Jeg ønsker barn, samboer vil vente

[AnonymBruker]

Det siste året har jeg kjent på en så ufattelig lengsel etter å bli mor, som ikke virker å avta. Samboer går masterstudie, og ønsker å vente til han i alle fall er ferdig med studie (2 år til), noe jeg selvfølgelig forstår. Rent logisk vet jeg at vi ikke har alt på plass for å få barn enda, og vi er unge (23 og 24). Dessverre gjør ikke de logiske tankene at alle følelser forsvinner… Nå er min kjære venninne blitt gravid, og jeg kjenner enda mer på denne lengselen. Jeg vil for all del ikke presse han eller gi han dårlig samvittighet for å ønske å vente, derfor lufter jeg tankene her heller. Er det noen som sitter i samme båt?

Anonymkode: 9318f...ab2

[AnonymBruker]

Dersom du hadde vært 38 hadde jeg forstått deg.

Dere er unge, og du har en kjæreste som er fornuftig. Alt ligger til rette for familieliv på sikt.

Du har ikke dårlig tid.

Anonymkode: 61c69...898

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dersom du hadde vært 38 hadde jeg forstått deg.

Dere er unge, og du har en kjæreste som er fornuftig. Alt ligger til rette for familieliv på sikt.

Du har ikke dårlig tid.

Anonymkode: 61c69...898

Fullt klar over det! Men så er det dessverre ikke noen av-knapp på disse følelsene da. Derfor jeg var ute etter noen som kanskje kjenner på det samme

Anonymkode: 9318f...ab2

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville ha barn i lang tid. Men vi fikk vårt første da jeg var 35. Ble sammen med samboer da jeg var 27. Han ville vente til bolig og fast jobb var i boks (jeg hadde ikke fast jobb da). Men det har gått helt fint det. Dere er enda unge

Anonymkode: 0d93a...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fullt klar over det! Men så er det dessverre ikke noen av-knapp på disse følelsene da. Derfor jeg var ute etter noen som kanskje kjenner på det samme

Anonymkode: 9318f...ab2

Jeg hadde også en periode tidlig i 20-årene hvor alt jeg tenkte på var drømmen om en liten en. Ønsket meg over alt i verden at prevensjonen skulle svikte, det gjorde den ikke.

Årene gikk og ting skjedde. Nye utdanninger, nye jobber, nye menn. Da jeg var 28 traff jeg han som skulle bli far til mine barn. Fikk første da jeg var 34, er nå 36 og venter barn nr 2 🥰

De årene i mellom gikk overraskende greit og lengselen roet seg ned i perioder.

Din tid vil komme, samboeren din er fornuftig 😊

Anonymkode: 9d3cd...4d0

[CrispiP0et]

Kjenner meg igjen fra da jeg var ung og nygift. Vi valgte å starte tidlig, men vi var enige om det, da.
En av hovedgrunnene til at vi valgte å starte tidlig, var det at vi hadde nær familie som slet med ufrivillig barnløshet og vi visste at vi gjerne ville ha barn, og var redde for å måtte slite i mange år før vi fikk. Det slapp vi, men dette vet man jo aldri. Så kanskje kan dere inngå et slags kompromiss, dersom dere begge ønsker dere barn sammen en gang, så kan dere kanskje sjekke egg og sæd (eller hva det nå er man sjekker for å finne ut hvor fruktbar man er), og hvis alt ser ok ut, så vent til din samboer er komfortabel med å prøve. Om dere derimot finner ut at det kan by på utfordringer å bli gravide, så kan dere ta en ny prat om dere skal prøve med én gang, eller hva..
Hvis barn er så viktig for deg som det høres ut, og du har den lengselen nå, så tenker jeg det er godt for deg spesielt å finne ut av om (så godt dere kan før dere faktisk prøver) det kan ta kort eller lang tid å bli gravid.. 
Lykke til!

PS.
Hvis vi hadde visst at vi ble gravide lett, hadde vi nok valgt å vente litt, og prioritert reising/jobbing før vi fikk nr.1.