Pubertetshjerne-som å snakke til en sil

[AnonymBruker]

Har en datter som nylig har fylt 12 år, og som er godt in i puberteten. Humøret er opp og ned, tårene kommer stadig, hun er frekkere enn tidligere, har gått fra veldig pliktoppfyllende til litt mer "jeg bryr meg ikke". Jeg vet det dette er normalt, og vi prøver hardt hver dag å møte henne , veilede,  forstå og støtte  Opplever daglig utblåsning fra alles side, vi snakker om det i fredstid. Den største frustrasjon vår akkurat nå for tiden er opplevelsen av å snakke med en sil. Beskjeder om gjøremål eller hvordan skoledagen har vært blir enten svart halveis, ikke utført, eller setningen henger lufta. Vi prøver å opprette kontakt ved å bruke navnet før vi fortsetter med samtalen, vi har bedt henne gjenta hva hun skulle etter lekser f.eks for å se om hun husker.  

Skjermtid har hun hatt siden hun begynte på skolen, den er på max 2 t etter lekser. 

Hun sover dårlig, kverulerer på ting som leggetid,  at hun må skru av skjermen, hun vil bare sove, ikke på skolen....det er kjedelig pp skolen....har sjekket jern, dvit og stoffskifte hos lege for 3 uker siden.....alt normalt. 

Kan noen tipse oss om hvordan vi etablerer god kommunikasjon med et barn i pubertet,  så det ikke bare blir frustrasjon og irritabilitet oss i mellom. Vet prosessen er helt normal,  men ønsker å være  støttende og veiledere foreldre-vi sliter nå og har gjort siden skolestart.  Da kom det brått kastet på oss. 

Anonymkode: 80c5f...3d9

[AnonymBruker]

Grunnen til at det er så frustrasjon for alle er at det nettopp ikke finnes en quick-fix. Man må bare se på tenåringene som midlertidig hjerneskadet, altså. Hjernen er under ommøblering, de kan ikke noe for det. De fungerer kognitivt dårligere enn de gjorde for et år siden, det føles jo ganske bakvendt, men slik er det. 

De kommer til seg selv igjen om noen få år. La det du kan passere (hvordan skoledag har vært osv, de gidder ikke bruke tid på å snakke om det ved spørsmål,) men vær tilgjengelig når de vil prate (typisk i bilen eller på tidspunkt hvor de egentlig skal sove etc.) Det er unntakstilstand, så forsøk å la det passere det du egentlig tenker at "burde." Det blir gode voksne av dem likevel.

Anonymkode: 92a7a...465

[AnonymBruker]

Du må bare akseptere at hjernen er ganske avskrudd i noen år. Det går litt opp og ned, så benytter man smutthullene som oppstår for litt kontakt innimellom. 

 

Anonymkode: 2ddc5...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har en datter som nylig har fylt 12 år, og som er godt in i puberteten. Humøret er opp og ned, tårene kommer stadig, hun er frekkere enn tidligere, har gått fra veldig pliktoppfyllende til litt mer "jeg bryr meg ikke". Jeg vet det dette er normalt, og vi prøver hardt hver dag å møte henne , veilede,  forstå og støtte  Opplever daglig utblåsning fra alles side, vi snakker om det i fredstid. Den største frustrasjon vår akkurat nå for tiden er opplevelsen av å snakke med en sil. Beskjeder om gjøremål eller hvordan skoledagen har vært blir enten svart halveis, ikke utført, eller setningen henger lufta. Vi prøver å opprette kontakt ved å bruke navnet før vi fortsetter med samtalen, vi har bedt henne gjenta hva hun skulle etter lekser f.eks for å se om hun husker.  

Skjermtid har hun hatt siden hun begynte på skolen, den er på max 2 t etter lekser. 

Hun sover dårlig, kverulerer på ting som leggetid,  at hun må skru av skjermen, hun vil bare sove, ikke på skolen....det er kjedelig pp skolen....har sjekket jern, dvit og stoffskifte hos lege for 3 uker siden.....alt normalt. 

Kan noen tipse oss om hvordan vi etablerer god kommunikasjon med et barn i pubertet,  så det ikke bare blir frustrasjon og irritabilitet oss i mellom. Vet prosessen er helt normal,  men ønsker å være  støttende og veiledere foreldre-vi sliter nå og har gjort siden skolestart.  Da kom det brått kastet på oss. 

Anonymkode: 80c5f...3d9

Sett grenser men prate rolig til ho. Alltid.

Anonymkode: fe57f...154

[AnonymBruker]

Du må alltid være følelsesmessig tilgjengelig, selv om du blir avvist. 

Anonymkode: a2900...bf4

[AnonymBruker]

Tenåringer er helt fantastiske. Helt utrolig at min kommer seg på skolen uskadd for han er så distre hjemme. De er jo og programmerte til å sile foreldrestemmene ut i denne alderen. Veldig gøy, føler meg tidvis forvirret for jeg gjentar med selv så mye at jeg blir smårar. 

Anonymkode: e2c55...6a7