Har vi tid og råd til barn nr 2?

[AnonymBruker]

Først; Jeg skjønner at meningene er delte, og at ikke alle deler våre ønsker om livsstil. Jeg vil presisere at spørsmålet ikke er hvorvidt vi bør endre holdninger, vi har gått flere runder med oss selv og landet på at overskudd, reiser og alenetid som par er viktig for å ha livskvalitet også når barna er små.

Vi har en nydelig datter på 2 år som har vært relativ enkel hele veien. Vi stortrives med henne, og deltar begge på babysvømming og musikkgruppe. Begge foreldre stiller også opp på alt av skole/barnehagearranngementer og vi drar to stk på helsestasjon med mer. Jeg er klar over at vi kunne delt oss mer, men vi ønsker begge å følge henne opp.

Vi har 1,6 mill i samlet inntekt, ca 4-4,2 mill i egenkapital på bolig verdt 9-9,5mill. Vi ønsker å flytte til et annet område og vil da måtte låne 1 mill mer (har idag boliglån på 5 mill).

Vi ønsker mulighet til å spise ute et par ganger i måneden, reise på ferier 2-3 ganger i året, at datteren vår etter hvert kan delta på tre aktiviteter hvis ønskelig og ha råd til å betale en kusine som er barnevakt (besteforeldre bor på en annen side av landet).

Vi føler at både tid og økonomi er stram nå, har vi kapasitet til barn nummer to?

Anonymkode: 25405...0da

[AnonymBruker]

Hvis.man skal.legge noe inn.i livet som tar tid, må man redusere hvor mye tid man.bruker på annet. Når du sier at dere ikke vil redusere noe er svaret gitt, nei!

Anonymkode: 321c5...e8c

[AnonymBruker]

Høres så absolutt ut som om dere har både tid og økonomi til det, men det er vel kanskje mer et spørsmål om prioritering. 

Vi er to barn, men eldste var enebarn til hun var 3,5 og vi stilte også spørsmål om vi ønsket en til, blant annet fordi vi var veldig tilfreds med det barnet og den livsstilen vi hadde som foreldre til ett barn.  

Vi valgte likevel å få to da både jeg og mannen er veldig glad i søsknene våre og ønsket det samme for vårt barn. Skal jeg være brutalt ærlig som anonym her så skal jeg innrømme at fra eget ståsted så var ikke drømmen om barn nr. 2 i seg selv så intens for min del.

Men jeg er likevel utrolig glad for at valgte å få to barn. Ikke bare elsker jeg mitt andre barn like høyt som mitt første, men de har også et utrolig fint forhold og godt samspill seg i mellom. De er 5 og 1,5 år nå og jeg synes bare det blir bedre og bedre for hver dag som går. Det hender noen ganger at vi må dele oss opp litt og fordele energien og omsorgen mellom barna, men jeg synes fordelen for barna ved å være søsken er så stor at det veier opp for alt det. Jeg tror mitt eldste barn får mye mer ut av å ha et søsken enn å gå på flere fritidsaktiviteter, selv om jeg nok tror at vi hadde hatt tid til det også gitt at vi prioriterer det. 

Anonymkode: 56f83...009

[mommyaka]

2 barn her og kan si...der er helt annen verden 

Med nr 1 var kjempe lett i alt...også søvn..med nr 2 har vi slitt med søvn 5 år og er totalt motsatt av ditt søsken.

Alt blir dobbel så dyrt... barnehagen..sfo...bilstoler etc.. skal dere ut på reise må dere plukke bli en familie på 4 og ikke 3.

Når begge er over 2 år må dere kjøpe flyseter til begge 

Tusenfryd? 1 til

Har dere stor familie som kan passe 2 barn samtidig?

Aktiviteter...har dere ork  til 2 eller flere aktiviteter i uka? 2 ganger alt som skjer på barnehagen og skolen?

Dere føler økonomi nå er stram..den vil bli enda strammere...

[AnonymBruker]

Slik som dere holder på hadde jeg ikke fått barn nr 2. har selv 3. Dere kommer ikke til å kunne være sammen om alt med to barn slik som dere nå er med ett. Og alt blir mye dyrere

Anonymkode: db850...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Slik som dere holder på hadde jeg ikke fått barn nr 2. har selv 3. Dere kommer ikke til å kunne være sammen om alt med to barn slik som dere nå er med ett. Og alt blir mye dyrere

Anonymkode: db850...954

Jeg vil presisere at av tid og økonomi er det tid den ressursen dere vil slite mest med

Anonymkode: db850...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvis.man skal.legge noe inn.i livet som tar tid, må man redusere hvor mye tid man.bruker på annet. Når du sier at dere ikke vil redusere noe er svaret gitt, nei!

