Når bare en vil flytte sammen, hva gjør jeg da ?😳🙈

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det handler ikke om at han ikke vil flytte med meg NÅ men vi snakker aldri om fremtiden sammen.eller jeg prøver iblandt å lufte dette men det blir bare aldri noe dialog rundt noe som helst.

Anonymkode: dd629...687

La oss se for oss at han om ti år plutselig var klar og ville flytte sammen med deg.

I denne tiden ville han kun møte deg tre ganger i måneden.

Det er 12 måneder i et år. 3 x 12 = 36 dager på et år. 360 dager på 10 år.

360 dager, det er jo nesten et år det... høres kanskje ikke så ille ut det, eller?

Ti år har 3650 dager (+to-tre skuddårsdager).  3652 dager - 360 dager = 3 292 dager.

Han vil alså heller leve ni av ti år uten deg!

Ikke bare det, han forsøker også å få deg til å tro at han vil gifte seg med deg. Selv om han knapt vil ha noe med deg å gjøre de neste 9 av 10 årene.

 

Ingen mann med fremtidsplaner med en kvinne ville ha ønsket dette, Ts! Ingen mann med omtanke og respekt for kjæresten ville ha forventet at hun skulle leve på så lite!

Han viser med all praksis at han ikke elsker deg og at han heller ikke ser for seg en fremtid med deg. Man han vil jo ha sex, selv om han tydeligvis ikke gidder å gjøre noe for det. Og da er du grei å ha, grei å fri til slik at han gir deg håp, slik at han kan få seg lettvint sex når det passer ham.

Hvorfor har du så liten tro på at du er verdt å elske, Ts? Denne mannen elsker ikke deg! Eller om han på sitt vis skulle gjøre det, så har han så store problemer at han er helt uegnet som partner, og derfor burde holde seg helt unna kvinner inntil han hadde gått i terapi lenge nok til at han hadde noe å gi en partner.

Jeg tipper at det er langt mer med historien med hans eks enn hva han forteller deg. Kanskje sannheten til og med er en helt, helt annen enn den versjonen han forteller deg. Men det er jo en grei historie å fortelle til deg som er empatisk og synes så synd på ham at du er villig til å la deg utnytte for litt kontakt når det passer ham.

Du fortjener langt bedre enn denne mannen er villig til å gi deg!

Tro på akkurat det selv - at du fortjener mer! Kjenn det, føl det, innse det - og sett sunne grenser for deg selv fremover. En mann som han der, han viser bare at han ikke vil ha en fremtid med deg, men at du er kjekk å ha på kort sikt. Unn deg selv langt bedre enn som så! Du er langt mer verdt!

Anonymkode: aa251...551

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 19.40):

Har en kjæreste som bor 25 min kjøring fra meg. Vi har vært sammen 2,5 år nå.

Vi ser hverandre veldig sjelden (ca 3 dager i mnd) grunnet jobb, barn ulik uke osv

Jeg begynner føle litt på ensomhet.savne bo med noen.å vi har så lite tid sammen sånn som det er nå.

luftete dette med bo sammen å han var klar kanskje 8-9 år frem i tid når det minste barnet er 18 år🙈

kjenner jeg er ikke helt der.kan godt vente litt men ikke mange mange år.

hva ville dere gjort ?

Anonymkode: dd629...687

Ser ikke ut som det blir noe samboerskap på dere før han er klar for det, som er når barn har flyttet hjemmefra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

La oss se for oss at han om ti år plutselig var klar og ville flytte sammen med deg.

I denne tiden ville han kun møte deg tre ganger i måneden.

Det er 12 måneder i et år. 3 x 12 = 36 dager på et år. 360 dager på 10 år.

360 dager, det er jo nesten et år det... høres kanskje ikke så ille ut det, eller?

Ti år har 3650 dager (+to-tre skuddårsdager).  3652 dager - 360 dager = 3 292 dager.

Han vil alså heller leve ni av ti år uten deg!

Ikke bare det, han forsøker også å få deg til å tro at han vil gifte seg med deg. Selv om han knapt vil ha noe med deg å gjøre de neste 9 av 10 årene.

 

Ingen mann med fremtidsplaner med en kvinne ville ha ønsket dette, Ts! Ingen mann med omtanke og respekt for kjæresten ville ha forventet at hun skulle leve på så lite!

