Gå til innhold

Hjelp....angrer forferdelig på omplassering


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg tror jeg har gjort en stor feil. Pga langvarig ekstrem utmattelse som legene ikke fant ut av, ga jeg bort kattene mine tidligere i høst, til dyrebeskyttelsen. Jeg følte situasjonen ble for usikker for dem, da jeg ikke visste om jeg kom til å kunne fortsette å bo så landlig som nå, jeg visste ikke om og når jeg røk inn på sykehus igjen, om jeg kunne klare meg selv, dette gikk ut over økonomien pga konsultasjoner med private leger osv. Det var helt forferdelig og varte i månedsvis. Jeg var så utmattet i perioder at jeg slet med å mate dem. Jeg hadde også en lignende runde i 2020, da heller ingenting ble funnet ut av. 

Men "problemet" er nå har jeg fått relevant hjelp av en lege i USA, jeg har fått en forståelse av hva det er, hva som er årsaken og hva jeg trenger å gjøre, og er så mye bedre på bare en måned, at jeg angrer på hele greiene. Jeg har hatt kattene mine så lenge, og jeg savner dem helt forferdelig. Jeg prøver å ringe hun som var kontaktperson, men får ikke tak i henne. Så i mellomtiden skriver jeg et innlegg her for å lufte tankene mine og høre om eventuelle erfaringer med lignende tilfeller. Vil Dyrebeskyttelsen tro at jeg er helt forvirret? Hvordan er muligheten for å få dem tilbake tro? Hvordan går jeg fram, hva skal jeg si til dem?

Anonymkode: 08043...c37

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

En måned er svært kort tid. Flott at du blir bedre og vi får håpe det fortsetter den veien, men det er altfor tidlig til å konkludere med at nå er alt i ordenog alle problemer ute av verden. Du tok en avgjørelse som helt sikker var vond og satt langt inne, men som nettopp derfor nok var til det beste. Hold på det.

Anonymkode: 36154...761

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si til dem at du angrer? Det er ikke lett å omplassere katter, så de kan bli gående lenge hos dyrebeskyttelsen. De blir sikkert lykkelige om de kommer hjem igjen.

Anonymkode: 74526...4a2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om de er adoptert bort? Isåfall er nok sjansen minimal, om ikke umulig...

Anonymkode: db64b...096

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sagt til dem at du angrer og lurer på om du kan å få de tilbake igjen. Si at du savner dem så mye. Håper du får dem tilbake💜

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her, jeg fikk tak i avdelingen som overtok dem, og de har omplassert dem allerede.... De har det visst bra og er på et småbruk. Jeg er utrolig lettet på kattenes vegne, og håper det fortsetter å gå bra. Jeg sa jeg ville ha kontakt med de som har dem, så om de ønsker det får jeg snakke med dem også (men tviler på de tar kontakt, da jeg neppe hadde gjort det om jeg hadde adoptert dyr fra Dyrebeskyttelsen).
Så jeg er lettet, men også helt knust. Jeg skjønte ikke hvor ille dette skulle bli da jeg ga dem bort. Jeg føler det som om jeg ikke bare har mistet kattene, men meg selv også. Jeg aner ikke hvorfor jeg bor her jeg bor en gang nå, siden jeg flyttet hit pga det var så fint for katter her. Jeg klarer ikke en gang beskrive hva jeg føler, vet ikke om det er en følelse en gang. Jeg føler meg totalt alene i verden, fullstendig avskjært fra alt og alle, bunnløst ensom og som om livet mitt er komplett meningsløst, dagene helt tomme, og jeg vet ikke hva som er verken opp eller ned eller bak eller fram på noen ting.
Greia er at jeg har ingen nære venner lenger, jeg har ingen familie, og ingen tilknytning til noe eller noen som helst. Jeg bor langt fra hjemstedet mitt, et hjemsted som jeg aldri fant meg til rette i heller, så jeg har ikke noe ønske om å flytte tilbake dit. Det var kattene som var den eneste nærheten jeg hadde i livet mitt, og det visste jeg, men da det så ut som om livet mitt kom til å bli snudd på hodet, så følte jeg at jeg måtte gjøre det jeg gjorde.
Det hører med til historien at jeg ble veldig påvirket av en dame som hjalp meg også. Jeg bodde hos henne i en og en halv uke da jeg slet som værst, og hun presset og presset på om at jeg måtte adoptere bort kattene, også da jeg kom tilbake hit. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde gjort det uten hennes påvirkning. 

Dette er bare helt ubeskrivelig forferdelig.
 

