Hvorfor er det et "samfunnsproblem" at enkelte menn sliter med å finne en partner/få sex

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvis det er sånn for menn at det ikke lenger funker så godt å være "mer kompetativ og mindre kollektivistisk" (det skaper en haug med ulykkelige tapere og noen få utskudd som Elon Musk ++), ja da bør dere kanskje endre strategi?

Jeg tror kvinner har lykkes med det i mye større grad, å tilpasse seg og bruke endringene på gode måter til å oppnå mer av det vi vil.

Rotter klarer det, da klarer sikkert menneskemenn det også.

Anonymkode: 0a08f...a9c

Har du samme forventninger til kvinner også? At hvis de møter en utfordring i kraft av sin kvinnelige natur så kan de bare endre natur?

La oss si at noen galninger på ytre høyre vinner neste stortingsvalg og gjør det ulovlig å snakke om følelser. Vil kvinner da være like flink som rotter og tilpasse seg? Eller er dere litt dårligere og vil fortsette å være den dere er, og appellere til offentligheten om at dette er et urimelig regime?

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du samme forventninger til kvinner også? At hvis de møter en utfordring i kraft av sin kvinnelige natur så kan de bare endre natur?

La oss si at noen galninger på ytre høyre vinner neste stortingsvalg og gjør det ulovlig å snakke om følelser. Vil kvinner da være like flink som rotter og tilpasse seg? Eller er dere litt dårligere og vil fortsette å være den dere er, og appellere til offentligheten om at dette er et urimelig regime?

Anonymkode: 29ba7...27a

Det antar jeg. Kvinner har klart å tilpasse seg et liv der mange av oss har lange utdannelser, tjener mer enn mennene våre og deltar i politikk og samfunnsliv med iver og selvtillit.

Dette har vi gjort fordi det funker bedre enn å sitte hjemme og være husmødre med sju skrikerunger.

Mennesket er plastisk, og intelligens er koblet til tilpasningsdyktighet.

Anonymkode: 0a08f...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det antar jeg. Kvinner har klart å tilpasse seg et liv der mange av oss har lange utdannelser, tjener mer enn mennene våre og deltar i politikk og samfunnsliv med iver og selvtillit.

Dette har vi gjort fordi det funker bedre enn å sitte hjemme og være husmødre med sju skrikerunger.

Mennesket er plastisk, og intelligens er koblet til tilpasningsdyktighet.

Anonymkode: 0a08f...a9c

Ytre høyre-eksempelet ditt er forresten søkt ettersom der vil medføre store begrensninger for kvinner, mens det å jobbe mot enkelte (medfødte?) tilbøyeligheter for enkelte menn er vinn-vinn og dobbelt-vinn.

Anonymkode: 0a08f...a9c

[AnonymBruker]

Example skrev (50 minutter siden):

Vi ser nå en yngre generasjon som er mer konservative enn de som er eldre enn seg, noe som er uvanlig. 

Dette er temmelig oppsiktsvekkende. Kanskje er det import fra USA hvor venstresiden på noen måter er mer kompromissløs enn her (ikke på tradisjonell økonomisk politikk, men på mange av de følsomme kulturkrigene). Som har gitt en reaksjon på Amerikansk høyreside. Som kanskje har smittet over på oss via sosiale medier?

Det kan synes paradoksalt at noen som er på bunnen av samfunnet (på mange måter) ønsker seg et parti som vil ha mindre stat og mer selvberging. Mest av alt så viser det kanskje at venstre-sida har feilet totalt i å engasjere dem som tidligere har vært kjerne-velgerene deres. Spørsmålet er om velgere og politikere allerede har bevegd seg så langt fra hverandre at begge parter er fornøyd.

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ytre høyre-eksempelet ditt er forresten søkt ettersom der vil medføre store begrensninger for kvinner, mens det å jobbe mot enkelte (medfødte?) tilbøyeligheter for enkelte menn er vinn-vinn og dobbelt-vinn.

Anonymkode: 0a08f...a9c

Ytre-høyre eksempelet mitt er godt fordi vi snakket om en stat som innførte begrensninger som rammet en gruppe hardt grunnet deres natur.

