Vurderer å gå fra mannen pga gaming.

[Pawn Hearts]

Dataspillavhengighet er en egen diagnose. Jeg vet ikke om ekteskapet deres lar seg redde (eller er verd å redde), men du kan iallfall lese hva Helsenorge skriver om saken (mulig du allerede har gjort det, selvfølgelig):

Dataspill og avhengighet

[anon01]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg er mann og glad i å game selv, og jeg kan fint sitte i time etter time når jeg er alene og ikke skal noe.

Jeg vil vel ikke si at du vurderer å gå fra mannen pga. gaming, egentlig. Du vurderer å gå fra mannen fordi han:

• holder på med sin alene-greie 15-16-17-18 timer i døgnet
• roper og skriker og vekker deg og barnet deres
• slår hull i vegger og dører (hva faen!)
• nekter å hjelpe til med noe som helst hjemme
• ser på det å velte ut av gamingrommet med pikken ute som romantikk
• fortsetter i samme spor også etter å ha lovet bedring

Fyren fremstår helt ubrukelig og totalt uten evne til både omsorg, skam og selvregulering. Og det høres ikke ut som han vil bedre seg. Jeg skjønner det er enklere sagt enn gjort, men jeg mener i hvert fall du bør løpe din vei og ikke se deg tilbake.

Anonymkode: e5dac...c7f

Hele dette innlegget 🙌🙌🙌🙌🙌

[AnonymBruker]

Her er det bare en ting å si; Finn deg en ny mann, og vær litt mer selektiv neste gang. 

Anonymkode: 34824...c8c

[NakenPanda]

Det er såpass at jeg nekter å tro at dette er sant egentlig, hvis det er sant er mannen en psykopat, jeg har aldri hørt om noe så ille og jeg gamer selv og har mange venner som på og av har gamet betydelig mer en meg, men aldri har jeg tenkt tanken på at noe sånt kan eller har skjedd.

Dette er på lik linje med mishandling av partner og barn, og alle som opplever halvparten av dette bør bare dra.

Endret 13. november 2024 av NakenPanda

[MizzVic]

Hvis foreldrene hans er normale folk for sin generasjon, hadde jeg sagt det til dem.

Si du er nødt til å forlate han, da han sitter døgnet rundt på PCen, og kommer bare ut for å vise frem tissen sin.

Si du er bekymret for barnefordeling, da du er redd barnet vil bli alvorlig forskjømt.

Si du forstår det er en (avhengighets)sykdom, men at det nå går så alvorlig ut over deg og barnet, at det ikke lenger er forsvarlig å holde ut skriking om natta ect.

Oppfører du deg som en drittal tenåring, ringer vi mora di.

[Camlon]

Er det onlinespill han driver på med så kan de være veldig avhengigskapende, fordi man spiller sammen med ekte mennesker som er avhengig av at du er der. Da havner man også i situasjoner hvor man ikke kan sette spillet på pause.

Det er lett å anbefale å bare gå, men du har fått barn med han og da mister din datter sin far, fordi avhengighet hans kommer til å ta helt over. Så hvis han kan trappe ned med litt mer "kjedelige" offline spill så kan det være at du får tilbake mannen du valgte å få barn med.

[AnonymBruker]

Eksen min spurte om foreldrene mine kunne ha julemiddagen kl 16 i stedet, fordi kl 17 så måtte han game med sine online venner...

Problemet er ikke gaming i seg selv, men at de har null sosial intelligens!!

Høres helt forferdelig ut han typen til TS!! Og initiativet til sex var jo til å spy av! Slå hull i vegger er materiell vold mot deg og barna!

Anonymkode: 858ce...f95

[Genny]

Jeg ville ha begynt å se etter jobb, dessverre hoppet av studiet og sett etter ny plass å bo. Han tar deg for gitt og han setter i alle fall ikke pris på det han har, i alle fall ikke før det er for seint. 

[AnonymBruker]

For en drittslenging av gamere her. En mann er ikke en misbrukende, pervers drittsekk bare fordi han spiller dayz. 

Om en mann slår kona si og skylder på fotball, er det da tven sin feil? 

Hva slags hobby noen har sier ingenting om hva slags menneske de er. Ta dere sammen. Om jeg skal dra paralleller med kvinnelige hobbier og personlighet, så kan jeg lage meg mange påstander som er like tullete 

Anonymkode: 80a2f...b4c

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (På 12.11.2024 den 20.16):

Altså har du snakket med han....deg eller gaming? Min mann var slikt... men jeg satt ned foten...vi vært sammen i 20 år 2 barn og han spiller forsatt..men etter enighet og tid 

Eller...ta vekk en kabel om det er pc...eller sett på passord på laptop 

Så du er kjæreste med et barn? 