Anonymkode: 08043...c37

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg forstår veldig godt at du har det vondt, men med så mye kjærlighet som du har for kattene, kan det hende det er best å måtte innse at du ikke nødvendigvis kan gi dem det mest stabile hjemmet. Det høres ut som om du fremdeles er i ubalanse og jeg føler skikkelig med deg, for det er så vondt å ha det så vondt. Samtidig, kanskje det siste du egentlig trenger, er ansvar for flere enn kun deg selv alkurat nå, du behøver deg seg veldig, i den prosessen du er gjennom nå.

Prøv å tenke på ordtaket "if you love someone, set them free" ❤️

Anonymkode: db64b...096

  • Liker 5
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS her, jeg fikk tak i avdelingen som overtok dem, og de har omplassert dem allerede.... De har det visst bra og er på et småbruk. Jeg er utrolig lettet på kattenes vegne, og håper det fortsetter å gå bra. Jeg sa jeg ville ha kontakt med de som har dem, så om de ønsker det får jeg snakke med dem også (men tviler på de tar kontakt, da jeg neppe hadde gjort det om jeg hadde adoptert dyr fra Dyrebeskyttelsen).
Så jeg er lettet, men også helt knust. Jeg skjønte ikke hvor ille dette skulle bli da jeg ga dem bort. Jeg føler det som om jeg ikke bare har mistet kattene, men meg selv også. Jeg aner ikke hvorfor jeg bor her jeg bor en gang nå, siden jeg flyttet hit pga det var så fint for katter her. Jeg klarer ikke en gang beskrive hva jeg føler, vet ikke om det er en følelse en gang. Jeg føler meg totalt alene i verden, fullstendig avskjært fra alt og alle, bunnløst ensom og som om livet mitt er komplett meningsløst, dagene helt tomme, og jeg vet ikke hva som er verken opp eller ned eller bak eller fram på noen ting.
Greia er at jeg har ingen nære venner lenger, jeg har ingen familie, og ingen tilknytning til noe eller noen som helst. Jeg bor langt fra hjemstedet mitt, et hjemsted som jeg aldri fant meg til rette i heller, så jeg har ikke noe ønske om å flytte tilbake dit. Det var kattene som var den eneste nærheten jeg hadde i livet mitt, og det visste jeg, men da det så ut som om livet mitt kom til å bli snudd på hodet, så følte jeg at jeg måtte gjøre det jeg gjorde.
Det hører med til historien at jeg ble veldig påvirket av en dame som hjalp meg også. Jeg bodde hos henne i en og en halv uke da jeg slet som værst, og hun presset og presset på om at jeg måtte adoptere bort kattene, også da jeg kom tilbake hit. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde gjort det uten hennes påvirkning. 

Dette er bare helt ubeskrivelig forferdelig.
 

Anonymkode: 08043...c37

Går det an å spørre avdelingen om de kan si til dem som har omplassert at du angrer sånn. Hvis de kun har hatt kattene en uke eller to eller tre så kanskje de hadde gått med på det? Kan si at det ble for vanskelig for deg psykisk å omplassere dem og at du angrer på det. Fikk bare så vondt av deg💜

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Letty skrev (26 minutter siden):

Går det an å spørre avdelingen om de kan si til dem som har omplassert at du angrer sånn. Hvis de kun har hatt kattene en uke eller to eller tre så kanskje de hadde gått med på det? Kan si at det ble for vanskelig for deg psykisk å omplassere dem og at du angrer på det. Fikk bare så vondt av deg💜

Tror de har hatt dem lenger enn det. Tror også at Dyrebeskyttelsen vil tvile på at det er det beste at de kommer tilbake til meg, da helsa mi var så dårlig for kort tid tilbake at jeg valgte å gi dem bort. Vet ikke om jeg har selvtillit nok til å si at jeg klarer å ha dem nå, føler meg litt shaky fortsatt og er blir litt usikker selv. Tror ikke argumentene mine har den tyngden som trengs for å overbevise dem nå dessverre. TS

Anonymkode: 08043...c37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ts, så vondt 💔. Jeg tror det beste du kan gjøre nå er å tenke på at kattene har det bra, at du er en forsvarlig dyreeier som gjorde det beste for dine gullunger. Det er veldig kult for katter å kunne boltre seg på et småbruk 🤩. Så fokuserer du på og bli frisk igjen og ta imot denne hjelpen som gjør deg bedre. Når du har gitt det litt tid og du føler deg i orden så kan du ta inn nye katter. Ikke at de kan erstatte de du hadde, men du kommer allikevel til å bli like glad i dem, og det finnes jo mange katter som trenger et hjem 😍