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det antar jeg. Kvinner har klart å tilpasse seg et liv der mange av oss har lange utdannelser, tjener mer enn mennene våre og deltar i politikk og samfunnsliv med iver og selvtillit.

Dette har vi gjort fordi det funker bedre enn å sitte hjemme og være husmødre med sju skrikerunger.

Mennesket er plastisk, og intelligens er koblet til tilpasningsdyktighet.

Anonymkode: 0a08f...a9c

Nettopp. Jeg er utdannet musiker, men måtte omskolere meg grunnet skade. Har aldri lært meg noe praktisk mens jeg vokste opp, men måtte da lære med å skifte hjul, fylle på olje, skru sammen møbler, håndtere snøfreser og så videre. Alt kan læres.

Anonymkode: 3bc37...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp. Jeg er utdannet musiker, men måtte omskolere meg grunnet skade. Har aldri lært meg noe praktisk mens jeg vokste opp, men måtte da lære med å skifte hjul, fylle på olje, skru sammen møbler, håndtere snøfreser og så videre. Alt kan læres.

Anonymkode: 3bc37...dd8

Kan du lære å bytte mellom hetro og homo? Høyre-hendt og venstre-hendt?

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ytre-høyre eksempelet mitt er godt fordi vi snakket om en stat som innførte begrensninger som rammet en gruppe hardt grunnet deres natur.

Anonymkode: 29ba7...27a

Nei, det er et dårlig spørsmål.  For min del  hadde jeg klart meg svært godt uten å snakke om følelser, men jeg tenker premisset om at kvinner føler mer enn menn er feil. Hvem sloss, dreper andre, hvem har ikke vett til å forstå at vi oppnår mer i samarbeid enn som konkurrenter?

Anonymkode: 0a08f...a9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du lære å bytte mellom hetro og homo? Høyre-hendt og venstre-hendt?

Anonymkode: 29ba7...27a

Jeg er ambidekster  Mange mennesker har for øvrig sex med eget kjønn i fengselet, selv om de tidligere var utpreget heterofile. Jeg vet ikke om jeg hadde tilpasset meg slik, men hvem vet?

Anonymkode: 3bc37...dd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det er et dårlig spørsmål. 

Anonymkode: 0a08f...a9c

Når du hevder «dårlig» så kan jeg med samme rett hevde «bra». 

Sitat

For min del  hadde jeg klart meg svært godt uten å snakke om følelser, men jeg tenker premisset om at kvinner føler mer enn menn er feil.

Jeg har ikke sagt noe om at kvinner føler mer enn menn. Jeg har sagt at kvinner later til å ha større behov for å snakke om følelser enn menn.

Hva du som individ klarer deg uten er en anekdote i så måte. Jeg snakker lite om følelser selv, men jeg ville oppfatte en slik regulering som blodig urettferdig på andres vegne. Ville ikke du?

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er ambidekster  Mange mennesker har for øvrig sex med eget kjønn i fengselet, selv om de tidligere var utpreget heterofile. Jeg vet ikke om jeg hadde tilpasset meg slik, men hvem vet?

Anonymkode: 3bc37...dd8

Ok. Synes at du det er greit med organisasjoner som tilbyr homofile å bli lært opp til å bli heterofil? Eller synes du at det er en urimelig inngripen i menneskers natur?

Anonymkode: 29ba7...27a

[AnonymBruker]

Blått skrev (På 19.11.2024 den 8.29):

Og det er sånne setninger som dette som får mange kvinner til å bli fortvilet. Om man forventer sympati med at man har det vanskelig, så er det på tide å slutte og måle seg med andre. 

Jeg ser ikke på det som et kompliment å bli sjekket opp tilfeldige menn som ønsker å finne noe og tømme seg i for kvelden. At Reidar på 65 prøver seg, blir aggressiv og sint.. er ikke noe jeg vil ha. Jeg ønsker en partner i livet, en mann som liker meg, som liker å være sammen med meg og som verdsetter mine følelser. Jeg avstår heller fra sex enn drive med tilfeldig sex.. 

