Noen som har gått ned mye i vekt, og klart å holde vekta?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer frem og tilbake ang. gastric bypass. 

Må ned ca. 40 kg. Har prøvd medisiner, livsstilsendringskurs, sprøyter m.m.

Jeg har klart å gå ned 30 kg, men nå har de sneket seg på igjen, pluss litt til. 

Jeg trener 4 ganger i uka, så det er tydeligvis maten som er mitt problem. Jeg klarer bare ikke å gå sulten. Og jeg er sulten uansett hva jeg spiser. 5 min. etter et måltid er jeg sulten igjen, en gnagende sult.  Jeg har lært alt og mere til på livsstilsendringskurs ×2, så jeg vet hva som skal til, men ikke søren om jeg lykkes. Og nå er jeg blitt over 50 år, og kiloene sitter som limt fast. 

Trenger erfaringer fra dere som har klart det, dere som ikke har klart det og dere som har tatt gastric bypass eller sleeve.

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

Går du fortsatt på sprøyta, bare at den ikke fungerer på samme måte lenger? 

Anonymkode: 8cd14...7bc

[AnonymBruker]

Har klart det ja. Men det er livsstilsendring. Kan ikke lenge spise så usunt som jeg gjorde før jeg gikk ned 30kg. Altså joda jeg spiser sjokolade, godis, men ikke hver uke.

Jeg har funnet andre matvarer som jeg fungerer med i hverdagen, kontra før.

Også er det en viktig ting å huske på, at du spiser usunt/ikke trener på en uke eller to går helt fint, det er det at du svinge opp og ned noen kg, og likevel holde de gode rutinene som er fasiten.

Anonymkode: 9fa40...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Går du fortsatt på sprøyta, bare at den ikke fungerer på samme måte lenger? 

Anonymkode: 8cd14...7bc

Nei, jeg måtte slutte med den, fikk magesår og galleblærebetennelse. Den funka fint for meg, jeg gikk ned mye, og holdt vekta i nesten 2 år, men på et halvt år nå har alt kommet på igjen. 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Har klart det ja. Men det er livsstilsendring. Kan ikke lenge spise så usunt som jeg gjorde før jeg gikk ned 30kg. Altså joda jeg spiser sjokolade, godis, men ikke hver uke.

Jeg har funnet andre matvarer som jeg fungerer med i hverdagen, kontra før.

Også er det en viktig ting å huske på, at du spiser usunt/ikke trener på en uke eller to går helt fint, det er det at du svinge opp og ned noen kg, og likevel holde de gode rutinene som er fasiten.

Anonymkode: 9fa40...189

Det trengte jeg å høre, for nå har jeg brukt 1 mnd. på å gå ned 2 kg, og det har vært null utskeielser og mye trening. I helga spiste jeg sjokolade, og vipps var det 1 kg opp igjen. Det er så umotiverende! 

Så flink du har vært, har du klart å holde vekta lenge? 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

Har gått ned 45 kg på ren livsstilsendring, og har holdt meg stabil på en bmi på 22 i 6 år nå etter vektnedgangen. Greia er at det var en livsstilsendring, så skal jeg holde vekta nede må jeg leve som om at jeg var på slankern. Dog har siste 2 årene tillatt meg flere utskeielser igjen. Virker som om at kroppen trengte noen år på å omstille seg selv. 

Anonymkode: 4ebb3...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg måtte slutte med den, fikk magesår og galleblærebetennelse. Den funka fint for meg, jeg gikk ned mye, og holdt vekta i nesten 2 år, men på et halvt år nå har alt kommet på igjen. 

Anonymkode: e4daa...d73

Ikke for å være kvass, men hvis du får disse problemene av ozempic e.l. så er gastric bypass helt uforsvarlig for deg og din helse. Galle problemer er standard etter både slankeoperasjon og hurtig vekttap generelt. Magesår likeså, uten magesyre og dramatisk endring av tarmfloraen kan du ikke ta en ibux resten av livet. Du vil i tillegg måtte forholde deg til å aldri spise og drikke samtidig igjen, dumping, b12 sprøyter ut livet, x antall tabletter med vitaminer daglig, alltid mangler, forhøyet risiko for benskjørhet og tarmproblemer, tannskader, fatigue og uførhet. Det kan gå fint i ett år, 5 år eller 8 år, hvis du er heldig. Hvis du har uflaks blir du syk før, hvis du er heldig blir du syk mye senere. Men uansett så meldes det lite fra alle oss med livsvarige skader og som reverseres etter x år og aldri kommer tilbake friske. Jeg unner ingen dette, så ta det som det er ment, jeg ville gitt alt for å bare være tjukk og ikke syk og ødelagt fordi jeg var så dum at jeg trodde på alle solskinnshistoriene jeg fikk servert for å skjære vekk et friskt organ. Ikke gjør det; jeg vet hvordan du har det, men jeg har vært gjennom nesten alt av disse plagene. Klem fra eks-slankeoperert.

