Når er det realistisk å få barnet på eget rom i egen seng?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor så negativ ? 
Jeg kan ikke noe for at barna godtok og sov godt i nærheten av sine foreldre.  
Det var vel mine rutiner da som gjorde at barna ble vant til å sove aleine. 
Hvorfor skulle de hyle og skrike da?  
Det var jo tider med sykdom og tenner på gang som betydde urolige netter selvfølgelig . 
Men jeg har lagt merke til at på KG så er det få mødre som liker at andre mødre har hatt barn som sover om natta og til og med i egen seng 

Anonymkode: aadc0...273

Jeg er så negativ til sånne svar fordi folk som har barn som godtar å sove alene fra de er baby tror at det er pga deres gode rutiner og at de som har babyer som ikke godtar dette bare har gjort noe feil. Da hjelper det ikke å svare til noen som har hatt klistremerkebaby at "det var bare å legge i egen seng fra starten". Garanterer at 99% av de du skriver dette til har prøvd dette, tusen ganger.

Det har ikke noe med å ikke like at du har barn som sov godt, unner alle å ha det, det er måten du svarer de som ikke har det og tenker at det er fordi du gjorde alt riktig og de alt feil som er det jeg ikke liker.

Anonymkode: 48467...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Velkommen til livet som forelder. Fortsett å gjør alt i livet på barnets premisser, og se hvor langt dere kommer.

Nei, det er ikke normalt at et barn på 9-12 mnd våkner en gang i timen.

Anonymkode: 6dd72...f41

Barnet er 3 år nå og det går fint så langt altså, helt uten at vi måtte la baby skrike alene noen gang Det betyr ikke at barnet styrer livet ellers. Men jeg valgte å sette egne behov for sammenhengende søvn til side når min var baby slik at hun skulle føle seg trygg og ivaretatt om natten.

Både helsestasjon og 2 fastleger sa det var litt ofte men ikke unormalt eller helt uvanlig. De ba oss prøve å avvenne nattamming noe vi gjorde og det hjalp ikke. Hvor mange babyer i den alderen kjenner du siden du vet at det er unormalt? At det ikke er flertall som gjør det betyr ikke at det er "ikke normalt". Kanskje var det noe fysisk galt med barnet som kun slo inn om natta, men det var iallfall ingen som fant noe og gradvis sov hun lenger og lenger strekk.

Anonymkode: 48467...9df

[Regnbuefisk]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

 

Men da hadde dere neppe barn som våknet hver time gjennom natta og hylskrek om dere ikke var der eller til dere kom. Da samsover man heller enn å måtte gå 10-12 ganger hver natt inn på et annet rom. Fint at det fungerte for dere men barn er forskjellige og ikke alle ønsker å gjøre forskjellige skrikekurvarianter på barna sine dersom de ikke er trygge alene men man likevel vil at de skal sove alene.

Anonymkode: 48467...9df

Vår første var akkurat slik. Ingenting var galt, han hadde ikke vondt, han var bare redd for å være alene. Han ville ikke være langt unna oss voksne på dagtid heller. Vi samsov til ca 18 mnd, så fikk han eget rom. Vi lå sammen med han til han sovnet, og hentet han inn til oss resten av natta når han våknet. Etter hvert kom han tassende inn selv. Da han var 2,5 år sov han hele natta for første gang.

Først nå som 5-åring synes han det er greit at vi sier god natt og går ut, men vi gjør det stort sett bare hvis vi må. Synes det er en koselig stund sammen på slutten av dagen Jeg er kjempeglad for at vi ikke tok noen "kamp" og tvang han til noe han ikke var klar for.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg er så negativ til sånne svar fordi folk som har barn som godtar å sove alene fra de er baby tror at det er pga deres gode rutiner og at de som har babyer som ikke godtar dette bare har gjort noe feil. Da hjelper det ikke å svare til noen som har hatt klistremerkebaby at "det var bare å legge i egen seng fra starten". Garanterer at 99% av de du skriver dette til har prøvd dette, tusen ganger.

Det har ikke noe med å ikke like at du har barn som sov godt, unner alle å ha det, det er måten du svarer de som ikke har det og tenker at det er fordi du gjorde alt riktig og de alt feil som er det jeg ikke liker.