Sex for meg er noe vakkert, intimt og nydelig. Noe du gjør med en du er glad i. 

Og det er dette som Trollunge prøvde å forklare tidligere. 

Jeg er selv kvinne.

Det jeg sier er et faktum: mange menn tilbyr tilfeldig sex til nesten hvilken som helst kvinne. Derfor er det enkelt å få tak i.

Det betyr ikke at det er kompliment å bli tilbudt det av hvem som helst. Jeg sa overhodet ikke det. 

Det er også et faktum at mange kvinner ikke ønsker tilfeldif sex, eller synes det er dårlig sex, eller tom vond sex, eller føler seg utrygg av å ligge med en sterk fremmed. 

Jeg er kvinne og har hatt tilfeldigvis sex 1 gang i mitt liv, rett etter et vondt brudd der jeg følte meg veldig hektet på eksen. Da tok jeg forhåndsregler for å velge en mann som jeg var trygg på å være aleine med, og trygg på at ikke ville kontakte meg i ettertid. Kan si det sånn at bruddet mitt gjorde meg litt allergisk mot nettopp "kjærlighetsfull sex", som jeg jo trodde at jeg delte med eksen. Kjærlighet ble ekkelt. I en sånn situasjon var det tilfeldige godt! Det hjalp meg å bryte båndet til eksen, gå videre, og tåle å gå inn i et kjærlig forhold til en annen seinere. 

Men i all hovedsak er ikke tilfeldig sex noe givende for kvinner. Som jeg skrev i et annet innlegg: I nøden spiser Fanden fluer, men ikke bæsj. 

Anonymkode: 16223...972

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 10.44):

Ja det er det. Men det er ikke relevant.

Hvorfor messe igjen og igjen og igjen om dette?

Start heller egen tråd som kan handle om at det er lettere for kvinner en for menn å få seg et ligg da. I denne tråden er det irrelevant.

Anonymkode: 9626d...cdd

Jeg svarte på et konkret spørsmål. Har da ikke behov for egen tråd bare fordi jeg innrømte at ok, det er et (av mange) faktum. Det er både lite intelligent og dårlig debattkotyme av flere her å sitere mitt svar som om det var et selvstendig innlegg og attpåtil ikke sitere hele. 

Det er som om vi debatterer farger og jeg skriver: Dette er i all hovedsak et gult hus. Og så påpeker noen: huset har blå karmer! Og så svarer jeg, jeg mener det viktigste er at huden er gult men ok, til dels er det jo sant at huset er blått, fordi ja, det har blå karmer.

Og så blir jeg sitert på "huset er blått". Det er ikke ok...

Anonymkode: 16223...972

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er enig med deg i dette, men vi er altfor vant til å fremheve våre egne opplevelser når andre kommer med sine, særlig på Internett. Og vi hjelper hverandre heller sjeldent til noen bedre forståelse, men finner de verste innleggene og går til krig i stedet for å se på de innleggene som kanskje sier noe om det som ligger under. Det betyr ikke at vi ikke skal gå i rette med drit, men at når noen inviterer til å høre på vanskelighetene våre, så kan vi kanskje tenke oss om både en og to ganger før vi hopper over det innlegget som kan være inngangsport og som faktisk sier noe ekte og stille noen spørsmål videre så vi faktisk lærer litt mer.

Anonymkode: 70e0d...71d

Jeg fremhevet mine opplevelser i denne tråden mye for å gi en demonstrasjon på hva vi kvinner gjerne stiller med ovenfor kravet om vi skal ha forståelse for menns problemer. Helt ærlig vil jeg si at på det jevne er kvinner utrolig velvillige til å sortere bort egne vonde opplevelser med menn for å møte mann etter mann vi videre møter på med vennlighet og velvilje til å vurdere hver mann som individ, samt velvilje til å vurdere menn som gruppe som bedre enn de vonde opplevelser hver av oss har hatt med menn. Vi kvinner er generelt villige til å gi skyld til individer som gjorde oss vondt, istedenfor å peke på menn som gruppe og kalle menn generelt for fæle og farlige. 