Anonymkode: d1bf4...220

[AnonymBruker]

Jeg har gått fra fedme til normalvekt uten medisiner eller andre hjelpemidler enn viljen (ingen shaming, altså, syns det er bra at vi har hjelpemidler). Men det jeg ofte tenkte på da sulten gnagne intens som det du opplevde, er at da jeg var barn så klarte jeg jo følge familiens målltidsregimer. Jeg spiste frokost-skolemat-middag-kveldsmat og det var det. Bortsett fra lørdagsgodt en dag i uken. Det er ingenting hverken biologisk eller sosialt med at jeg skal føle meg sulten hele tiden. Det er bare uvaner jeg har lagt meg til som voksen, som kan bli til gode vaner om jeg bestemmer meg for det. 

Etter 6 år på normalvekt så virker det hele litt fremmed for meg må jeg si. Ulvehungeren jeg hadde før er borte, men kan komme opp i stressede perioder. Da vet jeg at jeg må ta tak i livet på mer fornuftige måter. 

Kanskje en psykolog kan hjelpe deg her?

Anonymkode: 11c98...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke for å være kvass, men hvis du får disse problemene av ozempic e.l. så er gastric bypass helt uforsvarlig for deg og din helse. Galle problemer er standard etter både slankeoperasjon og hurtig vekttap generelt. Magesår likeså, uten magesyre og dramatisk endring av tarmfloraen kan du ikke ta en ibux resten av livet. Du vil i tillegg måtte forholde deg til å aldri spise og drikke samtidig igjen, dumping, b12 sprøyter ut livet, x antall tabletter med vitaminer daglig, alltid mangler, forhøyet risiko for benskjørhet og tarmproblemer, tannskader, fatigue og uførhet. Det kan gå fint i ett år, 5 år eller 8 år, hvis du er heldig. Hvis du har uflaks blir du syk før, hvis du er heldig blir du syk mye senere. Men uansett så meldes det lite fra alle oss med livsvarige skader og som reverseres etter x år og aldri kommer tilbake friske. Jeg unner ingen dette, så ta det som det er ment, jeg ville gitt alt for å bare være tjukk og ikke syk og ødelagt fordi jeg var så dum at jeg trodde på alle solskinnshistoriene jeg fikk servert for å skjære vekk et friskt organ. Ikke gjør det; jeg vet hvordan du har det, men jeg har vært gjennom nesten alt av disse plagene. Klem fra eks-slankeoperert.

Anonymkode: d1bf4...220

Jeg setter pris på sånne innlegg jeg, som forteller den siden av saken også. Det er veldig nyttig å høre, så slike innlegg tar jeg meg absolutt ikke nær av. 

Og jeg tenker litt sånn at hvor dum er jeg som vil operere på en frisk kropp, kan jeg ikke bare ta meg sammen. Men så kan jeg tydeligvis ikke det da. 

Og det er en tankevekker det du sier med at du heller ville vært tjukk og frisk, enn tynn og syk. For jeg har heldigvis ikke fått noen livsstilssykdommer (enda), og er frisk og tjukk. 

 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke for å være kvass, men hvis du får disse problemene av ozempic e.l. så er gastric bypass helt uforsvarlig for deg og din helse. Galle problemer er standard etter både slankeoperasjon og hurtig vekttap generelt. Magesår likeså, uten magesyre og dramatisk endring av tarmfloraen kan du ikke ta en ibux resten av livet. Du vil i tillegg måtte forholde deg til å aldri spise og drikke samtidig igjen, dumping, b12 sprøyter ut livet, x antall tabletter med vitaminer daglig, alltid mangler, forhøyet risiko for benskjørhet og tarmproblemer, tannskader, fatigue og uførhet. Det kan gå fint i ett år, 5 år eller 8 år, hvis du er heldig. Hvis du har uflaks blir du syk før, hvis du er heldig blir du syk mye senere. Men uansett så meldes det lite fra alle oss med livsvarige skader og som reverseres etter x år og aldri kommer tilbake friske. Jeg unner ingen dette, så ta det som det er ment, jeg ville gitt alt for å bare være tjukk og ikke syk og ødelagt fordi jeg var så dum at jeg trodde på alle solskinnshistoriene jeg fikk servert for å skjære vekk et friskt organ. Ikke gjør det; jeg vet hvordan du har det, men jeg har vært gjennom nesten alt av disse plagene. Klem fra eks-slankeoperert.