Anonymkode: 48467...9df

Ja, det kom det ! 
Du må jo fatte at det er fullt mulig å få barnet til å sove i egen seng fra dag 1.  Det er også mulig at barnet har kolikk og må sove i barnevognen feks  og andre midlertidige vansker. 
Men sett bort fra sykdom og lign så  er det mulig å få barn til å sove i egen seng . 
At du synes jeg er nedlatende og sjølgod kommer av at du ikke godtar at vi har ulike rutiner. 
Jeg vedder på at du og jeg har gjort alt annerledes fra dag 1 fordi vi følte det var riktig og vi ville gjøre det sånn og slik.
Jeg bare observerer at det er mange som sliter med å få barna til å sove i egen seng , og jeg svarte at det FAKTISK er mulig å få det til. 
Skulle jeg svare at det ikke går an da? 

Anonymkode: aadc0...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det kom det ! 
Du må jo fatte at det er fullt mulig å få barnet til å sove i egen seng fra dag 1.  Det er også mulig at barnet har kolikk og må sove i barnevognen feks  og andre midlertidige vansker. 
Men sett bort fra sykdom og lign så  er det mulig å få barn til å sove i egen seng . 
At du synes jeg er nedlatende og sjølgod kommer av at du ikke godtar at vi har ulike rutiner. 
Jeg vedder på at du og jeg har gjort alt annerledes fra dag 1 fordi vi følte det var riktig og vi ville gjøre det sånn og slik.
Jeg bare observerer at det er mange som sliter med å få barna til å sove i egen seng , og jeg svarte at det FAKTISK er mulig å få det til. 
Skulle jeg svare at det ikke går an da? 

Anonymkode: aadc0...273

 

Det var fullt mulig for dine barn. Det betyr ikke at å gjøre nøyaktig det samme med et annet barn vil ha samme effekt. La du barna ned fra de var nyfødte og lot dem skrike til de ga seg, selv om det tok en time? For det er kanskje en teknikk som fungerer på alle babyer siden de da gir opp fullstendig. Men om du ikke gjorde dette så kan du ikke si at det var din fortjeneste at barna dine kunne sove alene fra dag 1. Det var pga barnas temperament. Du fortsetter jo å tro dette er kun din fortjeneste og at de med barn som trenger mer nærhet gjør ting feil. Det er jo definisjonen på nedlatende og sjølgod.

Du ga jo heller ingen råd om når det var realistisk for et barn som er som TS sitt, du sa bare at dine barn alltid kunne sove alene. Fint for deg og greit å svare men ikke legg til at det var fordi du gjorde det rett fra starten og TS har gjort noe feil.

Anonymkode: 48467...9df

[AnonymBruker]

Samsov til min var 5. Da begynte hun å sove på eget rom fordi hun ville det. 

Anonymkode: 477e3...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvis du tror ungen bare kommer en dag og sier at han er klar for det, så tar du feil. Dere må bestemme det og stå i det. Trygge, være rett i nærheten osv. Så går det seg til etterhvert. 

Anonymkode: abceb...8b0

Det gjør han jo så klart. Kjenner du mange tenåringer som sover med foreldrene? 🤭  

Anonymkode: 477e3...8c1

[AnonymBruker]

Første kjørte vi «søvntrening» med (Taking Cara Babies, hvor man går inn med jevne mellomrom) og ila 14 dager sov han mellom 11-13 timer hver natt fra 8 mndrs alder. Frem til han var…. 20 mnd gammel 🫣 Da begynte han i bhg, og fikk ørtogførti virus på én gang, og sluttet omtrent å sove på natten i 4 mnd. 
Ved 2,5 begynte han igjen å sove gjennom natten i ett års tid, men kom deretter inn til oss igjen på natten.
Han er nå snart 5, men det er jo veldig mye lettere nå; han står opp, tisser, kommer og legger seg og sover videre i løpet av to minutter.