Han viser med all praksis at han ikke elsker deg og at han heller ikke ser for seg en fremtid med deg. Man han vil jo ha sex, selv om han tydeligvis ikke gidder å gjøre noe for det. Og da er du grei å ha, grei å fri til slik at han gir deg håp, slik at han kan få seg lettvint sex når det passer ham.

Hvorfor har du så liten tro på at du er verdt å elske, Ts? Denne mannen elsker ikke deg! Eller om han på sitt vis skulle gjøre det, så har han så store problemer at han er helt uegnet som partner, og derfor burde holde seg helt unna kvinner inntil han hadde gått i terapi lenge nok til at han hadde noe å gi en partner.

Jeg tipper at det er langt mer med historien med hans eks enn hva han forteller deg. Kanskje sannheten til og med er en helt, helt annen enn den versjonen han forteller deg. Men det er jo en grei historie å fortelle til deg som er empatisk og synes så synd på ham at du er villig til å la deg utnytte for litt kontakt når det passer ham.

Du fortjener langt bedre enn denne mannen er villig til å gi deg!

Tro på akkurat det selv - at du fortjener mer! Kjenn det, føl det, innse det - og sett sunne grenser for deg selv fremover. En mann som han der, han viser bare at han ikke vil ha en fremtid med deg, men at du er kjekk å ha på kort sikt. Unn deg selv langt bedre enn som så! Du er langt mer verdt!

Anonymkode: aa251...551

Takk for et ærlig og utfyllende svar , du satte veldig ord på det jeg føler.jeg har så mye tid , kjærlighet og by til en partner å det skal gå begge veier.om han har to uker med langdager er der ikke snakk om møtes bare noen timer sløve sammen heller på sofaen og bare «være « da er han for sliten🥲mener som par bør man kunne sees litt under alle omstendigheter.jeg slipper han inn til meg om jeg er utslitt, kroniske smerter eller jobba meg forderva 😄uansett er det hyggelig at han kommer 

Anonymkode: dd629...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Takk for et ærlig og utfyllende svar , du satte veldig ord på det jeg føler.jeg har så mye tid , kjærlighet og by til en partner å det skal gå begge veier.om han har to uker med langdager er der ikke snakk om møtes bare noen timer sløve sammen heller på sofaen og bare «være « da er han for sliten🥲mener som par bør man kunne sees litt under alle omstendigheter.jeg slipper han inn til meg om jeg er utslitt, kroniske smerter eller jobba meg forderva 😄uansett er det hyggelig at han kommer 

Anonymkode: dd629...687

Det er jo Just det. Du slipper han inn og lar han bli kjent med deg men du får ikke bli kjent med han. Hvordan skal man vite at man er egnet til å bo sammen da? Hvordan kan du føle deg trygg på at han ikke er opptatt på en annen kant med en annen dame? Din dør er åpen ergo vet han at du er til å stole på, hans dør er lukket og hva gjør han egentlig da?

Anonymkode: 68ae2...31d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Takk for et ærlig og utfyllende svar , du satte veldig ord på det jeg føler.jeg har så mye tid , kjærlighet og by til en partner å det skal gå begge veier.om han har to uker med langdager er der ikke snakk om møtes bare noen timer sløve sammen heller på sofaen og bare «være « da er han for sliten🥲mener som par bør man kunne sees litt under alle omstendigheter.jeg slipper han inn til meg om jeg er utslitt, kroniske smerter eller jobba meg forderva 😄uansett er det hyggelig at han kommer 

Anonymkode: dd629...687

Jeg forstår din kjæreste godt, og kan nok sette meg inn i hans side godt da jeg også har vært i ett forhold og fått barn med en krevende mann som etter bruddet har lagd problemer ved minste lille mulighet. Når man står i en "storm" som det som også fortsetter etter bruddet er det ikke en ny partner som skal mase og være misfornøyd noe jeg hadde orket å forholde meg til veldig ofte. Hvis du vil ha han så må du gi han den tiden han trenger, men du bør også ta ett bevisst valg om du orker basert på at han muligens aldri blir klar for å ses ofte og å flytte sammen. Jeg traff en ny mann som har hatt en engels tålmodighet i 15 år før jeg var klar for å flytte sammen med han. Vi traff hverandre ca 1 gang i uken, og det var det jeg hadde å gi han før barna ble store, og jeg ikke måtte forholde meg til min eksmann i forhold til samvær mm lenger. De som sier at han ikke vil ha deg, at det er helt umulig å ikke prioritere å treffes oftere mm har sannsynligvis aldri vært i ett destruktivt forhold og som nesten er mer krevende etter at bruddet ble en realitet. Det er faktisk blytungt, og tid for seg selv er helt nødvendig hvis man i det hele tatt skal overleve.