Anonymkode: d1bf4...220

Bare for å legge til; jeg har ikke gått tilbake til så stor jeg var, men det er også fordi jeg har måttet bruke et tiår av livet på å virkelig lære og forstå forbrenning og hormoner, ernæring og vitaminmangel. Anbefaler heller å fokusere på å få opp forbrenningen og finne hormonvennlig kosthold på sikt som kan hjelpe mot ulvehunger og en kropp som kjemper i mot kronisk slanking ❤️ det er masse god informasjon om hormonvennlig kosthold der ute😊

Anonymkode: d1bf4...220

[AnonymBruker]

Hva er "mye vekt"? Jeg har gått ned 25 kg, det er jo litt. Har holdt meg stabil et par år nå. Jeg takler heller ikke å gå sulten, men har blitt kvitt matstøyen ved å jobbe med psyken, samt lære å faktisk kjenne etter når kroppen er mett. Men det viktigste var altså å få min mentale helse i sjakk.

Anonymkode: fa1c8...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har gått fra fedme til normalvekt uten medisiner eller andre hjelpemidler enn viljen (ingen shaming, altså, syns det er bra at vi har hjelpemidler). Men det jeg ofte tenkte på da sulten gnagne intens som det du opplevde, er at da jeg var barn så klarte jeg jo følge familiens målltidsregimer. Jeg spiste frokost-skolemat-middag-kveldsmat og det var det. Bortsett fra lørdagsgodt en dag i uken. Det er ingenting hverken biologisk eller sosialt med at jeg skal føle meg sulten hele tiden. Det er bare uvaner jeg har lagt meg til som voksen, som kan bli til gode vaner om jeg bestemmer meg for det. 

Etter 6 år på normalvekt så virker det hele litt fremmed for meg må jeg si. Ulvehungeren jeg hadde før er borte, men kan komme opp i stressede perioder. Da vet jeg at jeg må ta tak i livet på mer fornuftige måter. 

Kanskje en psykolog kan hjelpe deg her?

Anonymkode: 11c98...45b

Så du føler at ulvehungeren er borte? Det var en god nyhet, for jeg så for meg at jeg måtte leve med den resten av livet og det hadde blitt tøft. 

Så flink du har vært, inspirerende å høre. 

Jeg har fått tverrfaglig hjelp på kursene jeg har gått, så har hatt en del psykologtimer, og det har vært veldig nyttig. 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

Har gått ned 40 kg ved å kutte porsjoner. Tok lang tid da, nesten 10 år, men har holdt vekten i 3-4 år nå, litt opp og ned. Ser jeg at jeg har gått opp, spiser jeg litt mindre en periode. Jeg er ofte sulten, men det synes jeg går helt fint egentlig. 

Anonymkode: 4ffe3...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har gått ned 45 kg på ren livsstilsendring, og har holdt meg stabil på en bmi på 22 i 6 år nå etter vektnedgangen. Greia er at det var en livsstilsendring, så skal jeg holde vekta nede må jeg leve som om at jeg var på slankern. Dog har siste 2 årene tillatt meg flere utskeielser igjen. Virker som om at kroppen trengte noen år på å omstille seg selv. 

Anonymkode: 4ebb3...e7a

Skikkelig imponerende!  

Å leve som om jeg er på slankern tror jeg at jeg kan klare, men den ulvehungeren er forferdelig. Føler du at den er borte? 

Også tror jeg at jeg må holde meg helt unna søtsaker, får kroppen bare litt, er det som å vekke et monster som bare vil ha mer, mer, mer. 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg setter pris på sånne innlegg jeg, som forteller den siden av saken også. Det er veldig nyttig å høre, så slike innlegg tar jeg meg absolutt ikke nær av. 

Og jeg tenker litt sånn at hvor dum er jeg som vil operere på en frisk kropp, kan jeg ikke bare ta meg sammen. Men så kan jeg tydeligvis ikke det da. 

Og det er en tankevekker det du sier med at du heller ville vært tjukk og frisk, enn tynn og syk. For jeg har heldigvis ikke fått noen livsstilssykdommer (enda), og er frisk og tjukk. 

 

Anonymkode: e4daa...d73

Det var godt at du ikke tok det ille opp, for jeg får nesten panikk når jeg ser hvor mange som vil opereres og blir litt i overkant ivrig på å fortelle at man ikke må gjøre det. Det er som å se på en bil på vei over stupet, jeg vil bare si at det finnes mange andre veier! Det kjedelige med å ha et vanskelig forhold til kosthold/kroppen sin er jo at man kan holde seg unna røykehjørnet, vinmonopol und so weiter hvis man ikke vil eksponeres for sigg og alkohol.. mat må du møte hver dag hele livet. Så det må man få lov å finne strategier og hjelp til, bare vær så god mot deg selv at du finner den hos noen som vil deg vel selv hvis de ikke tjener en krone på deg 😊

Anonymkode: d1bf4...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva er "mye vekt"? Jeg har gått ned 25 kg, det er jo litt. Har holdt meg stabil et par år nå. Jeg takler heller ikke å gå sulten, men har blitt kvitt matstøyen ved å jobbe med psyken, samt lære å faktisk kjenne etter når kroppen er mett. Men det viktigste var altså å få min mentale helse i sjakk.