Anonymkode: 321c5...e8c

Nå regner jeg jo med at økonomien blir bedre om et par år, og at datteren vår er mer selvstendig når hun blir 5-6, og jeg regner med at treninger osv er mer naturlig å delta kun en på?

Vi er helt nye på dette, men er begge så stolte av henne og glad i å følge henne opp, men jeg vil jo tro at det som føles naturlig kanskje endres med alder (?)

Anonymkode: 25405...0da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Slik som dere holder på hadde jeg ikke fått barn nr 2. har selv 3. Dere kommer ikke til å kunne være sammen om alt med to barn slik som dere nå er med ett. Og alt blir mye dyrere

Anonymkode: db850...954

Takk for svar.😊 Som jeg skrev til en annen så er datteren vår 1 år og 23 mnd, så vi har på en måte kun opplevd baby-fasen til nå. 

Jeg ser kanskje for meg at det etter hvert vil bli mer naturlig å kun være en med på treninger osv? At alt er ekstra mye nå fordi hun er nr 1, og fordi Jin er så liten ennå.

Også regner jeg jo med at vi får bedre inntekt etter hvert. Men setter pris på ærlige innspill, siden vi er newbies på barn.😅😊

Anonymkode: 25405...0da

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 2 år, og venter nr 2 om et par måneder. Jeg er faktisk mer ambivalent enn jeg trodde jeg skulle være. Veldig takknemlig for at vi fikk til å bli gravide, for vi strevde lenge med den første. Men så er det usikkerheten da, om nummer to veltet lasset. Vi er begge over 40 år, og jeg kjenner i allefall på at energinivået ikke er det det var for 10 år siden. Vårt første barn er utrolig enkel å ha med å gjøre, leker fint selv og er stort sett en ukomplisert unge. Hva om nummer to blir helt annerledes? Vi har såvidt begynt å få sove om nettene, siden førstemann holdt det gående med masse våkentid på natta helt til for et par måneder siden. 

Hovedgrunnen til at vi kjørte på med ett barn til, er for å gi ungen vår søsken. Vi har begge flere søsken som vi har hatt mye glede av i barndommen og voksenlivet, og vårt barn har flere søskenbarn. Og siden vi er godt voksne foreldre, så håper vi jo at våre to kan støtte hverandre når vi ikke er her lenger. Men jeg synes faktisk det er litt skummelt, mer skummelt enn å få nr 1.  

Anonymkode: 75638...4d0

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Takk for svar.😊 Som jeg skrev til en annen så er datteren vår 1 år og 23 mnd, så vi har på en måte kun opplevd baby-fasen til nå. 

Jeg ser kanskje for meg at det etter hvert vil bli mer naturlig å kun være en med på treninger osv? At alt er ekstra mye nå fordi hun er nr 1, og fordi Jin er så liten ennå.

Også regner jeg jo med at vi får bedre inntekt etter hvert. Men setter pris på ærlige innspill, siden vi er newbies på barn.😅😊

Anonymkode: 25405...0da

Om du synes ting er ekstra nå for hun er liten..vil det bare bli me når de blir større.

Og er du 100 prosent sikker på a dee vil få mer inntekter?

Husk at ting kan nå faktisk bli dyrere... renter går forsatt opp etc.

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først; Jeg skjønner at meningene er delte, og at ikke alle deler våre ønsker om livsstil. Jeg vil presisere at spørsmålet ikke er hvorvidt vi bør endre holdninger, vi har gått flere runder med oss selv og landet på at overskudd, reiser og alenetid som par er viktig for å ha livskvalitet også når barna er små.

Vi har en nydelig datter på 2 år som har vært relativ enkel hele veien. Vi stortrives med henne, og deltar begge på babysvømming og musikkgruppe. Begge foreldre stiller også opp på alt av skole/barnehagearranngementer og vi drar to stk på helsestasjon med mer. Jeg er klar over at vi kunne delt oss mer, men vi ønsker begge å følge henne opp.

Vi har 1,6 mill i samlet inntekt, ca 4-4,2 mill i egenkapital på bolig verdt 9-9,5mill. Vi ønsker å flytte til et annet område og vil da måtte låne 1 mill mer (har idag boliglån på 5 mill).