Anonymkode: 30d8d...0a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg forstår din kjæreste godt, og kan nok sette meg inn i hans side godt da jeg også har vært i ett forhold og fått barn med en krevende mann som etter bruddet har lagd problemer ved minste lille mulighet. Når man står i en "storm" som det som også fortsetter etter bruddet er det ikke en ny partner som skal mase og være misfornøyd noe jeg hadde orket å forholde meg til veldig ofte. Hvis du vil ha han så må du gi han den tiden han trenger, men du bør også ta ett bevisst valg om du orker basert på at han muligens aldri blir klar for å ses ofte og å flytte sammen. Jeg traff en ny mann som har hatt en engels tålmodighet i 15 år før jeg var klar for å flytte sammen med han. Vi traff hverandre ca 1 gang i uken, og det var det jeg hadde å gi han før barna ble store, og jeg ikke måtte forholde meg til min eksmann i forhold til samvær mm lenger. De som sier at han ikke vil ha deg, at det er helt umulig å ikke prioritere å treffes oftere mm har sannsynligvis aldri vært i ett destruktivt forhold og som nesten er mer krevende etter at bruddet ble en realitet. Det er faktisk blytungt, og tid for seg selv er helt nødvendig hvis man i det hele tatt skal overleve.

Anonymkode: 30d8d...0a8

Takk for at du også setter ord på det fra hans side. Jeg har såklart også dette i tankene mine såklart.at jeg aldri vil kunne forstå hvor tungt det er for han.ungene hans lider også under all denne uroen fra mor som gir dem utagering og krevende adferd ( noe jeg forstår ) 

men jeg har selv levd et veldig vanskelig liv med en fæl oppvekst der jeg har blitt mye forlatt, avvist og måtte klare meg selv.dette setter spor derfor vil det å oppleve dette i et forhold der kapasitet er lite fra den andre sin side føles vondt.

derfor tror jeg kanskje de ulike behovene vi har..ene for mer nærhet, andre for mer space .så sider det seg selv at dette blir en kollisjon.

jeg selv er blitt mye utstøtt fra familie der mine søsken er blitt båret på gullstol mens jeg har måtte klare meg selv både praktisk og emosjonelt.

derfor blir jeg på søken etter nærhet, tid.og takler dårlig bli avvist 

Anonymkode: dd629...687

[AnonymBruker]

Personlighetsmessig og måten vi er på går vi ekstremt godt sammen.men den andre dynamikken fungerer ikke.med behov eks i et nytt kjærlighetsliv 

Anonymkode: dd629...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

men jeg har selv levd et veldig vanskelig liv med en fæl oppvekst der jeg har blitt mye forlatt, avvist og måtte klare meg selv.

Har du bearbeidet dette? 

Anonymkode: b3d3b...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Har du bearbeidet dette? 

Anonymkode: b3d3b...410

Ja på mange måter med terapi.men det sitter jo en del i meg i perioder da denne avvisningen fortsatt er der i voksen alder

Anonymkode: dd629...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 0.56):

Jeg kan på en måte forstå han. Jeg har vært den personen selv. Et behov for alenetid, og orket ikke være med kjæresten hele tiden, spesielt ikke hvis jeg var sliten, ønsket ikke å flytte sammen pga barnet, men hos meg var det ikke et godt tegn. Jeg var glad i han, men fant flere og flere grunner til å ikke være med han, og trakk meg etter hvert ut av forholdet. 
Jeg brukte god tid på å jobbe med meg selv, og virkelig komme meg over traumer fra tidligere forhold, og etter hvert fant jeg uforventet tilbake til kjæresten. Vi bor 30 min unna hverandre, men er sammen hver eneste dag nesten, og skal snart flytte sammen. 
Nå spiller det ingen rolle hvor mye jeg har jobbet, eller om jeg er invitert på aldri så mange andre ting. Selv om jeg har gått overtid, og er så sliten at jeg knapt klarer å stå på føttene, om klokken er 08 etter å ha vært på jobb siden kl 15. Jeg kjører de 30 minuttene det tar for å kunne være med han den tiden vi har tilgjengelig. Jeg finner alltid tid og kapasitet, selv om jeg ellers har vært et menneske som har hatt et stort behov for egentid å ro. 