Anonymkode: 80a2f...b4c

[Kullsyrevann]

Jeg kan garantere deg at du kommer til å ha bedre økonomi, renere omgivelser og mer tid i døgnet som alenemor. Penere hud, klarere øyne og mer fred i sjelen. Akkurat nå forsørger du to barn, selv om den ene er myndig. Blir du hos han vil du føle deg og se 10 år eldre ut enn din biologiske alder.

Jeg hadde tatt frem steikepanna (ikke for å lage mat) hvis typen min hadde kommet på kjøkkenet for å jokke på meg etter en hel dag med gaming. La meg gjette, så fort han kommer så tørker han av seg og går tilbake til gamingstolen?

Beklager, denne fyren er en taper. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 15.11):

Hei. 
min mann og jeg har kun vært gift i 6 mnd og jeg kjenner allerede på følelsen av anger. Jeg føler at jeg burde gå fra han men på en annen side håper jeg at det kanskje blir bedre etterhvert hvis jeg bare holder ut litt til. 
 

Mannen min og jeg møttes for første gang for 8 år siden. Vi har vært sammen i 4 år og som nevnt tidligere vært gift i 6mnd. Sammen har vi en datter på litt over 1 år. 
For 2,5 år siden ble han sykemeld 100% pga en arbeidsskade og var 100% sykemeld i 6mnd. På denne tiden fikk han dagene til å gå med Gaming. Siden da har gaming tatt helt over livet hans, det første han gjør når han står opp er å sette seg foran pc’n og der blir han sittende. Eneste gangene han går fra den er når han skal på jobb (2 dager i uka pga. perm) eller når det er middag. Det hender han kommer ut fra gaming rommet med tissen ute og spør om vi skal ha sex, når jeg sier nei blir han skikkelig sur. Jeg har prøvd å forklare han flere ganger at det er ikke sånn jeg kommer i ”humør”. Jeg har et behov for å føle meg ønsker eller at han i det minste tar på meg før han spør og blir sur. Det avfeier han og mener at han gjør det hele tiden. De eneste gangene han tar på meg er når han står å tørr jukker på meg mens jeg holder på med middag eller oppvasken og blir sur for at jeg ikke syntes det er tiltrekkende eller hvis jeg sier akkurat nå er jeg litt opptatt. Jeg har forklart han at jeg føler ikke for sex når jeg ikke føler meg ønsket i forholdet som en partner men som vaskehjelp. Han ønsker ikke å tilbringe tid med meg med mindre jeg planlegger noe spennende fordi eller så syntes han det er kjedelig. Vi legger oss aldri sammen. Vi har lagt oss sammen kanskje 5 ganger hittil i år(november). Men mener at hvis vi skal legge oss sammen så må jeg lokke han med noe. Hvis jeg ønsker at han skal stå opp tidligere må jeg vekke han og legge en morsom plan for dagen. Han sitter å gamer til alt mellom 3-6 på morgenen, står opp mellom  12-14 på dagen og går rett til pc’n igjen.
han vekker meg alt mellom 2 - 8 ganger løpet va natten ved hyl og skrik fordi han blir sint når han gamer, han vekker også datteren vår. Han har slått hull i vegger og dører fordi han blir så sint. Det er sånn forholdet vårt er. Hver gang jeg spør om han kan hjelpe til med noe enten til dagligdagse ting eller med datteren vår er han alltid opptatt og midt i noe. Det kan fort ta 2-3 timer før han sier nå har jeg 10 min, hva er det du trenger hjelp med? Han hjelper ikke til med noe i hjemmet fordi han står for mer av det økonomiske (jeg er student). 
jeg hadde en lang samtale med han før vi giftet oss og sa at om dette er sånn du ønsker å leve må du gjerne gjøre det men da blir det uten meg for jeg vet at dette er ikke sånn jeg ønsker å leve livet mitt. Han sa at han endelig forstod hva jeg mente og at han skulle skjerpe seg. Det varte en uke så var det rett tilbake til gammel vane. 
 