Anonymkode: e4947...bfb

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Uff ts, så vondt 💔. Jeg tror det beste du kan gjøre nå er å tenke på at kattene har det bra, at du er en forsvarlig dyreeier som gjorde det beste for dine gullunger. Det er veldig kult for katter å kunne boltre seg på et småbruk 🤩. Så fokuserer du på og bli frisk igjen og ta imot denne hjelpen som gjør deg bedre. Når du har gitt det litt tid og du føler deg i orden så kan du ta inn nye katter. Ikke at de kan erstatte de du hadde, men du kommer allikevel til å bli like glad i dem, og det finnes jo mange katter som trenger et hjem 😍

Anonymkode: e4947...bfb

Jeg leier på en gård, så det er like fint for dem her. Der vil de måtte være inne i flere måneder før de kan slippes ut, mens her ville de fortsatt gått ut og inn som de ville. Jeg har hatt dem i 13 år, og de er familien min, så kan ikke se for meg å noen sinne adoptere noen annen katt. TS

Anonymkode: 08043...c37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattene hadde det ikke bra hos deg. Du skriver at du ikke alltid klarte å gi dem mat. Du har hatt slike episoder før og du har vært ‘frisk’ i kun kort tid. 
La kattene være i sitt nye hjem. Der de får mat, omsorg, godt stell og gode liv. 

Anonymkode: 9894a...945

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leier på en gård, så det er like fint for dem her. Der vil de måtte være inne i flere måneder før de kan slippes ut, mens her ville de fortsatt gått ut og inn som de ville. Jeg har hatt dem i 13 år, og de er familien min, så kan ikke se for meg å noen sinne adoptere noen annen katt. TS

Anonymkode: 08043...c37

De trenger ikke å være inne i flere måneder. 4 uker er det dyrebeskyttelsen anbefaler, så det er godt mulig kattene allerede får gå inn og ut som de ønsker.

Jeg tror kattene har det veldig fint, Ts. Det er ikke hvem som helst som adopterer 13 år gamle katter. Dette er folk som er villig til å bli glad i et par katter som ikke nødvendigvis vil leve i så mange år til og som kanskje vil få aldersrelaterte helseplager snart (med veterinærutgiftene som kommer med det), fordi ønsket om å gi et par eldre katter et godt liv, veier tyngre. De kunne valgt en kattunge eller et par unge katter, men de valgte et par 13 år gamle katter istedenfor. Det forteller meg at de har mye empati og omsorg i seg, og de vil strekke seg langt for å gi kattene alt de trenger for å leve godt.

Det er trist å høre at du har slitt så mye med helsa. Jeg tror du bør fokusere på deg selv akkurat nå. Når helsen din stabiliserer seg, kan du jo vurdere om du kanskje kan gjøre det samme som noen har gjort for deg: adoptere en eldre katt som trenger omsorg og kjærlighet. 

Anonymkode: 59cfa...c19

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kattene hadde det ikke bra hos deg. Du skriver at du ikke alltid klarte å gi dem mat. Du har hatt slike episoder før og du har vært ‘frisk’ i kun kort tid. 
La kattene være i sitt nye hjem. Der de får mat, omsorg, godt stell og gode liv. 

Anonymkode: 9894a...945

Her trekker du konklusjoner selv, som jeg ikke har skrevet. Jeg skrev at jeg "slet med å mate dem", det var altså slitsomt å mate dem, men de fikk jo alltid mat.
Jeg har hatt en eneste slik episode tidligere, ikke flere, og jeg har fått forklaring på begge episodene og god hjelp.
Og da Dyrebeskyttelsen hentet dem var de overrasket over at de så så unge og friske ut til å være 13 år, så ikke kom her... TS

 

Anonymkode: 08043...c37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du når neste ligge runde kommer? 

Anonymkode: ce179...2e6

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Letty skrev (18 timer siden):

Går det an å spørre avdelingen om de kan si til dem som har omplassert at du angrer sånn. Hvis de kun har hatt kattene en uke eller to eller tre så kanskje de hadde gått med på det? Kan si at det ble for vanskelig for deg psykisk å omplassere dem og at du angrer på det. Fikk bare så vondt av deg💜

Nei bare nei! Og om trådstarter virkelig bryr seg om kattene forstår hun at dette ikke er noe god ide.

Anonymkode: 36e04...6b4

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...