Jeg og ny samboer prøver å få barn

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen vil nok synes dette er tidlig. Men vi er trygge på hverandre og har det bra sammen. Han er en fin person for nevøen sine og utifra dette ser jeg at han er flink med barn. Han er utrolig hjelpende og støttende ovenfor meg når det kommer til alt. Og da mener jeg abaolitt alt. Gir meg massasje hver kveld.,smører mat til meg til jobb hver eneste dag, er en flink lytter, kommer med fotbad til meg, lager mat og vasker opp, snakker reflektert og rolig. Noe jeg aldri har opplevd tidligere. Og jeg vet uansett utfallet at vi ville samarbeidet godt om foreldre forholdet. 

Nå er det kanskje litt presset på pga tid her. Jeg er riktig nok 30 og føler det er på tide... Jeg ønsker ikke å være kjempe gammel med første barnet. Og riktignok er jo han en del år eldre enn meg og siden han heller ikke har barn fra tidligere så er dette veldig ønsket av oss begge. Det er sånn at når man kommer i en viss alder så har man ikke all verden av tid på å "se an" først. Og jeg har bare opplevd mannen min som positiv. 

Hilsen Ts 

Anonymkode: ac337...d0c

Så dere er gift? Uansett er det lurt å bare slappe mye av hvis du vil bli gravid. Samleie i uken før eggløsning er viktig.

[AnonymBruker]

TS, er dette også deg?

 

Anonymkode: 5f262...fb5

[AnonymBruker]

Tror man kan konkludere med at ts og kjæresten ikke burde bli foreldre. 

Anonymkode: 3b5c3...222

[Matas]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og spekulasjoner.

Matas, mod.

[AnonymBruker]

Det tok meg 7mnd å bli gravid etter jeg tok ut hormonspiral. Fjerna hos gyn og fikk sjekk samtidig, ingenting galt. 
 

Bare bruk tid og slapp av.. 

Anonymkode: b63cd...965

[AnonymBruker]

Prøvde du virkelig i HELE TRE ÅR å få barn med din eks som var en voldelig alkoholiker? 

Anonymkode: 24728...636

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (På 13.11.2024 den 23.09):

Hei 

Er en 30 år gammel dame som har vært med typen på 43 i snart 8 mnd. Vi er blitt samboere og det neste som står for tur er barn. Vi har prøvd aktivt i noen mnd men det har ikke skjedd enda. Føler på en enorm frustrasjon rundt dette og har nå blitt henvist videre for hjelp, men naturligvis er det en ventestund. 

Jeg elsker typen min og vi har det godt sammen. Jeg forsøkte tidligere med min eks også i tre år, men mistenker at han ikke kunne få barn fordi han var en alkoholiker. Er den dag i dag sjeleglad for at det ikke var han jeg kom til å få barn med da han var voldelig og mishandlende. Men nå er jeg i den alderen hvor jeg ønsker barn og jeg har funnet en snill og støttende mann. 

Hvor mye skal man tenke på dette i prøvetiden? Forsøke å ikke få tankene til å spise opp rundt dette? Jeg vet mange prøver rundt om 

Anonymkode: ac337...d0c

Hvis du har prøvd aktivt og lenge å bli gravid med to men og ikke klarte det, så er sjansen stor at problemet ligger hos deg.

[AnonymBruker]

Er dette trolling? Det er vanskelig å tro at noen kan mene dette. Hvis det stemmer, burde du kanskje vurdere å søke hjelp for å bearbeide det du har vært gjennom, særlig hvis du har vært i et voldelig forhold. 

Dersom du lenge forsøkte å få barn i et voldelig og alkoholisert forhold, er det vanskelig å ha tillit til at den nye kjæresten din er en god farsfigur. Du virker dessverre ikke klar for barn på nåværende tidspunkt. Det samme sier kroppen din. 

Anonymkode: ae9de...6ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.11.2024 den 23.09):

Hei 

Er en 30 år gammel dame som har vært med typen på 43 i snart 8 mnd. Vi er blitt samboere og det neste som står for tur er barn. Vi har prøvd aktivt i noen mnd men det har ikke skjedd enda. Føler på en enorm frustrasjon rundt dette og har nå blitt henvist videre for hjelp, men naturligvis er det en ventestund. 

Jeg elsker typen min og vi har det godt sammen. Jeg forsøkte tidligere med min eks også i tre år, men mistenker at han ikke kunne få barn fordi han var en alkoholiker. Er den dag i dag sjeleglad for at det ikke var han jeg kom til å få barn med da han var voldelig og mishandlende. Men nå er jeg i den alderen hvor jeg ønsker barn og jeg har funnet en snill og støttende mann. 

Hvor mye skal man tenke på dette i prøvetiden? Forsøke å ikke få tankene til å spise opp rundt dette? Jeg vet mange prøver rundt om 

Anonymkode: ac337...d0c

Det kan så enkelt være det at kroppen DIN ikke er kompatibel med mannen du er med nå. 

Da hjelper det ikke hvor mye du i hodet og hjertet vil. Beklager. 

Anonymkode: b4466...5be

[AnonymBruker]

Ny samboer og prøver å få barn når dere knapt har kjent hverandre i 8(!) mnd!

Høres ut som oppskriften på katastrofe og tilværelse som alenemor👀

Du vet at de mest solide forhold der partnere har vært sammen i år og kjenner hverandre ekstremt godt ofte sliter de første årene etter barn?

Mange ender opp med brudd fordi de sliter med å finne balansen mellom å være foreldre og kjærester. Kombiner det med lite søvn, fulle dager, null egentid og et barn som krever alt av dere så får du et lite innblikk i hva det er å få barn. Det er hardt nok med noen du kjenner godt 

Dere har ikke kommet forbi forelskelses stadiet enda. 

 

Anonymkode: 032ae...d75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2024 den 13.16):

Noen vil nok synes dette er tidlig. Men vi er trygge på hverandre og har det bra sammen. Han er en fin person for nevøen sine og utifra dette ser jeg at han er flink med barn. Han er utrolig hjelpende og støttende ovenfor meg når det kommer til alt. Og da mener jeg abaolitt alt. Gir meg massasje hver kveld.,smører mat til meg til jobb hver eneste dag, er en flink lytter, kommer med fotbad til meg, lager mat og vasker opp, snakker reflektert og rolig. Noe jeg aldri har opplevd tidligere. Og jeg vet uansett utfallet at vi ville samarbeidet godt om foreldre forholdet. 

Nå er det kanskje litt presset på pga tid her. Jeg er riktig nok 30 og føler det er på tide... Jeg ønsker ikke å være kjempe gammel med første barnet. Og riktignok er jo han en del år eldre enn meg og siden han heller ikke har barn fra tidligere så er dette veldig ønsket av oss begge. Det er sånn at når man kommer i en viss alder så har man ikke all verden av tid på å "se an" først. Og jeg har bare opplevd mannen min som positiv. 

Hilsen Ts 

Anonymkode: ac337...d0c

Sånn er de fleste forhold i starten....når en er nyforelsket.

Poenget er å leve sammen en stund for det er da man virkelig kjenner på om man har like verdier, likt livssyn, hvordan en håndterer tøffe situasjoner, hvordan dere diskuterer, krangler, løser konflikter. Finner ut om man er kompatibel på småting som man ikke finner ut før en har levd tett opp i hverandre over tid.

 

Anonymkode: 032ae...d75