Forhold til økonomi. Vi ble sammen enige om at jeg skulle begynne å studere. Jeg jobbet da ved siden av og bidro 50/50 med alle utgifter. Jeg prøvde å få han til å hjelpe til mer i hjemme da han før studie også BARE gamet, han gjorde absolutt ingenting av hus oppgaver. Det var HANS ide at jeg skulle betale mindre i utgifter, han skulle betale meg, jeg skulle slutte og jobbe å han skulle slippe unna med mer oppgaver hjemme. Dette bruker han imot meg minst et par ganger i uken (på andre året nå). 
i dagens økonomi og med barn føler jeg at jeg er helt avhengig av han økonomisk. 
 

vi har hatt rolige samtaler, jeg har grått, jeg har ropt og jeg har skrevet til han at gaming er et problem i forholdet da jeg føler det er hans første prioritet. Alt annet blir tilsidesatt for gaming. Jeg føler ikke at jeg har en verdi for han eller forholdet annet enn at han har noen å ligge med i ny og ned. Jeg har sagt til han at jeg føler jeg er så mye sint, trist og frustrert over dette at jeg føler det begynner å gå utover datteren vår. Jeg merker at jeg har mye mindre tålmodighet, blir lettere irritert og kjempe trist da jeg får så dårlig samvittighet ovenfor henne. Dette er jo ikke hennes feil.  Jeg føler ikke jeg kommer noen vei, men føler kanskje jeg bare overreagerer. Hvordan kan jeg klare meg økonomisk videre uten han? Må vi flytte? Datteren min ELSKER stedet vi bor, hun har fått mange venner og stortrives i barnehagen. Kan jeg miste henne fordi jeg ikke står like sterkt økonomisk? Jeg er så fortvilet at jeg har konstant vondt i hodet og vet ikke hvordan jeg skal håndtere situasjonen lenger. 
 

Dette ble kanskje litt rotete, men det er en liten versjon av hvordan ting er.
Hva ville du gjort i min situasjon?

Anonymkode: 4a582...28f

Gå, løp, flytt så fort du kan. Evt bli ferdig som student først og få deg en jobb før du flytter. Snakk med familievernkontoret om forholdet og fordeling av barnet.

Anonymkode: 44268...10c

[Trinemor78]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 15.11):

Hei. 
min mann og jeg har kun vært gift i 6 mnd og jeg kjenner allerede på følelsen av anger. Jeg føler at jeg burde gå fra han men på en annen side håper jeg at det kanskje blir bedre etterhvert hvis jeg bare holder ut litt til. 
 

Mannen min og jeg møttes for første gang for 8 år siden. Vi har vært sammen i 4 år og som nevnt tidligere vært gift i 6mnd. Sammen har vi en datter på litt over 1 år. 
For 2,5 år siden ble han sykemeld 100% pga en arbeidsskade og var 100% sykemeld i 6mnd. På denne tiden fikk han dagene til å gå med Gaming. Siden da har gaming tatt helt over livet hans, det første han gjør når han står opp er å sette seg foran pc’n og der blir han sittende. Eneste gangene han går fra den er når han skal på jobb (2 dager i uka pga. perm) eller når det er middag. Det hender han kommer ut fra gaming rommet med tissen ute og spør om vi skal ha sex, når jeg sier nei blir han skikkelig sur. Jeg har prøvd å forklare han flere ganger at det er ikke sånn jeg kommer i ”humør”. Jeg har et behov for å føle meg ønsker eller at han i det minste tar på meg før han spør og blir sur. Det avfeier han og mener at han gjør det hele tiden. De eneste gangene han tar på meg er når han står å tørr jukker på meg mens jeg holder på med middag eller oppvasken og blir sur for at jeg ikke syntes det er tiltrekkende eller hvis jeg sier akkurat nå er jeg litt opptatt. Jeg har forklart han at jeg føler ikke for sex når jeg ikke føler meg ønsket i forholdet som en partner men som vaskehjelp. Han ønsker ikke å tilbringe tid med meg med mindre jeg planlegger noe spennende fordi eller så syntes han det er kjedelig. Vi legger oss aldri sammen. Vi har lagt oss sammen kanskje 5 ganger hittil i år(november). Men mener at hvis vi skal legge oss sammen så må jeg lokke han med noe. Hvis jeg ønsker at han skal stå opp tidligere må jeg vekke han og legge en morsom plan for dagen. Han sitter å gamer til alt mellom 3-6 på morgenen, står opp mellom  12-14 på dagen og går rett til pc’n igjen.
han vekker meg alt mellom 2 - 8 ganger løpet va natten ved hyl og skrik fordi han blir sint når han gamer, han vekker også datteren vår. Han har slått hull i vegger og dører fordi han blir så sint. Det er sånn forholdet vårt er. Hver gang jeg spør om han kan hjelpe til med noe enten til dagligdagse ting eller med datteren vår er han alltid opptatt og midt i noe. Det kan fort ta 2-3 timer før han sier nå har jeg 10 min, hva er det du trenger hjelp med? Han hjelper ikke til med noe i hjemmet fordi han står for mer av det økonomiske (jeg er student). 
jeg hadde en lang samtale med han før vi giftet oss og sa at om dette er sånn du ønsker å leve må du gjerne gjøre det men da blir det uten meg for jeg vet at dette er ikke sånn jeg ønsker å leve livet mitt. Han sa at han endelig forstod hva jeg mente og at han skulle skjerpe seg. Det varte en uke så var det rett tilbake til gammel vane. 
 