Anonymkode: 7eef7...738

Kan jeg få spørre om hvor lang tid du måtte ha for bearbeide for så finne tilbake til hverandre? 
mine veninner mener jeg har møtt rett mann til feil tid🙈han er en fin fyr men han har nok så mye uberarbeidet inni seg å når han fortsatt blir plaget så blir det så stor belastning at der går desverre utover vårt fortjene.

men samtidig har vi snakket mye om sette hardt mot hardt men han virker nervøs og redd for hva eksen kan finne på 🙈det er ødeleggende.hun har gjort mye som både burde politianmeldes, kontaktes barnevern og få besøksforbud men intet blir gjort.da vil de på en måte ingen ende ta å vi fortsetter med mye drit rundt oss som også er roten til mye konflikt og sinne🙈

Anonymkode: dd629...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja på mange måter med terapi.men det sitter jo en del i meg i perioder da denne avvisningen fortsatt er der i voksen alder

Anonymkode: dd629...687

Det handler nok mye om at du velger menn som ikke kan gi deg det du trenger, dette pga ting du har opplevd i barndommen, og dårlig selvbilde. Egentlig så bør du være singel og jobbe med deg selv og din selvfølelse så du ikke tar til takke med en hvilken som helst mann, det er faktisk verre å være sammen med han du er sammen med som driter i deg, enn å være singel. Det er ikke krise å være alene, det er hva man gjør det til. 

Anonymkode: b3d3b...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det handler nok mye om at du velger menn som ikke kan gi deg det du trenger, dette pga ting du har opplevd i barndommen, og dårlig selvbilde. Egentlig så bør du være singel og jobbe med deg selv og din selvfølelse så du ikke tar til takke med en hvilken som helst mann, det er faktisk verre å være sammen med han du er sammen med som driter i deg, enn å være singel. Det er ikke krise å være alene, det er hva man gjør det til. 

Anonymkode: b3d3b...410

Ja er nok mye sannhet i dette 😊

Anonymkode: dd629...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan jeg få spørre om hvor lang tid du måtte ha for bearbeide for så finne tilbake til hverandre? 
mine veninner mener jeg har møtt rett mann til feil tid🙈han er en fin fyr men han har nok så mye uberarbeidet inni seg å når han fortsatt blir plaget så blir det så stor belastning at der går desverre utover vårt fortjene.

men samtidig har vi snakket mye om sette hardt mot hardt men han virker nervøs og redd for hva eksen kan finne på 🙈det er ødeleggende.hun har gjort mye som både burde politianmeldes, kontaktes barnevern og få besøksforbud men intet blir gjort.da vil de på en måte ingen ende ta å vi fortsetter med mye drit rundt oss som også er roten til mye konflikt og sinne🙈

Anonymkode: dd629...687

Så lenge han velger å ikke gjøre noe med det, så vil han heller aldri kommet ut av det forholdet til eksen, for da holder han fast på traumebåndene han har til henne og lar henne få kontrollere hans liv.

Ikke er han en god far heller når han velger å ikke kjempe for sine barn på de måtene han kan for å stoppe mor. Trolig ville barna hatt det langt bedre om far tok ansvar for dem. Men han vil jo ikke ta det ansvaret heller.

Og så lenge han velger å ikke søke hjelp, velger å ikke politianmelde, kontakte barnevern, få besøksforbud, da beskytter han ikke egne barn! Og da kommer han heller aldri til å bli klar for et nytt forhold.

Jeg ville sagt det rett ut til ham, at så lenge han ikke tar ansvar for eget liv og ikke tar ansvar for å stoppe sin eks' ødelegging av både ham og barna, så kunne jeg ikke vært sammen med ham. Og så ville jeg fortalt ham at jeg var inderlig glad i ham, at jeg hadde sett for meg en fremtid med ham, men at jeg ikke kan vente på en som velger å ikke gjøre det han kan for å beskytte både seg selv og egne barn og som derfor heller ikke har plass til meg i livet. Ville sagt at hvis han tar tak i det han vet han må, og jobber virdere med det og går i behandling for traumene med eksen, så kan han heller komme til deg da og høre hvor du er i livet da.