Vi har imidlertid også en lillesøster på 13 mnd, som også sover på eget rom i sprinkelseng, men bare sover 2-3 timer av gangen. Tar seg ofte et par timer med leking midt på natten også. Vurderer sterkt å søvntrene henne, også. For alles del 🙃 om det så bare fungerer i noen måneder, er vi ihvertfall nærmere et punkt hvor hun kan flyttes over i juniorseng og kanskje bare kommer og legger seg og sover videre, slik som storebror.

Det jeg egentlig ville med dette innlegget var bare å si at det er ikke helt uvanlig med  gode og dårlige perioder. Søvn og barns utvikling er ikke statisk 😊 Lykke til. Og sov godt! 

Anonymkode: 43bdc...e2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er det strengt talt anbefalt at barnet sover på samme rom som foreldrene til de er minst 6 mnd (helst 1 år) som forebyggging mot krybbedød 

Anonymkode: 41a69...720

Barnet dør av krybbedød om det sover hos foreldrene eller ikke. Sitter dere nattevakt ved sengen til ungen?

Anonymkode: 9fc2a...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

Det var fullt mulig for dine barn. Det betyr ikke at å gjøre nøyaktig det samme med et annet barn vil ha samme effekt. La du barna ned fra de var nyfødte og lot dem skrike til de ga seg, selv om det tok en time? For det er kanskje en teknikk som fungerer på alle babyer siden de da gir opp fullstendig. Men om du ikke gjorde dette så kan du ikke si at det var din fortjeneste at barna dine kunne sove alene fra dag 1. Det var pga barnas temperament. Du fortsetter jo å tro dette er kun din fortjeneste og at de med barn som trenger mer nærhet gjør ting feil. Det er jo definisjonen på nedlatende og sjølgod.

Du ga jo heller ingen råd om når det var realistisk for et barn som er som TS sitt, du sa bare at dine barn alltid kunne sove alene. Fint for deg og greit å svare men ikke legg til at det var fordi du gjorde det rett fra starten og TS har gjort noe feil.

Anonymkode: 48467...9df

Jeg har ikke sagt at TS har gjort noe feil. 
Jeg har bare sagt at det er mulig, og hvorfor kan du ikke godta det?  
Hvorfor tror du at jeg la barna ned for at de skulle å ligge å hyle og skrike alene ?   
Jeg kan ikke noe for at de fant roen og sovnet.  
Jeg har heller ingen mulighet til å vite hva andre har gjort , rett og slett for at jeg kjenner hverken dem og barna. 
Må jo være flue på veggen da. 
Men jeg har aldri kommentert og sjikanert andre i mine omgivelser om hvilke rutiner de har hatt med barna.  
Jeg er meg og de er seg 

Anonymkode: aadc0...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Barnet dør av krybbedød om det sover hos foreldrene eller ikke. Sitter dere nattevakt ved sengen til ungen?

Anonymkode: 9fc2a...57d

Jeg er selv litt usikker på dette. Ser ut til at rådet er basert på denne artikkelen.https://publications.aap.org/pediatrics/article/150/1/e2022057990/188304/Sleep-Related-Infant-Deaths-Updated-2022?_ga=2.237999552.1736821131.1661151371-439933076.1637588785?autologincheck=redirected

Har ikke finlest hele, men det står ikke hvordan det skal forebygge å ha barnet på samme rom som en selv? 

Place the infant’s crib, portable crib, play yard, or bassinet in the parents’ bedroom, ideally for at least the first 6 months. Room sharing without bed sharing is protective for the first year of life, and there is no specific evidence for when it might be safe to move an infant to a separate room before 1 year of age. However, the rates of sleep-related deaths are highest in the first 6 months, so room sharing during this vulnerable period is especially important. Placing the crib close to the parents’ bed so that the infant is within view and within arms’ reach can facilitate feeding, comforting, and monitoring of the infant to give parents peace of mind about their infant’s safety. 

Anonymkode: 477e3...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Barnet dør av krybbedød om det sover hos foreldrene eller ikke. Sitter dere nattevakt ved sengen til ungen?