At vi kvinner stort sett er svært villig og også storhjertet til å gjøre dette er utrolig viktig og vesentlig for hvordan kvinner og menn kan klare å fungere godt sammen i samfunnet og i relasjoner. Dersom hver kvinner som har opplevd helt uakseptable ting fra menn hadde pekt på menn som gruppe som representanter for hverandre, og som solidarisk skyldige i hverandres gjerninger, ville menns situasjonen i forhold til kvinner vært betydelig betydelig verre enn hva den helt faktisk er. Skulle kvinner dele ut skyld slik og generalisere menn ut fra våre verste opplevelser med menn hadde ikke menn og kvinner vært i stand til å fungere sammen overhodet. 

Men vi kvinner gjør ikke dette. Vi viser forståelse og respekt for at menn er individet vi ikke kan gi felles skyld. Vi holder i stor grad våre opplevelser og vår redsel fast med selvkontroll og fast beslutning om at menn generelt ikke skal lide for hva en/flere menn har gjort oss, fordi det ville være så urimelig og urettferdig mot menn som ikke har gjort oss vondt. De uskyldige har rett til å ikke bli pådyttet skyld mener vi kvinner åpenbart.

Menn er også kjappe til å påpeke det dersom en kvinne forteller om noe hun har opplevd, og glemmer å påpeke at selvfølgelig er ikke alle menn slik. Da blir det å påpeke at menn flest er uskyldige oftest viktigere enn å ta til seg historien kvinnen forteller. Og vi kvinner aksepterer det også, og beklager at det et øyeblikk kunne virke som vi mente MENN og ikke MANN. 

Opplevelsene med menn som har vært svært negative har likevel skjedd. At vi kvinner har en slags kollektiv beslutning om å ikke peke på MENN, men på mann som gjorde oss vondt, betyr ikke at ting ikke skjedde, eller at det ikke er akkurat en/flere menn som gjorde oss vondt.

Vi kvinner ER rause ovenfor menn og hvilken forståelse vi gir menn. Vi tenderer heller til å gi så stor tilgivelse og forståelse at vi går i minus på slikt mann for mann, men hva er så den kollektive takken vi får fra menn for vår villighet til å ikke gi menn generelt skylden for individuelle menns handlinger? Jo vi er fort kollektivt noen drittkjerringer som er urimelige, urettferdige, utakknemlige over menns bidrag i samfunnet, og VI kvinner får skylden for menns problemer og anklager om å ikke ta på alvor menns utfordringer som menn selv ikke er villige til å ta tak i. Vi kvinner pålegges altså å gi forståelse og løsninger på menns problemer, som menn seg mellom ikke tar tak i.

På sett og vis kan man nesten spørre seg selv om vi kvinner gir menn for mye forståelse og velvilje, for dette er jo omtrent som når den bortskjemte tenåringen har fått puter sydd under armene, og aldri virkelig måtte stå til ansvar for sine feil og mangler, helt selv gjør noe veldig lite lurt, som setter ham i en svært vanskelig situasjon, går crazy og skylder på sine foreldre for å ikke ha oppdratt ham godt nok. Anser seg selv som uten skyld. 

En tenåring hadde forsåvidt hatt et visst belegg for å ikke selv klare å ta ansvar, og "takke" for all forståelse og velvilje som er delt ut av foreldrene opp gjennom årene med utakknemlighet og anklager om å ikke ha satt nødvendige grenser for ham tidligere, men menn som gruppe har da virkelig ikke tilsvarende belegg for å å gi kvinner skylden for alt som går galt for dem! 

Det er trossalt menn vi snakker om her, ikke smågutter som ikke kan ta ansvar selv. 

Endret 20. november 2024 av Trolltunge

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har gruset min trang til å diskutere noen såkalt genuin forskjell eller likhet mellom menn og kvinner. Det er fordi jeg ikke gidder støy. Det er i seg selv en kamparena, der status forhandles. Vi får erklære oss som uenige, men jeg har ikke tenkt å diskutere dette lenger. Jeg har ikke engang tenkt til å tenke på det lenger, for jeg anser det for å begrense min tenkning. Jeg har funnet ut at jeg ikke trenger noe avklart forhold her for å bry meg om menn, eller kvinner for den saks skyld.

