn mine søsken, lærerne visste at  det var mye jeg slet med på skolen. Det var absolutt ikke slik at jeg klarte å skjule alle problemene mine. Men jeg klarte å skjule nok til at jeg ikke ble sendt til utredning. Da jeg var barn var det også mindre fokus på ADHD/autisme enn det er i dag. Jeg går til utredning nå og da jeg fortalte historien min til psykologen så sa hun: Du hadde  fått utredning allerede i barnehagen om du var barn i dag.  Så det er ikke slik at jeg først startet å slite som voksen. 

Anonymkode: 0b97f...065

Men det er jo det som er poenget mitt. For å få en ADHD diagnose så må symptomene har vært til stede allerede som barn selv om han ikke ble utredet som barn.

Anonymkode: bae16...056

[AnonymBruker]

Dette er en tråd med mange innlegg jeg ikke har lest. Men min utredning gikk ganske "smooth". Psykiateren min sa vel på første møte at han var veldig sikker. Men tok div. Nevrologiske tester og div.

 

Anonymkode: af298...cad

[Pusapalooza]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 10.07):

Du har vel ikke ADHD da og det skal du jo abre være glad for. Jeg klarer ikke forstå hvorfor det er så hipt å utredes for ADHD og få det i papirene sine. Det ødelegger ganske mye å få de 4 bokstavene i journalen og de blir du aldri kvitt heller.

Slutt å tenk at du har adhd og lev normalt, så skal du se livet ordner seg likevel.

Anonymkode: ca680...b1c

Jeg falt litt av her. Hva ødelegger det å ha de fire bokstavene i journalen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er ikke slik at man må maskere 100 prosent av symptomene for at ikke foreldre og lærere vil sende en til utredning for ADHD. Det holder at man klarere å maskere nok symptomer til at ingen tenker at ungen bør utredes. 

Foreldrene mine visste at jeg slet med enn mine søsken, lærerne visste at  det var mye jeg slet med på skolen. Det var absolutt ikke slik at jeg klarte å skjule alle problemene mine. Men jeg klarte å skjule nok til at jeg ikke ble sendt til utredning. Da jeg var barn var det også mindre fokus på ADHD/autisme enn det er i dag. Jeg går til utredning nå og da jeg fortalte historien min til psykologen så sa hun: Du hadde  fått utredning allerede i barnehagen om du var barn i dag.  Så det er ikke slik at jeg først startet å slite som voksen. 

Anonymkode: 0b97f...065

Nettopp. 

Og det er vesentlig forskjell på synlighet for de som har ADHD med og uten hyperaktivitet. Før så visste man faktisk ikke at ADHD også var noe som rammet jenter, og konsentrasjonsvansker og utagering ble sett på som "uoppdragenhet". Det er veldig lett for meg å se tilbake nå og tenke at noen burde ha visst, selv med all maskeringen. I dag hadde det nok vært en helt annen historie, men det er fordi vi har en helt annen kunnskap om ADHD i dag enn vi hadde for flere tiår siden.

I tillegg er det viktig å huske at alle er ikke velsignet med ressurssterke foreldre, så det er ikke gitt at omsorgspersoner verken fanger opp eller tar tak i ting. Det er heller ikke en automatikk i at lærere fanger opp, med mindre det er ekstremt tydelige symptomer (som hyperaktvitiet/ikke klare å følge med/sitte stille). For det er ca 30 % av alle med ADHD som har uoppmerksom type, altså uten hyperaktivitet. Og disse er åpenbart langt vanskeligere å fange opp. 

Så det blir så latterlig at brukere i slike tråder skal antyde at man ikke kan ha ADHD fordi det ikke ble oppdaget i ung alder, eller enda bedre, fordi man ikke visste det selv som 12 åring. For meg var det et sjokk å finne ut om ADHD i 40 årene, for det var ikke en gang litt i tankene mine siden alle jeg kjente med ADHD var hyperaktive og man kunne så veldig tydelig se det på dem sånn sett.

 

Anonymkode: c680c...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nettopp. 

Og det er vesentlig forskjell på synlighet for de som har ADHD med og uten hyperaktivitet. Før så visste man faktisk ikke at ADHD også var noe som rammet jenter, og konsentrasjonsvansker og utagering ble sett på som "uoppdragenhet". Det er veldig lett for meg å se tilbake nå og tenke at noen burde ha visst, selv med all maskeringen. I dag hadde det nok vært en helt annen historie, men det er fordi vi har en helt annen kunnskap om ADHD i dag enn vi hadde for flere tiår siden.