Anonymkode: 9fc2a...57d

Det handler om at barnet blir forstyrret av lyder som kommer fra foreldrene, og derfor ikke sover like tungt som når det ligger alene på et stille rom. Les deg litt opp er du snill

Anonymkode: 41a69...720

[AnonymBruker]

Første steg må vel være å få ungen over i egen seng før det flyttes til eget rom. Samsov med mi jente det første året. Så ble hun flyttet over i sprinkelseng som jeg plasserte ved siden av min seng. Nå hun våknet/gråt var det lett å stikke hånden mellom sprinklene så hun visste at jeg var der. Ved 2 års alder fikk hun eget rom med vokseseng og det har gått over all forventning. Må fortsatt sitte hos henne til hun sovner. Fikk så uendelig mye pes fra venner og familie at jeg hadde henne på vårt rom til hun var 2 år. Jeg er så glad for at jeg hørte på mine instinkter og magefølelse om å gi henne den tiden hun trengte. Det å få eget rom og stor seng synes hun var stas. Fordi hun var klar for det.

mange ulike meninger om hvordan man skal gjøre ting når det kommer til barn. Folk får gjøre det som er best for seg selv og sin familie, men personlig hadde jeg aldri klart å drive på med såkalt «søvntrening» etc.

Anonymkode: 6c1bd...062

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har ikke sagt at TS har gjort noe feil. 
Jeg har bare sagt at det er mulig, og hvorfor kan du ikke godta det?  
Hvorfor tror du at jeg la barna ned for at de skulle å ligge å hyle og skrike alene ?   
Jeg kan ikke noe for at de fant roen og sovnet.  
Jeg har heller ingen mulighet til å vite hva andre har gjort , rett og slett for at jeg kjenner hverken dem og barna. 
Må jo være flue på veggen da. 
Men jeg har aldri kommentert og sjikanert andre i mine omgivelser om hvilke rutiner de har hatt med barna.  
Jeg er meg og de er seg 

Anonymkode: aadc0...273

Du har sagt at dine barn sov i egen seng fra dag 1 på grunn av dine gode rutiner, så det impliserer at TS gjør noe feil når hennes ikke sover i egen seng. Folk på et diskusjonsforum trenger da ikke godta dine påstander uten videre når man helt andre erfaringer, da er du på feil sted. Personen du svarte sa dessuten heller ikke at det ikke var mulig, men at akkurat det du gjorde med dine barn ikke nødvendigvis gir 100 % samme effekt på et annet barn. Det er da allmennkunnskap at selv små barn har forskjellig temperament. Folk spør om du lot barna hyle, fordi det er det MANGE barn gjør om man bare legger de ned i en egen seng. Så for mange er valget - skrikekur (hvor barnet skriker til det mister pusten så lenge man klarer å la det pågå - altså ikke sutring, som så mange kaller det), eller å samsove i perioder. 

Anonymkode: 2c425...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har sagt at dine barn sov i egen seng fra dag 1 på grunn av dine gode rutiner, så det impliserer at TS gjør noe feil når hennes ikke sover i egen seng. Folk på et diskusjonsforum trenger da ikke godta dine påstander uten videre når man helt andre erfaringer, da er du på feil sted. Personen du svarte sa dessuten heller ikke at det ikke var mulig, men at akkurat det du gjorde med dine barn ikke nødvendigvis gir 100 % samme effekt på et annet barn. Det er da allmennkunnskap at selv små barn har forskjellig temperament. Folk spør om du lot barna hyle, fordi det er det MANGE barn gjør om man bare legger de ned i en egen seng. Så for mange er valget - skrikekur (hvor barnet skriker til det mister pusten så lenge man klarer å la det pågå - altså ikke sutring, som så mange kaller det), eller å samsove i perioder. 