Offerhistorier med menn har vi holdt på med over tid de siste årene. Jeg har sett lite de siste årene som ikke bekrefter at også menn kan gli sømløst inn i offerrollen, om det så ikke er ved gråt, men med et mer akseptert mannlig uttrykk, som aggresjon. At kvinner straffer menn for sårbarhet kvinnene selv har, er hyklersk og uverdig, og det hjelper ikke hvilke unnskyldninger kvinner mener å ha. Jeg skjønner godt at menn opplever det som blodig urettferdig. For det er det.

Anonymkode: 70e0d...71d

Jeg synes vi kvinner er veldig gode på å møte menns ærlige sårbarhet. Jeg skjønner ikke egentlig påstanden om annet. 

Menns aggressivitet mot kvinner er vi derimot ikke i stand til å møte med velvilje og forståelse, fordi menns aggressivitet mot kvinner er så farlig for kvinner at vi nok reagerer på slik aggressivitet på eksistensielt primitivt nivå. 

At kvinner ikke har kapasitet til å ivareta også fremmede menn er nok sant. Hver av oss har som regel både nok og mer enn nok med å ivareta våre nære og kjære menn, og bry oss litt om det samfunnsmessige grunnlaget for konstruktiv tilnærming i tillegg. Personlig har jeg tre menn jeg ivaretar angående deres sårbarheter. Fire om man regner med min far, og det bør man nok egentlig gjøre.

Min sårbarhet blir i hovedsak ivaretatt av venninner, og ikke av disse mennene, men jeg får bestandig en klem om jeg ber om det. 

Endret 20. november 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Example skrev (5 timer siden):

Menn er ikke øvet i å kjempe for sine rettigheter som gruppe, nei. Menn ser i liten grad på seg selv som en gruppe med sammenfallende interesser. Da har de gjerne heller kjempet for landet sitt, byen sin, troen sin, familien sin eller lignende. 

Jeg tror ikke vi kommer til å se menn gjøre det heller. Vi kommer heller til å se at en del menn i økende grad på det personlige plan vil motsette seg de samfunnsendringene vi har hatt. Det er jo ikke unaturlig, da pendelen gjerne svinger. Vi ser nå en yngre generasjon som er mer konservative enn de som er eldre enn seg, noe som er uvanlig. Vi ser også at samfunnet har fått en del utfordringer knyttet til nye familievernet for eksempel. Så får vi se hvor langt pendelen svinger før den snur igjen. Jeg tror faktisk vi vil se også i Norge at det vil få politiske følger på sikt. Vi har også hatt høy innvandring fra konservative samfunn, og disse får flere barn. Jeg tror for eksempel at man i saker rundt monogami, giftemål og abort vil se endringer. I den grad menn som gruppe ser felles interesser, så vil nok det la seg gjelde der. 

Mange menn ser i høyeste grad på seg selv som gruppe som på et slags dypt nivå alltid gjenkjenner hverandre og er det samme eller har potensiale for det samme. Mange sier vi menn hele tiden og forteller stadig verden hvordan _de_ er. Og disse samme mennene eller andre opplever seg som gruppe når verden møter dem som menn og det blir vanskelig for dem på en helt konkret måte, det ser man når de fremhever menns problemer nettopp som menns problemer, som kjemper for at gutter skal bli lyttet til, for at det ikke skal bli snakket drit om dem i etablerte medier, og for at deres utfordringer skal få plass i samfunnet. På tide, sier bare jeg. Det er veldig rart å ikke se dette, når det er blitt sagt og skrevet så mye om det de siste årene.