Anonymkode: fa1c8...dc0

Jeg vil absolutt si at 25 kg er mye! 

Det mentale har nok mye å si ja, så bra du fikk hjelp med det. 

Hvordan lærte du å kjenne etter at kroppen er mett? For jeg er aldri mett, sånn som jeg hører andre beskrive metthet på. 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har gått ned 40 kg ved å kutte porsjoner. Tok lang tid da, nesten 10 år, men har holdt vekten i 3-4 år nå, litt opp og ned. Ser jeg at jeg har gått opp, spiser jeg litt mindre en periode. Jeg er ofte sulten, men det synes jeg går helt fint egentlig. 

Anonymkode: 4ffe3...482

Imponerende og inspirerende! 

Men når du sier at du er sulten, er det sånn skrikende sult, eller bare at du er litt sulten? For jeg er ekstremt sulten, magen skriker etter mat (føler jeg). 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du føler at ulvehungeren er borte? Det var en god nyhet, for jeg så for meg at jeg måtte leve med den resten av livet og det hadde blitt tøft. 

Så flink du har vært, inspirerende å høre. 

Jeg har fått tverrfaglig hjelp på kursene jeg har gått, så har hatt en del psykologtimer, og det har vært veldig nyttig. 

Anonymkode: e4daa...d73

Ja, den har det nå. Da jeg nådde målvekt, som ikke var tynn (jeg var fornøyd med en BMI på 25 jeg. Så såvidt normalvekt, men visste at jeg kunne lettere opprettholde den) så slet jeg med vedlikehold det første året. Da måtte jeg telle kalorier fremdeles. Eller egentlig så slet jeg fremdeles mot sulten i 2 år når jeg tenker meg om. Men legen min oppmuntret meg at det ville bli lettere jo lengre tid det gikk og jo mer segmenterte vanene ville bli. Men å "tillate meg" å overspise og gå opp i vekt ville sette meg tilbake. 

Men, ja, nå etter 6 år på mer eller mindre samme vekt, så går det virkelig av seg selv. Jeg begynte å isolere cravings fra ekte sult etter et par år på normalvekt. Den jeg var som en fet overspiser føles veldig fjernt. Men av og til drømmer jeg om det nå at jeg spiser ekstreme mengder junk (mer enn jeg reelt gjorde) og våkner forvirret, men takknemlig, for at det barre var en drøm. 

Anonymkode: 11c98...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skikkelig imponerende!  

Å leve som om jeg er på slankern tror jeg at jeg kan klare, men den ulvehungeren er forferdelig. Føler du at den er borte? 

Også tror jeg at jeg må holde meg helt unna søtsaker, får kroppen bare litt, er det som å vekke et monster som bare vil ha mer, mer, mer. 

Anonymkode: e4daa...d73

Å leve på slankern er en vanesak. Jeg liker det faktisk nå. Det er slik jeg har blitt, nyter maten og lider ingen nød. 

Jeg elsket sjokolade, men det har jeg ikke spist på 6 år. Det er som å være tørrlagt sjokoholiker... Suget kommer i bølger, men jeg står i det. Jeg vet at én bit blir til en hel skål og til flere kjøp slik at jeg er på sjokokjøret igjen.... 

Ulvehungeren roer seg. Ofte grunnet i sug, "abstinenser" og svingende blodsukker. Kom forbi kneika, og hungeren takker for seg. Det kan være en vanskelig og lang omstilling, men på den andre siden venter rolige forhold. 

Anonymkode: 4ebb3...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det var godt at du ikke tok det ille opp, for jeg får nesten panikk når jeg ser hvor mange som vil opereres og blir litt i overkant ivrig på å fortelle at man ikke må gjøre det. Det er som å se på en bil på vei over stupet, jeg vil bare si at det finnes mange andre veier! Det kjedelige med å ha et vanskelig forhold til kosthold/kroppen sin er jo at man kan holde seg unna røykehjørnet, vinmonopol und so weiter hvis man ikke vil eksponeres for sigg og alkohol.. mat må du møte hver dag hele livet. Så det må man få lov å finne strategier og hjelp til, bare vær så god mot deg selv at du finner den hos noen som vil deg vel selv hvis de ikke tjener en krone på deg 😊

Anonymkode: d1bf4...220

Helt enig, mat eksponeres man for og må ta aktive valg for flere ganger per dag, hver dag. Det er ikke noe man kan holde seg unna for ikke å bli fristet.

Jeg har noen venninner som er slankeoperert, og som skryter det opp i skyene. Men det er ikke så mange år siden de gjorde det, så ennå svever de på en rosa sky pga. vekttapet. 

Anonymkode: e4daa...d73