 

Anonymkode: aa251...551

[AnonymBruker]

Tilføyer - men ikke sitt og vent på ham. Gå heller ut og vær sosial med venner og familie og gjør ditt liv bedre! ❤️

Anonymkode: aa251...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så lenge han velger å ikke gjøre noe med det, så vil han heller aldri kommet ut av det forholdet til eksen, for da holder han fast på traumebåndene han har til henne og lar henne få kontrollere hans liv.

Ikke er han en god far heller når han velger å ikke kjempe for sine barn på de måtene han kan for å stoppe mor. Trolig ville barna hatt det langt bedre om far tok ansvar for dem. Men han vil jo ikke ta det ansvaret heller.

Og så lenge han velger å ikke søke hjelp, velger å ikke politianmelde, kontakte barnevern, få besøksforbud, da beskytter han ikke egne barn! Og da kommer han heller aldri til å bli klar for et nytt forhold.

Jeg ville sagt det rett ut til ham, at så lenge han ikke tar ansvar for eget liv og ikke tar ansvar for å stoppe sin eks' ødelegging av både ham og barna, så kunne jeg ikke vært sammen med ham. Og så ville jeg fortalt ham at jeg var inderlig glad i ham, at jeg hadde sett for meg en fremtid med ham, men at jeg ikke kan vente på en som velger å ikke gjøre det han kan for å beskytte både seg selv og egne barn og som derfor heller ikke har plass til meg i livet. Ville sagt at hvis han tar tak i det han vet han må, og jobber virdere med det og går i behandling for traumene med eksen, så kan han heller komme til deg da og høre hvor du er i livet da.

 

Anonymkode: aa251...551

Så bra skrevet 😊helt enig med deg😊

Anonymkode: dd629...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Tilføyer - men ikke sitt og vent på ham. Gå heller ut og vær sosial med venner og familie og gjør ditt liv bedre! ❤️

Anonymkode: aa251...551

Det skal jeg gjøre ❤️❤️

Anonymkode: dd629...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 19.40):

Har en kjæreste som bor 25 min kjøring fra meg. Vi har vært sammen 2,5 år nå.

Vi ser hverandre veldig sjelden (ca 3 dager i mnd) grunnet jobb, barn ulik uke osv

Jeg begynner føle litt på ensomhet.savne bo med noen.å vi har så lite tid sammen sånn som det er nå.

luftete dette med bo sammen å han var klar kanskje 8-9 år frem i tid når det minste barnet er 18 år🙈

kjenner jeg er ikke helt der.kan godt vente litt men ikke mange mange år.

hva ville dere gjort ?

Anonymkode: dd629...687

Det hadde jeg ikke giddet. Å se hverandre 3 dager i måneden, er ikke et kjæresteforhold. Det er pulekompiser. Jeg hadde avsluttet. 

Anonymkode: 87a77...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 19.53):

Ikke utsett ungene for å flytte sammen! Dere kan vente til de blir store nok om dere virkelig er glade i hverandre.

Anonymkode: 13239...446

Ingen forhold overlever ved å se hverandre et par dager i måneden. Dette er ikke et seriøst forhold.

Anonymkode: 87a77...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 20.00):

Han fridde til meg i sommer..tanken om at han har andre damer er ikke noe jeg tenker over.

det med ha barn ulik uke er exen hans som saboterer

Anonymkode: dd629...687

Så han mener dere skal være gift, bo hver for dere og se hverandre 3 ganger per måned? 

Anonymkode: 87a77...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så han mener dere skal være gift, bo hver for dere og se hverandre 3 ganger per måned? 

Anonymkode: 87a77...774

Ja er nettop det som ikke helt stemmer for meg.jeg forventer mer.jeg forventer at døra er åpen for hverandre.

En dag ville jeg stikke innom men han skulle tenke på det dagen etter🙈jeg la andre planer da men så sa han at jeg kunne jo komme neste dag 🙈det blir feil for meg selv om man er sliten av jobb 

Anonymkode: dd629...687