Jeg tror vi kommer til å se menn kjempe bare mer for sine rettigheter. Det er allerede i gang. Alle menn er ikke konservative selv om vi har en bølge, så jeg regner med det kommer til å også handle om samvær, psykisk helse, mer veteranarbeid (mange menn gjorde en vanvittig innsats for at veteraner skulle få oppreisning etter at de ble forsømt og etterlatt til seg selv etter krigserfaringer), muligens noe om kroppspress. At det nok også vil være menn som kjemper for juridisk abort, ytelser som gjør at det lønner seg å ikke bryte opp kjernefamilien o.l. kommer vi nok også til å se. Jeg vil ikke tro at flesteparten av damer ønsker at det skal være vanskeligere å skille seg. Det er tross alt ofte de som tar initiativet, så der vil kvinners interesse kræsje med konservative menns intereresse. Kvinner flest har blitt mer liberale, ikke mer konservative. Jeg tror mange menn kan enes i interessen om å få på markedet denne prevensjonen for menn som de har sagt kommer straks nå i 30 år, da får menn mer kontroll og trenger ikke være redd for å bli ufrivillig far, m/mer.

Med andre ord kommer saksbanken og et eventuelt tog mest sannsynlig etter hvert til å være mangfoldig, akkurat som det er på kvinnesiden. Og som vanlig trenger man ikke støtte alle parolene i et tog skulle det bli et. Dette bekymrer meg ikke særlig. Jeg velger saker jeg kan stille meg bak. Jeg finner ingen god grunn til hvorfor jeg ikke skal vise solidaritet med menn. Jeg har menn i mitt liv som viser kvinner solidaritet, som forstår kvinners utfordringer, deres opplevde følelse av urettferdighet, utfordringer og vonde erfaringer, som er enig i mye av det kvinner sier, som viser kvinner solidaritet, som viser _meg_ solidaritet.

Anonymkode: 70e0d...71d

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 timer siden):

Jeg synes vi kvinner er veldig gode på å møte menns ærlige sårbarhet. Jeg skjønner ikke egentlig påstanden om annet. 

Menns aggressivitet mot kvinner er vi derimot ikke i stand til å møte med velvilje og forståelse, fordi menns aggressivitet mot kvinner er så farlig for kvinner at vi nok reagerer på slik aggressivitet på eksistensielt primitivt nivå. 

At kvinner ikke har kapasitet til å ivareta også fremmede menn er nok sant. Hver av oss har som regel både nok og mer enn nok med å ivareta våre nære og kjære menn, og bry oss litt om det samfunnsmessige grunnlaget for konstruktiv tilnærming i tillegg. Personlig har jeg tre menn jeg ivaretar angående deres sårbarheter. Fire om man regner med min far, og det bør man nok egentlig gjøre.

Min sårbarhet blir i hovedsak ivaretatt av venninner, og ikke av disse mennene, men jeg får bestandig en klem om jeg ber om det. 

Det er greit å ikke ha tid, men jeg har det. Jeg har friske foreldre og null barn. Så da kan jeg gjøre det. Jeg ser selv menn som kan komme til å slite ekstra på datingmarkedet, som kan føle seg stygge og uverdige, som kan føle seg dumme i møte med utdanning og bli såret av mange kvinners nedsettende karakteristikker, som kan slite i arbeidslivet og fortvile når de ikke når opp til en beskrivelse av hva menn er og skal være. Det er sant at dette ikke er de samme som viser solidaritet med meg forsåvidt. Men dette er ivaretatt av andre. Det inkluderer noen menn. Denne bekymringen kan jeg bruke. For jeg vil ikke at de skal tro dårlig om seg selv, men at de skal vite at de er verdifulle og flotte menn som har masse å tilby verden og andre mennesker.

Anonymkode: 70e0d...71d

[Trolltunge]

Example skrev (6 timer siden):

Menn er ikke øvet i å kjempe for sine rettigheter som gruppe, nei. Menn ser i liten grad på seg selv som en gruppe med sammenfallende interesser. Da har de gjerne heller kjempet for landet sitt, byen sin, troen sin, familien sin eller lignende. 