Anonymkode: 2c425...cf8

Herregud for et hysteri ! 
Du tåler ikke å høre at vi la barnet vårt i egen seng fra dag1 og lyktes med det , og  du skjønner heller ikke at det er fysisk mulig fordi du forstår ikke hvordan en gjør det. 
Fra  dag 1 av på føden så lå barna i egen seng ved siden av mors seng. 
Det fortsatte vi med når vi kom hjem igjen. 
Barna ble ammet og lagt i senga som stod inntil sengen min. 
Vi ble frarådet å la barna sove på magen og i tillegg unngå overoppheting ( som jeg tenker er lett når en har barnet inntil seg i samme seng). 
Jeg var redd for å legge meg oppå barnet i søvne, og da var det trygt å vite at det lå i egen seng.
Samtidig ble barnet vant til å ligge alene og finne egen ro.  
Samsoving var ikke så vanlig som nå. 
Når barna var et ett år og ferdig med amming og måltid om natta så flytta vi senga på eget rom, men med åpen dør. 
Vi sjekket at alt  bra til og fra inntil vi la oss for natten.   
Jeg skjønner at for mange har mine kommentarer vært provoserende, men det har med hvordan dagens mødre blir opplært til å bære barnet veldig mye sånn at barnet blir vant til å IKKE ligge alene og finne ro. 
Det er deres valg samme som at vi valgte å IKKE å gjøre det sånn. 
Jeg kan spørre mine venninner og hva de gjorde med sine barn, og da vil jeg nok få samme beskrivelse som jeg har gitt  her på KG.  
Mine barn fikk mat og kos og kjærlighet som alle andre. 
Nå synes jeg at det har vært nok drittslenging mot meg . 
Bruk heller tiden til å Google og finn ut hvordan dere kan overleve babyperioden når en annerledes måte om det er ønsket.  
Men at dagens mødre hater å høre om hvordan vi taklet babyperioden på 90 tallet og videre er iallefall temmelig sikkert ! 
Glad jeg ikke har fått barn i desse tider hvis det er sånn en skal oppføre seg 

Anonymkode: aadc0...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Har en som helt siden fødsel ikke har turt å sove alene, barnet er nå er mellom 2,5 og 3 år og vi samsover enda. Jeg må legge med med barnet før jeg kan gå ut når det har sovnet.

Barnet vokser flere ganger ila kvelden og natten hvor det ikke roer seg før det får ligge i armkroken.

Noen med tilsvarende erfaringer som kan fortelle når barnet deres kunne sove på eget rom i egen seng?

Anonymkode: 81f7f...b02

7-8 år

Anonymkode: b1125...d4e

[AnonymBruker]

Yngste var 15 måneder når hun lærte å klatre ut av sprinkelsenga, da fant hun ut at hun ikke måtte sove alene og kom inn til oss foreldre.  Vi flyttet henne over på samme rom som broren så leggerutinene ikke tok timesvis. yngste trengte selskap og hadde nektet å sovne selv i sprinkelsenga.  Både hun og vi sov bedre om hun kom over i vår seng på natta enn om vi skulle gått frem og tilbake hver gang hun kom inn. Det må være lov å velge det som gir best søvn. Hadde hun holdt oss våken i sengs og hverken hun eller oss sovet så hadde vi jo nok vurdert noe annet? Men ikke fordi noen mener barn MÅ sove alene og mest for at de selv sover bedre. 

Anonymkode: b6e33...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Herregud for et hysteri ! 
Du tåler ikke å høre at vi la barnet vårt i egen seng fra dag1 og lyktes med det , og  du skjønner heller ikke at det er fysisk mulig fordi du forstår ikke hvordan en gjør det. 
Fra  dag 1 av på føden så lå barna i egen seng ved siden av mors seng. 
Det fortsatte vi med når vi kom hjem igjen. 
Barna ble ammet og lagt i senga som stod inntil sengen min. 
Vi ble frarådet å la barna sove på magen og i tillegg unngå overoppheting ( som jeg tenker er lett når en har barnet inntil seg i samme seng). 
Jeg var redd for å legge meg oppå barnet i søvne, og da var det trygt å vite at det lå i egen seng.
Samtidig ble barnet vant til å ligge alene og finne egen ro.  
Samsoving var ikke så vanlig som nå. 
Når barna var et ett år og ferdig med amming og måltid om natta så flytta vi senga på eget rom, men med åpen dør. 
Vi sjekket at alt  bra til og fra inntil vi la oss for natten.   
Jeg skjønner at for mange har mine kommentarer vært provoserende, men det har med hvordan dagens mødre blir opplært til å bære barnet veldig mye sånn at barnet blir vant til å IKKE ligge alene og finne ro. 
Det er deres valg samme som at vi valgte å IKKE å gjøre det sånn. 
Jeg kan spørre mine venninner og hva de gjorde med sine barn, og da vil jeg nok få samme beskrivelse som jeg har gitt  her på KG.  
Mine barn fikk mat og kos og kjærlighet som alle andre. 
Nå synes jeg at det har vært nok drittslenging mot meg . 
Bruk heller tiden til å Google og finn ut hvordan dere kan overleve babyperioden når en annerledes måte om det er ønsket.  
Men at dagens mødre hater å høre om hvordan vi taklet babyperioden på 90 tallet og videre er iallefall temmelig sikkert ! 
Glad jeg ikke har fått barn i desse tider hvis det er sånn en skal oppføre seg 