Vi ønsker mulighet til å spise ute et par ganger i måneden, reise på ferier 2-3 ganger i året, at datteren vår etter hvert kan delta på tre aktiviteter hvis ønskelig og ha råd til å betale en kusine som er barnevakt (besteforeldre bor på en annen side av landet).

Vi føler at både tid og økonomi er stram nå, har vi kapasitet til barn nummer to?

Anonymkode: 25405...0da

Spørsmålet er hva forholdet deres tåler. Ikke alt det praktiske.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har et barn på 2 år, og venter nr 2 om et par måneder. Jeg er faktisk mer ambivalent enn jeg trodde jeg skulle være. Veldig takknemlig for at vi fikk til å bli gravide, for vi strevde lenge med den første. Men så er det usikkerheten da, om nummer to veltet lasset. Vi er begge over 40 år, og jeg kjenner i allefall på at energinivået ikke er det det var for 10 år siden. Vårt første barn er utrolig enkel å ha med å gjøre, leker fint selv og er stort sett en ukomplisert unge. Hva om nummer to blir helt annerledes? Vi har såvidt begynt å få sove om nettene, siden førstemann holdt det gående med masse våkentid på natta helt til for et par måneder siden. 

Hovedgrunnen til at vi kjørte på med ett barn til, er for å gi ungen vår søsken. Vi har begge flere søsken som vi har hatt mye glede av i barndommen og voksenlivet, og vårt barn har flere søskenbarn. Og siden vi er godt voksne foreldre, så håper vi jo at våre to kan støtte hverandre når vi ikke er her lenger. Men jeg synes faktisk det er litt skummelt, mer skummelt enn å få nr 1.  

Anonymkode: 75638...4d0

Er i veldig lignende situasjon selv. Vi er riktignok noen år yngre, men energien er ikke på topp ved 37 heller 🙈

Vi har også et barn på 2 som er en herlig unge. Rolig og flink til å leke selv. Han har også strevd litt med søvn og først nå i det siste har vi fått sove hele netter helt til det faktisk er morgen (har stått opp mellom 04 og 05 frem til nå). 

Ble nylig gravid og synes det er fryktelig skummelt. Føler jeg kjører en bulldoser inn i det fine familielivet vårt med dette svangerskapet. Men, forhåpentligvis blir det bra, og forhåpentligvis blir det en stor berikelse i barnets liv som er verdt slitet nå!

Til ts; vi har det mye trangere økonomisk, men det går rundt og barn nr 2 blir definisjonen på arveprins eller arveprinsesse 😂 men, vi får både betalt regningene våre og satt mat på bordet.

Hos oss blir det kun 1 aktivitet pr barn og det må være greit. Lærer dem vel en slags disiplin det også, at de må velge.

Og, tidsproblemet deres er ikke-eksisterende. Det er ingen grunn til at begge foreldre skal gå på alt, kjenner jeg hadde blitt sliten av sånne som møter opp begge i alle sammenhenger. Dere må bare dele dere.

Anonymkode: e981b...230

[fru Alving]

Dere har både tid og råd til et barn til. Husk og at veien blir til underveis, dere velger jo bosted, aktiviteter, ferie osv. Mange har alle barna på samme aktiviteter og det er den måte og få ting til å fungere på. 

Det at dere skal være to foreldre med på ting vil endre seg med tiden og med to barn er del velig naturlig å dele seg. det er og mye som blir mer rutine selv om det er like stort med barn nummer to selvsagt.

Men det er klart at alle valg får konsekvenser og fører med seg noen synergieffekter. Det er mange som opplever at nummer to er enklere, føler litt med på lasset osv. Vi kjøpte alt av bilder i barnehagen med førstemann, det var ikke fullt så farlig å kjøpe gruppebilder lenger med nummer to. Så jeg tenker at dere vil og bli litt mer avslappet som foreldre med tiden, selv om barn nummer to også er like elsket og like verdsatt i familien. selvsagt.

[AnonymBruker]

 ja⭐⭐

Anonymkode: c622d...3cf

[AnonymBruker]

Vi var nesten 40 begge to da vi fikk nummer 2 og 3, tvillinger attpåtil, totalt samlet inntekt rundt 650.000 i året - går helt strålende, både økonomisk, energimessig og mentalt. 