Jeg tror ikke vi kommer til å se menn gjøre det heller. Vi kommer heller til å se at en del menn i økende grad på det personlige plan vil motsette seg de samfunnsendringene vi har hatt. Det er jo ikke unaturlig, da pendelen gjerne svinger. Vi ser nå en yngre generasjon som er mer konservative enn de som er eldre enn seg, noe som er uvanlig. Vi ser også at samfunnet har fått en del utfordringer knyttet til nye familievernet for eksempel. Så får vi se hvor langt pendelen svinger før den snur igjen. Jeg tror faktisk vi vil se også i Norge at det vil få politiske følger på sikt. Vi har også hatt høy innvandring fra konservative samfunn, og disse får flere barn. Jeg tror for eksempel at man i saker rundt monogami, giftemål og abort vil se endringer. I den grad menn som gruppe ser felles interesser, så vil nok det la seg gjelde der. 

Tror menn er fryktelig ambivalent angående slikt. Mye mulig uten å tenke på det forsåvidt, men menn virker å hoppe frem og tilbake mellom å overhodet ikke se menn som en gruppe, når det er noe noen menn gjør som de ikke kan relatere seg til, til å tro at alle menn er kliss like angående sitt indre liv og fysiske opplevelser. Som seksualitet for eksempel, eller opplevelser av hvordan kvinner er. 

Det er bestandig grupper som motsetter seg ting i samfunnet. Har alltid vært og vil bestandig være. 

At den yngre generasjonen er mer konservative enn tidligere generasjoner kan også enkelt og greit skyldes at det er mer frykt for kritikk, og kortere vei til å få det. Mer sosial redsel rett og slett. De som er unge nå er eneste, første, generasjon som har levd hele sitt liv på utstilling i sosiale medier. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kanskje skillet er interessant for den som søker å finne komplikasjoner som ikke finnes? 🙂 En temmelig utbredt bias blant oss mennesker er at hvis vi må forholde oss til fakta (eller observasjoner) vi ikke liker så er det fristende å avvise med «dette er nok mer komplisert» og «mer forskning trengs».

Jeg har ikke så mange tanker rundt kulturens natur. Når man snakker om «nature or nurture» så er vel nurture oppvekst eller oppdragelse? Når man snakker om «født sånn eller blitt sånn» så henspeiler «blitt sånn» på noe av det samme.

Kritikken mot tvillingstudier synes først og fremst å være forargelse over hva de sier oss, samt misforståelser. Det finnes folk som kritiserer teorien om en sfærisk jord, men de presenterer ikke overbevisende argumenter.

forskning bør by på teorier og prediksjoner som kan falsifiseres. 
 

Hvis en teori et at mennesket primært blir formet av oppveksten og en annen teori er at mennesket blir utformet av både oppvekst og medfødte egenskaper (utover det å være menneske) så vil en tvillingstudie som viser at mennesker med samme gener og forskjellig oppvekst er likere (på noen sentrale områder) mens mennesker med ulike gener (og veldig lik oppvekst) er mindre lik styrke den ene teorien på bekostning av den andre.

Hva man regner som «sentrale områder» og hvor lik oppveksten til to barn i samme familie er kan diskuteres.

Anonymkode: 29ba7...27a

Der falt du i fella. Jeg kom ikke inn i den diskusjonen gjennom kjønnskamp, men via filosofien. Jeg har vært innom biologi, ulike psykologiske retninger bla. sosialpsykologi, utviklingspsykologi, sosiologi, identitetsteori. Og nå er jeg faktisk ferdig, selv om sikkert får et innfall en eller annen lørdag og sjekker ut litt.

Du skal ikke snakke til meg om bias, du har din egen. Det er riktig at mange kvinner prøver å oppheve skillet for å gli inn i menn så de skal få del i anerkjennelsen dere prøver å ta patent på, like riktig som at menn prøver å stadfeste og opprettholde skillet så dere fremdeles kan føle dere potensielt best og størst.

Forskjellen i dette tilfellet er at kvinner kjemper om likhet i potensiale, mens dere kjemper for dominans. Den andre forskjellen er at jeg innrømmer det og du ikke. Du sier ingenting nytt om meg som jeg ikke vet. Du tror du har avslørt meg, men jeg er åpen. Det er du som er lukket, men gjennomskuelig. Når jeg faktisk vet hvem jeg er og hva som er hva inni her, og ikke overvurderer meg selv, da får jeg friheten til å utforske saken mer nøytralt. Jeg vet selv når bias kicker inn og trenger ingen over skulderen. Å late som man ikke har det og at alle andre har det, er det dumme her.