Forhold til økonomi. Vi ble sammen enige om at jeg skulle begynne å studere. Jeg jobbet da ved siden av og bidro 50/50 med alle utgifter. Jeg prøvde å få han til å hjelpe til mer i hjemme da han før studie også BARE gamet, han gjorde absolutt ingenting av hus oppgaver. Det var HANS ide at jeg skulle betale mindre i utgifter, han skulle betale meg, jeg skulle slutte og jobbe å han skulle slippe unna med mer oppgaver hjemme. Dette bruker han imot meg minst et par ganger i uken (på andre året nå). 
i dagens økonomi og med barn føler jeg at jeg er helt avhengig av han økonomisk. 
 

vi har hatt rolige samtaler, jeg har grått, jeg har ropt og jeg har skrevet til han at gaming er et problem i forholdet da jeg føler det er hans første prioritet. Alt annet blir tilsidesatt for gaming. Jeg føler ikke at jeg har en verdi for han eller forholdet annet enn at han har noen å ligge med i ny og ned. Jeg har sagt til han at jeg føler jeg er så mye sint, trist og frustrert over dette at jeg føler det begynner å gå utover datteren vår. Jeg merker at jeg har mye mindre tålmodighet, blir lettere irritert og kjempe trist da jeg får så dårlig samvittighet ovenfor henne. Dette er jo ikke hennes feil.  Jeg føler ikke jeg kommer noen vei, men føler kanskje jeg bare overreagerer. Hvordan kan jeg klare meg økonomisk videre uten han? Må vi flytte? Datteren min ELSKER stedet vi bor, hun har fått mange venner og stortrives i barnehagen. Kan jeg miste henne fordi jeg ikke står like sterkt økonomisk? Jeg er så fortvilet at jeg har konstant vondt i hodet og vet ikke hvordan jeg skal håndtere situasjonen lenger. 
 

Dette ble kanskje litt rotete, men det er en liten versjon av hvordan ting er.
Hva ville du gjort i min situasjon?

Anonymkode: 4a582...28f

I USA har de en diagnose på slike folk (spillavhengig-skadd på norsk) og egne senter og campuser som behandler slike med avrusning. Om ikke mannen din kam vedkjenne en slik diagnose så er ikke dette et samliv å satse på. Han er som en heroinist… men Norge som ligger mange, mange år bak USA på psykiske lidelser kan det kanskje bli vanskelig å erkjenne dette og gå gjennom en detox… ? Det kjenner du nok best etter selv. Føler med deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For en drittslenging av gamere her. En mann er ikke en misbrukende, pervers drittsekk bare fordi han spiller dayz. 

Om en mann slår kona si og skylder på fotball, er det da tven sin feil? 

Hva slags hobby noen har sier ingenting om hva slags menneske de er. Ta dere sammen. Om jeg skal dra paralleller med kvinnelige hobbier og personlighet, så kan jeg lage meg mange påstander som er like tullete 

Anonymkode: 80a2f...b4c

Problemet med gaming er at det blir så altoppslukende for mange at det går utover familielivet. Det er en avhengighet. For å dra parallellen til ytterpunktet; En aktiv rusmisbruker er vel sjelden det beste utgangspunktet for familieliv heller.

Min hobby er håndarbeid. Det driver jeg med når jeg får tid, lyst og energi til overs. Min spillavhengige mann derimot innrømmer at det kribler i fingrene og klør i kroppen.

Han blir sur og tverr om jeg eller barnet kommer i veien for gamingen. Om jeg ikke får drevet med håndarbeid på noen dager blir jeg ikke rastløs og sur av den grunn.

Anonymkode: 0d662...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Fvk å se om han får øyene opp, eller gå! Du og barnet fortjener bedre!

Er sammen med en gamer, men det går ikke på bekostning av meg og barna! 