Anonymkode: aadc0...273

Det er ikke min erfaring. Alle jeg kjenner, brukte barnevogn, også til soving. Tror det fortsatt er vanligst at barnet sover i egen seng fra fødsel (?), for folk er redd for krybbedød. Det var jeg også, jeg var redd for å sovne oppå barnet, men fra 9 mnd alder våknet hun når jeg la henne i sprinkelsenga etter amming, så da hadde jeg henne i min seng og fortsatte med det til hun ville sove for seg selv. Ammet også lenge. Dette til tross for at helsesykepleier ikke var begeistret for samsoving eller langtidsamming. 

Vet at det er populært med bæresjal. Men dette er ikke noe mødre blir oppfordret  til på helsestasjonen. Sånn jeg oppfattet det da. Fødte i 2016.

Anonymkode: 477e3...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Herregud for et hysteri ! 
Du tåler ikke å høre at vi la barnet vårt i egen seng fra dag1 og lyktes med det , og  du skjønner heller ikke at det er fysisk mulig fordi du forstår ikke hvordan en gjør det. 
Fra  dag 1 av på føden så lå barna i egen seng ved siden av mors seng. 
Det fortsatte vi med når vi kom hjem igjen. 
Barna ble ammet og lagt i senga som stod inntil sengen min. 
Vi ble frarådet å la barna sove på magen og i tillegg unngå overoppheting ( som jeg tenker er lett når en har barnet inntil seg i samme seng). 
Jeg var redd for å legge meg oppå barnet i søvne, og da var det trygt å vite at det lå i egen seng.
Samtidig ble barnet vant til å ligge alene og finne egen ro.  
Samsoving var ikke så vanlig som nå. 
Når barna var et ett år og ferdig med amming og måltid om natta så flytta vi senga på eget rom, men med åpen dør. 
Vi sjekket at alt  bra til og fra inntil vi la oss for natten.   
Jeg skjønner at for mange har mine kommentarer vært provoserende, men det har med hvordan dagens mødre blir opplært til å bære barnet veldig mye sånn at barnet blir vant til å IKKE ligge alene og finne ro. 
Det er deres valg samme som at vi valgte å IKKE å gjøre det sånn. 
Jeg kan spørre mine venninner og hva de gjorde med sine barn, og da vil jeg nok få samme beskrivelse som jeg har gitt  her på KG.  
Mine barn fikk mat og kos og kjærlighet som alle andre. 
Nå synes jeg at det har vært nok drittslenging mot meg . 
Bruk heller tiden til å Google og finn ut hvordan dere kan overleve babyperioden når en annerledes måte om det er ønsket.  
Men at dagens mødre hater å høre om hvordan vi taklet babyperioden på 90 tallet og videre er iallefall temmelig sikkert ! 
Glad jeg ikke har fått barn i desse tider hvis det er sånn en skal oppføre seg 

Anonymkode: aadc0...273

Lurer på hva det er du ikke skjønner?

Vi la også barnet i kurv ved siden av mor på føden, men den bare hylskreik til den ble løftet opp på nor eller far. 

Jeg var også redd for samsoving med så liten, men helsesykepleier og lege på sykehuset trygget meg på at det var trygt.

Jeg trengte sårt litt hvile og søvn etter fødsel så gjorde alt for å få barnet til p ligge litt alene, men det klarte det ikke og fant ikke roen, ble mer og mer hysterisk.

Så det eneste alternativet var å ta barnet opp og samsov.

Anonymkode: 81f7f...b02

[AnonymBruker]

Dere som mener dere "fikk det til", skjønner dere ikke at barn er forskjellige??

Anonymkode: 81f7f...b02