Men så fant jeg ut at jeg ikke har tenkt å bruke større deler av livet mitt på å overbevise fremmede og fordomsfulle menn om hva damer er, om deres potensiale, hvem jeg er og mitt potensiale. Da fikk jeg straks bedre ting å gjøre. Så her er jeg for å kaste noen innsikter tilbake til de som måtte føle seg inspirert. Så får heller de som ønsker å stå og kauke om sin kjønnslige natur gjøre det, mens jeg redder ørene mine fra det hele.

Anonymkode: 70e0d...71d

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er greit å ikke ha tid, men jeg har det. Jeg har friske foreldre og null barn. Så da kan jeg gjøre det. Jeg ser selv menn som kan komme til å slite ekstra på datingmarkedet, som kan føle seg stygge og uverdige, som kan føle seg dumme i møte med utdanning og bli såret av mange kvinners nedsettende karakteristikker, som kan slite i arbeidslivet og fortvile når de ikke når opp til en beskrivelse av hva menn er og skal være. Det er sant at dette ikke er de samme som viser solidaritet med meg forsåvidt. Men dette er ivaretatt av andre. Det inkluderer noen menn. Denne bekymringen kan jeg bruke. For jeg vil ikke at de skal tro dårlig om seg selv, men at de skal vite at de er verdifulle og flotte menn som har masse å tilby verden og andre mennesker.

Anonymkode: 70e0d...71d

Jeg prøver å gjøre mitt der jeg kan, strekker til og kan strekke frem jeg også, og har forsåvidt gjorde det gjennom hele livet, ved å oppmuntre, gi komplimenter og prøve å forklare det som blir feil på måter som gjør vondt. Hvilket jeg ikke på noen måter opplever at er unikt for meg (og deg). Helt ærlig synes jeg ikke kvinner som gruppe er fæle og egoistiske, men heller tenderer til å bry seg om og gi forståelse utover hva vi overhodet kan forvente tilbake fra menn. Jeg kjenner riktig nok en kvinne som er en rendyrket djevel, men hun er skadet selv, og er et unntak blant kvinner som på det jevne prøver å være og er bra mennesker som bryr seg om andre, og som ikke er ondskapsfullt på noen måter. At kvinner aldri gjør galt og aldri sårer noen påstår jeg selvfølgelig ikke, men utover at kvinner også kan være unge og dumme og være en ekkel mobb i umodenhet og egen usikkerhet (som gutter så definitivt også kan være), så er det svært lite av at kvinner går rundt og er bevisst slem mot menn, og relativt mye av det motsatte. 

Å avvise og såre noen er helt faktisk ikke til å unngå, for man kan si ja der man må si nei, og det er det samme motsatt også. Menn må også avvise kvinner de ikke ønsker. Slikt er selvfølgelig vondt, men som regel er det ikke ment slemt. Det må bare være slik. 

De fleste mennesker er bra mennesker, og prøver virkelig å ikke være fæl mot andre, så jeg kjøper ikke helt at vi kvinner er kollektivt fæle mot menn, og fullstendig ignorerer sosialt ansvar for at folk helst ikke skal ha det fælt. Jeg tror kvinner generelt strekker seg lengre for slikt enn det menn generelt gjør. Å ha omtanke og omsorg for andre er egenskaper kvinner på ingen måte har minst av, men det betyr ikke at menn bare kan skyve det sosiale ansvaret over på kvinner og kalle kvinnene urimelige for det menn som gruppe ikke vil ta noe ansvar for selv. Vi kvinner vil gjerne være menns partnere i både forhold og i samfunnet, men vi vil ikke bære alt ansvaret og få skylden for at ting ikke blir gjort bra nok, mens menn selv bare skygger banen og gjør ingenting. Det finnes ikke rimelig eller rettferdig, eller logisk. 

Endret 20. november 2024 av Trolltunge