Han gamer til langt på natt 1gang i uken, kompromiss. Han trenger det og er til stede i hverdagen ellers! Noe sånt som det der hadde jdg aldri giddet!

Anonymkode: edabf...a9a

Obs obs! Fvk skal stille seg mest mulig nøytrale og vil med stor sannsynlig foreslå spille kompromisser her. Det har denne mannen vist han ikke fikser. Det denne mannen trenger er klar tale, ikke å kunne vri og vrenge på ting til sin favør.

Han må vise at han kan skjerpe seg umiddelbart! Det er faktisk skadelig for barnet å vokse opp med en såpass spilleavhengig tafatt far. Hvordan skal barnet gode lære godt mellommenneskelig samspill og et sunt forhold til skjerm med en far som har gang på hjernen 27/7 og ikke egner å vise kjærlighet og omsorg til familien sin? Han må i terapi asap om du skal gi ham flere sjanser. Og nekter han dette, må du rømme. Jo før jo bedre.

Anonymkode: 28997...b0d

[Perfume]

Du er sammen med et barn. Dette er ikke pga gaming, men pga totalt umodenhet og det at han virker totalt ubrukelig. 

Gamer selv og mannen også.. Vi er overhode ikke slik selvom. Men det var jo litt dumt å gifte seg da.. Ikke at det er umulig å gå når man er gift.. For det hadde jeg gjort selv, lenge før jeg fikk barn og giftet meg med en sånn. 

Men ikke skyld på gaming. 

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så du er kjæreste med et barn? 

Anonymkode: 80a2f...b4c

Nei...som jeg skriver gamer han forsatt...det gjør jeg å..men etter barna har lagt seg og der passe. Eller så sitter vi å strikker sammen..ser på film sammen etc

Oh ikke kjæreste..mann

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så du er kjæreste med et barn? 

Anonymkode: 80a2f...b4c

Jeg er 55 år og begynte å game i fjor. Gift og har tre voksne barn. 

Kjøpte spillutstyr til 150 000 kr og spiller flere ganger i uka. UTEN at det går utover noen eller noe. 

Anonymkode: d5118...302

[AnonymBruker]

Herregud. Minner meg om min ex-samboer. Han jobbet (så vidt) men resten av døgnet ble brukt til å game på PC. 
Jeg sto for det meste av matlaging, vasking, rydding, organisering. Han bidro kun etter flere runder med masing. 
Jeg ble lei etter et halvt år fordi jeg gråt over hvor sliten jeg var. Følte meg ikke respektert. Jeg pakket sammen og dro min vei. 

Lot meg overtale til å flytte inn igjen fordi han hadde vasket og shinet, laget vaskeliste, og lovte forbedring.
Og ja, gamingen sluttet han med. Det vil si - han byttet ut gamingen med å sitte og se på streaming av at andre folk gamet. 
Timesvis. Hver dag. Jeg flyttet ut - og har aldri sett meg tilbake.

Moralen er - det blir ikke bedre, med mindre han innser at han er avhengig og oppsøker hjelp, og deretter setter inn tiltak for å bli kvitt avhengigheten hans. Og den selvinsikten, ut fra det du forteller, kommer ikke mannen din til å ha. 

Spar opp nok buffer og flytt fort som faen. Ikke ha dårlig samvittighet for å lyve om falske regninger etc. for å kunne spare opp nok til å kunne stikke. Han bruker tross alt din arbeidkraft! 

Anonymkode: 7d809...640

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 15.11):

Jeg har sagt til han at jeg føler jeg er så mye sint, trist og frustrert over dette at jeg føler det begynner å gå utover datteren vår. Jeg merker at jeg har mye mindre tålmodighet, blir lettere irritert og kjempe trist da jeg får så dårlig samvittighet ovenfor henne.

Når det fører til at sinnet og frustrasjonen går utover datteren din, så må du gå. Jeg er barn av foreldre som hadde problemer som de tok ut på meg. Det var nok ikke med vilje, og jeg tror også at de tenkte at jeg faktisk oppførte meg dårlig, det så sånn ut gjennom deres filter av oppbygd frustrasjon og sinne mot hverandre. Problemet her er at signaleffekten er at man er verdiløs. Når ingen av foreldrene har kapasitet til å se barnet for den barnet er, barnet blir enten ikke sett (av faren som gamer her), eller sett gjennom filter av andre følelser som hele tiden opptar og distraherer forelderen, så lærer barnet at det ikke er verdt å bli sett.

Anonymkode: 107d9...291