Så at noen som er yngre og har mer enn doble inntekten ikke skal ha råd til barn nummer 2, sliter jeg med å tro.

Anonymkode: c548b...dd3

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (1 time siden):

Om du synes ting er ekstra nå for hun er liten..vil det bare bli me når de blir større.

Og er du 100 prosent sikker på a dee vil få mer inntekter?

Husk at ting kan nå faktisk bli dyrere... renter går forsatt opp etc.

Det blir mer på en helt annen måte, jeg må ikke hente og levere i barnehagen som ligger i en omvei hver dag, jeg slipper å bli vekket rundt 4-5 ganger hver natt, jesliper å stå opp før morgengry, jeg slipper å bære, jeg slipper å trille tung vogn i sneen, jeg slipper å håndtere raserianfall, kle av og på, passe på dobesøk og bytte bleier, tørke opp mat som kastes rundt osv osv. 

Anonymkode: d96a4...22a

[AnonymBruker]

Kapasiteten øker med oppgavene. Det er hyggelig med flere barn. Jeg har to tette, og en som er fire år yngre enn nr 2.
Det er dyrere, men skal alt måles i det? At begge foreldre er med barnet på alt vil uansett ta slutt. At begge foreldre skal legge hver kveld sammen? At begge skal delta på babysvømming hver gang? Barna har ulik alder og er i ulike faser. Noe gjøres sammen som familie, og andre ganger er en av foreldrene med. Det er flott, og man opplever "Vekselbruk" mellom barna. Investeringer du gjorde med barn nr 1 kan i stor grad gjenbrukes.

Barna har glede, selskap og lærer av hverandre. Barn nr 2 er letter, fordi DU har erfaring som forelder, og parforholdet har vært gjennom det å få barn. To er ikke dobbel, men tidobbel glede. Det er en svært stor verdi med søsken. Empati, samarbeid, kjærlighet - hva er verdien på det? Nå er mine to eldste tenåringer, og selv om de er ulike og kan krangle (det er også en verdi i å lære å takle konflikter!) - så har de en trygg base hjemme i hverandre. Om ikke lenge er du som forelder mye mindre interessant og kanskje også viktig, sammenlignet med søskenet. Tanken på å bare ha en, kjennes ensomt - for barnet. Søsken er uerstattelige.

Anonymkode: 50dc0...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Først; Jeg skjønner at meningene er delte, og at ikke alle deler våre ønsker om livsstil. Jeg vil presisere at spørsmålet ikke er hvorvidt vi bør endre holdninger, vi har gått flere runder med oss selv og landet på at overskudd, reiser og alenetid som par er viktig for å ha livskvalitet også når barna er små.

Vi har en nydelig datter på 2 år som har vært relativ enkel hele veien. Vi stortrives med henne, og deltar begge på babysvømming og musikkgruppe. Begge foreldre stiller også opp på alt av skole/barnehagearranngementer og vi drar to stk på helsestasjon med mer. Jeg er klar over at vi kunne delt oss mer, men vi ønsker begge å følge henne opp.

Vi har 1,6 mill i samlet inntekt, ca 4-4,2 mill i egenkapital på bolig verdt 9-9,5mill. Vi ønsker å flytte til et annet område og vil da måtte låne 1 mill mer (har idag boliglån på 5 mill).

Vi ønsker mulighet til å spise ute et par ganger i måneden, reise på ferier 2-3 ganger i året, at datteren vår etter hvert kan delta på tre aktiviteter hvis ønskelig og ha råd til å betale en kusine som er barnevakt (besteforeldre bor på en annen side av landet).

Vi føler at både tid og økonomi er stram nå, har vi kapasitet til barn nummer to?

Anonymkode: 25405...0da

Det sier seg selv at om ting er stramt nå, vil det IKKE gå ann uten å velge bort noe.

Har ingen synspunkter fra eller til, men klart noe da måtte vike.

Anonymkode: 4b3d9...dfc

[AnonymBruker]

Hvordan vil dere får bedre råd om et par år som du skriver?

Anonymkode: d96a4...22a

[AnonymBruker]

I stedet for å spørre hva som skal til for at dere lever lykkelig, har dere spurt dere selv hva som vil gjøre datteren deres mest lykkelig? Husk at hun forhåpentligvis skal leve et langt liv - også etter at dere er borte. Har dere søsken selv, og hva har det gitt dere i oppveksten - og nå som voksne? 

Anonymkode: c02e3...56b