I tillegg er det viktig å huske at alle er ikke velsignet med ressurssterke foreldre, så det er ikke gitt at omsorgspersoner verken fanger opp eller tar tak i ting. Det er heller ikke en automatikk i at lærere fanger opp, med mindre det er ekstremt tydelige symptomer (som hyperaktvitiet/ikke klare å følge med/sitte stille). For det er ca 30 % av alle med ADHD som har uoppmerksom type, altså uten hyperaktivitet. Og disse er åpenbart langt vanskeligere å fange opp. 

Så det blir så latterlig at brukere i slike tråder skal antyde at man ikke kan ha ADHD fordi det ikke ble oppdaget i ung alder, eller enda bedre, fordi man ikke visste det selv som 12 åring. For meg var det et sjokk å finne ut om ADHD i 40 årene, for det var ikke en gang litt i tankene mine siden alle jeg kjente med ADHD var hyperaktive og man kunne så veldig tydelig se det på dem sånn sett.

 

Anonymkode: c680c...b9d

Hva må bare lese det som egentlig blir skrevet? Det som er latterlig er de som er så besatt på å skulle «ta andre» og være så belærende at de ikke får med seg hva som egentlig blir sagt og repeter gang på gang.

Anonymkode: bae16...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nettopp. 

Og det er vesentlig forskjell på synlighet for de som har ADHD med og uten hyperaktivitet. Før så visste man faktisk ikke at ADHD også var noe som rammet jenter, og konsentrasjonsvansker og utagering ble sett på som "uoppdragenhet". Det er veldig lett for meg å se tilbake nå og tenke at noen burde ha visst, selv med all maskeringen. I dag hadde det nok vært en helt annen historie, men det er fordi vi har en helt annen kunnskap om ADHD i dag enn vi hadde for flere tiår siden.

I tillegg er det viktig å huske at alle er ikke velsignet med ressurssterke foreldre, så det er ikke gitt at omsorgspersoner verken fanger opp eller tar tak i ting. Det er heller ikke en automatikk i at lærere fanger opp, med mindre det er ekstremt tydelige symptomer (som hyperaktvitiet/ikke klare å følge med/sitte stille). For det er ca 30 % av alle med ADHD som har uoppmerksom type, altså uten hyperaktivitet. Og disse er åpenbart langt vanskeligere å fange opp. 

Så det blir så latterlig at brukere i slike tråder skal antyde at man ikke kan ha ADHD fordi det ikke ble oppdaget i ung alder, eller enda bedre, fordi man ikke visste det selv som 12 åring. For meg var det et sjokk å finne ut om ADHD i 40 årene, for det var ikke en gang litt i tankene mine siden alle jeg kjente med ADHD var hyperaktive og man kunne så veldig tydelig se det på dem sånn sett.

 

Anonymkode: c680c...b9d

Jeg er helt enig i alt du skriver. 

Anonymkode: 0b97f...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva må bare lese det som egentlig blir skrevet? Det som er latterlig er de som er så besatt på å skulle «ta andre» og være så belærende at de ikke får med seg hva som egentlig blir sagt og repeter gang på gang.

Anonymkode: bae16...056

Det er en del av symptombildet,

Anonymkode: 7075e...c4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 10.06):

For å svare på spørsmålet til TS;

Jeg  er utredet uten å få diagnosen. Begrunnelse: jeg har alle symptomer, men har for høy iq, er ressurssterkt, har høy utdannelse og utad ser det ut som om jeg har kontroll på livet. Sannheten er at jeg overhodet ikke henger med og har hatt diagnosen utbrenthet flere ganger. Jeg står i fare for å falle ut av arbeidslivet. 
 

vedr. hjelpestønad: 

Barn/ungdom under 18 år har krav på hjelpestønad sats 1 ved adhd. Denne utgjør i overkant av 16 000 i året. Som voksen har man ikke krav på noen ting, men kan søke. Uavhengig av hjelpebehovet for en person over 18 år er sats en maks sats.

Jeg har tre barn med adhd, og mine ekstra utgifter og tapte arbeidsinntekter utgjør langt med enn hjelpe og grunnstønad.

Anonymkode: 4683b...4bd

Oj, men om du har alle symptomene og fyller diagnosekriteriene, så skal du vel ha diagnosen…? Fikk selv 130 i den IQ-testen, har utdanning, jobb og barn og ting «på stell», men DPS var ikke i tvil om diagnosen 🧐 Nå er dette en del år siden, men SÅ mye har vel ikke endret seg på ca 7-8 år…?

Anonymkode: 144fe...9ab

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden, men kan legge til at psykologen på DPS sa til meg at av de få som fikk godkjent henvisning for utredning av ADHD (da måtte mistanken være STERK), var det bare ca 40% som fikk diagnosen. 

Anonymkode: 144fe...9ab